Måned: januar 2023

Utbetaling av erstatning som ikke er tilkjent ved dom

av
Utbetaling av erstatning som ikke er tilkjent ved dom

Voldsoffererstatningsloven § 7 gir voldsutsatte og deres etterlatte muligheten til å få erstatning fra staten selv om saken ikke har blitt behandlet i domstolene. Dette kan være tilfellet når en straffesak er avsluttet uten domstolbehandling eller når erstatningskravet ikke ble behandlet i straffesaken av praktiske eller andre årsaker. Søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet.

For å få erstatning må skadevolderen være ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Det spiller ingen rolle om skadevolderen er død, ukjent eller ikke kan holdes ansvarlig for hele erstatningsbeløpet. Det er imidlertid en forutsetning at den voldsutsatte eller dennes etterlatte har bistått tilstrekkelig ved etterforskningen. I tillegg kan erstatningen settes ned dersom skaden er oppstått under slike forhold at det er urimelig at staten yter erstatning.

Den påståtte skadevolderen vil bli involvert i saken, og Kontoret for voldsoffererstatning vil fatte vedtak om erstatning og utbetale erstatningen når vedtaket er endelig avgjort.

Voldsoffererstatningsloven § 7 gir voldsutsatte og deres etterlatte en viktig mulighet til å få erstatning, selv om saken ikke har blitt behandlet i domstolene. Dette kan være spesielt viktig i saker der det vil være uforholdsmessig tyngende å vente med å få erstatningskravet behandlet til straffesaken er avsluttet eller der det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.

Det er imidlertid viktig å være klar over at søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet. Hvis saken er henlagt på grunn av strafferettslig foreldelse, må søknaden i tillegg være fremmet før kravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Derfor er det viktig at man er raskt ute med å søke om erstatning dersom man ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Hvordan er trinnene i påtalemyndigheten?

av
Hvordan er trinnene i påtalemyndigheten? bistandsadvokat
Hvordan er trinnene i påtalemyndigheten? bistandsadvokat

I Norge er påtalemyndigheten delt inn i flere nivåer og har flere forskjellige roller. De viktigste rollene i påtalemyndigheten i Norge inkluderer:

  1. Riksadvokaten: Riksadvokaten er den øverste lederen i påtalemyndigheten i Norge. Riksadvokaten er også ansvarlig for å overvåke og koordinere påtalemyndighetens arbeid i hele landet.
  2. Statsadvokater: Statsadvokatene er ansatt av Riksadvokaten og arbeider ved de større påtalemyndighetene rundt om i landet. De arbeider med mer alvorlige kriminalitets- og straffesaker og leder etterforskning og rettsforfølgning av slike saker.
  3. Politijurister: Politijurister er også ansatt i politiet og arbeider med kriminalitetssaker på samme måte som påtalejuristene, men de har også ansvar for å gi juridisk rådgivning til politiet under etterforskningen.

Samlet sett jobber alle disse forskjellige rollene i påtalemyndigheten sammen for å sikre at kriminelle lovbrudd blir etterforsket og rettsforfulgt på en rettferdig og effektiv måte.

Aldri helt ferdig: Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

av
Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Temaet om vold i nære relasjoner og manglende hjelp til de voldsutsatte er dessverre altfor vanlig og aktuelt. For de som opplever vold i hjemmet, er det en stor utfordring å finne hjelp og støtte fra ulike instanser som politi, helsevesen, rettsvesen og barnevern. Dessverre er det ikke alltid lett å vite hvor man skal få hjelp, og det kan være vanskelig å bli trodd og få den hjelpen man trenger.

Mange kvinner som har opplevd vold forteller at møtet med hjelpeapparatet bare har blitt en ekstra belastning, og at de føler seg som kasteballer mellom ulike instanser. Det kan være utmattende å måtte springe mellom ulike instanser og fortelle hva som har blitt sagt her og der.

Det er også vanlig for voldsutsatte å føle seg misforstått og mistrodd når de ber om hjelp. Dette er en situasjon som er vanskelig å forestille seg for de som ikke har opplevd vold, men det er dessverre en realitet for mange.

Regjeringen har lovet å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner og har satt i gang arbeidet med en opptrappingsplan. Målet er å styrke samarbeidet mellom alle relevante instanser og sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden. Planen skal også behandle spørsmål om samvær og ordninger knyttet til dette.

Dette er en viktig og nødvendig innsats, men for de som opplever vold, er tiden en avgjørende faktor. Mange kvinner blir syke etter å ha opplevd både fysisk og psykisk vold over flere år. De trenger hjelp og støtte umiddelbart, og det er viktig at hjelpeapparatet er tilgjengelig når de trenger det.

Besøksforbud i straffeprosessloven § 222a: Hva er det og hvorfor brukes det?

av
Besøksforbud i straffeprosessloven § 222a: Hva er det og hvorfor brukes det?
Besøksforbud i straffeprosessloven § 222a: Hva er det og hvorfor brukes det?

Besøksforbud er et av de mange verktøyene som påtalemyndigheten kan bruke for å beskytte mennesker som er utsatt for vold, trusler eller andre former for krenkelser. Besøksforbudet gir påtalemyndigheten muligheten til å forby en person å oppholde seg på bestemte steder eller kontakte andre personer, hvis det er grunn til å tro at personen kan utgjøre en trussel. Besøksforbud kan også beskytte en nærmere avgrenset krets av personer.

Besøksforbudet kan være avgjørende for å beskytte offeret mot videre krenkelser, og det kan bidra til å forhindre at situasjonen eskalerer. Det kan også gi offeret en følelse av trygghet og beskyttelse. Besøksforbudet kan være midlertidig og vare i høyst ett år av gangen, og det kan begrenses på nærmere angitte vilkår.

Det er viktig å understreke at besøksforbud er en alvorlig inngripen i personens frihet, og at det derfor bare skal brukes når det er nødvendig. Påtalemyndigheten må ha en reell grunn til å tro at personen kan utgjøre en trussel, og det må være nødvendig å bruke besøksforbud for å beskytte offeret.

Hvis påtalemyndigheten bestemmer seg for å ilegge et besøksforbud, må beslutningen være skriftlig og angi den personen forbudet er rettet mot, den personen som skal beskyttes, og grunnlaget for forbudet. Den personen forbudet er rettet mot og den personen som skal beskyttes, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge besøksforbud skal også forkynnes for personen forbudet er rettet mot.

Den personen som forbudet er rettet mot, kan kreve beslutningen brakt inn for retten, og påtalemyndigheten skal sørge for at vedkommende blir gjort kjent med denne retten. Hvis beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten oversende saken til retten innen fem dager etter at kravet ble fremsatt.

Besøksforbud kan være en viktig beskyttelse for personer som er utsatt for trusler og krenkelser. Men det er også viktig å huske at besøksforbud er en alvorlig inngripen i personens frihet, og det må brukes med forsiktighet og bare når det er nødvendig.

Barn som vitner vold i nære relasjoner

av
Barn som vitner vold i nære relasjoner

Dette er en alvorlig form for barneovergrep, som ikke bare skader barnets emosjonelle og kognitive utvikling, men også fører til PTSD (posttraumatisk stresslidelse). I løpet av de siste to tiårene har det blitt stadig mer fokusert på problemet med barn som er vitne til vold i nære relasjoner, og det har blitt stadig tydeligere at dette er en form for barneovergrep som må tas på alvor.

Barn som er vitne til vold i hjemmet opplever dobbelt traume, fordi de ikke bare er ofre for volden, men også for barneovergrep. Barnas fysiske, emosjonelle og kognitive utvikling kan bli alvorlig påvirket av dette traumet. Som samfunn må vi anerkjenne at dette er en alvorlig form for barnemishandling og ta ansvar for å beskytte barna.

Det er viktig at alle som jobber med barn som er vitne til vold i hjemmet, vet hvordan de kan hjelpe. En grundig evaluering av barnets mentale helse må gjøres for å finne ut om PTSD eller andre former for traumer er til stede, og riktig behandling må settes i gang. Det er også viktig å bygge tillit med barnet og å skape et trygt og støttende miljø for dem.

Samfunnet må erkjenne at barn som er vitne til vold i hjemmet er utsatt for en alvorlig form for barneovergrep. Det er viktig at det settes inn tiltak for å beskytte disse barna og hjelpe dem til å komme seg gjennom traumet. Vi kan alle gjøre en forskjell ved å lære mer om dette problemet og ved å støtte organisasjoner som arbeider for å beskytte barn som er vitne til vold i hjemmet.

To forskningsartikler om temaet:

  1. Graham-Bermann, S. A., & Levendosky, A. A. (2012). Traumatic stress symptoms in children of battered women. Journal of Interpersonal Violence, 27(11), 2259-2277.
  2. Kitson, G. C., & Holmes, D. (1996). The children of battered women: Developments in research and practice. Sage Publications.

Hvem er aktørene i en straffesak?

av

Aktørene i en straffesak kan variere avhengig av land og jurisdiksjon, men vanligvis inkluderer de følgende:

  1. Påtalemyndigheten: Påtalemyndigheten er ansvarlig for å representere staten og presentere bevisene i saken. I en straffesak vil påtalemyndigheten være representert ved en aktor.
  2. Forsvarer: Forsvarer representerer den anklagede og forsvarer deres interesser i retten. Forsvareren kan enten være en advokat som er ansatt av den anklagede, eller en offentlig tilsatt forsvarer.
  3. Dommer: Dommeren leder rettssaken og avgjør om bevisene er relevante og admissible. Dommeren avgjør også på straffeutmåling dersom domfellelse blir gjort.
  4. Vitner: Vitner kan bli kalt til å vitne om hva de så eller hørte i forbindelse med saken.
  5. Jury: I noen jurisdiksjoner kan en jury bli satt for å bestemme skyld eller uskyld og noen ganger også straffeutmåling.

Det er også mulig at det kan være andre aktører som eksperter, tolker, og andre fagpersoner, som kan være involvert i en straffesak.

Når kom bistandsadvokatordningen?

av
Når kom bistandsadvokatordningen
Når kom bistandsadvokatordningen

Bistandsadvokater spiller en viktig rolle i det norske rettssystemet, da de bistår offer for straffbare handlinger under rettssakene. Men når ble denne praksisen introdusert i norske rettssaler?

Historisk sett har ikke bistandsadvokater vært en del av det norske rettssystemet. Det var først på 1990-tallet at ideen om bistandsadvokater ble introdusert i Norge, etter at landet hadde signert FNs torturkonvensjon i 1986.

Torturkonvensjonen påla Norge å gi ofre for tortur og mishandling rett til juridisk bistand, og dette førte til at regjeringen begynte å se nærmere på muligheten for å introdusere bistandsadvokater i rettssaker. I 1993 ble det derfor opprettet et utvalg som skulle utrede spørsmålet om bistandsadvokater i Norge.

Utvalget, som ble ledet av lagdommer Kari Mørk, la frem sin rapport i 1995. Rapporten anbefalte å innføre ordningen med bistandsadvokater i norske rettssaler, og denne anbefalingen ble etter hvert vedtatt av Stortinget.

Den nye ordningen med bistandsadvokater ble dermed innført i 1996, og siden den gang har det vært vanlig praksis å tilby juridisk bistand til ofre for straffbare handlinger gjennom hele rettsprosessen.

Bistandsadvokaten har som oppgave å ivareta ofrenes interesser under rettssaken, og kan bistå med blant annet å gi råd om erstatningskrav, rettigheter og prosessuelle spørsmål. Bistandsadvokaten har også rett til å stille spørsmål til vitner og fornærmede under rettssaken.

Ordningen med bistandsadvokater har vært en viktig endring i norsk rettssakspraksis, og har bidratt til å sikre at ofre for straffbare handlinger får den hjelpen og støtten de trenger under rettsprosessen.

Ressurser:

  1. Lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_6#%C2%A714a Her kan du finne den offisielle lovteksten om innføringen av bistandsadvokater i norsk rettssystem, inkludert kravene til kvalifikasjoner og prosedyrer for utnevning.
  2. Advokatforeningen.no: https://www.advokatforeningen.no/om-oss/advokatens-rolle/bistandsadvokat/ Denne lenken gir en oversikt over hva en bistandsadvokat gjør og hva slags saker de kan bistå i. Det er også informasjon om hvordan man kan komme i kontakt med en bistandsadvokat i Norge.
  3. Rett24.no: https://rett24.no/articles/hvordan-bli-bistandsadvokat Denne artikkelen gir en grundig oversikt over hvordan man kan bli en bistandsadvokat i Norge. Den inkluderer informasjon om krav til utdanning og erfaring, samt hvordan man kan registrere seg som bistandsadvokat hos Domstoladministrasjonen.

Hvem skal utøve prosessuelle rettigheter for mindreårige fornærmede eller etterlatte?

av
Hvem skal utøve prosessuelle rettigheter for mindreårige fornærmede eller etterlatte?
Hvem skal utøve prosessuelle rettigheter for mindreårige fornærmede eller etterlatte?

Straffeprosessloven § 93 g regulerer hvem som skal utøve prosessuelle rettigheter for mindreårige fornærmede eller etterlatte. Denne bestemmelsen sikrer at deres rettigheter blir ivaretatt, og at vergene deres kan handle på vegne av dem hvis de ikke er i stand til å utøve rettighetene selv.

Første ledd fastslår at vergen til mindreårige fornærmede eller etterlatte skal utøve de straffeprosessuelle rettighetene når den mindreårige er under 18 år. Dette gjelder med mindre det følger noe annet av loven. Det er opp til vergemålslovens regler å avgjøre hvem som skal være den mindreåriges verge. Vergene kan imidlertid være uenige om utøvelsen av rettighetene. Hvis dette er tilfelle, skal det oppnevnes en setteverge som skal avgjøre hvilken av vergenes avgjørelser som skal gjelde.

Det er viktig å merke seg at vergen skal utøve rettighetene på vegne av den mindreårige dersom den mindreårige er fratatt den rettslige handleevnen. Dette gjelder også hvis den mindreårige delvis er fratatt den rettslige handleevnen, og fratakelsen av handleevnen må anses å omfatte det å utøve prosessuelle rettigheter.

For mindreårige som har fylt 15 år, har de rett til å utøve prosessuelle rettigheter selv, med mindre de er i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven § 20. Dette betyr at de kan ta kontroll over sine egne saker når det gjelder rettigheter som fornærmet eller etterlatt. Imidlertid kan de når som helst overlate utøvelsen av disse rettighetene til vergen.

Det er viktig å huske at hvis en mindreårig over 15 år velger å utøve rettighetene selv, vil det utelukke at vergen kan utøve de samme rettighetene på deres vegne. Vergen vil kun kunne ta over utøvelsen av rettighetene dersom den mindreårige ikke lenger er i stand til å utøve dem selv.

For voksne som er fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen utøve rettighetene som tilkommer vedkommende som fornærmet eller etterlatt, jf. tredje ledd. Dette er også tilfellet for en voksen som delvis er fratatt den rettslige handleevnen, men bare hvis fratakelsen må anses å omfatte det å utøve prosessuelle rettigheter.

Den nye voldsoffererstatningsloven

av
Den nye voldsoffererstatningsloven

Den nye voldsoffererstatningsloven som trådte i kraft 1. januar 2023, har gjort betydelige endringer som kan få stor betydning for voldsutsatte personer og deres rett til erstatning. En av de viktigste endringene er kravet til hvor en voldshandling har skjedd. Nå gjelder loven kun for handlinger som har skjedd mens både skadevolder og den voldsutsatte befant seg i Norge, eller for straffbare handlinger i utlandet når den voldsutsatte er bosatt i Norge og en norsk domstol har avgjort straffesaken.

Dette betyr at en voldsutsatt bosatt i Norge ikke lenger kan få voldserstatning for handlinger som utelukkende har skjedd i utlandet og heller ikke er behandlet av norsk domstol. Dette er en betydelig endring som kan ramme mange voldsutsatte som har opplevd vold i utlandet og har søkt om erstatning i Norge tidligere.

En annen endring som kan påvirke voldsutsatte, er kravet om å søke om erstatning. Etter den nye loven er det ikke lenger nødvendig å søke om voldserstatning når domstolen har tilkjent erstatning i en straffesak. Men du må fremme krav om utbetaling av voldserstatningen til Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter rettskraftig dom. Dette kan bety at personer som har fått tilkjent erstatning tidligere og ikke har søkt om utbetaling, må gjøre det før fristen går ut.

En tredje viktig endring er at voldsutsatte ikke lenger må sannsynliggjøre at de har fått en skade som følge av voldshandlingen. Hvis en person har blitt utsatt for en handling som er nevnt i loven, vil de ha krav på erstatning. Dette er en positiv endring som vil gjøre det enklere for voldsutsatte å få erstatning for skaden de har blitt påført.

Det er viktig for alle som har vært utsatt for en voldshandling å undersøke hva endringene i den nye voldsoffererstatningsloven vil medføre for dem og om det er nødvendig å søke om erstatning før 1. januar 2023 for å ha rett til erstatning fra staten. Kontoret for voldsoffererstatning kan kontaktes ved spørsmål om loven og voldserstatning generelt. Det er også viktig å være oppmerksom på fristene for å søke om erstatning og kravene til hvor voldshandlingen må ha skjedd for å ha rett til erstatning etter den nye loven.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner

av
vold i nære relasjoner, opplysningsplikt, avvergingsplikt, helhetlig hjelpetilbud, samarbeid mellom offentlige tjenester, krisesenterloven, partnervold, æresrelatert vold, politi, beskyttelsestiltak, kriminalitetsutsatte, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, samordning, barnehageansatte, fastleger, risikostyringsverktøy, saksbehandlingstid

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, og konklusjonene er nedslående. Viktige aktører som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikten og avvergingsplikten når det gjelder vold i nære relasjoner. Dette kan føre til at vold ikke blir avdekket og rapportert til riktig instans. Svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan også bety at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

Samhandlingen mellom politi og barnevern har blitt bedre, men det er fortsatt utfordringer i samarbeidet. Uklarheter rundt forståelse av taushetsplikt og opplysningsplikt gir utfordringer for samarbeidet mellom involverte offentlige tjenester. Det er også varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.

Politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner, men det er utfordringer med etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak. Risikostyringsverktøy i saker som gjelder partnervold og æresrelatert vold brukes, men det er mangler ved kompetanse og kapasitet i distriktene for bruk av verktøyene. Andelen oppklarte saker har gått ned, og lang saksbehandlingstid fører ofte til strafferabatt.

Voldsutsatte har stort behov for beskyttelse, men det er svakheter ved politiets oversikt, bruk og oppfølging av beskyttelsestiltak. Intensjonen ved opprettelsen av støttesentrene for kriminalitetsutsatte i politidistriktene er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det er også mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som kan føre til at saker ikke avdekkes og at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp.

Til slutt konkluderer undersøkelsen med at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner. Dette er en alvorlig situasjon som krever handling fra myndighetenes side. Vold i nære relasjoner er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene og kan ha alvorlige konsekvenser for offerets liv og helse. Det er derfor viktig at myndighetene tar dette på alvor og tar nødvendige tiltak for å beskytte de som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse finner du her:

Dokument 3:8 (2021−2022) (riksrevisjonen.no)

Vold i nære relasjoner: En alvorlig kriminalitet med store konsekvenser

av
Vold i nære relasjoner: En alvorlig kriminalitet med store konsekvenser - bistandsadvokat christian wulff Hansen

Vold i nære relasjoner er en alvorlig kriminalitet som har store konsekvenser både for den som blir utsatt direkte og for den som lever i en tilværelse med vold. Dette er en type kriminalitet som rammer en stor del av befolkningen i Norge, og kartlegginger anslår at mellom 75 000 og 150 000 personer blir utsatt for slik vold hvert år.

Volden kan ha mange former, og det er ikke bare fysisk vold som utgjør problemet. Psykisk vold, seksuell vold og materiell vold er også vanlige former for vold i nære relasjoner. Dette kan ramme nåværende eller tidligere partnere, barn, unge, voksne og eldre.

Myndighetene har en forpliktelse til å gi beskyttelse og hindre at enkeltindivider blir utsatt for overgrep fra andre gjennom å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep. Det er viktig å være klar over at vold i nære relasjoner er en form for kriminalitet som ikke skal aksepteres eller bagatelliseres på noen som helst måte.

Vold i nære relasjoner er ikke bare en krenkelse av individets menneskerettigheter, men kan også ha alvorlige konsekvenser for helsen til den som blir utsatt for volden. Det kan føre til fysiske og psykiske skader, og kan påvirke evnen til å fungere i hverdagen.

Det er viktig at alle som blir utsatt for vold i nære relasjoner får den hjelpen og støtten de trenger. Det finnes mange organisasjoner og offentlige instanser som jobber med dette feltet, og det er viktig å ta kontakt med disse om man trenger hjelp eller støtte.

Vi må alle være med på å bekjempe vold i nære relasjoner. Dette kan vi gjøre ved å være oppmerksomme på tegnene på vold, og ved å støtte opp om de som er utsatt for vold. Samtidig må vi også jobbe for å forebygge og avverge vold i nære relasjoner, og sørge for at de som begår slik vold blir stilt til ansvar for sine handlinger.

Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen

av
Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen
Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen

I straffesaker er det viktig å ivareta ikke bare den tiltaltes rettigheter, men også ofrenes og pårørendes rettigheter. Dette er noe som er nedfelt i straffeprosessloven, og en av bestemmelsene som sikrer dette er § 93 f.

Ifølge denne bestemmelsen har fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen. Dette er en viktig rettighet som sikrer at ofrene og pårørende kan føle seg ivaretatt og respektert gjennom hele rettsprosessen.

Det kan være en stor påkjenning å delta i en straffesak, spesielt for ofrene og pårørende. Derfor er det viktig at de føler at deres tilstedeværelse og bidrag blir verdsatt og anerkjent. Godtgjøringen som er nevnt i § 93 f er en måte å vise dette på.

Bestemmelsen er også en del av en større sammenheng, der man ønsker å sikre at alle parter får den støtten og hjelpen de trenger gjennom hele rettsprosessen. Dette inkluderer for eksempel tilbud om bistand fra rettshjelpsordningen, og tilgang til psykolog eller annen støtte ved behov.

Det er viktig å understreke at godtgjøringen som nevnt i § 93 f ikke er noen erstatning for den lidelsen og smerten som ofrene og pårørende kan ha opplevd. Men det er likevel en måte å vise at samfunnet bryr seg om dem, og at deres deltakelse i rettsprosessen blir ansett som verdifull.

Som samfunn er det vår plikt å ivareta alle parter i en straffesak på best mulig måte. § 93 f er en viktig bestemmelse som bidrar til å oppfylle denne plikten, og som sikrer at ofrene og pårørende blir behandlet med den respekten og verdigheten de fortjener.

Beskyttelse av barn i voldelige hjem

av
beskyttelse av barn i voldelige hjem, vold i hjemmet, barn i voldelige hjem, hjelp til barn i voldelige hjem, psykologiske konsekvenser av vold, barnevern, voldskrisehjelpstjeneste, støtte til barn i voldelige hjem, ensomhet, redsel, usikkerhet, terapi for barn, lære mestringsstrategier, midlertidig opphold, tilfluktssted for ofre for vold, plan for beskyttelse av barn, nødnummer, nødsekk, ansvar for beskyttelse av barn, håndtere psykologiske konsekvenser av vold

Barn som vokser opp i voldelige hjem kan lide av alvorlige fysiske og psykologiske konsekvenser. Det er derfor viktig å sikre at barna blir beskyttet og tatt vare på når de lever i voldelige hjem.

Først og fremst må voksne som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, søke hjelp og støtte fra relevante myndigheter og organisasjoner. De kan kontakte barnevernet, politiet eller en voldskrisehjelpstjeneste for å få hjelp og rådgivning om hvordan de kan beskytte barna i hjemmet.

Det er også viktig å gi barna en forklaring på hva som skjer, og å gi dem støtte og omsorg. Barn som lever i voldelige hjem kan føle seg ensomme, redde og usikre. Det kan hjelpe å snakke med dem om hva som skjer, og å gi dem støtte og oppmuntring.

Barn som lever i voldelige hjem bør også få hjelp til å håndtere de psykologiske konsekvensene av volden. De kan trenge terapi eller rådgivning for å bearbeide traumer og lære mestringsstrategier.

Hvis det ikke er trygt for barna å bli i hjemmet, bør alternativer vurderes. Dette kan inkludere midlertidig opphold hos familiemedlemmer eller venner, eller midlertidig opphold på et tilfluktssted for ofre for vold i nære relasjoner. Barnevernet kan også være involvert i å finne en trygg plass for barna å bo.

Det er også viktig å ha en plan for hvordan man kan beskytte barna i tilfelle volden eskalerer. Dette kan inkludere å ha et nødnummer klart til å ringe, ha en plan for å flykte eller gjemme seg, og ha en nødsekk med nødvendige forsyninger.

Det er viktig å huske at beskyttelse av barn i voldelige hjem er et alvorlig ansvar. Voksne som er vitne til eller opplever vold i hjemmet, må ta ansvar for å beskytte barna og søke hjelp og støtte fra relevante myndigheter og organisasjoner. Det er også viktig å gi barna støtte og omsorg, og å hjelpe dem med å håndtere de psykologiske konsekvensene av volden.

Stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner.

av
Stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner. bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

I Norge finnes det en rekke stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner. Her er en liste over noen av disse stiftelsene, sammen med en kort beskrivelse av deres arbeid og en link til deres nettsted:

  1. Stine Sofies Stiftelse – Stiftelsen ble opprettet etter drapet på Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen i 2000. Stiftelsens mål er å jobbe for et samfunn uten vold mot barn. De tilbyr støtte og hjelp til familier som har opplevd vold og overgrep. Nettside: https://www.stinesofiesstiftelse.no/
  2. DIXI – ressurssenter for voldtatte – DIXI er en stiftelse som arbeider for å hjelpe kvinner som har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep. De tilbyr blant annet rådgivning, juridisk hjelp og krisesenter. Nettside: https://www.dixi.no/
  3. Landsforeningen for voldsofre – LFV er en organisasjon som arbeider for å hjelpe voldsofre og deres pårørende. De tilbyr blant annet støttegrupper, rådgivning og juridisk hjelp. Nettside: https://www.voldsoffer.no/
  4. Krisesentersekretariatet – Krisesentersekretariatet arbeider for å styrke og utvikle krisesentrene i Norge. De tilbyr blant annet kompetanseheving, nettverksbygging og samarbeid med andre organisasjoner. Nettside: https://www.krisesenter.no/
  5. Alternativ til Vold – ATV arbeider for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. De tilbyr blant annet kurs og behandling for voldsutøvere, rådgivning og hjelp til ofre og deres pårørende. Nettside: https://atv-stiftelsen.no/
  6. Rosa Kompetanse – Rosa Kompetanse arbeider for å forebygge og bekjempe vold og trakassering i LHBTIQ+ miljøer. De tilbyr blant annet opplæring og rådgivning til organisasjoner og offentlige instanser. Nettside: https://www.rosakompetanse.no/
  7. Støttesenter mot incest Oslo – Støttesenteret er et lavterskeltilbud for voksne som har opplevd incest eller seksuelle overgrep i barndommen. De tilbyr blant annet samtaleterapi og gruppeterapi. Nettside: https://www.incestsenteret.no/
  8. NORCE – Norce er en forskningsstiftelse som arbeider for å fremme kunnskap om vold og overgrep. De utfører blant annet forskning, undervisning og formidling av kunnskap. Nettside: https://www.norce.no/

Seksuelle overgrep mot barn og unge – hvorfor er det fortsatt et problem?

av
Seksuelle overgrep mot barn og unge - hvorfor er det fortsatt et problem? bistandsadvokat

Selv om det har vært en liten nedgang i forekomsten av seksuelle overgrep mot barn og unge fra 2007 til 2015, er det fortsatt et alvorlig og utbredt problem. Faktisk har 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter opplevd seksuelle overgrep før de fylte 18 år. (tall fra 2015) Dette er en alarmerende statistikk som viser at det fortsatt er mye arbeid som må gjøres for å beskytte barn og unge mot denne formen for vold og overgrep.

En av årsakene til at seksuelle overgrep mot barn og unge fortsatt er et problem, er at det ofte skjer i skjul. Mange overgripere er flinke til å skjule sin kriminelle atferd, og det kan være vanskelig å oppdage at overgrep har skjedd. Dette kan også føre til at ofrene ikke tør å si ifra, fordi de er redde for konsekvensene av å anklage noen for overgrep.

En annen årsak er at det fortsatt er mye skam og tabu knyttet til temaet seksuelle overgrep. Mange ofre føler seg skyldige eller skamfulle, selv om det ikke er deres feil at de har blitt utsatt for overgrep. Dette kan gjøre det vanskelig å snakke om det som har skjedd, og det kan hindre ofrene i å søke hjelp og støtte.

For å bekjempe seksuelle overgrep mot barn og unge må vi jobbe for å øke bevisstheten rundt temaet. Vi må gjøre det lettere for ofre å rapportere om overgrep, og vi må sørge for at overgripere blir straffet for sine handlinger. Samtidig må vi jobbe for å skape et samfunn der barn og unge føler seg trygge og beskyttet mot vold og overgrep. Dette krever innsats fra alle – fra foreldre og lærere til politikere og samfunnsledere. Ved å jobbe sammen kan vi bekjempe dette alvorlige problemet og sørge for at barn og unge kan vokse opp i trygge og beskyttende omgivelser.

Offentlige hjelpetilbud til voldsofre

av
Offentlige hjelpetilbud til voldsofre bistandsadvokat christian wulff hansen i mosjøen

Når man har blitt utsatt for vold eller andre kriminelle handlinger, kan det være vanskelig å håndtere situasjonen og vite hvor man skal henvende seg for hjelp. Heldigvis finnes det flere offentlige hjelpetilbud for voldsofre i Norge som kan gi støtte og veiledning i denne vanskelige tiden. Her er en liste over noen av de viktigste hjelpetilbudene, med tilhørende linker:

  1. Kontoret for voldsoffererstatning (KvE) – gir erstatning til voldsofre som har blitt utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.voldsoffererstatning.no/
  2. Rettshjelpsordningen – gir økonomisk støtte til personer som trenger juridisk bistand, også i saker som gjelder vold og overgrep. Les mer på https://www.domstol.no/no/rettshjelp/
  3. Krisesentertilbudet – tilbyr hjelp til personer som har opplevd vold eller overgrep, og som trenger akutt hjelp og beskyttelse. Les mer på https://www.bufdir.no/Krisesenter/
  4. Psykologer i kommunene – gir tilbud om samtaler med psykologer til personer som har vært utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://helsenorge.no/psykisk-helse/psykologtjenester-i-kommunene
  5. Barnevernet – gir hjelp og beskyttelse til barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://www.barnevernet.no/
  6. Politiet – kan hjelpe med å beskytte personer som er utsatt for vold eller overgrep og etterforske saken. Les mer på https://www.politiet.no/
  7. Støttesenter mot incest (SMI) – gir støtte og hjelp til personer som har opplevd incest eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.stottesentermotincest.no/
  8. Legevakt – kan tilby akutt hjelp og undersøkelser etter en voldshendelse. Les mer på https://www.helsenorge.no/akutthjelp/legevakt/
  9. Seksuelle overgrep mot barn (SOM) – gir veiledning og støtte til personer som mistenker eller har opplevd at et barn er utsatt for seksuelle overgrep. Les mer på https://www.som.no/
  10. Redd Barna – gir hjelp og beskyttelse til barn som er utsatt for vold og overgrep i Norge og i verden for øvrig. Les mer på https://www.reddbarna.no/

Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning

av
Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning- bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen sentrum

Statens innkrevingssentral (SI) har som oppgave å kreve inn utestående krav på vegne av det offentlige. Dette inkluderer også erstatning som er tilkjent fornærmede i en straffesak. I visse tilfeller kan det være aktuelt å benytte SI som et alternativ til Kontoret for voldsoffererstatning.

Når en fornærmet i en straffesak tilkjennes erstatning av domstolen, kan vedkommende selv velge om de ønsker å kreve inn erstatningen gjennom SI eller Kontoret for voldsoffererstatning. Dersom den fornærmede velger SI, vil SI kreve inn erstatningen fra den skyldige parten eller fra dennes forsikringsselskap. Hvis skyldneren ikke har mulighet til å betale kravet, kan SI i visse tilfeller også kreve inn pengene fra vedkommendes arbeidsgiver.

Det er viktig å være klar over at dersom SI krever inn erstatningen på vegne av fornærmede, vil det være en begrensning på hvor mye penger som kan kreves inn. SI kan kun kreve inn erstatning for de økonomiske tapene som er dokumentert og godkjent av domstolen, og ikke for andre tap eller skader som ikke er dokumentert i forbindelse med straffesaken.

Samtidig kan det være situasjoner der Kontoret for voldsoffererstatning er et bedre alternativ for fornærmede. Dersom det er usikkert om skyldneren vil kunne betale erstatningen, eller hvis skyldneren er ukjent eller ikke kan identifiseres, kan det være vanskelig eller umulig for SI å kreve inn pengene. I slike tilfeller kan det være bedre for fornærmede å søke erstatning gjennom Kontoret for voldsoffererstatning.

Selv om både SI og Kontoret for voldsoffererstatning jobber med å kreve inn erstatning på vegne av fornærmede, er det begrenset samhandling mellom de to organisasjonene.

Ekstern link til Kontoret for voldsoffererstatning: https://www.voldsoffererstatning.no/

Ekstern link til SI og avdeling for innkreving av erstatning: https://www.sismo.no/innkrevingsavdelingen/

Voldsoffererstatning – Regress

av
Voldsoffererstatning - Regress advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat på helgeland

Når man blir utsatt for en kriminell handling, kan man ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Dette er en erstatning som skal dekke skade som har oppstått som følge av kriminaliteten. Men hva skjer når Kontoret for voldsoffererstatning har utbetalt erstatning til den skadelidte, og det viser seg at skadevolder også er ansvarlig for å dekke kostnadene?

Da kan det kreves regress fra skadevolder. Regress betyr at Kontoret for voldsoffererstatning krever at skadevolder betaler tilbake det beløpet som er utbetalt i voldsoffererstatning til den skadelidte. Men når kan det kreves regress?

I praksis kreves det regress når straffesaken er avgjort ved dom for straff, dom for erstatning, rettsforlik, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse. Dette betyr at det må være en avgjørelse i straffesaken som fastslår at skadevolder er ansvarlig for handlingen som har forårsaket skaden.

Når det gjelder tapsposter som retten har tatt stilling til, kreves det i praksis ikke regress for et høyere beløp enn det domstolen har fastsatt i forbindelse med straffesaken. Dette betyr at dersom retten har fastsatt et erstatningsbeløp, vil dette beløpet være grensen for hvor mye som kan kreves i regress for den aktuelle tapsposten.

Når det gjelder erstatningsposter som retten ikke har tatt stilling til, kreves det imidlertid regress i henhold til det beløpet som er utmålt av Kontoret for voldsoffererstatning. Dette gjelder også når retten ikke har tatt stilling til erstatningsspørsmålet i det hele tatt. Det betyr at Kontoret for voldsoffererstatning vil fastsette erstatningsbeløpet for de tapspostene som ikke er dekket av rettens avgjørelse, og dette beløpet vil være grensen for hvor mye som kan kreves i regress.

Det føres en streng praksis for ettergivelse av regressansvaret. Normalt ettergis ikke regresskrav ut fra søkerens nåværende vanskelige økonomi, fordi situasjonen kan endre seg. Det er viktig at regresspliktige har en dialog med Kontoret for voldsoffererstatning for å diskutere hensiktsmessige nedbetalingsordninger.

Når det gjelder utvist skyld, forholder Kontoret for voldsoffererstatning og Erstatningsnemnda for voldsofre seg til det som fremkommer i dom eller forelegg.

Erstatning for skade på person

av
Erstatning for skade på person bistandsadvokat

Erstatning for skade på person er et viktig tema i skadeerstatningsloven. Hvis du har blitt påført en personskade, har du rett til å få erstatning for lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som følge av skaden.

Fastsettelse av erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv er gjort særskilt under hensyn til skadelidtes evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering. Verdien av arbeid i heimen likestilles med inntekt.

Når det gjelder erstatningsutmålingen, gjøres det fradrag for lønn under sykdom og andre ytelser som trygdeytelser, ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke, og forsikringsytelser der den erstatningsansvarlige har betalt premien. Forsikringsytelser som ikke går inn under disse punktene og annen vesentlig økonomisk støtte som skadelidte har fått eller kommer til å få som følge av skaden, kan også tas hensyn til.

I tilfeller der skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke har fylt 19 år, utmåles erstatningen for varig tap i erverv etter § 3-2 a.

Det er viktig å være klar over at det kan være utfordrende å fastsette erstatningsbeløpet nøyaktig, da det er mange faktorer å ta hensyn til. Det er derfor viktig å søke hjelp fra en advokat som er spesialisert på personskadeerstatning for å få hjelp til å fastsette et rettferdig og tilstrekkelig erstatningsbeløp.

Eksterne ressurser:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/artikkel/hva-er-personskade/ – En artikkel som gir en introduksjon til hva personskade er og hvordan man kan få erstatning for det.
  2. https://www.if.no/skade-og-forsikring/personskade-erstatning – En oversikt over hvordan man kan få erstatning for personskade fra en forsikringsgiver.
  3. https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser/hoyesterett/2021/januar-2021/hr-2021-58-a/ – En konkret dom fra Høyesterett som omhandler erstatning for skade på person og hvordan erstatningen skal beregnes.

Forskjellig type erstatning

av
Forskjellig type erstatning - bistandsadvokat i nordland

Det er flere forskjellige former for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader. De vanligste formene for erstatning er menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva som skiller disse erstatningsformene, og hvordan de forskjellige formene for erstatning dokumenteres.

Menerstatning: Menerstatning er en form for erstatning som kan kreves ved personskade. Menerstatning er en kompensasjon for den smerten og lidelsen som skadelidte har blitt påført, og beløpet fastsettes ut fra en fastsatt tabell i skadeserstatningsloven. Beløpet fastsettes ut fra skadens alvorlighet, og det er også flere andre faktorer som kan påvirke beløpet. For å dokumentere krav på menerstatning er det viktig å ha legeerklæringer og andre dokumenter som viser omfanget av skaden og smertene.

Oppreisningserstatning: Oppreisningserstatning er en annen form for erstatning som kan kreves ved personskade. Oppreisningserstatning er ment som en erstatning for den ikke-økonomiske skaden som er påført skadelidte, for eksempel som følge av krenkelser eller traumer. Beløpet fastsettes av retten, og det er flere faktorer som kan påvirke beløpet, som alvorligheten av skaden og omstendighetene rundt hendelsen. For å dokumentere krav på oppreisningserstatning er det viktig å ha legeerklæringer og andre dokumenter som viser omfanget av skaden og dens ikke-økonomiske konsekvenser, samt eventuelle politianmeldelser og andre dokumenter som kan være relevant for saken.

Erstatning for økonomisk tap: Erstatning for økonomisk tap er en tredje form for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader, som for eksempel skader på eiendom eller tap av inntekt som følge av en skade. Beløpet som kan kreves i erstatning for økonomisk tap fastsettes ut fra de faktiske økonomiske tapene som er påført skadelidte, og kan for eksempel omfatte tapte inntekter, sykehusregninger og utgifter til reparasjon av ødelagt eiendom. For å dokumentere krav på erstatning for økonomisk tap er det viktig å ha fakturaer, kvitteringer og andre dokumenter som viser de faktiske økonomiske tapene som er påført.

I alle disse tilfellene er det viktig å ha grundig dokumentasjon for å kunne kreve erstatning, og det er viktig å ha god oversikt over hvilke dokumenter som er relevante for den konkrete saken. Hvis du har blitt utsatt for en skade og ønsker å kreve erstatning, bør du kontakte en erfaren advokat

Les mer om temaet her:

  1. Advokatforeningen: Erstatningsrett – en oversikt: En kort oversikt over erstatningsrett, inkludert menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. Artikkelen gir også noen eksempler på dokumentasjon som kan være nødvendig i erstatningssaker. https://www.advokatforeningen.no/fagdokumenter/tema/erstatningsrett—en-oversikt/

Oppreisningserstatning

av
Oppreisningserstatning bistandsadvokat på helgeland

Skadeerstatningsloven gir mulighet for å kreve oppreisningserstatning når noen har påført en annen person skade av ikke-økonomisk art, som for eksempel tort og smerte eller krenkelse. Oppreisningserstatning kan kreves uavhengig av om det også ytes erstatning for økonomisk tap.

For å kunne kreve oppreisningserstatning etter skadeerstatningslovens § 3-5, må det foreligge en handling som er forsettlig eller grovt uaktsom. Dette innebærer at skadevolderen må ha handlet med viten og vilje eller ha opptrådt så uaktsomt at det kan sammenlignes med forsettlig handling.

Ved utmåling av oppreisningserstatning skal retten legge vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Dersom flere personer i fellesskap har påført skaden, kan det kreves separate krav om oppreisningserstatning for hver enkelt ansvarlige. I vurderingen etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere handlet i fellesskap.

Dersom noen forsettlig eller grovt uaktsomt har forårsaket en annens død, kan avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre kreve oppreisningserstatning.

Oppreisningserstatning skal dekke den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Det er viktig å merke seg at oppreisningserstatning ikke skal være en straff for skadevolderen, men en kompensasjon for skadelidte for den smerten og lidelsen som er påført.

Oppreisningserstatning er et viktig virkemiddel for å beskytte enkeltindividets integritet og verdighet, og det er viktig å være klar over muligheten for å kreve oppreisningserstatning ved skade av ikke-økonomisk art.

Hva er bistandsadvokatens rolle under etterforskningen?

av
Hva er bistandsadvokatens rolle under etterforskningen?

Å være offer for en straffbar handling kan være en traumatisk opplevelse, og ofte trenger fornærmede støtte og hjelp i etterkant av hendelsen. En bistandsadvokat kan hjelpe fornærmede gjennom hele prosessen og ivareta deres interesser under etterforskningen.

Bistandsadvokatens rolle i etterforskningen inkluderer å være til stede under avhør og å ha innsyn i politidokumenter. Advokaten kan også begjære etterforskningsskritt som politiet ikke har foretatt, og skal holde fornærmede løpende informert om saksgangen.

Retten til bistandsadvokat inntrer allerede før anmeldelse er inngitt, og advokaten kan etter avtale inngi anmeldelsen på vegne av fornærmede. Når politiet mottar en anmeldelse, vurderer de om det skal iverksettes etterforskning eller om saken skal henlegges.

Bistandsadvokatens rolle er å ivareta fornærmedes interesser i saken og gi den hjelp og støtte som er nødvendig. Under etterforskningen bør advokaten dermed i samråd med klienten avklare hva som er vedkommendes interesser i saken, og ivareta disse.

Videre skal bistandsadvokaten holde klienten underrettet om sakens gang og så langt det er mulig skal holde seg løpende orientert om politiets etterforskning og vurdere om klientens interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. Advokaten vil ha innsyn i politidokumentene og kan begjære etterforskningsskritt, som for eksempel nye vitneavhør eller sakkyndige undersøkelser.

Bistandsadvokaten har adgang til å henvende seg til enhver som kan bidra til sakens opplysning, uavhengig av om vedkommende er avhørt av politiet eller oppgitt som påtalemyndighetens vitne. Men dersom advokaten vil kontakte tiltalte, bør dette ikke skje uten at tiltaltes forsvarer er varslet på forhånd eller skje gjennom forsvareren. Det samme gjelder dersom advokaten vil kontakte vitner med særlig tilknytning til tiltalte. Advokaten skal i alle tilfelle opptre hensynsfullt og unngå utilbørlig påvirkning, særlig ved kontakt med barn under 18 år.

For å ivareta klientens interesser, kan bistandsadvokaten også få en plikt til å bidra til at påtalemyndigheten endrer den strafferettslige vurderingen i henhold til lovanvendelsen.

Å ha en bistandsadvokat under etterforskningen kan være en stor hjelp for ofrene og deres pårørende. Advokaten kan hjelpe dem gjennom en vanskelig tid, sørge for at deres rettigheter blir ivaretatt, og bidra til å sikre en rettferdig behandling av saken.

Refresh

Erstatning for tap av forsørger ved dødsfall

av
bistandsadvokat i Mosjøen Erstatning for tap av forsørger ved dødsfall

Skadeerstatningslovens § 3-4 omhandler erstatning for tap av forsørger ved dødsfall. Når en person som har forsørget en eller flere etterlatte dør, kan disse ha krav på erstatning. Erstatningen kan også tilkjennes selv om den avdøde ikke ved dødsfallet forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær framtid kunne pårekne forsørging.

Erstatningen fastsettes ut fra forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging. Erstatningen fastsettes også særskilt for hver enkelt erstatningsberettiget. Dette betyr at det vil bli tatt hensyn til den enkeltes situasjon og behov.

Det er også verdt å merke seg at erstatningen for dødsfall også skal dekke vanlige utgifter til gravferden og eventuelle andre utgifter i anledning av dødsfallet. Dette vil inkludere utgifter til blomster, kiste og annet som er nødvendig for å gi avdøde en verdig begravelse.

Det er viktig å merke seg at skadeerstatningslovens § 3-4 ikke fastsetter en fast sum for erstatning ved dødsfall, da erstatningen vil variere ut fra den enkeltes situasjon og behov. Det vil derfor være opp til domstolen å fastsette erstatningsbeløpet i hvert enkelt tilfelle.

Det er også verdt å merke seg at det kan være utfordrende å bevise forsørgelse og behov for erstatning etter et dødsfall. Det kan derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat med erfaring innen skadeerstatningssaker for å sikre at man får den erstatningen man har krav på.

I tillegg er det viktig å være klar over at kravet på erstatning for tap av forsørger ved dødsfall må fremsettes innen tre år etter dødsfallet. Dersom man ikke fremsetter kravet innen fristen, kan man miste retten til erstatning.

Samlet sett er skadeerstatningslovens § 3-4 en viktig bestemmelse som sikrer at etterlatte har mulighet til å få erstatning når de mister en forsørger. Det er viktig å være klar over at erstatningsbeløpet vil variere ut fra den enkeltes situasjon og behov, og det kan derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat med erfaring innen skadeerstatningssaker for å sikre at man får den erstatningen man har krav på.

Eksterne linker med relevant innhold for de som ønsker å lære mer om skadeerstatningslovens § 3-4 om erstatning for en persons død:

  1. Advokatforeningen – Erstatning ved dødsfall: https://www.advokatforeningen.no/rettshjelp-og-rattshjelper/skadeforsikring/skadeerstatning/erstatning-ved-dodsfall/
  2. Lovdata – Skadeerstatningsloven § 3-4: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26/KAPITTEL_3#§3-4
  3. Norsk Forening for Personskadeerstatning – Erstatning ved dødsfall: https://www.personskadeerstatning.no/erstatning-ved-dodsfall/