Måned: februar 2023

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

av
Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?
Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer.

Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere, med mindre retten finner at dette er betenkelig. Dette betyr at retten kan velge å sette inn meddommere likevel, hvis de mener at det er nødvendig.

I noen saker kan det også være behov for flere enn to meddommere. Dette kan være tilfelle i særlig omfattende saker eller i saker hvor det foreligger andre særlige grunner. Domstolens leder kan da bestemme at retten skal settes med tre meddommere i tillegg til to fagdommere.

Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, vil det bli innkalt varamedlemmer i henhold til reglene i domstolloven § 15 første ledd. Dette er for å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede.

Det er også verdt å merke seg at retten ikke kan settes med dommerfullmektig i saker som omhandler alvorlige lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Dette er for å sikre at retten består av erfarne dommere som er kvalifiserte til å håndtere slike saker på en god måte.

I vidløftige saker kan det være behov for varamedlemmer for meddommerne. Dette vil si at en eller to varamedlemmer vil følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. Dette er en viktig måte å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede og at saken kan behandles på en god måte.

Barn utsatt for vold i familien – En skjult og ødeleggende virkelighet

av
Barn utsatt for vold i familien - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland

Barn er de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt og når de opplever vold i familien kan det føre til store psykiske og fysiske skader. Dessverre er dette en virkelighet for mange barn i Norge i dag. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har 21 prosent av ungdommer opplevd fysisk vold fra en eller begge foreldre i løpet av oppveksten. Dette er en alarmerende statistikk som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Det er viktig å påpeke at vold i familien ikke bare handler om fysisk mishandling. Også psykisk vold og vold mellom foreldre kan ha store konsekvenser for barna. Å være vitne til vold mellom foreldrene kan skape store traumer hos barna og føre til langvarige psykiske problemer. Det er derfor viktig å ta problemet med vold i familien på alvor og gi barna den støtten de trenger for å komme seg gjennom traumene.

Selv om det har vært en nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte siden 1960-årene, er det fortsatt en urovekkende høy andel barn som opplever grov vold fra sine foreldre. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om konsekvensene av vold og endre holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen.

For å bekjempe vold i familien er det viktig med økt oppmerksomhet og åpenhet rundt problemet. Det må også settes inn tiltak for å hjelpe familier som er rammet av vold og gi barna den støtten de trenger. Dette kan være gjennom terapi, krisesentre og andre støttetiltak som kan hjelpe barna til å bearbeide traumene og komme seg videre i livet.

Økningen i antallet registrerte seksuallovbrudd de siste årene

av

Seksuallovbrudd er et alvorlig og vedvarende problem i samfunnet vårt, og det er viktig at vi forstår omfanget av dette problemet for å kunne adressere det på en effektiv måte. Det er derfor bekymringsfullt å se den store økningen i antallet registrerte seksuallovbrudd de siste årene.

Denne økningen kan skyldes flere faktorer, inkludert økt bevissthet om seksuelle overgrep og voldtekt i samfunnet, samt en økt vilje til å rapportere disse hendelsene til myndighetene. Det kan også være at det faktiske antallet seksuallovbrudd har økt i samfunnet vårt, og at dette gjenspeiler seg i antallet anmeldelser til politiet.

Uansett årsak, er det viktig at vi tar dette problemet på alvor og arbeider for å redusere antallet seksuallovbrudd i samfunnet vårt. Dette kan omfatte tiltak som å øke bevisstheten om hva som utgjør et seksuelt overgrep eller voldtekt, samt å tilby støtte og hjelp til ofre for disse handlingene.

Det er også viktig at vi fortsetter å holde myndighetene ansvarlige for å håndtere disse sakene på en effektiv og rettferdig måte. Dette kan innebære å sikre at etterforskningen av slike saker er tilstrekkelig, og at rettferdige straffer blir utdelt til overgriperne.

Til syvende og sist må vi alle jobbe sammen for å skape et samfunn der seksuallovbrudd ikke blir tolerert, og der ofrene for disse handlingene får den hjelpen og støtten de trenger for å komme seg gjennom det. Vi må aldri slutte å arbeide for en verden der alle kan føle seg trygge og respektert.