Voldskriminalitet representerer et stort problem i samfunnet, og den effektive etterforskningen og påtalebehandlingen av disse sakene er essensiell for rettssikkerheten. Beklageligvis viser rapporter fra 2016 at rundt en tredjedel av alle anmeldte voldssaker i Norge, der en mistenkt gjerningsperson er identifisert, blir henlagt. Dette har ført til kritikk fra Landsforeningen for voldsofre, som hevder at det skyldes dårlig politiarbeid.
Kjernen av Problemstillingen:
Ifølge statistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, blir mellom 4.500 og 5.000 av de årlig 14.000 anmeldte voldssakene henlagt grunnet manglende bevis mot den navngitte gjerningspersonen. Dette har vært en vedvarende trend siden 2010, noe som utgjør en stor bekymring for både voldsofre og rettssikkerheten.
Kritikk av Politiets Arbeid:
Landsforeningen for voldsofre hevder at det dreier seg om dårlig politiarbeid, med vitneavhør ofte utelatt, og at foreningen selv måtte ta ansvaret for å spore opp vitner. Lederen for foreningen, Margit Lømo, mener at slik skal det ikke være. Hun påpeker at mangelen på saksløsninger kan hindre ofrene i å motta erstatning, og dermed skape store personlige og økonomiske konsekvenser.
Årsaker til Henleggelse:
Riksadvokatembetet, som er øverste påtalemyndighet, har forklart at det er flere årsaker til det høye antallet henlagte saker. Det strenge beviskravet i straffesaker er én årsak, samt det faktum at ikke alle anmeldelser nødvendigvis skal lede til domfellelse. Dessuten skal etterforskningen bidra til å avklare både det som taler mot den mistenkte og det som taler til deres fordel.