Domstolloven fastslår i § 124 at rettsmøter som hovedregel skal være åpne for allmennheten. Prinsippet om offentlighet er et bærende element i rettsstaten og har som formål å sikre tillit til rettspleien. Publikum og presse skal kunne overvære forhandlingene og få innsyn i avgjørelsene domstolene treffer. Likevel finnes det unntak som særlig gjør seg gjeldende i saker om seksuelle overgrep, der hensynet til fornærmede eller andre tungtveiende interesser må vektlegges.
I slike saker kan det oppstå et behov for å skjerme både innholdet i forhandlingene og identiteten til de involverte. Retten kan da beslutte at rettsmøter helt eller delvis holdes for lukkede dører. Dette kan eksempelvis skje dersom en åpen behandling vil medføre unødig belastning for den fornærmede eller utgjøre en risiko for ytterligere krenkelse. Særlige hensyn kan også knytte seg til vitner, særlig der opplysningene de må forklare seg om er av privat og sensitiv karakter.
Et annet virkemiddel er at retten kan pålegge hemmelighold om det som kommer frem i rettsmøtet. Dette kan bety at selv om noen får delta, vil de være bundet av taushet. I tillegg kan retten forby helt eller delvis gjengivelse av opplysninger fra møtet eller selve avgjørelsen. En ytterligere begrensning kan være å nekte utlevering av utskrift av avgjørelsen. Slike tiltak gjør inngrep i offentligheten, men anses nødvendige for å ivareta andre rettsgoder som privatliv og rettssikkerhet for sårbare parter.
FAKTABOKS
Domstolloven §§ 124–125
- § 124: Hovedregelen er at rettsmøter er offentlige, og at rettsavgjørelser kan gjengis offentlig.
- § 125: Retten kan beslutte at rettsmøter helt eller delvis skal holdes for lukkede dører dersom særlige hensyn gjør det nødvendig.
- Vanlige grunner i overgrepssaker: vern av fornærmede, hensynet til vitner og beskyttelse mot ytterligere krenkelse.
Prinsippet om åpenhet fungerer som en garanti mot vilkårlighet. Når allmennheten kan følge rettens arbeid, skapes en gjennomsiktighet som styrker legitimiteten til avgjørelsene. På den andre siden kan en konsekvent håndheving av full åpenhet være problematisk i saker som berører menneskers mest private forhold.
Den vanskelige balansen ligger derfor i å sikre at offentlighet som hovedregel ivaretas, men at retten i særskilte situasjoner kan begrense denne. Domstolen må i slike tilfeller foreta en konkret vurdering av om behovet for beskyttelse veier tyngre enn hensynet til åpenhet.
Avgjørelsene om lukkede dører, hemmelighold eller begrensning av gjengivelse er unntak som må begrunnes særskilt. Dermed opprettholdes rettens forpliktelse til å synliggjøre hvorfor offentlighet fravikes. Dette gir en rettssikkerhetsgaranti samtidig som det viser respekt for de berørte.
Kilder: Domstolloven §§ 124–125, Lovdata.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.