Måned: juli 2021

Hva gjør en bistandsadvokat?

av
Hva gjør en bistandsadvokat

Hva som er bistandsadvokatens rolle fremgår av straffeprosessloven § 107c:

Straffeprosessloven § 107 c.

Bistandsadvokaten skal vareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken. Bistandsadvokaten skal også gi slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.

Bistandsadvokaten skal varsles om og har rett til å være til stede i alle rettsmøter og ved politiets avhør av fornærmede og etterlatte under etterforskingen. Det samme gjelder ved andre etterforskingsskritt som åstedsbefaringer, rekonstruksjoner og lignende når fornærmede eller etterlatte selv skal delta. Bistandsadvokaten kan anmode om at det foretas ytterligere etterforskingsskritt.

Ved avhør av fornærmede og etterlatte har advokaten rett til å stille ytterligere spørsmål. Advokaten har rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en utilbørlig måte. Under avhør i retten må fornærmede eller etterlatte ikke uten rettens samtykke rådføre seg med sin advokat før vedkommende svarer på spørsmål.

Bistandsadvokaten har rett til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede eller etterlatte.

Ellers har bistandsadvokaten de rettigheter og plikter som fremgår av loven her og kan også utøve de rettigheter som er gitt til fornærmede eller etterlatte på deres vegne.

Hvem oppnevner bistandsadvokat?

av
Hvem oppnevner bistandsadvokat

Det er domstolene som oppnevner bistandsadvokaten. Dette følger av straffeprosessloven § 107b hvor det i andre ledd første punkt står at «Bistandsadvokat oppnevnes av retten.» Dersom det er viktig for saken med en raskere oppnevning kan også politiet innkalle en advokat som bistandsadvokat. Det følger av straffeprosessloven § 107b 3. ledd at

«Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på rettens oppnevning eller det skal tas tilrettelagt avhør etter § 239, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede eller etterlatte. Den tilkalte advokat får samme stilling som en advokat oppnevnt av retten.»

Det er viktig å merke seg at selv om politiet kan tilkalle en advokat som bistandsadvokat i visse tilfeller, er det likevel domstolen som skal oppnevne en fast bistandsadvokat for saken. Dette skyldes at det er domstolen som har den nødvendige oversikten over saken og kan vurdere hvilken advokat som vil være best egnet som bistandsadvokat.

Når domstolen skal oppnevne en bistandsadvokat, vil de normalt sett velge en advokat som har erfaring med saker av samme karakter som den aktuelle saken. Dette kan for eksempel være saker som gjelder voldtekt, overgrep eller andre alvorlige forbrytelser.

Det er viktig at bistandsadvokaten har en god relasjon med klienten og at de kan kommunisere godt sammen. Det kan også være en fordel hvis bistandsadvokaten har kjennskap til eventuelle traumer klienten har blitt påført som følge av hendelsen.

Bistandsadvokaten vil ha som oppgave å ivareta klientens interesser gjennom hele straffesaken, fra politiets etterforskning til domsavsigelse. Det er viktig at bistandsadvokaten er tilgjengelig for klienten og gir god informasjon om prosessen. Bistandsadvokaten skal også sørge for at klienten blir hørt og at deres interesser blir tatt hensyn til i saken.

I saker som gjelder voldtekt eller andre overgrep mot barn, vil bistandsadvokaten også ha en spesiell rolle i å ivareta barnets interesser. Dette kan for eksempel innebære å sørge for at avhør av barnet blir gjort på en skånsom og hensynsfull måte.

Hva koster en bistandsadvokat?

av
Hva koster en bistandsadvokat

I de fleste tilfeller hvor man det blir et tema å engasjere en bistandsadvokat så vil det offentlige ta kostnadene ved at det oppnevnes en bistandsadvokat av tingretten. Det er da helt gratis for fornærmede i straffesaken da det ikke er noen egenandel ved slike oppnevninger. Dersom det er en sakstype hvor det offentlige ikke dekker kostnadene så vil det variere fra advokat til advokat hvilke priser de gir.

De fleste trenger altså ikke å tenke på kostnadene ved å engasjere en bistandsadvokat dersom de er utsatt for relativt alvorlige strafferettslige handlinger. Svaret på hva en bistandsadvokat koster er derfor at i de fleste alvorlige sakene koster det ingenting.

Det er helt korrekt at i de fleste alvorlige sakene, hvor det er behov for en bistandsadvokat, så vil kostnadene være dekket av det offentlige. Dette gjelder særlig i saker hvor fornærmede eller etterlatte har lidd stor skade som følge av den straffbare handlingen, og der det er behov for juridisk bistand for å ivareta deres interesser.

Det er imidlertid noen situasjoner hvor det kan være nødvendig for en privatperson å engasjere en bistandsadvokat på egen regning. Dette kan for eksempel være i saker hvor det ikke er en strafferettslig handling som er begått, men hvor det likevel kan være behov for juridisk bistand. Dette kan for eksempel være i saker om erstatning eller oppreisning etter trafikkulykker eller andre ulykker.

I slike tilfeller vil kostnadene for å engasjere en bistandsadvokat variere fra advokat til advokat, og vil avhenge av sakens kompleksitet og omfang. Det kan derfor være lurt å undersøke ulike advokaters priser før man tar kontakt, slik at man har en oversikt over hva det vil koste å engasjere en bistandsadvokat på egen regning.

Uansett hva saken gjelder, er det viktig å huske på at en bistandsadvokat kan gi verdifull hjelp og støtte til fornærmede eller etterlatte gjennom en vanskelig prosess. Det er derfor viktig å vurdere om man har behov for juridisk bistand, og å ta kontakt med en bistandsadvokat dersom man mener at dette kan være til hjelp.

Hva er en bistandsadvokat?

av
Hva er en bistandsadvokat

En bistandsadvokat er en advokat som påtar seg oppdrag for en fornærmet i en straffesak. Med fornærmet i denne sammenhengen kan det være noen som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, men det kan også være i andre saker slik som frihetsberøvelse, utsatt for økonomisk kriminalitet osv. Noen bistandsadvokatoppdrag dekkes av det offentlige (oppnevning), mens andre ikke blir dekket.

En bistandsadvokat kan ha vervet som fast bistandsadvokat, noe som vil si at dersom den fornærmede som får oppnevnt en bistandsadvokat ikke har eget ønske om hvem dette skal være, så blir den advokaten i distriktet som har vervet som fast bistandsadvokat oppnevnt.

En bistandsadvokat har ikke en annen utdannelse enn andre advokater, men har ofte mer erfaring å jobbe med fornærmede i straffesaker. Ofte kan en bistandsadvokat også ha erfaring som forsvarer og kjenne denne rollen også.

En bistandsadvokat kan ha ulike oppgaver i en straffesak. Først og fremst skal bistandsadvokaten ivareta fornærmedes interesser og støtte vedkommende gjennom straffesaken. Dette kan innebære å gi juridisk bistand og rådgivning, hjelpe til med å forstå rettigheter og plikter i straffesaken, og å bistå med å fremme krav om erstatning eller oppreisning.

Bistandsadvokaten har også rett til å få tilgang til opplysninger og dokumenter i straffesaken, og kan delta på avhør av fornærmede og vitner. Dersom det er nødvendig, kan bistandsadvokaten også anmode om rettens beslutning om spesielle tiltak for å beskytte fornærmedes interesser, som for eksempel å begrense innsyn i opplysninger som kan skade fornærmedes integritet.

I tillegg til å ivareta fornærmedes interesser, har bistandsadvokaten også en viktig funksjon i straffesaken som representant for rettsstaten. Dette betyr at bistandsadvokaten også skal bidra til at rettssikkerheten og den objektive sannhet kommer frem, selv om dette kan være i motstrid med fornærmedes interesser eller ønsker.

Til tross for at bistandsadvokater ikke har en spesiell utdannelse, kan det være en fordel å velge en advokat som har spesialisert seg innenfor strafferett og bistandsadvokatoppdrag. Det er også viktig å finne en advokat som man har god kjemi med og som man føler seg trygg på å samarbeide med gjennom en vanskelig prosess.

Hvilket omfang har taushetsplikten til politi- og påtalemyndighet?

av
politiets taushetsplikt

Omfanget av politi- og påtalemyndighetens taushetsplikt er nedfelt i politiregisterloven § 23.

§ 23.Omfanget av taushetsplikten

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om

1.noens personlige forhold, eller
2.tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.

For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Taushetsplikten til politi- og påtalemyndigheten er svært omfattende og gjelder alt som ansatte får kjennskap til i forbindelse med tjenesten eller arbeidet. Taushetsplikten gjelder for personlige forhold og tekniske innretninger og fremgangsmåter som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Opplysninger som er nødvendig å holde hemmelig av hensyn til etterforskning i den enkelte sak, spanings- og etterretningsvirksomheten eller politiets operative virksomhet og organiseringen av denne, er også omfattet av taushetsplikten. Begrensninger i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og opplysninger som nevnt i paragrafen kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse. For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

av
Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Etter skadeerstatningsloven § 3-2 kan det fastsettes en menerstatning under visse vilkår.

§ 3-2.(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

En problemstilling som tidvis kommer opp er hvordan fastsetter man erstatningen dersom det foreligger invaliditet/skade fra tidligere.

I Rt-2006-871 har Høyesterett oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner. 1. Bruttoprinsippet. 2. Differanseprinsippet. 3. Seperasjonsprinsippet.

«Med bruttoprinsippet menes at erstatningen fastsettes ut fra den samlede medisinske invaliditet, uten at det blir gjort noe fradrag for den forutgående invaliditeten, også beskrevet som inngangsinvaliditeten eller grunnskaden.

Etter differanseprinsippet fastsettes erstatningen ut fra differansen mellom den medisinske invaliditeten etter skaden og den invaliditet som grunnskaden isolert sett hadde utgjort.

Når separasjonprinsippet anvendes, ser man bort fra grunnskaden og vurderer isolert hvilken medisinsk invaliditet den etterfølgende skadevoldende handling har påført skadelidte. Erstatningen beregnes ut fra denne invaliditeten.»

I avsnitt 47-54 gjennomfører Høyesterett en drøftelse av hvilket prinsipp som skulle anvendes og kommer til at det er differanseprinsippet som må legges til grunn, men at det likevel bør være en nedre grense i form av seperasjonsprinsippet.

Oppsummert:

  • Menerstatning kan fastsettes etter skadeerstatningsloven § 3-2 under visse vilkår.
  • En problemstilling som kan oppstå er hvordan fastsette erstatning ved invaliditet/skade fra tidligere.
  • Høyesterett har oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner: bruttoprinsippet, differanseprinsippet og separasjonsprinsippet.
  • Høyesterett konkluderer med at differanseprinsippet skal legges til grunn, men at det bør være en nedre grense i form av separasjonsprinsippet.
  • Prognoser om forkortet levetid som følge av hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.