I juridisk teori har det tidligere vært usikkerhet om hvorvidt bistandsadvokatordningen etter reglene i straffeprosessloven kapittel 9 også kommer til anvendelse for private straffesaker. Dette spørsmålet ble imidlertid besvart av Høyesteretts Ankeutvalg i en kjennelse inntatt i Rt-2010-323.
Ankeutvalget vurderte spørsmålet om reglene i straffeprosessloven kapittel 9a om bistandsadvokat kommer til anvendelse i private straffesaker. Ifølge straffeprosessloven § 409 første ledd annet punktum skal regler som gjelder om offentlige straffesaker følges “så langt det er mulig og ikke noe annet er bestemt”.
Ankeutvalget støttet seg til lagmannsrettens resonnement om at det ikke finnes holdepunkter for at lovgiver har ment at en krenket eller en etterlatt skal få oppnevnt bistandsadvokat i forbindelse med private straffesaker. Ankeutvalget sluttet seg derfor, under en viss tvil, til det som er lagt til grunn i teorien. Lagmannsretten hadde nemlig konkludert med at det er mest naturlig og hensiktsmessig at krav om advokathjelp i private straffesaker, hvor fornærmede opptrer som anklager, må vurderes etter reglene om fri sakførsel.
Ankeutvalget påpekte at den krenkede opptrer “som anklager” eller i påtalemakta sitt sted når det blir reist privat straffesak. Dette innebærer en annen rolle enn den en bistandsadvokat har i straffesaker ellers. Hvis det hadde blitt gitt rett til bistandsadvokat i private straffesaker, ville det således vært i rollen som advokat for saksøker, likestilt med påtalemakta.
Ankeutvalget konkluderte med at det ikke er hjemmel for oppnevning av bistandsadvokat etter straffeprosessloven kapittel 9a i privat straffesak. Dette er i tråd med forarbeidene hvor det uttales at fornærmedes advokat ikke skal opptre som “medaktor” i saken.
Konklusjon
Bistandsadvokatordningen gjelder ikke for private straffesaker. I stedet må krav om advokathjelp vurderes etter reglene om fri sakførsel. Selv om dette kan virke problematisk for krenkede og etterlatte i private straffesaker, er det en konsekvens av hvordan lovgiver har utformet reglene. Det er derfor viktig at man kjenner til reglene og hva som gjelder i de ulike typene straffesaker, både som fornærmet og som saksøker.