Det kan være svært vanskelig for en fornærmet å forholde seg til det faktum at tiltalte/overgriperen ble frikjent i en straffesak. Det kan føles som om rettferdigheten ikke har blitt gjort, og at ens lidelse og opplevelser ikke har blitt tatt på alvor. Her er fem gode råd/tips til hvordan man kan forholde seg til en slik situasjon:
Bistandsadvokaten
Straffeprosessloven har en rekke bestemmelser som sikrer at ofre for en forbrytelse blir tatt vare på og får den støtten de trenger under rettsprosessen. En av disse bestemmelsene er § 107 f, som regulerer hvordan ofre for forbrytelser kan velge å la seg bistå av en privat advokat. Ifølge § 107 f kan den som har krav på bistandsadvokat etter § 107 a velge å la seg bistå av en privat advokat vedkommende har antatt på egen regning, i stedet for å bli tildelt en offentlig oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 b. Dette kan være aktuelt dersom den fornærmede eller etterlatte ønsker å velge en spesifikk advokat de har tillit til eller har tidligere erfaring med. Dersom den fornærmede eller etterlatte velger å la seg bistå av en privat advokat, vil lovens regler om bistandsadvokaten fortsatt gjelde for denne advokaten. Dette betyr at den private advokaten vil ha de samme rettighetene og pliktene som en offentlig oppnevnt bistandsadvokat, med unntak av § 107 d. Det er også verdt å merke seg at ofre for forbrytelser har rett til å la seg bistå av advokat på egen regning også utenom de tilfellene som er beskrevet i § 107 a. Dette betyr at dersom en fornærmet eller etterlatt ønsker å ha en privat advokat under rettsprosessen, kan de gjøre det. I slike tilfeller vil den privat antatte advokaten kun kunne utøve de rettighetene som fornærmede eller etterlatte selv har. Å ha en advokat til stede under rettsprosessen kan være viktig for å sikre at den fornærmede eller etterlatte får den støtten de trenger og at deres interesser blir ivaretatt. § 107 f gir ofre for forbrytelser fleksibilitet og valgfrihet når det kommer til å velge en advokat som kan hjelpe dem gjennom en krevende prosess. Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:
Seksuelle overgrep er en alvorlig og traumatisk opplevelse som kan ha ødeleggende konsekvenser for offeret. Mange ofre velger å ikke anmelde overgrepene av ulike grunner, men det finnes flere gode grunner til hvorfor man bør vurdere å anmelde saken. Her er fem gode grunner til hvorfor en person som har opplevd seksuelle overgrep bør anmelde saken: Anmeldelse av seksuelle overgrep er en vanskelig og personlig beslutning som ikke bør tas lett på. Det er viktig å være klar over at man har rettigheter som offer og at man kan få hjelp og støtte gjennom hele prosessen. Det kan være en lang og smertefull vei, men det kan også være en vei til å få tilbake kontrollen og å kunne gå videre i livet.
Fristen for å søke om voldsoffererstatning kan være en viktig faktor å huske på for de som har blitt utsatt for en forbrytelse. Ifølge voldsoffererstatningsloven er det en frist på ett år for å søke om erstatning fra datoen straffesaken ble henlagt. Dette betyr at dersom straffesaken ble henlagt før 2023, må du fremme kravet innen 1. januar 2024. Det kan være lett å tenke at ett år er en lang tid og at det er god tid til å søke om erstatning. Men det er viktig å huske på at tiden kan gå fort, og at det kan være mange faktorer som påvirker hvor lang tid det tar å forberede og sende inn en søknad. Derfor er det viktig å være bevisst på fristen og ikke utsette søknadsprosessen unødvendig. En annen faktor som kan påvirke fristen, er hvor lenge det har gått siden forbrytelsen fant sted. Noen ganger kan det ta lang tid før en forbrytelse blir oppdaget eller anmeldt, og dette kan påvirke når fristen starter å løpe. I slike tilfeller vil fristen begynne å løpe fra den dagen anmeldelsen ble sendt eller forbrytelsen ble oppdaget. Det er også viktig å merke seg at fristen kan være forskjellig avhengig av hvilket land eller stat man befinner seg i. Derfor er det alltid lurt å sjekke hva som gjelder for det spesifikke tilfellet ditt og sørge for å holde seg innenfor den fastsatte fristen. Hvis du er usikker på hva som gjelder for din situasjon eller har spørsmål om søknadsprosessen, kan det være lurt å kontakte en advokat eller en voldsofferorganisasjon for hjelp. De kan gi deg råd og veiledning om hvordan du bør gå frem og hjelpe deg med å forberede en søknad innen fristen. I sum er det viktig å være klar over fristen for å søke om voldsoffererstatning og å ikke utsette søknadsprosessen unødvendig. Å være oppmerksom på fristen kan være avgjørende for å sikre at du får den erstatningen du har rett til etter å ha blitt utsatt for en forbrytelse.
Drap er en av de mest alvorlige forbrytelsene man kan begå, og straffeloven § 275 reflekterer dette ved å fastsette en streng straff for denne handlingen. Ifølge bestemmelsen vil enhver person som begår drap på en annen person, bli straffet med en fengselsstraff på minst 8 år og en øvre strafferamme på 21 år. Det er verdt å merke seg at drap ikke bare innebærer at man tar livet av en person med vilje, men kan også omfatte tilfeller der man handler med grov uaktsomhet og dette fører til noen andres død. For å bli funnet skyldig i drap, må man ha forsett om å drepe eller ha handlet med så stor uaktsomhet at dette kan likestilles med forsett. Det er også verdt å merke seg at drap av en gravid kvinne gir opphav til spesielle rettslige spørsmål. Hvis fosteret dør som en følge av drapet, vil handlingen bli behandlet som ett drap, og fosterets død vil være et straffskjerpende moment. Hvis fosteret dør som følge av kroppskrenkelse eller kroppsskade, vil handlingen bli subsumert under grov kroppskrenkelse eller grov kroppsskade, mens hvis handlingen rettes direkte mot fosteret, kan det bli ansett som ulovlig svangerskapsavbrudd. Straffen for drap kan imidlertid bli skjerpet ytterligere hvis det gjør seg gjeldende straffskjerpende omstendigheter. Dette kan være hvis drapet ble begått på en særlig graverende måte, med overlegg eller var planlagt utført, eller hvis det ble begått for å lette eller skjule en annen forbrytelse. I disse tilfellene vil straffutmålingen bli justert oppover i henhold til gjeldende praksis.
I en straffesak i Norge sitter deltakerne vanligvis på følgende måte i retten:
Som samfunn har vi alle et ansvar for å beskytte de svakeste i samfunnet, inkludert barn. Vold og mishandling mot barn er en alvorlig forbrytelse som har fatale konsekvenser for de utsatte. Det er derfor avgjørende å være oppmerksom på potensielle varselflagg og handle raskt når mistanken oppstår. Små barn, spesielt de under fire år, er mest sårbare for alvorlig vold og mishandling. Ofte kan de ikke kommunisere eller beskytte seg selv, og de er avhengige av voksne for omsorg og beskyttelse. Derfor er det viktig å vite hva man skal se etter når det gjelder tegn på vold og mishandling. En vanlig type skade ved mishandling og vold mot barn er stump vold. Dette kan føre til blåmerker, bløtdelsskader, brudd og indre blødninger, eller i verste fall shaken baby syndrome. Små barn kan også få skader på unaturlige steder som baksiden av kroppen, underarmene, håndflatene, magen, underlivet og innsiden av lårene. Naturlige steder å få skader inkluderer panne, bakhodet, albuer, halebenet, knær og skinnleggen. Når du jobber med barn, er det viktig å være årvåken og lære å se etter varselflagg. Dette inkluderer å se etter hyppige besøk hos legen eller sykehuset, gamle skader, flere sår og blåmerker som ikke kan forklares, og endringer i barnets oppførsel eller historiefortelling. Hvis barnet endrer historien om hva som skjedde, eller hvis foreldrene gir motstridende eller rotete forklaringer, kan dette også være en indikasjon på at noe ikke stemmer. Som en omsorgsperson for et barn, kan det være at du er den eneste som kan redde barnet fra ytterligere skade. Hvis du har mistanke om at et barn er utsatt for vold eller mishandling, må du ta grep og melde fra til de relevante myndighetene, som barnevernet eller politiet. Det er ikke alltid enkelt å vite nøyaktig når man skal handle, men enhver mistanke om mishandling eller vold mot et barn bør tas alvorlig. Vold og mishandling mot barn er en forbrytelse og skal behandles som en. Hver av oss har et ansvar for å beskytte de minste og mest sårbare i samfunnet. Ved å lære å se etter tegn på vold og mishandling og handle raskt når mistanken oppstår, kan vi alle bidra til å beskytte og trygge de som trenger det mest.
Politiets årlige innbyggerundersøkelse er en viktig kartlegging av innbyggernes oppfatninger av politiet i Norge. Resultatene fra undersøkelsen kan brukes til å evaluere politiets arbeid og vurdere områder hvor forbedringer er nødvendige. I 2022 ble undersøkelsen gjennomført på nettet, i stedet for over telefon som tidligere år. Dette har gjort det enklere og mer effektivt å samle inn data, men det betyr også at resultatene fra 2022 ikke kan sammenlignes direkte med tidligere års undersøkelser. Datainnsamlingen for Politiets innbyggerundersøkelse 2022 ble gjennomført i perioden 23. november 2022 til 2. januar 2023, og totalt 27 619 personer svarte på undersøkelsen. Selv om dette antallet kanskje kan virke lavt i forhold til de 139 400 personene som ble invitert, så er resultatene likevel representative for den norske befolkningens fordeling på kjønn, alder, utdannelse og politidistrikt. Resultatene fra undersøkelsen viser at over halvparten av innbyggerne i Norge har tillit til politiet. 58 prosent av respondentene svarte at de har «ganske høy» eller «svært høy» tillit til politiet. Dette er en økning fra fjorårets undersøkelse, hvor 55 prosent av respondentene svarte det samme. Undersøkelsen viser også at innbyggerne i Norge har en positiv oppfatning av politiets arbeid og tjenester. 86 prosent av respondentene svarer at de er «svært fornøyd» eller «ganske fornøyd» med politiets arbeid for å forebygge kriminalitet, og 83 prosent er fornøyd med politiets håndtering av nødsituasjoner. Samtidig viser undersøkelsen også områder hvor politiet kan forbedre seg. Kun 47 prosent av respondentene er fornøyd med politiets arbeid for å forebygge trafikkulykker, og bare 38 prosent av respondentene mener at politiet er flinke til å følge opp saker de har vært involvert i. Politiets innbyggerundersøkelse 2022 gir et nyttig innblikk i hvordan innbyggerne i Norge oppfatter politiet og deres arbeid. Selv om det er gledelig å se at tilliten til politiet øker, er det også tydelig at det er rom for forbedringer. Ved å bruke resultatene fra undersøkelsen til å evaluere og forbedre politiets arbeid, kan vi skape et tryggere og mer rettferdig samfunn for alle.
Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer: Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis man opplever symptomer som påvirker livskvaliteten.
Elektronisk kontroll med kontaktforbud kan være en effektiv måte å beskytte personer mot krenkelser fra noen som har begått en forbrytelse mot dem tidligere. Men med denne kontrollen kommer også en plikt for påtalemyndigheten til å slette opplysninger som er registrert i forbindelse med kontrollen, dersom de ikke lenger er relevante for forebyggelse eller etterforskning av straffbare forhold. Denne plikten til å slette opplysninger er nedfelt i straffeprosessloven § 216 n, og er en viktig beskyttelse av personvernet til de som er underlagt kontrollen. Det er påtalemyndighetens ansvar å sikre at opplysninger som er registrert, slettes så snart som mulig etter at de ikke lenger er relevante. Det kan være situasjoner der opplysninger som er registrert fortsatt er relevante for å forebygge krenkelser eller etterforske brudd på kontaktforbudet. For eksempel kan en enkelt registrert opplysning være av liten betydning i seg selv, men sammen med andre opplysninger kan den bidra til å avdekke et mønster av brudd på kontaktforbudet. I slike situasjoner kan det være nødvendig å lagre opplysningene inntil et eventuelt atferdsmønster er avkreftet. Likevel, det er viktig å huske på at sletteplikten i straffeprosessloven § 216 n er en viktig beskyttelse av personvernet til de som er underlagt kontrollen. Opplysninger som ikke lenger er relevante for forebyggelse eller etterforskning av straffbare forhold, må slettes så snart som mulig. Det er derfor viktig at politidistriktet har klare rutiner for å sikre at registrerte opplysninger blir forelagt påtalemyndigheten for beslutning om sletting eller videre lagring. Som samfunn har vi et ansvar for å beskytte personvernet til alle borgere, selv de som har begått en forbrytelse. Sletteplikten i straffeprosessloven § 216 n er et viktig verktøy for å oppnå denne beskyttelsen og for å sikre at elektronisk kontroll med kontaktforbud brukes på en måte som respekterer personvernet til de som er underlagt kontrollen.
Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk, er en angstlidelse som kan oppstå etter særlig skremmende og redselsfulle opplevelser. PTSD kan oppstå etter erfaring med grov vold, mishandling, krig, konsentrasjonsleir, katastrofer, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker eller alvorlige forbrytelser som væpnet ran. PTSD har samtidig forekomst av intrusive symptomer knyttet til den traumatiske hendelsen, symptomer på tanke- og atferdsmessig unnvikelse av alt som minner om hendelsen, og forekomst av symptomer på økt fysiologisk beredskap (psykofysiologisk aktivering). Intrusive symptomer inkluderer gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen i våken tilstand og i søvne (mareritt). Situasjoner som minner om hendelsen kan også utløse angstanfall. Unnvikelse kan vises som motvilje mot å snakke om eller involvere seg i aktiviteter som kan minne om hendelsen, eventuelt sosial tilbaketrekning. Økt fysiologisk beredskap kan vises som skvettenhet ved plutselige lyder eller lysblink, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og økt irritabilitet. Langvarig overhengende fare mot eget liv, spesielt hvis det er forbundet med hjelpeløshet, øker risikoen for utvikling av PTSD ved traumatiske hendelser. Personlige forhold (for eksempel dårlig fysisk form eller psykiske lidelser) og sosiale forhold (svakt lederskap, liten sosial støtte, kritikk fra massemediene) øker også risikoen for å utvikle PTSD. Det samme gjør hodeskader og andre kroppsskader. Psykologisk behandling er viktigst i den akutte fasen, for å forebygge utvikling av PTSD. Vekten legges på å dempe sterkt belastende tanker, følelser eller bilder ved gjennomarbeiding av hendelsen skritt for skritt. Hvis flere er rammet, brukes gruppebehandling (se debriefing) ofte i løpet av de første to døgn for å hindre utvikling av PTSD. Ved utvikling av PTSD finnes det flere effektive psykologiske behandlingsmetoder. Ved relativt kortvarige traumatiske opplevelser er kognitiv atferdsterapi (CBT) en effektiv behandling. Ved lengre og mer komplekse traumer har behandling med Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) vist gode resultater. Anslagsvis én prosent av befolkningen lider til enhver tid av PTSD. Blant overlevende etter alvorlige trafikkulykker vil omkring fem prosent utvikle PTSD. Omkring ti prosent av personer som er vitne til alvorlige krigs- eller terrorhandlinger, utvikler PTSD. Ved alvorlige katastrofer øker antallet til 15–20 prosent.
Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er en norsk organisasjon som har gjort en betydelig innsats for å beskytte rettighetene til overgrepsutsatte og styrke bevisstheten rundt dette alvorlige problemet. Organisasjonen ble grunnlagt i 2004 under navnet Blålys, Landsforeningen for seksuelt misbrukte, med en ambisiøs målsetting om å støtte overgrepsutsatte og bidra til etablering av behandlingstilbud for traumatiserte mennesker. I løpet av årene har LMSO vokst og utviklet seg, og i 2013 byttet organisasjonen navn til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) for å reflektere organisasjonens økende engasjement og betydning som en interesseorganisasjon. Som interesseorganisasjon arbeider LMSO for å påvirke beslutningstakere og lovgivere for å fremme politikk som beskytter overgrepsutsatte, og for å øke bevisstheten rundt problemet med seksuelle overgrep i samfunnet. LMSO tilbyr også en rekke tjenester og støtte til overgrepsutsatte, inkludert rådgivning, juridisk hjelp og støttegrupper. Organisasjonen har en sterk tilstedeværelse på nettet og i sosiale medier, og har etablert seg som en viktig ressurs for alle som er rammet av seksuelle overgrep eller som ønsker å lære mer om problemet. LMSO har gjort en betydelig innsats for å skape bevissthet rundt seksuelle overgrep og styrke rettighetene til overgrepsutsatte i Norge. Organisasjonen fortjener anerkjennelse for sitt arbeid og støtte fra samfunnet for å fortsette å utvikle og utvide tjenestene og ressursene den tilbyr. Hvis du eller noen du kjenner er berørt av seksuelle overgrep, kan du ta kontakt med LMSO for hjelp og støtte.
I dag har nettsiden christianwulffhansen.no åpnet forsiktig. Siden er en samleside for advokat Christian Wulff Hansen. Den samler trådene på de arbeidsfeltene som jeg jobber med: Christianwulffhansen.no er således hovedsiden som de andre sidene har sitt utspring fra.
Når en person blir utsatt for en straffbar handling, kan det føre til en rekke forskjellige skadevirkninger. Disse skadevirkningene varierer i grad og type, avhengig av alvorlighetsgraden av forbrytelsen og individuelle faktorer. Men uavhengig av graden av alvorlighetsgrad, er det viktig å erkjenne at det kan være langvarige og alvorlige konsekvenser. Først og fremst kan en person som har blitt utsatt for en integritetskrenkelse, oppleve sjokk og uvirkelighetsfølelse umiddelbart etter hendelsen. Dette kan føre til angst, søvnforstyrrelser og spiseproblemer, samt følelser av sinne, sorg og forvirring. Ofre kan også føle behovet for å forstå hvorfor de ble utsatt for forbrytelsen, og hvordan de kan få tilbake kontrollen over livet sitt. Ofre som ikke får bearbeidet hendelsen godt, kan utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). PTSD er en psykisk lidelse som kan føre til intense og vedvarende symptomer som gjenopplevelse av traumet, unngåelse av stimuli som minner om traumet og hyperaktivering. Noen typer forbrytelser fører generelt sett til mer alvorlige og langvarige skadevirkninger enn andre. Seksuelle overgrep har for eksempel ofte mer alvorlige psykologiske reaksjoner enn voldslovbrudd eller formuesforbrytelser. Personer som har blitt utsatt for overgrep fra noen de kjenner fra før, kan oppleve mer alvorlige og kompliserte psykologiske skadevirkninger enn personer som har blitt overfalt av en fremmed. Individuelle faktorer som kjønn, tidligere erfaringer med straffbare handlinger, og selvoppfatning kan også spille en rolle i skadevirkningene av forbrytelser. Forskning har også vist at støtte fra omgivelsene etter forbrytelsen kan ha stor betydning for ofrenes velvære, samt hvordan de blir møtt og behandlet av politi og rettsapparatet. I sum kan vi se at skadevirkningene av å bli utsatt for en straffbar handling kan variere mye, men det er viktig å være oppmerksom på at dette kan være en langvarig og alvorlig opplevelse for ofrene. Det er derfor viktig å ha støtte og hjelpetilbud tilgjengelig for å hjelpe ofrene gjennom denne vanskelige tiden.
Uaktsom forvoldelse av en annens død er en alvorlig handling som kan føre til fengselsstraff i opptil 6 år i henhold til Straffeloven § 281. Her er en oversikt over hva denne bestemmelsen innebærer: Skyldkravet: For å bli dømt for uaktsom forvoldelse av død, må lovbryteren ha utvist vanlig uaktsomhet. Det krever en konkret vurdering av om atferden var forsvarlig og om lovbryteren handlet uaktsomt. Aktsomhetskravet vil variere innenfor de ulike livsområdene, men det er viktig å merke seg at i trafikksaker, må det skilles mellom situasjoner som krever særlig aktpågivenhet og de som ikke gjør det. Øvre strafferamme: Fengsel inntil 6 år er den øvre strafferammen for uaktsom forvoldelse av død. Imidlertid kan det være situasjoner hvor det kan ramme ekstra hardt å bli dømt for overtredelse av denne bestemmelsen, for eksempel når foreldre ikke utviser tilstrekkelig grad av aktsomhet og kjører på sine barn. Påtaleunnlatelse: I situasjoner hvor hensynet til straffens preventive virkninger er mindre fremtredende, kan det være grunn for påtalemyndigheten å vurdere om forholdet skal avgjøres ved påtaleunnlatelse. Hvis påtaleunnlatelse ikke er gitt, kan det være aktuelt for domstolene å ta i bruk adgangen til straffutmålingsfrafall i ekstraordinære situasjoner. Betegnelsen «uaktsomt drap»: For å reservere de aller groveste overtredelsene av denne bestemmelsen, er det mest hensiktsmessig å reservere betegnelsen «uaktsomt drap» for domsgrunner mv. Dette har ingen lovmessig forankring, men kan benyttes i ekstraordinære situasjoner.