desember 2022 – Bistandsadvokaten

Beskyttelse er en av de viktigste faktorene som blir tatt opp av ofre og etterlatte når det kommer til saker som involverer kriminalitet og lovbrudd. Behovet for beskyttelse kan være stort, spesielt for de som føler seg truet eller utsatt av gjerningspersonen. Ofre for vold i nære relasjoner kan for eksempel være spesielt utsatt, og det er viktig at de får tilstrekkelig beskyttelse og støtte.

Det er avgjørende at ofre og etterlatte føler seg trygge og beskyttet under hele rettsprosessen. Dette kan inkludere å få beskjed om gjerningspersonens bevegelser og aktiviteter, for eksempel når vedkommende innkalles til avhør eller når det blir satt opp besøksforbud. Ofre og etterlatte bør også ha mulighet til å uttrykke sine ønsker og bekymringer, og det bør være klare retningslinjer for hvordan deres sikkerhet og trygghet skal ivaretas.

For ofre og etterlatte kan det være spesielt viktig å bli varslet om gjerningspersonens løslatelse fra soning eller permisjoner, og det bør legges til rette for at de kan få beskyttelse og støtte i denne perioden. Det er også viktig å ta hensyn til behovene til ofre og etterlatte når det kommer til gjerningspersonens eventuelle samvær med felles barn.

Det er viktig at ofre og etterlatte føler seg trygge og ivaretatt gjennom hele rettsprosessen. Dette krever både en tydelig kommunikasjon og klare retningslinjer, samt en vilje fra rettsvesenet til å ivareta ofrenes og etterlattes interesser. Beskyttelse er en grunnleggende rettighet, og det er avgjørende at denne rettigheten blir ivaretatt på en god og profesjonell måte.

En grunnleggende rettighet i enhver rettferdig rettssak er retten til å bli hørt. Denne rettigheten innebærer at både siktede og fornærmede har rett til å fremlegge sin versjon av det som har skjedd og å komme med tilleggsopplysninger i saken. Det er viktig å merke seg at denne rettigheten også gjelder for etterlatte i saker hvor noen har mistet livet.

Det er ikke uvanlig at fornærmede og etterlatte føler seg fremmedgjort og avvist av rettssystemet. Tradisjonelt har straffesaken blitt ansett som et anliggende mellom staten og den siktede, og offerets funksjon har vært begrenset til å være et vitne eller bevis. Dette har ført til at flere ofre har opplevd møtet med rettssystemet som en ny krenkelse, en såkalt «sekundær viktimisering». De har følt seg lite interessert i deres følelser, behov og rettigheter.

Det er derfor viktig at både siktede og fornærmede får muligheten til å fortelle sin versjon av hendelsene og bli hørt i rettssaken. Dette vil bidra til å sikre at saken blir best mulig opplyst fra begge sider, og vil også bidra til å øke rettssikkerheten for alle parter involvert.

I dagens samfunn er det stadig viktigere å gi ofrene en stemme i rettssystemet. Flere kilder har påpekt at det er problematisk at reglene for fornærmedes rettigheter er uklare og preget av skjønnsmessige avveininger, og at dette medfører lite forutberegnelighet for den fornærmede. Det er derfor viktig at reglene om fornærmedes rettigheter er klart og presist utformet, slik at alle parter vet hva de kan forvente av rettssystemet.

En annen viktig faktor er hvordan aktørene i rettssystemet møter ofrene. Ofte vil en opplevelse av respekt og verdighet være avgjørende for hvordan ofrene opplever møtet med rettssystemet. Dette krever en holdningsendring hos de forskjellige aktørene i rettssystemet, som må sørge for å behandle ofrene med den respekten og verdigheten de fortjener.

Kort oppsummert er retten til å bli hørt en svært viktig rettighet i enhver rettferdig rettssak. Det er viktig at både siktede og fornærmede får muligheten til å fortelle sin versjon av hendelsene og å komme med tilleggsopplysninger. Dette vil bidra til å sikre en best mulig opplysning av saken og øke rettssikkerheten for alle parter involvert. Det er også viktig å legge til rette for at ofrene blir møtt med respekt og verdighet av aktørene i rettssystemet.