Det kan være svært vanskelig for en fornærmet å forholde seg til det faktum at tiltalte/overgriperen ble frikjent i en straffesak. Det kan føles som om rettferdigheten ikke har blitt gjort, og at ens lidelse og opplevelser ikke har blitt tatt på alvor. Her er fem gode råd/tips til hvordan man kan forholde seg til en slik situasjon:
Bistandsadvokaten
Straffeprosessloven har en rekke bestemmelser som sikrer at ofre for en forbrytelse blir tatt vare på og får den støtten de trenger under rettsprosessen. En av disse bestemmelsene er § 107 f, som regulerer hvordan ofre for forbrytelser kan velge å la seg bistå av en privat advokat. Ifølge § 107 f kan den som har krav på bistandsadvokat etter § 107 a velge å la seg bistå av en privat advokat vedkommende har antatt på egen regning, i stedet for å bli tildelt en offentlig oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 b. Dette kan være aktuelt dersom den fornærmede eller etterlatte ønsker å velge en spesifikk advokat de har tillit til eller har tidligere erfaring med. Dersom den fornærmede eller etterlatte velger å la seg bistå av en privat advokat, vil lovens regler om bistandsadvokaten fortsatt gjelde for denne advokaten. Dette betyr at den private advokaten vil ha de samme rettighetene og pliktene som en offentlig oppnevnt bistandsadvokat, med unntak av § 107 d. Det er også verdt å merke seg at ofre for forbrytelser har rett til å la seg bistå av advokat på egen regning også utenom de tilfellene som er beskrevet i § 107 a. Dette betyr at dersom en fornærmet eller etterlatt ønsker å ha en privat advokat under rettsprosessen, kan de gjøre det. I slike tilfeller vil den privat antatte advokaten kun kunne utøve de rettighetene som fornærmede eller etterlatte selv har. Å ha en advokat til stede under rettsprosessen kan være viktig for å sikre at den fornærmede eller etterlatte får den støtten de trenger og at deres interesser blir ivaretatt. § 107 f gir ofre for forbrytelser fleksibilitet og valgfrihet når det kommer til å velge en advokat som kan hjelpe dem gjennom en krevende prosess. Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:
Seksuelle overgrep er en alvorlig og traumatisk opplevelse som kan ha ødeleggende konsekvenser for offeret. Mange ofre velger å ikke anmelde overgrepene av ulike grunner, men det finnes flere gode grunner til hvorfor man bør vurdere å anmelde saken. Her er fem gode grunner til hvorfor en person som har opplevd seksuelle overgrep bør anmelde saken: Anmeldelse av seksuelle overgrep er en vanskelig og personlig beslutning som ikke bør tas lett på. Det er viktig å være klar over at man har rettigheter som offer og at man kan få hjelp og støtte gjennom hele prosessen. Det kan være en lang og smertefull vei, men det kan også være en vei til å få tilbake kontrollen og å kunne gå videre i livet.
Fristen for å søke om voldsoffererstatning kan være en viktig faktor å huske på for de som har blitt utsatt for en forbrytelse. Ifølge voldsoffererstatningsloven er det en frist på ett år for å søke om erstatning fra datoen straffesaken ble henlagt. Dette betyr at dersom straffesaken ble henlagt før 2023, må du fremme kravet innen 1. januar 2024. Det kan være lett å tenke at ett år er en lang tid og at det er god tid til å søke om erstatning. Men det er viktig å huske på at tiden kan gå fort, og at det kan være mange faktorer som påvirker hvor lang tid det tar å forberede og sende inn en søknad. Derfor er det viktig å være bevisst på fristen og ikke utsette søknadsprosessen unødvendig. En annen faktor som kan påvirke fristen, er hvor lenge det har gått siden forbrytelsen fant sted. Noen ganger kan det ta lang tid før en forbrytelse blir oppdaget eller anmeldt, og dette kan påvirke når fristen starter å løpe. I slike tilfeller vil fristen begynne å løpe fra den dagen anmeldelsen ble sendt eller forbrytelsen ble oppdaget. Det er også viktig å merke seg at fristen kan være forskjellig avhengig av hvilket land eller stat man befinner seg i. Derfor er det alltid lurt å sjekke hva som gjelder for det spesifikke tilfellet ditt og sørge for å holde seg innenfor den fastsatte fristen. Hvis du er usikker på hva som gjelder for din situasjon eller har spørsmål om søknadsprosessen, kan det være lurt å kontakte en advokat eller en voldsofferorganisasjon for hjelp. De kan gi deg råd og veiledning om hvordan du bør gå frem og hjelpe deg med å forberede en søknad innen fristen. I sum er det viktig å være klar over fristen for å søke om voldsoffererstatning og å ikke utsette søknadsprosessen unødvendig. Å være oppmerksom på fristen kan være avgjørende for å sikre at du får den erstatningen du har rett til etter å ha blitt utsatt for en forbrytelse.
Drap er en av de mest alvorlige forbrytelsene man kan begå, og straffeloven § 275 reflekterer dette ved å fastsette en streng straff for denne handlingen. Ifølge bestemmelsen vil enhver person som begår drap på en annen person, bli straffet med en fengselsstraff på minst 8 år og en øvre strafferamme på 21 år. Det er verdt å merke seg at drap ikke bare innebærer at man tar livet av en person med vilje, men kan også omfatte tilfeller der man handler med grov uaktsomhet og dette fører til noen andres død. For å bli funnet skyldig i drap, må man ha forsett om å drepe eller ha handlet med så stor uaktsomhet at dette kan likestilles med forsett. Det er også verdt å merke seg at drap av en gravid kvinne gir opphav til spesielle rettslige spørsmål. Hvis fosteret dør som en følge av drapet, vil handlingen bli behandlet som ett drap, og fosterets død vil være et straffskjerpende moment. Hvis fosteret dør som følge av kroppskrenkelse eller kroppsskade, vil handlingen bli subsumert under grov kroppskrenkelse eller grov kroppsskade, mens hvis handlingen rettes direkte mot fosteret, kan det bli ansett som ulovlig svangerskapsavbrudd. Straffen for drap kan imidlertid bli skjerpet ytterligere hvis det gjør seg gjeldende straffskjerpende omstendigheter. Dette kan være hvis drapet ble begått på en særlig graverende måte, med overlegg eller var planlagt utført, eller hvis det ble begått for å lette eller skjule en annen forbrytelse. I disse tilfellene vil straffutmålingen bli justert oppover i henhold til gjeldende praksis.
I en straffesak i Norge sitter deltakerne vanligvis på følgende måte i retten:
Politiets årlige innbyggerundersøkelse er en viktig kartlegging av innbyggernes oppfatninger av politiet i Norge. Resultatene fra undersøkelsen kan brukes til å evaluere politiets arbeid og vurdere områder hvor forbedringer er nødvendige. I 2022 ble undersøkelsen gjennomført på nettet, i stedet for over telefon som tidligere år. Dette har gjort det enklere og mer effektivt å samle inn data, men det betyr også at resultatene fra 2022 ikke kan sammenlignes direkte med tidligere års undersøkelser. Datainnsamlingen for Politiets innbyggerundersøkelse 2022 ble gjennomført i perioden 23. november 2022 til 2. januar 2023, og totalt 27 619 personer svarte på undersøkelsen. Selv om dette antallet kanskje kan virke lavt i forhold til de 139 400 personene som ble invitert, så er resultatene likevel representative for den norske befolkningens fordeling på kjønn, alder, utdannelse og politidistrikt. Resultatene fra undersøkelsen viser at over halvparten av innbyggerne i Norge har tillit til politiet. 58 prosent av respondentene svarte at de har «ganske høy» eller «svært høy» tillit til politiet. Dette er en økning fra fjorårets undersøkelse, hvor 55 prosent av respondentene svarte det samme. Undersøkelsen viser også at innbyggerne i Norge har en positiv oppfatning av politiets arbeid og tjenester. 86 prosent av respondentene svarer at de er «svært fornøyd» eller «ganske fornøyd» med politiets arbeid for å forebygge kriminalitet, og 83 prosent er fornøyd med politiets håndtering av nødsituasjoner. Samtidig viser undersøkelsen også områder hvor politiet kan forbedre seg. Kun 47 prosent av respondentene er fornøyd med politiets arbeid for å forebygge trafikkulykker, og bare 38 prosent av respondentene mener at politiet er flinke til å følge opp saker de har vært involvert i. Politiets innbyggerundersøkelse 2022 gir et nyttig innblikk i hvordan innbyggerne i Norge oppfatter politiet og deres arbeid. Selv om det er gledelig å se at tilliten til politiet øker, er det også tydelig at det er rom for forbedringer. Ved å bruke resultatene fra undersøkelsen til å evaluere og forbedre politiets arbeid, kan vi skape et tryggere og mer rettferdig samfunn for alle.
Elektronisk kontroll med kontaktforbud kan være en effektiv måte å beskytte personer mot krenkelser fra noen som har begått en forbrytelse mot dem tidligere. Men med denne kontrollen kommer også en plikt for påtalemyndigheten til å slette opplysninger som er registrert i forbindelse med kontrollen, dersom de ikke lenger er relevante for forebyggelse eller etterforskning av straffbare forhold. Denne plikten til å slette opplysninger er nedfelt i straffeprosessloven § 216 n, og er en viktig beskyttelse av personvernet til de som er underlagt kontrollen. Det er påtalemyndighetens ansvar å sikre at opplysninger som er registrert, slettes så snart som mulig etter at de ikke lenger er relevante. Det kan være situasjoner der opplysninger som er registrert fortsatt er relevante for å forebygge krenkelser eller etterforske brudd på kontaktforbudet. For eksempel kan en enkelt registrert opplysning være av liten betydning i seg selv, men sammen med andre opplysninger kan den bidra til å avdekke et mønster av brudd på kontaktforbudet. I slike situasjoner kan det være nødvendig å lagre opplysningene inntil et eventuelt atferdsmønster er avkreftet. Likevel, det er viktig å huske på at sletteplikten i straffeprosessloven § 216 n er en viktig beskyttelse av personvernet til de som er underlagt kontrollen. Opplysninger som ikke lenger er relevante for forebyggelse eller etterforskning av straffbare forhold, må slettes så snart som mulig. Det er derfor viktig at politidistriktet har klare rutiner for å sikre at registrerte opplysninger blir forelagt påtalemyndigheten for beslutning om sletting eller videre lagring. Som samfunn har vi et ansvar for å beskytte personvernet til alle borgere, selv de som har begått en forbrytelse. Sletteplikten i straffeprosessloven § 216 n er et viktig verktøy for å oppnå denne beskyttelsen og for å sikre at elektronisk kontroll med kontaktforbud brukes på en måte som respekterer personvernet til de som er underlagt kontrollen.
Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er en norsk organisasjon som har gjort en betydelig innsats for å beskytte rettighetene til overgrepsutsatte og styrke bevisstheten rundt dette alvorlige problemet. Organisasjonen ble grunnlagt i 2004 under navnet Blålys, Landsforeningen for seksuelt misbrukte, med en ambisiøs målsetting om å støtte overgrepsutsatte og bidra til etablering av behandlingstilbud for traumatiserte mennesker. I løpet av årene har LMSO vokst og utviklet seg, og i 2013 byttet organisasjonen navn til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) for å reflektere organisasjonens økende engasjement og betydning som en interesseorganisasjon. Som interesseorganisasjon arbeider LMSO for å påvirke beslutningstakere og lovgivere for å fremme politikk som beskytter overgrepsutsatte, og for å øke bevisstheten rundt problemet med seksuelle overgrep i samfunnet. LMSO tilbyr også en rekke tjenester og støtte til overgrepsutsatte, inkludert rådgivning, juridisk hjelp og støttegrupper. Organisasjonen har en sterk tilstedeværelse på nettet og i sosiale medier, og har etablert seg som en viktig ressurs for alle som er rammet av seksuelle overgrep eller som ønsker å lære mer om problemet. LMSO har gjort en betydelig innsats for å skape bevissthet rundt seksuelle overgrep og styrke rettighetene til overgrepsutsatte i Norge. Organisasjonen fortjener anerkjennelse for sitt arbeid og støtte fra samfunnet for å fortsette å utvikle og utvide tjenestene og ressursene den tilbyr. Hvis du eller noen du kjenner er berørt av seksuelle overgrep, kan du ta kontakt med LMSO for hjelp og støtte.