Måned: februar 2023

Fornærmede og etterlattes rett til bistandsadvokat

av
Fornærmede og etterlattes rett til bistandsadvokat

Det å være involvert i en straffbar handling kan være en traumatisk opplevelse for alle parter involvert. Som fornærmede eller etterlatt kan det være utfordrende å navigere seg gjennom det juridiske systemet alene, og det er her en bistandsadvokat kan være til stor hjelp. En bistandsadvokat er en advokat som er oppnevnt av retten for å representere og bistå fornærmede eller etterlatte i en straffesak.

Men hva skjer når det kommer til rettighetene til fornærmede eller etterlatte med bistandsadvokat? Ifølge §107a i straffeprosessloven er fornærmede med bistandsadvokat ansett som fornærmede i saker der det er oppnevnt bistandsadvokat etter §107a første ledd eller tredje ledd. Dette betyr at de har rettigheter og muligheter for å påvirke utfallet av saken og å bli hørt i retten.

Når noen dør som følge av en straffbar handling, regnes i henhold til loven etterlatte som ektefelle eller samboer, barn og foreldre. Rettighetene til disse etterlatte er gitt i lovbestemt rekkefølge, først tilkommer rettighetene den avdødes ektefelle eller samboer, deretter barn, og til sist foreldre. Dersom den avdøde var under 18 år, skal rettighetene alltid først tilkomme den som hadde foreldreansvar.

I tilfeller der det er oppnevnt bistandsadvokat etter §107a andre eller tredje ledd, er disse etterlatte også ansett som etterlatte med bistandsadvokat. Dette betyr at de har rettigheter og muligheter for å bli hørt i retten og påvirke utfallet av saken.

Det er viktig å påpeke at lovens regler om fornærmede eller etterlatte gjelder tilsvarende for andre som har fått oppnevnt bistandsadvokat i medhold av §107a tredje ledd. Det er derfor viktig å sørge for at alle involverte har lik tilgang til rettigheter og muligheter for å bli hørt og påvirke saken.

Å ha en bistandsadvokat kan være avgjørende for fornærmede eller etterlatte i en straffesak, og det er viktig å huske at rettigheter og muligheter gjelder for alle parter involvert i en straffbar handling. Samtidig er det også viktig å ha kunnskap om hva som gjelder i den aktuelle saken, og å søke hjelp og veiledning fra en advokat om nødvendig.

Kroppskrenkelse og grov kroppskrenkelse

av
Kroppskrenkelse og grov kroppskrenkelse advokat

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse har som formål å beskytte en persons fysiske integritet og sikkerhet. Handlinger som utøver vold eller fysisk krenkelse kan føre til straff med bot eller fengsel i inntil ett år. Dette betyr at ethvert angrep på en persons kropp, uavhengig av intensjon eller omstendigheter, kan resultere i rettslige konsekvenser.

Likevel finnes det situasjoner hvor en kroppskrenkelse kan bli gjort straffri. Ifølge loven kan dette skje hvis handlingen er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller hvis den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller en særlig provoserende ytring.

Straffeloven § 272 omhandler grov kroppskrenkelse og kan føre til fengsel i inntil seks år. Ved avgjørelsen av om en kroppskrenkelse er grov, legges det særlig vekt på om handlingen har ført til sterk smerte, skade eller død. I tillegg vurderes det om handlingen har skjedd uten foranledning og karakteriseres som overfall, om den er begått mot en forsvarsløs person, har karakter av mishandling, er begått av flere i fellesskap, motivert av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller er utført ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.

Det er viktig å huske på at straffeloven har som formål å beskytte enkeltindividet og samfunnet som helhet.

Voldtekt i straffeloven

av
bistandsadvokat voldtekt

Straffeloven inneholder en rekke bestemmelser som har til hensikt å beskytte enkeltpersoner mot seksuelle overgrep. En av de mest alvorlige forbrytelsene som kan begås innenfor dette området er voldtekt, og det er bestemmelser i straffeloven som gir retning for hva som defineres som voldtekt og hvilke straffer som kan bli pålagt.

§ 291 i straffeloven definerer voldtekt som å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen, eller ved vold eller truende atferd å få noen til å ha seksuell omgang med en annen eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv. Straffen for voldtekt er fengsel i opptil 10 år.

Videre har § 292 bestemmelser om minstestraff for voldtekt til samleie og tilføyer at straffen vil være fra 3 til 15 år hvis voldtekten omfatter innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning, innføring av penis i fornærmedes munn eller innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning. Hvis lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang, vil også straffen være fra 3 til 15 år.

I § 293 finner vi bestemmelser om grov voldtekt som straffes med fengsel i opptil 21 år. Hvis lovbryteren tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299, vil også straffen være inntil 21 år. Avgjørelsen om hvorvidt voldtekten er grov skal særlig legges vekt på om den er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte, eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.

Til slutt har § 294 bestemmelser om grovt uaktsom voldtekt, som straffes med fengsel i opptil 6 år. Hvis det foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, vil straffen være fengsel i opptil 10 år.

Det er viktig å være klar over at voldtekt og seksuelle overgrep er alvorlige forbrytelser som kan få store konsekvenser for offeret. Derfor er det avgjørende å ha klare og strenge bestemmelser i straffeloven som gir beskyttelse og sikrer at lovbrytere blir straffet for sine handlinger. Det er også viktig at offeret får tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant av overgrepet.

Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør?

av
Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør? bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner har som formål å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en skånsom og forsvarlig måte. En viktig del av denne forskriften er kravet om utskrift av avhør.

I saker der vitnet forteller om straffbare forhold eller det er grunn til å tro at noe straffbart har skjedd, skal det tas utskrift av hele avhøret i form av en dialogutskrift. Dette betyr at alt som blir sagt under avhøret skal skrives ned og lagres som dokumentasjon i saken. Det kan være viktig for senere bevisførsel og for å sikre at vitnene blir behandlet på en forsvarlig måte.

Det kan imidlertid være situasjoner der det ikke er hensiktsmessig å ta utskrift av hele avhøret. Avhørsleder kan da beslutte at det bare skal tas utskrift av deler av avhøret eller at det skrives et sammendrag kombinert med utskrift av særlig viktige uttalelser. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det er spesielle hensyn som tilsier at man må begrense informasjonen som blir dokumentert.

Det er avhørsleder som har ansvaret for å beslutte om det skal tas utskrift av hele avhøret eller ikke. Utskriften eller sammendraget skal foreligge så snart som mulig etter avhøret og avhørslederen skal lese gjennom og godkjenne sammendraget før det lagres som dokumentasjon i saken.

Det er viktig å merke seg at dersom et avhør avkrefter en mistanke eller det av andre grunner ser ut til at saken vil bli henlagt, skal det ikke tas utskrift av avhøret. I stedet skal det skrives en kort oppsummering fra avhøret.

Kravet om utskrift av avhør er viktig for å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen i saken er grundig og nøyaktig. Ved å følge forskriften kan man bidra til å sikre en rettferdig rettssak og at vitner og fornærmede blir ivaretatt på en best mulig måte.

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør

av
Gjennomføringen av tilrettelagte avhør - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner gir klare retningslinjer for hvordan tilrettelagte avhør skal gjennomføres. Dette gjelder spesielt når det gjelder avhør av barn og andre personer som kan ha spesielle behov eller som er sårbare på grunn av en traumatisk opplevelse.

En av de viktige bestemmelsene i forskriften er § 9 som handler om gjennomføringen av tilrettelagte avhør. Her påpekes det at avhøret skal gjennomføres etter anerkjente metoder for avhør av barn og særlig sårbare voksne. Dette innebærer at avhørslederen må ha spesialkompetanse og opplæring i slike avhør, og at avhøret må gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets spesielle behov.

Et annet viktig moment er at vitnet skal avhøres i et eget rom. Dette bidrar til å skape en trygg og behagelig atmosfære for vitnet, samtidig som det reduserer sjansen for forstyrrelser og avbrytelser under avhøret. Hvis det er behov for en tolk eller andre personer som skal ivareta vitnet, kan disse oppholde seg i avhørsrommet etter avhørslederens beslutning.

En annen bestemmelse i § 9 er at andre som kan følge avhøret etter straffeprosessloven § 239d, skal følge avhøret via videooverføring i et annet rom på avhørsstedet. Dette er for å beskytte vitnet mot unødvendig eksponering og for å skape en trygg og behagelig atmosfære. Det er også mulig å lede avhøret fra et annet sted enn barnehuset, dersom avhørslederen finner det ubetenkelig etter å ha konferert med avhører og barnehuset.

Det er viktig å merke seg at forskriften legger stor vekt på å beskytte vitnet og sørge for at avhøret skjer på en måte som tar hensyn til vitnets spesielle behov. Dette kan være avgjørende for å sikre at vitnet gir en korrekt og pålitelig forklaring, samtidig som det kan bidra til å redusere belastningen på vitnet og dets familie.

Si ifra: Overgripere utnytter internett og mobiltjenester for å nå ut til barn og ungdom

av
Overgripere utnytter internett og mobiltjenester

Overgripere utnytter internett og mobiltjenester for å nå ut til barn og ungdom, og dessverre ser vi stadig flere tilfeller av dette. Det er derfor viktig å vite hva man skal gjøre hvis man oppdager at noen utsettes for slike overgrep.

Politiet i Norge er klare på at de trenger hjelp fra publikum for å kunne stoppe denne typen overgrep. De ønsker tips om alt fra barn som blir lokket til uønskede seksuelle handlinger, til nettsteder som inneholder overgrepsmateriale. Det kan også være tilfeller der barn og ungdommer ikke er sikre på hvem de snakker med på nettet, eller hva vedkommende har i tankene.

Mange av oss kan være usikre på om det vi har observert på nettet er alvorlig nok til å rapporteres til politiet. Det er viktig å huske at det er bedre å være føre var enn å la være å si ifra. Det kan være vanskelig å tolke situasjonen selv, og derfor oppfordrer politiet alle til å sende inn tips dersom de er i tvil. Det er politiets jobb å vurdere materialet og bestemme om det skal tas videre eller ikke.

Meld fra til politiet hvis du har informasjon om seksuell utnyttelse av barn på internett. Gi oss så mye informasjon som mulig om identiteter, kallenavn og hendelser. Dette kan hjelpe politiet med å danne seg et bilde av personene som er en trussel mot barna, og sette i verk tiltak både på og utenfor internett.

Det er vår felles oppgave å beskytte barn og ungdom mot denne typen overgrep. Ved å si ifra til politiet, kan vi gjøre internett til et tryggere sted for alle.

Her er en liste over nettsteder hvor du kan rapportere om bekymringer for nettovergrep mot barn og varsle myndighetene:

  1. Barneombudet: https://www.barneombudet.no/hva-kan-du-fa-hjelp-til/mistanke-om-overgrep/
  2. Politiet: https://www.politiet.no/tjenester/meldinger/overgrep-mot-barn-og-unge/
  3. Redd Barna: https://www.reddbarna.no/hjelp-og-rad/barn-og-overgrep/meld-fra-om-overgrep
  4. Kors på halsen: https://www.korspaahalsen.no/hjelpetilbud/overgrep/
  5. NOVA (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress): https://www.nkvts.no/ressurser-og-verktoy/tema/overgrep-mot-barn/
  6. Barnevernvakten: https://www.bufdir.no/Barnevern/Vakttelefon_for_barnevern/
  7. Alarmtelefonen for barn og unge: https://www.116111.no/
  8. Barnehusene: https://www.barnehusene.no/
  9. Krisesentersekretariatet: https://krisesenter.com/

Det er viktig å huske at hvis du har bekymringer om et barn som du tror kan være i fare, må du rapportere det umiddelbart til relevante myndigheter.

Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep

av
Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep - bistandsadvokat christian wulff hansen

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å komme seg gjennom traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Dessverre er det mange barn som ikke får den hjelpen de trenger, og som sliter med å takle følgene av vold og overgrep. I dette innlegget vil vi gå gjennom noen måter vi kan støtte barn som har opplevd vold og overgrep på.

  1. Tro på barnet: Det kan være vanskelig for barn som har opplevd vold og overgrep å snakke om det som har skjedd, og de kan føle seg usikre på om noen vil tro på dem. Det er derfor viktig å vise barnet at du tror på dem og tar det de sier på alvor. Lytt til barnet og gi dem en trygg og støttende atmosfære der de kan føle seg hørt og respektert.
  2. Søk profesjonell: hjelp Barn som har opplevd vold og overgrep trenger ofte profesjonell hjelp for å takle traumatiske opplevelser og bearbeide følelser. Det kan være nyttig å søke hjelp fra en psykolog eller terapeut som har erfaring med å jobbe med barn som har opplevd vold og overgrep.
  3. Skap trygge rutiner: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle seg usikre og engstelige, og det kan hjelpe å skape trygge rutiner i hverdagen. Sørg for at barnet har faste måltider og leggetider, og at det er en trygg og forutsigbar struktur i hverdagen.
  4. Gi barnet kontroll: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle at de har mistet kontroll over livet sitt. Gi barnet kontroll der det er mulig, for eksempel ved å la dem ta valg om hva de vil spise til middag eller hvilken aktivitet de vil gjøre på fritiden.
  5. Vær tålmodig: Å bearbeide traumatiske opplevelser tar tid, og det er viktig å være tålmodig med barnet og gi dem den tiden de trenger for å komme seg gjennom det som har skjedd. Det kan være nyttig å lære seg teknikker for å takle stress og angst, som pusteøvelser og avspenningsteknikker.

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å kunne bearbeide traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Ved å vise barnet at du tror på dem, søke profesjonell hjelp, skape trygge rutiner, gi barnet kontroll og være tålmodig, kan du gi barnet den støtten de trenger for å komme seg gjennom en vanskelig tid.

Ønsker du kontakt med Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du bruke dette skjemaet:

Refresh

Vold i nære relasjoner – en trussel mot sikkerhet og velvære

av
Vold i nære relasjoner - familievold - bistandsadvokat

Vold i nære relasjoner er en alvorlig utfordring som rammer både kvinner og menn. Det kan være vanskelig å erkjenne at man er utsatt for vold eller å innse at noen man kjenner er i en voldelig situasjon. Men det er viktig å huske på at det finnes hjelp å få, og at man ikke må tie stille om slike situasjoner.

Utøveren av volden kan være hvem som helst i ens liv – ens samlivspartner, voksne barn eller foreldre. Det er ikke enkeltpersoners oppgave å løse dette problemet alene. Volden må tas tak i av et hjelpeapparat som kan bistå både ofrene og utøverne. Varselet ditt kan være en avgjørende faktor i å stoppe volden og hjelpe ofrene.

Det er viktig å huske at begge kjønn kan være utøvere av vold, men kvinner er ofte mer utsatt for gjentakende og alvorlig vold og seksuelle overgrep fra partneren sin. Uavhengig av kjønn, er det viktig å ta vold i nære relasjoner på alvor og ikke bagatellisere situasjonen.

Dersom du eller noen du kjenner er utsatt for vold eller trusler, eller du mistenker at noen i ditt liv er i en voldelig situasjon, er det viktig å kontakte politiet. Dette kan være vanskelig, men det er nødvendig for å få hjelp og beskyttelse. Politiet vil kunne gi deg råd og hjelp til å komme deg ut av situasjonen og finne trygge løsninger.

Husk at du ikke er alene i denne situasjonen. Det finnes mange mennesker som vil hjelpe deg. Det kan være vanskelig å ta det første steget, men det er viktig å huske at det er verdt det for å komme seg ut av en voldelig situasjon og få hjelp til å starte på nytt. Sammen kan vi bekjempe vold i nære relasjoner og skape en tryggere fremtid for alle.

Krisesenterloven § 2 – Krav til krisesentertilbudet

av
bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - Helgeland

Krisesenterloven § 2 fastslår at kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som kan benyttes av personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller midlertidig opphold. Dette tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Tilbudet skal omfatte et krisesenter eller et tilsvarende, gratis, helårs, døgnåpent, trygt og midlertidig botilbud, samt et gratis dagtilbud, en døgnåpen telefonrådgivning, og oppfølging i reetableringsfasen.

Kravet til kommunen om å sørge for god kvalitet på tilbudet inkluderer også at de ansatte skal ha kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Det er også krav om at botilbudet for kvinner og menn skal være fysisk skilt.

Krisesenterloven § 2 fastsetter at kommunene skal ha beredskap for personer som utsettes for vold i nære relasjoner, både i akutte kriseløsninger og i oppfølgingsfasen. Med «vold» menes alle former for vold eller trusler om vold, skremmende oppførsel, andre hensynsløse handlinger eller andre påtvungne begrensninger i en persons liv. Med «nære relasjoner» menes relasjoner som nevnt i straffeloven § 219 og andre nære relasjoner der de involverte har hatt gjensidige plikter eller har vært avhengige av hverandre.

Krisesenterloven § 2 fastsetter dermed rettighetene til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og det pålegger kommunene et ansvar for å sørge for et trygt og effektivt krisesentertilbud som møter deres behov. Det er viktig å sikre at dette krisesentertilbudet oppfyller kravene fastsatt i loven for å sikre rettighetene til de mest sårbare i samfunnet.

Bistandsadvokaten og settevergen

av
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
Bistandsadvokaten og settevergen

I saker der barn og unge har vært utsatt for overgrep og vold, er det viktig å sørge for at de får den hjelpen de trenger. I slike saker har fornærmede rett til å få oppnevnt en bistandsadvokat, som skal bistå med å ivareta deres rettigheter og gi informasjon om den videre saksgangen i straffesaken.

Bistandsadvokaten er en advokat som blir betalt av det offentlige og har som oppgave å ivareta den fornærmedes interesser i saken. Det er derfor viktig at du som fornærmet tar kontakt med en bistandsadvokat så tidlig som mulig, slik at du får den hjelpen du trenger og kan føle deg trygg i den videre prosessen.

Det kan også oppstå situasjoner der en mindreårig er involvert i en straffesak, og deres interesser kommer i konflikt med foreldrenes interesser. I slike tilfeller skal det oppnevnes en setteverge, som skal ivareta den mindreåriges interesser i straffesaken.

Settevergen kan ha som oppgave å følge den mindreårige under avhør og sørge for at deres rettigheter blir ivaretatt på en god måte. Det kan være en vanskelig situasjon å være i, og det er derfor viktig at den mindreårige får den støtten og hjelpen de trenger fra settevergen. Likevel er det mange steder andre settes til denne oppgaven.

Det er viktig å merke seg at det er forskjell på en bistandsadvokat og en setteverge. Mens bistandsadvokaten ivaretar den fornærmedes interesser i straffesaken, er settevergen der for å ivareta den mindreåriges interesser i en situasjon der det kan oppstå interessekonflikt mellom barnet og foreldrene.

Samtidig kan det være situasjoner der både en bistandsadvokat og en setteverge er involvert i samme sak. Da vil bistandsadvokaten og settevergen samarbeide for å ivareta den fornærmedes og den mindreårige sitt beste.

Det er viktig å forstå at både bistandsadvokaten og settevergen har som oppgave å ivareta den fornærmedes og den mindreårige sine interesser og rettigheter. Det kan være en vanskelig situasjon å være i, og det er derfor viktig å ta kontakt med en av disse instansene så tidlig som mulig for å få den hjelpen du trenger.

Når barn blir utsatt for vold og overgrep: deres rettigheter

av
Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Vold og overgrep mot barn er en alvorlig krenkelse av deres rettigheter, og det er viktig å forstå hva som skjer når et barn blir utsatt for slike handlinger. Når barn blir utsatt for vold og overgrep, kan det påvirke dem på ulike måter, både fysisk og psykisk. Men uansett hvordan de blir påvirket, har de rettigheter som må beskyttes og respekteres.

I Norge har alle barn rett til beskyttelse mot vold og overgrep i henhold til Barnekonvensjonen og andre relevante lover og regler. Hvis et barn blir utsatt for vold eller overgrep, er det viktig at de får hjelp så tidlig som mulig. Foreldre, lærere, helsepersonell og andre voksne som jobber med barn, har en plikt til å melde fra til barnevernet hvis de er bekymret for et barns sikkerhet eller trivsel.

Når et barn blir utsatt for vold eller overgrep, vil barnevernet vanligvis være involvert for å sørge for barnets sikkerhet og velferd. Dette kan inkludere tiltak som å plassere barnet i fosterhjem eller på institusjon, eller å tilby hjelp og støtte til familien. Det er viktig å huske at det ikke er barnets feil at de blir utsatt for vold eller overgrep, og at de ikke skal straffes eller skyldes for det som har skjedd.

I tillegg til beskyttelse og støtte har barn som har blitt utsatt for vold og overgrep også rettigheter når det gjelder rettsprosessen. De har rett til å bli hørt og tatt på alvor, og til å ha en advokat som kan representere dem og deres interesser. Det er viktig at barnet føler seg trygt og ivaretatt under hele prosessen, og at deres rettigheter blir respektert.

Som samfunn må vi jobbe for å beskytte barn mot vold og overgrep, og for å sikre at deres rettigheter blir respektert og opprettholdt. Vi må også sørge for at barn som har blitt utsatt for vold og overgrep, får den hjelpen og støtten de trenger for å komme seg gjennom denne vanskelige perioden i livet sitt.

To eksterne ressurser som kan hjelpe de som har opplevd vold og overgrep:

  1. Reform – ressurssenter for menn Reform er en organisasjon som jobber for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot både kvinner og menn. De tilbyr også hjelp og støtte til menn som har blitt utsatt for vold og overgrep, blant annet gjennom rådgivning og terapi. Du kan lese mer om Reform og deres arbeid på deres nettside: https://www.reform.no/
  2. Alarmtelefonen for barn og unge Alarmtelefonen for barn og unge er en døgnåpen telefonlinje som barn og unge kan ringe hvis de trenger noen å snakke med om vold, overgrep eller andre vanskelige situasjoner. Telefonen er bemannet av fagpersoner som kan gi råd og veiledning, og som kan hjelpe med å sette i gang tiltak hvis det er nødvendig. Du kan finne mer informasjon om Alarmtelefonen for barn og unge på deres nettside: https://alarmtelefonen.no/

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

av
Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.

Forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot eldre

av
Forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot eldre

Studier har vist at overgrep mot eldre kan føre til store økonomiske og sosiale kostnader for samfunnet.

En studie publisert i tidsskriftet «Journal of Elder Abuse & Neglect» i 2016 undersøkte samfunnskostnadene knyttet til mishandling av eldre voksne i USA. Studien fant at kostnadene knyttet til fysisk, psykisk og økonomisk mishandling av eldre voksne var på over 9 milliarder dollar årlig. Kostnadene var knyttet til både helsehjelp og tap av produktivitet og økonomisk bidrag fra de eldre voksne selv.

En annen studie publisert i «Journal of Aging and Health» i 2018 undersøkte kostnadene knyttet til omsorg for eldre voksne som hadde vært utsatt for overgrep eller forsømmelse. Studien fant at kostnadene knyttet til omsorg for disse eldre voksne var høyere enn kostnadene knyttet til omsorg for eldre voksne som ikke hadde vært utsatt for overgrep eller forsømmelse.

Disse studiene viser at overgrep mot eldre ikke bare har negative konsekvenser for de eldre voksne selv, men også for samfunnet som helhet. Det er derfor viktig å øke bevisstheten om dette problemet og arbeide for å forebygge og bekjempe overgrep mot eldre. Det kan inkludere å utvikle og støtte programmer og tjenester som hjelper eldre voksne og deres omsorgspersoner, samt å øke bevisstheten om dette problemet i samfunnet generelt.

Menerstatning

av
Menerstatning - bistandsadvokat

Skadeerstatningsloven § 3-2. omhandler menerstatning, en spesiell type erstatning som er ment å kompensere for varige og betydelige skader av medisinsk art. Her er noen av hovedpunktene i denne bestemmelsen:

Hva er menerstatning? Menerstatning er en form for erstatning som er ment å kompensere for skader av medisinsk art som har en varig og betydelig innvirkning på skadelidtes livskvalitet og livsutfoldelse. Dette kan for eksempel være tap av en kroppsdel, tap av syn, hørsel eller taleevne, eller andre alvorlige skader.

Hvordan fastsettes menerstatningen? Menerstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse, og dets betydning for skadelidtes personlige livsutfoldelse. Det legges altså vekt på både den medisinske skaden og den praktiske betydningen den har for skadelidtes liv. Prognoser om forkortet levetid som følge av skaden skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.

Hva er viktig å huske på ved fastsettelsen av menerstatningen? Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet. Dette betyr at det tas hensyn til andre ytelser skadelidte mottar som kan anses å kompensere for skaden, som for eksempel trygdeytelser eller forsikringsytelser.

Utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen

av
Utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen

§93g i straffeprosessloven tar for seg utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen. Bestemmelsen slår fast at slike rettigheter skal utøves av vergen til den mindreårige eller den fratatte, med mindre noe annet følger av lov.

Dersom vergene er uenige om utøvelsen av rettighetene, skal det oppnevnes en setteverge for å avklare og avgjøre spørsmålet. Dette sikrer en riktig og helhetlig ivaretakelse av den mindreåriges eller den fratattes rettigheter.

Det er viktig å påpeke at dersom en mindreårig fornærmet eller etterlatt har fylt 15 år, har vedkommende selv rett til å utøve rettighetene som tilkommer dem i saken. Dette gjelder så lenge den mindreårige ikke befinner seg i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven §20.

§93g slår også fast at rettighetene som nevnt i første ledd utøves av vergen når den mindreårige eller den fratatte er fullt ut fratatt den rettslige handleevnen. Dette gjelder også dersom den mindreårige eller den fratatte kun er delvis fratatt den rettslige handleevnen, men fratakelsen av handleevnen omfatter utøvelsen av prosessuelle rettigheter.

Dette betyr at vergen til den mindreårige eller den fratatte har et stort ansvar i å ivareta og utøve rettighetene som tilkommer den mindreårige eller den fratatte på en riktig og forsvarlig måte. Vergen må derfor være oppmerksom på både den mindreåriges eller den fratattes behov og ønsker, samtidig som de må sørge for at rettighetene utøves på en måte som er til det beste for den mindreårige eller den fratatte.

Samtidig understreker bestemmelsen at rettighetene som tilkommer fornærmede og etterlatte, også skal ivaretas på en måte som er i tråd med loven og som ivaretar hensynet til sakens utvikling og fremdrift. Dette balanserer hensynet til den mindreårige eller den fratatte med hensynet til en effektiv og forsvarlig prosess.

I sum kan vi si at §93g i straffeprosessloven er en viktig bestemmelse som sikrer at rettighetene til mindreårige og fratatte fornærmede og etterlatte blir ivaretatt på en helhetlig og forsvarlig måte. Vergen til den mindreårige eller den fratatte har et stort ansvar i å utøve rettighetene på en riktig måte, samtidig som hensynet til sakens utvikling og fremdrift må ivaretas.

Finnes det forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn?

av
Finnes det forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn? bistandsadvokat i Mosjøen sentrum Christian Wulff Hansen

Ja, det finnes forskning som viser at samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn er betydelige. Barn som har opplevd overgrep kan utvikle både fysiske og psykiske helseproblemer, og dette kan ha langvarige konsekvenser for deres liv og samfunnet som helhet.

Ifølge en rapport fra WHO kan samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn variere fra 1,5 til 2,5 milliarder dollar per år i ett enkelt land, avhengig av alvorlighetsgraden av overgrepene. Disse kostnadene inkluderer helsehjelp, psykologisk behandling, tapte inntekter på grunn av sykefravær og dødsfall, samt administrative kostnader knyttet til rettsprosesser.

En studie utført av Sentre for sykdomskontroll og forebygging (CDC) i USA fant at kostnadene knyttet til overgrep mot barn i USA var over 124 milliarder dollar årlig. Dette inkluderte tap av livskvalitet og økonomiske tap for ofrene, samt administrative og rettslige kostnader.

Å forebygge overgrep mot barn kan derfor ikke bare ha positive effekter på barnas livskvalitet, men også på samfunnsøkonomien som helhet. Forebyggende tiltak kan inkludere opplysningskampanjer, opplæring av foreldre og lærere, og tiltak for å øke oppmerksomheten rundt problemet.

Det er også viktig å ha et godt behandlingsapparat for barn som har opplevd overgrep. Forskning viser at tidlig intervensjon kan ha stor betydning for å redusere langvarige konsekvenser av overgrep. Å tilby psykologisk behandling og andre tjenester til ofrene kan redusere kostnadene knyttet til helsehjelp og tap av livskvalitet.

Samlet sett er det viktig å forstå samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn og å arbeide for å forebygge og behandle dette alvorlige problemet.

Bistandsadvokatordningen i private straffesaker

av
Bistandsadvokatordningen i private straffesaker

I juridisk teori har det tidligere vært usikkerhet om hvorvidt bistandsadvokatordningen etter reglene i straffeprosessloven kapittel 9 også kommer til anvendelse for private straffesaker. Dette spørsmålet ble imidlertid besvart av Høyesteretts Ankeutvalg i en kjennelse inntatt i Rt-2010-323.

Ankeutvalget vurderte spørsmålet om reglene i straffeprosessloven kapittel 9a om bistandsadvokat kommer til anvendelse i private straffesaker. Ifølge straffeprosessloven § 409 første ledd annet punktum skal regler som gjelder om offentlige straffesaker følges «så langt det er mulig og ikke noe annet er bestemt».

Ankeutvalget støttet seg til lagmannsrettens resonnement om at det ikke finnes holdepunkter for at lovgiver har ment at en krenket eller en etterlatt skal få oppnevnt bistandsadvokat i forbindelse med private straffesaker. Ankeutvalget sluttet seg derfor, under en viss tvil, til det som er lagt til grunn i teorien. Lagmannsretten hadde nemlig konkludert med at det er mest naturlig og hensiktsmessig at krav om advokathjelp i private straffesaker, hvor fornærmede opptrer som anklager, må vurderes etter reglene om fri sakførsel.

Ankeutvalget påpekte at den krenkede opptrer «som anklager» eller i påtalemakta sitt sted når det blir reist privat straffesak. Dette innebærer en annen rolle enn den en bistandsadvokat har i straffesaker ellers. Hvis det hadde blitt gitt rett til bistandsadvokat i private straffesaker, ville det således vært i rollen som advokat for saksøker, likestilt med påtalemakta.

Ankeutvalget konkluderte med at det ikke er hjemmel for oppnevning av bistandsadvokat etter straffeprosessloven kapittel 9a i privat straffesak. Dette er i tråd med forarbeidene hvor det uttales at fornærmedes advokat ikke skal opptre som «medaktor» i saken.

Konklusjon

Bistandsadvokatordningen gjelder ikke for private straffesaker. I stedet må krav om advokathjelp vurderes etter reglene om fri sakførsel. Selv om dette kan virke problematisk for krenkede og etterlatte i private straffesaker, er det en konsekvens av hvordan lovgiver har utformet reglene. Det er derfor viktig at man kjenner til reglene og hva som gjelder i de ulike typene straffesaker, både som fornærmet og som saksøker.

Organisering av overgrepsmottak

av
Organisering av overgrepsmottak

Overgrepsmottaket skal ha ledelse og bemanning som sikrer et medisinsk, rettsmedisinsk og psykososialt tilbud til overgrepsutsatte

Det å oppleve et overgrep er en traumatisk opplevelse som kan ha alvorlige konsekvenser for den som blir utsatt. Det er derfor svært viktig at det finnes et godt tilbud til overgrepsutsatte, slik at de kan få den hjelpen og oppfølgingen de trenger. Overgrepsmottakene spiller en sentral rolle i dette arbeidet.

Kravet om at overgrepsmottakene skal ha administrativ og medisinskfaglig ledelse sikrer at tjenesten til enhver tid er ledet av personer med relevant kompetanse. Dette er avgjørende for å sikre at overgrepsutsatte får den hjelpen de trenger på en trygg og forsvarlig måte. Forsvarlig og forutsigbar bemanning er også en viktig faktor i dette arbeidet. Det er derfor viktig at det er tilgjengelig helsepersonell som kan utføre medisinske og psykososiale oppgaver og som kan gi støtte og veiledning til involvert personell.

Overgrepsutsatte har behov for akutt medisinsk undersøkelse og behandling, samt psykososial ivaretakelse. De har også behov for sporsikring og skadedokumentasjon, og det er viktig at dette utføres på en profesjonell måte. Videre er dokumentasjon og beskrivelse av funn avgjørende for en eventuell rettsmedisinsk erklæring, og det er viktig at dette gjøres på en nøyaktig og grundig måte.

På dagtid skal det være tilgjengelig helsepersonell og ledelse som kan utføre medisinsk oppfølging, rettsmedisinsk etterarbeid, psykososial oppfølging og tilrettelegging for videre oppfølging. Dette innebærer blant annet at det skal være tilgjengelig hjelp til å få kontakt med relevante instanser som bistandsadvokat, politi og andre relevante tjenester.

I sum kan vi si at kravet om administrativ og medisinskfaglig ledelse og forutsigbar bemanning på overgrepsmottakene er en viktig forutsetning for å kunne gi overgrepsutsatte et godt og forsvarlig tilbud. Dette er også en viktig faktor for å kunne ivareta involvert personell på en god måte. Vi må derfor sørge for at overgrepsmottakene har tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å gi en god og trygg oppfølging til de som trenger det.

Her er noen ressurser og kontaktopplysninger for de som har opplevd overgrep:

  1. Nok Nordland: NOK er en frivillig organisasjon som tilbyr hjelp og støtte til personer som har opplevd overgrep. De tilbyr blant annet samtaleterapi, krisehjelp og juridisk rådgivning. Du kan kontakte NOK Nordland på telefon 75 17 30 50 eller besøke deres nettside på www.noknordland.no
  2. Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte (LTS): LTS tilbyr støtte og veiledning til personer som har opplevd overgrep. De har døgnåpen telefonlinje som du kan ringe på 800 40 008. Du kan også besøke deres nettside på www.incest800.no.
  3. Helsestasjon for ungdom: Mange kommuner har helsestasjoner for ungdom som tilbyr støtte og hjelp til ungdom som har opplevd overgrep. Sjekk nettsiden til din lokale helsestasjon for å finne ut mer om hva som tilbys i ditt område.
  4. Psykologer og psykiatere: Dersom du ønsker å snakke med en psykolog eller psykiater om overgrepserfaringer kan du ta kontakt med din fastlege for å få henvisning til spesialisthelsetjenesten. Du kan også søke opp psykologer eller psykiatere på nettet.
  5. Bistandsadvokat: Dersom du har vært utsatt for et overgrep kan du ha rett på bistandsadvokat. Bistandsadvokaten vil hjelpe deg med å søke erstatning og kan gi deg råd og støtte i forbindelse med rettssaken.

Husk at det finnes hjelp å få, og det er viktig å ta kontakt med noen hvis du har opplevd overgrep.

Voldsutsatte mødre: Likestilt foreldreskap og kjønnet vold

av
Voldsutsatte mødre: Likestilt foreldreskap og kjønnet vold

En artikkel fra Voldsprogrammet ved NKVTS gir innsikt i utfordringene som voldsutsatte mødre står overfor når det gjelder likestilt foreldreskap og kjønnet vold i parforhold. Intervjuer med 16 mødre avdekket en skremmende virkelighet hvor reproduktiv og seksuell vold var en del av deres erfaringer.

Halvparten av kvinnene hadde vært utsatt for vold i forbindelse med graviditet og fødsel. Reproduktiv vold, som press om abort, og seksuell vold, som voldtekt som førte til graviditet, var noen av de forferdelige opplevelsene disse kvinnene måtte håndtere. I tillegg ble noen av kvinnene også utsatt for fysisk vold under graviditeten og omsorgssvikt under barsel.

Mødrene som deltok i studien, levde i konstant redsel og frykt for barnefarens voldelige oppførsel. Barnefaren hadde ofte en autoritær foreldrestil og viste liten interesse for barna. Noen ganger ble barna også utsatt for vold fra barnefaren. En mor fortalte om hvordan barnefaren tok livet av katten deres som straff for å ha tatt opp hans manglende interesse for barnet.

For å beskytte seg og barna sine brøt noen av mødrene ut av voldelige forhold. Tidligere forskning har imidlertid vist at dette øker risikoen for vold og drap. Flere av mødrene i studien følte seg mer truet etter å ha brutt ut av forholdet. Dette var spesielt vanskelig fordi barnefaren fortsatt hadde kontakt med dem på grunn av felles barn.

Likestilt foreldreskap kan være en utfordring for voldsutsatte mødre. De må balansere sin egen sikkerhet og beskyttelse av barna med samarbeid og kommunikasjon med barnefaren. Mange av disse mødrene føler seg maktesløse og utrygge, og det kan ha alvorlige konsekvenser for deres mentale og fysiske helse.

Det er viktig at samfunnet tar dette alvorlig og gir støtte og hjelp til voldsutsatte mødre. Det bør opprettes flere ressurser for å hjelpe disse kvinnene med å håndtere vold i forholdet og samarbeid med barnefaren når det gjelder likestilt foreldreskap. Vi må også øke bevisstheten rundt vold i nære relasjoner og arbeide for å forebygge det. Ingen kvinne skal måtte leve i konstant frykt og redsel for seg selv og sine barn.

Bør barn lære om vold og seksuelle overgrep i skole og barnehage?

av
bistandsadvokat Bør barn lære om vold og seksuelle overgrep i skole og barnehage?

Undersøkelser viser at foreldre ønsker at barn skal lære om seksuelle overgrep og vold i skolen og barnehagen, men dette skjer ikke i praksis. En kartlegging utført av Ipsos på vegne av Redd Barna viser at 9 av 10 foreldre mener at barn bør lære om seksuelle overgrep i skolen, mens 56 prosent mener at dette også burde undervises i barnehagen. Til tross for dette, rapporterte bare 28 prosent av de spurte at dette faktisk skjer i praksis.

Redd Barna påpeker at det er behov for et kompetanseløft om vold og overgrep for alle ansatte i skoler og barnehager for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Ifølge en omfangsundersøkelse fra UEVO i 2019 har 1 av 5 barn opplevd fysisk vold fra en voksen i hjemmet minst en gang, mens 1 av 20 har opplevd et seksuelt overgrep fra en voksen. Bare halvparten av disse barna har fortalt om det til noen. Redd Barna har en underskriftskampanje der de krever at kunnskapsministeren sikrer at alle barn og unge får lære om vold og overgrep gjennom undervisning i barnehagen og skolen. Det er viktig at barn lærer om vold og overgrep da dette er forebyggende og gir dem en bedre forståelse av egne og andres grenser. Informasjonen er hentet fra Redd Barna.

kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren

av
kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren - bistandsadvokater på helgeland

Krisesenterloven § 3 fastslår at kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren. Dette innebærer at tilbudet skal legges til rette på en måte som tar hensyn til brukerens individuelle behov og situasjon.

For barn som oppholder seg på krisesentre, skal kommunene også sørge for å tilrettelegge på en måte som tar hensyn til barnas spesielle behov. Barn skal få oppfylt rettighetene de har etter annet regelverk, og kommunene skal samarbeide med barnets omsorgsperson for å sikre at tiltakene som settes i verk er tilpasset barnets alder og personlighet.

Kommunene skal også sørge for at brukere av krisesentrene får tilgang til kvalifisert tolk hvis det er nødvendig for at de skal kunne dra nytte av tilbudet. Dette gjelder ikke bare språklige forskjeller, men også andre utfordringer som for eksempel hørselshemming.

Det er viktig å merke seg at kommunene har en plikt til å tilpasse tilbudet så langt det er praktisk mulig. Det betyr at kommunene har en viss skjønnsfrihet når det gjelder å vurdere kravene til individuell tilpasning i hvert enkelt tilfelle.

Krisesenterloven § 3 gir dermed viktige rettigheter og beskyttelse til sårbare grupper som benytter seg av krisesentrene. Det er viktig at kommunene tar denne loven på alvor og sørger for at krisesentrene tilbyr en trygg og tilpasset tjeneste for alle som trenger det.

Eksterne ressurser:

  1. Krisesentersekretariatet: https://www.krisesenter.com/ Krisesentersekretariatet er en landsdekkende organisasjon som jobber for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. På deres nettside kan du finne mer informasjon om krisesentre og Krisesenterloven.
  2. Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-44 Lovdata er en nettportal som gir tilgang til norske lover og forskrifter. På deres nettside kan du lese Krisesenterloven og dens forskrifter i sin helhet.

Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men…

av
Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men...
Muntlig gjennomføring av hovedforhandling, men...

Straffeprosessloven § 278 regulerer hvordan hovedforhandlingen skal gjennomføres i en straffesak. Denne bestemmelsen fastslår at hovedforhandlingen skal være muntlig, og at opplesing ikke kan erstatte fri muntlig framstilling. Dette er et viktig prinsipp som sikrer at partene i saken har muligheten til å fremføre sine argumenter og bevis på en klar og tydelig måte.

Samtidig gir loven åpning for bruk av hjelpemidler som disposisjoner, illustrasjoner og oversikter for å lette fremstillingen av argumentasjon og bevisføring. Dette kan være særlig relevant i saker med omfattende bevisføring eller i store og kompliserte saker.

Det er viktig å påpeke at hjelpedokumentene ikke skal utgjøre bevis i saken uavhengig av den redegjørelse de skal være til støtte for, og at de heller ikke skal ha karakter av skriftlig prosedyre. Dette er for å sikre at muntlighetsprinsippet blir opprettholdt, og at partene har lik tilgang til informasjonen som blir fremført.

Retten har ansvar for å kontrollere at hjelpemiddelet holder seg innenfor det lovbestemte formålet, og at muntlighetsprinsippet overholdes. Dette innebærer at retten kan oppfordre partene til å utarbeide hjelpedokumenter eller bruke bestemte presentasjonsteknikker, men at partene bør samarbeide om utformingen av materialet.

For å sikre kontradiksjonen, bør motparten gis tilgang til hjelpedokumentene før oppstarten av forhandlingene. Dette gir motparten muligheten til å kontrollere om hjelpedokumentene reflekterer grunnlagsmaterialet.

I store og kompliserte saker kan det være naturlig at partene fremlegger skriftlige disposisjoner under prosedyren og innledningsforedraget. Disposisjonen skal gi en oversikt over strukturen og innholdet i argumentasjonen, men bør ikke inneholde sitater eller ha karakter av skriftlig prosedyre.

Eksterne kilder:

  1. Lovdata – Straffeprosessloven § 278: Her finner du den offisielle teksten til § 278 i straffeprosessloven, samt lovens forarbeider og kommentarer fra juridiske eksperter. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_20#§278
  2. Rett24 – Hjelpemidler under hovedforhandlingen: En artikkel på Rett24 som gir en god oversikt over reglene for bruk av hjelpemidler under hovedforhandlingen, og hva som anses som tillatt og ikke tillatt. https://rett24.no/artikkel/hjelpemidler-under-hovedforhandlingen
  3. Domstol.no – Hovedforhandling i straffesaker: En oversikt på domstol.no som gir en innføring i hva som skjer under hovedforhandlingen i en straffesak, og hvordan prosessen foregår. https://www.domstol.no/no/Hva-er-en-domstol/straffesaker/Hovedforhandling-i-straffesaker/

Normalitet i livet til voldsutsatte barn og unge

av
Normalitet for voldsutsatte barn og unge, Vold og overgrep i barndommen, Traumer hos barn og unge, Langvarige virkninger av vold og overgrep, Følelsen av å være annerledes, Identitet og tilhørighet, Hverdagslivet for voldsutsatte barn og unge, Rutiner og trygghet, Sosial omgang og fritidsaktiviteter, Skoletilbud for voldsutsatte barn og unge, Tilpassede tiltak for barn og unge som har opplevd vold, Psykososial støtte og terapi, Mestringsstrategier for voldsutsatte barn og unge, Eierskap og kontroll over egen situasjon, Støttende voksenpersoner, Lytte til barnas behov og ønsker, Positive tilbakemeldinger og oppmuntring, Inkluderende og trygge miljøer, Fellesskap og identitet, Tilhørighet til samfunnet, Bidra til normalitet og stabilitet, Skape en positiv atmosfære, Oppmuntre barnas interesser og ferdigheter, Styrke barnas mestringsstrategier, Positiv fremtidstro

Mange barn og unge som har opplevd vold eller overgrep, har ikke bare blitt traumatisert av selve hendelsen, men også av mangelen på normalitet og hverdag i livet. Dette kan føre til en følelse av å være annerledes enn jevnaldrende, og en manglende tilhørighet og identitet. Selv om volden eller overgrepet har opphørt, kan denne følelsen leve videre i lang tid etterpå.

Som fagperson som jobber med voldsutsatte barn og unge, er det derfor viktig å være oppmerksom på betydningen av normalitet i deres hverdag. Normalitet kan defineres som å ha en forutsigbar og trygg hverdag, med rutiner, sosial omgang, fritidsaktiviteter og skolegang som fungerer som en stabil og positiv ramme rundt livet. Normalitet kan hjelpe barn og unge med å gjenopprette en følelse av kontroll og trygghet, og det kan bidra til å styrke deres identitet og tilhørighet til samfunnet.

Som hjelpeapparat kan man støtte barn og unge ved å tilby tjenester og tiltak som bidrar til normalitet i deres hverdag. Dette kan for eksempel være å tilby skoletilbud og fritidsaktiviteter som er tilpasset deres behov og interesser, eller å tilby psykososial støtte og terapi som hjelper dem med å bearbeide traumene og styrke deres mestringsstrategier. Det er også viktig å involvere barna og deres foresatte i planleggingen og gjennomføringen av tiltakene, slik at de føler eierskap og kontroll over sin egen situasjon.

Som fagperson kan man også bidra til å skape en følelse av normalitet og tilhørighet i barn og unges hverdag. Dette kan man gjøre ved å være en støttende og tilgjengelig voksenperson, som lytter til deres behov og ønsker, og som gir dem positive tilbakemeldinger og oppmuntring. Man kan også bidra til å skape en inkluderende og trygg atmosfære i skole- og fritidsmiljøet, der barna og ungdommene opplever å være en del av fellesskapet og deres interesser og ferdigheter blir verdsatt.

Mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Norge

av
æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen

Æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er alvorlige menneskerettighetsbrudd som rammer særlig kvinner og jenter. Slike former for vold og overgrep kan føre til fysiske, psykiske og sosiale skader, og kan ha livslange konsekvenser for de som blir utsatt for det. Dessverre er det fortsatt mange tilfeller av æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Norge, til tross for at det er ulovlig og at det finnes hjelpe- og støttetilbud for voldsutsatte.

En av årsakene til at saker med æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ikke blir avdekket eller at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp, er mangelfull kunnskap om problematikken. Dette gjelder både hos offentlige tjenestemenn og blant allmennheten. For å kunne bekjempe slike former for vold og overgrep, er det viktig at kunnskapen om problematikken øker.

Mangelfull kunnskap hos offentlige tjenestemenn Offentlige tjenestemenn som politi, helsepersonell, barnevernsansatte og lærere spiller en viktig rolle i å avdekke og forebygge æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Men det er fortsatt mange tilfeller der tjenestemenn mangler kunnskap om problematikken og ikke er i stand til å gjenkjenne tegn på at en person er utsatt for vold eller overgrep. Det kan være ulike årsaker til dette, blant annet at det ikke er tilstrekkelig opplæring i temaet eller at det er tabu å snakke om det.

Mangelfull kunnskap blant allmennheten Mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er ikke begrenset til offentlige tjenestemenn. Også blant allmennheten er det mange som ikke vet hva dette innebærer, eller som ikke kjenner til at det forekommer i Norge. Dette kan føre til at vold og overgrep ikke blir rapportert, eller at voldsutsatte ikke får den støtten og hjelpen de trenger.

Hvordan kan kunnskapen økes? For å bekjempe æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, er det viktig at kunnskapen om problematikken økes. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel gjennom økt opplæring og kompetanseheving blant offentlige tjenestemenn, informasjonskampanjer i samfunnet og ved at temaet blir inkludert i undervisningen på skoler og utdanningsinstitusjoner.

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

av
Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?
Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer.

Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere, med mindre retten finner at dette er betenkelig. Dette betyr at retten kan velge å sette inn meddommere likevel, hvis de mener at det er nødvendig.

I noen saker kan det også være behov for flere enn to meddommere. Dette kan være tilfelle i særlig omfattende saker eller i saker hvor det foreligger andre særlige grunner. Domstolens leder kan da bestemme at retten skal settes med tre meddommere i tillegg til to fagdommere.

Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, vil det bli innkalt varamedlemmer i henhold til reglene i domstolloven § 15 første ledd. Dette er for å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede.

Det er også verdt å merke seg at retten ikke kan settes med dommerfullmektig i saker som omhandler alvorlige lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Dette er for å sikre at retten består av erfarne dommere som er kvalifiserte til å håndtere slike saker på en god måte.

I vidløftige saker kan det være behov for varamedlemmer for meddommerne. Dette vil si at en eller to varamedlemmer vil følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. Dette er en viktig måte å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede og at saken kan behandles på en god måte.