Måned: mars 2023

Hvorfor bør en voldtekt anmeldes?

av
Hvorfor bør en voldtekt anmeldes? bistandsadvokat

Det er dessverre mange som ikke anmelder voldtekter fordi de tror det ikke vil føre til noe, og at saken vil bli henlagt. Men selv om det er sant at ikke alle saker fører til domfellelse, så er det fortsatt viktig å anmelde fordi det kan ha mange positive konsekvenser.

Først og fremst markerer en anmeldelse at handlingen er ulovlig. Selv om det ikke ender med en dom, så er det viktig å gi beskjed om at dette ikke er akseptabelt og at gjerningspersonen har brutt loven. Det kan også forhindre nye overgrep og straffbare handlinger mot deg eller andre. Ved å anmelde kan man sende et tydelig signal om at dette ikke skal tolereres, og potensielle gjerningspersoner kan bli mer tilbakeholdne med å utføre overgrep.

Gjennom en anmeldelse kan også gjerningspersonen bli identifisert og stilt til ansvar for sine handlinger. Politiet vil undersøke saken og samle inn bevis, og hvis det er tilstrekkelig grunnlag for å ta saken videre vil det bli tatt ut tiltale. Selv om det ikke nødvendigvis fører til en dom, kan det likevel ha en avskrekkende effekt på gjerningspersonen og hindre ham eller henne i å gjenta handlingene.

En annen viktig grunn til å anmelde voldtekter er at politiet bruker informasjon om gjerningspersoner i forebyggende arbeid. Hvis det er en person som har begått flere overgrep eller har vist tendenser til å utføre slike handlinger, kan politiet bruke denne informasjonen til å forebygge nye overgrep. Ved å anmelde bidrar man derfor også til å beskytte andre.

Til slutt er det verdt å nevne at anmeldelse er en forutsetning for å kunne søke om erstatning som voldsoffer. Hvis man har vært utsatt for en voldtekt kan man ha rett til erstatning fra staten, men da må man ha anmeldt saken til politiet.

Alt i alt er det mange gode grunner til å anmelde en voldtekt selv om det ikke alltid ender med en dom. Det kan bidra til å forhindre nye overgrep, identifisere gjerningspersonen, beskytte andre og gi deg rett til erstatning som voldsoffer. Det er viktig å huske på at du har rett til å få hjelp og støtte gjennom hele prosessen, og at du ikke står alene i kampen mot voldtekter.

Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent?

av
Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent? bistandsadvokten
Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent? bistandsadvokten

Det kan være svært vanskelig for en fornærmet å forholde seg til det faktum at tiltalte/overgriperen ble frikjent i en straffesak. Det kan føles som om rettferdigheten ikke har blitt gjort, og at ens lidelse og opplevelser ikke har blitt tatt på alvor. Her er fem gode råd/tips til hvordan man kan forholde seg til en slik situasjon:

  1. Ta deg tid til å bearbeide følelsene dine: Det er helt naturlig å føle sinne, frustrasjon, sorg og skuffelse når man får beskjed om at tiltalte/overgriperen er blitt frikjent. Det kan være lurt å ta seg tid til å bearbeide følelsene, for eksempel ved å snakke med en terapeut eller en annen person du stoler på.
  2. Ikke ta det personlig: Det kan være lett å føle at frifinnelsen er en personlig affront mot deg og din historie, men det er viktig å huske at det er domstolens avgjørelse basert på bevisene som ble lagt frem. Det betyr ikke nødvendigvis at din historie ikke var sann, eller at din lidelse ikke er reell.
  3. Husk at det er forskjell på sannhet og bevis: Selv om det kan føles som om sannheten ikke har blitt tatt på alvor når tiltalte/overgriperen blir frikjent, er det viktig å huske på at det er forskjell på sannhet og bevis. Domstolen må forholde seg til bevisene som blir lagt frem, og det kan være tilfeller der det ikke er tilstrekkelig med bevis for å dømme noen.
  4. Ikke gi opp håpet om rettferdighet: Selv om tiltalte/overgriperen ble frikjent i denne saken, betyr ikke det nødvendigvis at det er slutt på muligheten for rettferdighet. Det kan være andre måter å få saken prøvd på, for eksempel gjennom sivilrettssaker eller gjennom å ta saken opp igjen på et senere tidspunkt.
  5. Ta vare på deg selv: Å være fornærmet i en straffesak kan være en svært belastende opplevelse, og det er viktig å ta vare på seg selv etterpå. Finn støtte hos venner og familie, ta vare på helsen din og gjør ting som gir deg glede og mening i livet ditt. Husk at du ikke er alene, og at du fortjener å bli tatt på alvor og behandlet med respekt uansett hva som skjer i retten.

Fritt valg av bistandsadvokat

av
bistandsadvokat som jeg betaler selv

Straffeprosessloven har en rekke bestemmelser som sikrer at ofre for en forbrytelse blir tatt vare på og får den støtten de trenger under rettsprosessen. En av disse bestemmelsene er § 107 f, som regulerer hvordan ofre for forbrytelser kan velge å la seg bistå av en privat advokat.

Ifølge § 107 f kan den som har krav på bistandsadvokat etter § 107 a velge å la seg bistå av en privat advokat vedkommende har antatt på egen regning, i stedet for å bli tildelt en offentlig oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 b. Dette kan være aktuelt dersom den fornærmede eller etterlatte ønsker å velge en spesifikk advokat de har tillit til eller har tidligere erfaring med.

Dersom den fornærmede eller etterlatte velger å la seg bistå av en privat advokat, vil lovens regler om bistandsadvokaten fortsatt gjelde for denne advokaten. Dette betyr at den private advokaten vil ha de samme rettighetene og pliktene som en offentlig oppnevnt bistandsadvokat, med unntak av § 107 d.

Det er også verdt å merke seg at ofre for forbrytelser har rett til å la seg bistå av advokat på egen regning også utenom de tilfellene som er beskrevet i § 107 a. Dette betyr at dersom en fornærmet eller etterlatt ønsker å ha en privat advokat under rettsprosessen, kan de gjøre det. I slike tilfeller vil den privat antatte advokaten kun kunne utøve de rettighetene som fornærmede eller etterlatte selv har.

Å ha en advokat til stede under rettsprosessen kan være viktig for å sikre at den fornærmede eller etterlatte får den støtten de trenger og at deres interesser blir ivaretatt. § 107 f gir ofre for forbrytelser fleksibilitet og valgfrihet når det kommer til å velge en advokat som kan hjelpe dem gjennom en krevende prosess.

Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Refresh

5 gode grunner til å anmelde seksuelle overgrep

av
hatkriminalitet, bistandsadvokat støtte, rettigheter for ofre, beskyttelse mot hat, juridisk rådgivning, hatkriminalitet rettssak, psykologisk støtte, bevisinnsamling, diskrimineringsofre, rettferdighet for ofre, hatmotivert vold, rettslig beskyttelse, hatforbrytelse, rettslig representasjon, ofres rettigheter, hatkriminalitet forebygging, støttegrupper, hatkriminalitet statistikk, juridisk veiledning, hatkriminalitet lovgivning, ofre for trakassering, rettsprosess, vitnebeskyttelse, hatkriminalitet rapportering, juridisk hjelp, hatkriminalitet konsekvenser, samfunnsstøtte, rettferdig rettssak, hatkriminalitet bevissthet.

Seksuelle overgrep er en alvorlig og traumatisk opplevelse som kan ha ødeleggende konsekvenser for offeret. Mange ofre velger å ikke anmelde overgrepene av ulike grunner, men det finnes flere gode grunner til hvorfor man bør vurdere å anmelde saken. Her er fem gode grunner til hvorfor en person som har opplevd seksuelle overgrep bør anmelde saken:

  1. Straffeforfølgning av overgriperen: Ved å anmelde overgrepet gir man politiet mulighet til å etterforske saken og eventuelt straffeforfølge overgriperen. Det kan føre til at overgriperen blir stilt til ansvar for sine handlinger og får sin straff.
  2. Beskyttelse av andre potensielle ofre: Dersom man anmelder overgrepet kan man også bidra til å beskytte andre potensielle ofre. Ved å ta overgriperen ut av samfunnet kan man hindre at han/hun skader flere personer.
  3. Mulighet for rettferdighet og gjenoppretting: Anmeldelse og eventuell straffeforfølgning av overgriperen kan gi en følelse av rettferdighet og gjenoppretting for offeret. Det kan også bidra til å hindre at offeret selv tar loven i egne hender.
  4. Tilgang til hjelp og støtte: Ved å anmelde overgrepet kan man få tilgang til hjelp og støtte fra profesjonelle som har erfaring med å håndtere slike saker. Dette kan være til stor hjelp for å bearbeide og komme seg videre etter en traumatisk opplevelse.
  5. Endring av samfunnets syn på overgrep: Ved å anmelde overgrepet kan man bidra til å endre samfunnets syn på overgrep og oppfordre til en åpenhet rundt temaet. Dette kan igjen føre til økt bevissthet og forebygging av seksuelle overgrep i fremtiden.

Anmeldelse av seksuelle overgrep er en vanskelig og personlig beslutning som ikke bør tas lett på. Det er viktig å være klar over at man har rettigheter som offer og at man kan få hjelp og støtte gjennom hele prosessen. Det kan være en lang og smertefull vei, men det kan også være en vei til å få tilbake kontrollen og å kunne gå videre i livet.

Hva er fristen for å søke om voldsoffererstatning?

av
Hva er fristen for å søke om voldsoffererstatning? bistandsadvokat

Fristen for å søke om voldsoffererstatning kan være en viktig faktor å huske på for de som har blitt utsatt for en forbrytelse. Ifølge voldsoffererstatningsloven er det en frist på ett år for å søke om erstatning fra datoen straffesaken ble henlagt. Dette betyr at dersom straffesaken ble henlagt før 2023, må du fremme kravet innen 1. januar 2024.

Det kan være lett å tenke at ett år er en lang tid og at det er god tid til å søke om erstatning. Men det er viktig å huske på at tiden kan gå fort, og at det kan være mange faktorer som påvirker hvor lang tid det tar å forberede og sende inn en søknad. Derfor er det viktig å være bevisst på fristen og ikke utsette søknadsprosessen unødvendig.

En annen faktor som kan påvirke fristen, er hvor lenge det har gått siden forbrytelsen fant sted. Noen ganger kan det ta lang tid før en forbrytelse blir oppdaget eller anmeldt, og dette kan påvirke når fristen starter å løpe. I slike tilfeller vil fristen begynne å løpe fra den dagen anmeldelsen ble sendt eller forbrytelsen ble oppdaget.

Det er også viktig å merke seg at fristen kan være forskjellig avhengig av hvilket land eller stat man befinner seg i. Derfor er det alltid lurt å sjekke hva som gjelder for det spesifikke tilfellet ditt og sørge for å holde seg innenfor den fastsatte fristen.

Hvis du er usikker på hva som gjelder for din situasjon eller har spørsmål om søknadsprosessen, kan det være lurt å kontakte en advokat eller en voldsofferorganisasjon for hjelp. De kan gi deg råd og veiledning om hvordan du bør gå frem og hjelpe deg med å forberede en søknad innen fristen.

I sum er det viktig å være klar over fristen for å søke om voldsoffererstatning og å ikke utsette søknadsprosessen unødvendig. Å være oppmerksom på fristen kan være avgjørende for å sikre at du får den erstatningen du har rett til etter å ha blitt utsatt for en forbrytelse.

Drap (Straffeloven § 275)

av
Drap (Straffeloven § 275) - bistandsadvokat

Drap er en av de mest alvorlige forbrytelsene man kan begå, og straffeloven § 275 reflekterer dette ved å fastsette en streng straff for denne handlingen. Ifølge bestemmelsen vil enhver person som begår drap på en annen person, bli straffet med en fengselsstraff på minst 8 år og en øvre strafferamme på 21 år.

Det er verdt å merke seg at drap ikke bare innebærer at man tar livet av en person med vilje, men kan også omfatte tilfeller der man handler med grov uaktsomhet og dette fører til noen andres død. For å bli funnet skyldig i drap, må man ha forsett om å drepe eller ha handlet med så stor uaktsomhet at dette kan likestilles med forsett.

Det er også verdt å merke seg at drap av en gravid kvinne gir opphav til spesielle rettslige spørsmål. Hvis fosteret dør som en følge av drapet, vil handlingen bli behandlet som ett drap, og fosterets død vil være et straffskjerpende moment. Hvis fosteret dør som følge av kroppskrenkelse eller kroppsskade, vil handlingen bli subsumert under grov kroppskrenkelse eller grov kroppsskade, mens hvis handlingen rettes direkte mot fosteret, kan det bli ansett som ulovlig svangerskapsavbrudd.

Straffen for drap kan imidlertid bli skjerpet ytterligere hvis det gjør seg gjeldende straffskjerpende omstendigheter. Dette kan være hvis drapet ble begått på en særlig graverende måte, med overlegg eller var planlagt utført, eller hvis det ble begått for å lette eller skjule en annen forbrytelse. I disse tilfellene vil straffutmålingen bli justert oppover i henhold til gjeldende praksis.

Hvordan sitter deltakerne i en straffesak?

av
Hvordan sitter deltakerne i en straffesak? bistandsADVOKAT

I en straffesak i Norge sitter deltakerne vanligvis på følgende måte i retten:

  1. Dommer: Dommeren sitter vanligvis i midten, bak en hevet plattform. Dommeren leder rettssaken og avgjør hvilke bevis som skal presenteres. Det vil i straffesaker også være meddommere som sitter på hver sin side av dommeren.
  2. Aktor: Aktor sitter vanligvis til venstre for dommeren, og har ansvaret for å representere påtalemyndigheten i rettssaken. Aktor presenterer bevisene for retten og argumenterer for hvorfor den anklagede skal dømmes.
  3. Forsvarer: Forsvarer sitter vanligvis til høyre for dommeren og representerer den anklagede i rettssaken. Forsvarer argumenterer for at den anklagede er uskyldig og forsvarer deres rettigheter.
  4. Bistandsadvokat. Bistandsadvokaten sitter vanligvis på høyre side av aktor med sin klient/fornærmede ved sin høyre side. Noen ganger sitter bistandsadvokat og fornærmede på egne plasser bak aktor eller lengre bak i salen. Ettersom bistandsadvokatordningen er nyere enn mange rettssaler blir det noen kreative løsninger på dette.
  5. Tiltalte: Den tiltalte sitter vanligvis ved siden av forsvareren på høyre side av dommeren og er den personen som er anklaget for kriminelle lovbrudd.
  6. Vitner: Vitner kan bli kalt til å vitne i retten, og sitter vanligvis på et vitnebenk foran dommeren. De blir spurt om å gi sin vitneforklaring og svarer på spørsmål fra både aktor og forsvarer. I tillegg kan bistandsadvokat stille spørsmål.

Mistanke om vold mot barn? Slik kan du hjelpe

av

Som samfunn har vi alle et ansvar for å beskytte de svakeste i samfunnet, inkludert barn. Vold og mishandling mot barn er en alvorlig forbrytelse som har fatale konsekvenser for de utsatte. Det er derfor avgjørende å være oppmerksom på potensielle varselflagg og handle raskt når mistanken oppstår.

Små barn, spesielt de under fire år, er mest sårbare for alvorlig vold og mishandling. Ofte kan de ikke kommunisere eller beskytte seg selv, og de er avhengige av voksne for omsorg og beskyttelse. Derfor er det viktig å vite hva man skal se etter når det gjelder tegn på vold og mishandling.

En vanlig type skade ved mishandling og vold mot barn er stump vold. Dette kan føre til blåmerker, bløtdelsskader, brudd og indre blødninger, eller i verste fall shaken baby syndrome. Små barn kan også få skader på unaturlige steder som baksiden av kroppen, underarmene, håndflatene, magen, underlivet og innsiden av lårene. Naturlige steder å få skader inkluderer panne, bakhodet, albuer, halebenet, knær og skinnleggen.

Når du jobber med barn, er det viktig å være årvåken og lære å se etter varselflagg. Dette inkluderer å se etter hyppige besøk hos legen eller sykehuset, gamle skader, flere sår og blåmerker som ikke kan forklares, og endringer i barnets oppførsel eller historiefortelling. Hvis barnet endrer historien om hva som skjedde, eller hvis foreldrene gir motstridende eller rotete forklaringer, kan dette også være en indikasjon på at noe ikke stemmer.

Som en omsorgsperson for et barn, kan det være at du er den eneste som kan redde barnet fra ytterligere skade. Hvis du har mistanke om at et barn er utsatt for vold eller mishandling, må du ta grep og melde fra til de relevante myndighetene, som barnevernet eller politiet. Det er ikke alltid enkelt å vite nøyaktig når man skal handle, men enhver mistanke om mishandling eller vold mot et barn bør tas alvorlig.

Vold og mishandling mot barn er en forbrytelse og skal behandles som en. Hver av oss har et ansvar for å beskytte de minste og mest sårbare i samfunnet. Ved å lære å se etter tegn på vold og mishandling og handle raskt når mistanken oppstår, kan vi alle bidra til å beskytte og trygge de som trenger det mest.

Politiets innbyggerundersøkelse 2022: Hva sier resultatene?

av
Politiets innbyggerundersøkelse 2022

Politiets årlige innbyggerundersøkelse er en viktig kartlegging av innbyggernes oppfatninger av politiet i Norge. Resultatene fra undersøkelsen kan brukes til å evaluere politiets arbeid og vurdere områder hvor forbedringer er nødvendige. I 2022 ble undersøkelsen gjennomført på nettet, i stedet for over telefon som tidligere år. Dette har gjort det enklere og mer effektivt å samle inn data, men det betyr også at resultatene fra 2022 ikke kan sammenlignes direkte med tidligere års undersøkelser.

Datainnsamlingen for Politiets innbyggerundersøkelse 2022 ble gjennomført i perioden 23. november 2022 til 2. januar 2023, og totalt 27 619 personer svarte på undersøkelsen. Selv om dette antallet kanskje kan virke lavt i forhold til de 139 400 personene som ble invitert, så er resultatene likevel representative for den norske befolkningens fordeling på kjønn, alder, utdannelse og politidistrikt.

Resultatene fra undersøkelsen viser at over halvparten av innbyggerne i Norge har tillit til politiet. 58 prosent av respondentene svarte at de har «ganske høy» eller «svært høy» tillit til politiet. Dette er en økning fra fjorårets undersøkelse, hvor 55 prosent av respondentene svarte det samme.

Undersøkelsen viser også at innbyggerne i Norge har en positiv oppfatning av politiets arbeid og tjenester. 86 prosent av respondentene svarer at de er «svært fornøyd» eller «ganske fornøyd» med politiets arbeid for å forebygge kriminalitet, og 83 prosent er fornøyd med politiets håndtering av nødsituasjoner.

Samtidig viser undersøkelsen også områder hvor politiet kan forbedre seg. Kun 47 prosent av respondentene er fornøyd med politiets arbeid for å forebygge trafikkulykker, og bare 38 prosent av respondentene mener at politiet er flinke til å følge opp saker de har vært involvert i.

Politiets innbyggerundersøkelse 2022 gir et nyttig innblikk i hvordan innbyggerne i Norge oppfatter politiet og deres arbeid. Selv om det er gledelig å se at tilliten til politiet øker, er det også tydelig at det er rom for forbedringer. Ved å bruke resultatene fra undersøkelsen til å evaluere og forbedre politiets arbeid, kan vi skape et tryggere og mer rettferdig samfunn for alle.

Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

av
bistandsadvokat overgrep Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer:

  1. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Dette er en tilstand som kan utvikles etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Symptomene kan inkludere flashbacks, mareritt, unngåelse av påminnelser om traumet, hyperreaktivitet og økt angst.
  2. Depresjon: Overgrep kan også føre til symptomer på depresjon, som tristhet, tap av interesse for aktiviteter, tap av energi, søvnproblemer og følelser av håpløshet.
  3. Angstlidelser: Personer som har opplevd overgrep kan også utvikle ulike angstlidelser, som for eksempel generalisert angstlidelse, panikklidelse eller sosial angstlidelse.
  4. Dissosiativ lidelse: Dette er en tilstand hvor personen kan oppleve en følelse av å være utenfor seg selv eller ikke å være tilstede i øyeblikket. Symptomer kan inkludere depersonalisering (en følelse av å være utenfor kroppen) og derealisasjon (en følelse av at omgivelsene ikke er virkelige).
  5. Borderline personlighetsforstyrrelse: Dette er en tilstand som kan inkludere intense humørsvingninger, impulsivitet, tomhetsfølelse og vanskeligheter med å etablere stabile relasjoner. Overgrep kan være en av flere faktorer som bidrar til utviklingen av denne lidelsen.

Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis man opplever symptomer som påvirker livskvaliteten.

Når må påtalemyndigheten slette opplysninger de har fått under kontaktforbud med elektronisk kontroll?

av
fornærmede, straffeprosessloven, tvang, rettigheter, trusler, urettmessig atferd, rettssystem, sårbar situasjon, beskyttelse, rettferdig behandling, falsk anmeldelse, blodprøve, tvangshandling, erstatning, traumatisk opplevelse, norsk lov, rettsprinsipper, juridisk beskyttelse, straffeloven § 251, rettslig prosess, objektiv vurdering, juridisk støtte, erstatningskrav, skadeserstatningsloven, rettsstridig adferd, anmeldelse, lovlig trussel, juridisk veiledning, rettslig rådgivning. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand.

Elektronisk kontroll med kontaktforbud kan være en effektiv måte å beskytte personer mot krenkelser fra noen som har begått en forbrytelse mot dem tidligere. Men med denne kontrollen kommer også en plikt for påtalemyndigheten til å slette opplysninger som er registrert i forbindelse med kontrollen, dersom de ikke lenger er relevante for forebyggelse eller etterforskning av straffbare forhold.

Denne plikten til å slette opplysninger er nedfelt i straffeprosessloven § 216 n, og er en viktig beskyttelse av personvernet til de som er underlagt kontrollen. Det er påtalemyndighetens ansvar å sikre at opplysninger som er registrert, slettes så snart som mulig etter at de ikke lenger er relevante.

Det kan være situasjoner der opplysninger som er registrert fortsatt er relevante for å forebygge krenkelser eller etterforske brudd på kontaktforbudet. For eksempel kan en enkelt registrert opplysning være av liten betydning i seg selv, men sammen med andre opplysninger kan den bidra til å avdekke et mønster av brudd på kontaktforbudet. I slike situasjoner kan det være nødvendig å lagre opplysningene inntil et eventuelt atferdsmønster er avkreftet.

Likevel, det er viktig å huske på at sletteplikten i straffeprosessloven § 216 n er en viktig beskyttelse av personvernet til de som er underlagt kontrollen. Opplysninger som ikke lenger er relevante for forebyggelse eller etterforskning av straffbare forhold, må slettes så snart som mulig. Det er derfor viktig at politidistriktet har klare rutiner for å sikre at registrerte opplysninger blir forelagt påtalemyndigheten for beslutning om sletting eller videre lagring.

Som samfunn har vi et ansvar for å beskytte personvernet til alle borgere, selv de som har begått en forbrytelse. Sletteplikten i straffeprosessloven § 216 n er et viktig verktøy for å oppnå denne beskyttelsen og for å sikre at elektronisk kontroll med kontaktforbud brukes på en måte som respekterer personvernet til de som er underlagt kontrollen.

Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk

av
holdningspolarisering, trospolarisering, polariseringseffekt, bekreftelsesbias, tvetydig bevis, politiske saker, sosiale sammenligningsprosesser, psykologi, sosiologi, filosofi, Charles Lord, Lee Ross, Mark Lepper, dødsstraff, forskningsprosjekt, avskrekkende effekt, forskningskritikk, holdningsstyrke, overbevisende forskning, støttende bevis, holdningsendring, meningsforskjeller, emosjonelle saker, tro, holdninger, bevis, uenighet, ekstreme holdninger, forskningskvalitet, holdningsforsterkning. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland
bistandsadvokat Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk

Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk, er en angstlidelse som kan oppstå etter særlig skremmende og redselsfulle opplevelser. PTSD kan oppstå etter erfaring med grov vold, mishandling, krig, konsentrasjonsleir, katastrofer, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker eller alvorlige forbrytelser som væpnet ran.

PTSD har samtidig forekomst av intrusive symptomer knyttet til den traumatiske hendelsen, symptomer på tanke- og atferdsmessig unnvikelse av alt som minner om hendelsen, og forekomst av symptomer på økt fysiologisk beredskap (psykofysiologisk aktivering).

Intrusive symptomer inkluderer gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen i våken tilstand og i søvne (mareritt). Situasjoner som minner om hendelsen kan også utløse angstanfall. Unnvikelse kan vises som motvilje mot å snakke om eller involvere seg i aktiviteter som kan minne om hendelsen, eventuelt sosial tilbaketrekning. Økt fysiologisk beredskap kan vises som skvettenhet ved plutselige lyder eller lysblink, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og økt irritabilitet.

Langvarig overhengende fare mot eget liv, spesielt hvis det er forbundet med hjelpeløshet, øker risikoen for utvikling av PTSD ved traumatiske hendelser. Personlige forhold (for eksempel dårlig fysisk form eller psykiske lidelser) og sosiale forhold (svakt lederskap, liten sosial støtte, kritikk fra massemediene) øker også risikoen for å utvikle PTSD. Det samme gjør hodeskader og andre kroppsskader.

Psykologisk behandling er viktigst i den akutte fasen, for å forebygge utvikling av PTSD. Vekten legges på å dempe sterkt belastende tanker, følelser eller bilder ved gjennomarbeiding av hendelsen skritt for skritt. Hvis flere er rammet, brukes gruppebehandling (se debriefing) ofte i løpet av de første to døgn for å hindre utvikling av PTSD. Ved utvikling av PTSD finnes det flere effektive psykologiske behandlingsmetoder. Ved relativt kortvarige traumatiske opplevelser er kognitiv atferdsterapi (CBT) en effektiv behandling. Ved lengre og mer komplekse traumer har behandling med Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) vist gode resultater.

Anslagsvis én prosent av befolkningen lider til enhver tid av PTSD. Blant overlevende etter alvorlige trafikkulykker vil omkring fem prosent utvikle PTSD. Omkring ti prosent av personer som er vitne til alvorlige krigs- eller terrorhandlinger, utvikler PTSD. Ved alvorlige katastrofer øker antallet til 15–20 prosent.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO

av
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Landsforeningen mot seksuelle overgrep

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er en norsk organisasjon som har gjort en betydelig innsats for å beskytte rettighetene til overgrepsutsatte og styrke bevisstheten rundt dette alvorlige problemet. Organisasjonen ble grunnlagt i 2004 under navnet Blålys, Landsforeningen for seksuelt misbrukte, med en ambisiøs målsetting om å støtte overgrepsutsatte og bidra til etablering av behandlingstilbud for traumatiserte mennesker.

I løpet av årene har LMSO vokst og utviklet seg, og i 2013 byttet organisasjonen navn til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) for å reflektere organisasjonens økende engasjement og betydning som en interesseorganisasjon. Som interesseorganisasjon arbeider LMSO for å påvirke beslutningstakere og lovgivere for å fremme politikk som beskytter overgrepsutsatte, og for å øke bevisstheten rundt problemet med seksuelle overgrep i samfunnet.

LMSO tilbyr også en rekke tjenester og støtte til overgrepsutsatte, inkludert rådgivning, juridisk hjelp og støttegrupper. Organisasjonen har en sterk tilstedeværelse på nettet og i sosiale medier, og har etablert seg som en viktig ressurs for alle som er rammet av seksuelle overgrep eller som ønsker å lære mer om problemet.

LMSO har gjort en betydelig innsats for å skape bevissthet rundt seksuelle overgrep og styrke rettighetene til overgrepsutsatte i Norge. Organisasjonen fortjener anerkjennelse for sitt arbeid og støtte fra samfunnet for å fortsette å utvikle og utvide tjenestene og ressursene den tilbyr. Hvis du eller noen du kjenner er berørt av seksuelle overgrep, kan du ta kontakt med LMSO for hjelp og støtte.

christianwulffhansen.no åpner

av
Klagerett for fornærmede, Bistandsadvokatens rettigheter, Påtalemyndighetens vedtak, Klageprosessen i straffesaker, Klage på henleggelse, Klage på påtaleunnlatelse, Klage på forelegg, Klage på tiltalebeslutning, Klage på overføring til konfliktrådet, Klage på nektelse av krav i straffesaken, Riksadvokatens vedtak, Klageinteresse i straffesaker, Klage fra forvaltningsorgan, Klage på siktelsens innhold, Klagefrist og fremgangsmåte, Klage på pådømmelse etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klage på vedtak som innleder strafforfølgning, Frist for å klage på vedtak, Underretning om klager, Omgjøring av vedtak, Klagerett for siktede, Klage på unnlatelse av påtale, Klage på frafallelse av forfølgning, Klage på vedtakets rettssaksgyldighet, Rett til juridisk rådgivning ved klage, Klage på forvaltningsorganets avgjørelse, Klage på siktelsens innhold etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klagefrist og underretning om klager, Juridiske begrensninger ved klagerett.

I dag har nettsiden christianwulffhansen.no åpnet forsiktig.

Siden er en samleside for advokat Christian Wulff Hansen. Den samler trådene på de arbeidsfeltene som jeg jobber med:

  • Foreldrekonflikt (fast bosted, samvær og foreldreansvar) og barnevernsaker – Disse omtales, utforskes og skrives om i Barnerettsbloggen.no
  • Bistandsadvokatarbeidet som det skrives om i Bistandsadvokaten.com
  • Forsvarerarbeidet som er fokus på nettsiden strafferettsbloggen.no
  • Advokatwulff.no er fellessiden for advokatfellesskapet mellom advokat Christian Wulff Hansen og advokat Marita Pedersen.

Christianwulffhansen.no er således hovedsiden som de andre sidene har sitt utspring fra.

Skadevirkninger av å bli utsatt for straffbare handlinger

av
Skadevirkninger av å bli utsatt for straffbare handlinger - bistandsadvokater

Når en person blir utsatt for en straffbar handling, kan det føre til en rekke forskjellige skadevirkninger. Disse skadevirkningene varierer i grad og type, avhengig av alvorlighetsgraden av forbrytelsen og individuelle faktorer. Men uavhengig av graden av alvorlighetsgrad, er det viktig å erkjenne at det kan være langvarige og alvorlige konsekvenser.

Først og fremst kan en person som har blitt utsatt for en integritetskrenkelse, oppleve sjokk og uvirkelighetsfølelse umiddelbart etter hendelsen. Dette kan føre til angst, søvnforstyrrelser og spiseproblemer, samt følelser av sinne, sorg og forvirring. Ofre kan også føle behovet for å forstå hvorfor de ble utsatt for forbrytelsen, og hvordan de kan få tilbake kontrollen over livet sitt.

Ofre som ikke får bearbeidet hendelsen godt, kan utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). PTSD er en psykisk lidelse som kan føre til intense og vedvarende symptomer som gjenopplevelse av traumet, unngåelse av stimuli som minner om traumet og hyperaktivering.

Noen typer forbrytelser fører generelt sett til mer alvorlige og langvarige skadevirkninger enn andre. Seksuelle overgrep har for eksempel ofte mer alvorlige psykologiske reaksjoner enn voldslovbrudd eller formuesforbrytelser. Personer som har blitt utsatt for overgrep fra noen de kjenner fra før, kan oppleve mer alvorlige og kompliserte psykologiske skadevirkninger enn personer som har blitt overfalt av en fremmed.

Individuelle faktorer som kjønn, tidligere erfaringer med straffbare handlinger, og selvoppfatning kan også spille en rolle i skadevirkningene av forbrytelser. Forskning har også vist at støtte fra omgivelsene etter forbrytelsen kan ha stor betydning for ofrenes velvære, samt hvordan de blir møtt og behandlet av politi og rettsapparatet.

I sum kan vi se at skadevirkningene av å bli utsatt for en straffbar handling kan variere mye, men det er viktig å være oppmerksom på at dette kan være en langvarig og alvorlig opplevelse for ofrene. Det er derfor viktig å ha støtte og hjelpetilbud tilgjengelig for å hjelpe ofrene gjennom denne vanskelige tiden.

Uaktsom forvoldelse av død – Straffeloven § 281

av
Uaktsom forvoldelse av død - Straffeloven § 281 bistandsadvokater

Uaktsom forvoldelse av en annens død er en alvorlig handling som kan føre til fengselsstraff i opptil 6 år i henhold til Straffeloven § 281. Her er en oversikt over hva denne bestemmelsen innebærer:

Skyldkravet: For å bli dømt for uaktsom forvoldelse av død, må lovbryteren ha utvist vanlig uaktsomhet. Det krever en konkret vurdering av om atferden var forsvarlig og om lovbryteren handlet uaktsomt. Aktsomhetskravet vil variere innenfor de ulike livsområdene, men det er viktig å merke seg at i trafikksaker, må det skilles mellom situasjoner som krever særlig aktpågivenhet og de som ikke gjør det.

Øvre strafferamme: Fengsel inntil 6 år er den øvre strafferammen for uaktsom forvoldelse av død. Imidlertid kan det være situasjoner hvor det kan ramme ekstra hardt å bli dømt for overtredelse av denne bestemmelsen, for eksempel når foreldre ikke utviser tilstrekkelig grad av aktsomhet og kjører på sine barn.

Påtaleunnlatelse: I situasjoner hvor hensynet til straffens preventive virkninger er mindre fremtredende, kan det være grunn for påtalemyndigheten å vurdere om forholdet skal avgjøres ved påtaleunnlatelse. Hvis påtaleunnlatelse ikke er gitt, kan det være aktuelt for domstolene å ta i bruk adgangen til straffutmålingsfrafall i ekstraordinære situasjoner.

Betegnelsen «uaktsomt drap»: For å reservere de aller groveste overtredelsene av denne bestemmelsen, er det mest hensiktsmessig å reservere betegnelsen «uaktsomt drap» for domsgrunner mv. Dette har ingen lovmessig forankring, men kan benyttes i ekstraordinære situasjoner.

Politiets oppgaver

av
bistandsadvokat politi anmelde en kriminell handling

Politiets hovedoppgave er å sørge for at lovene i samfunnet blir fulgt og at innbyggerne er trygge. Når du opplever en kriminell handling, er det viktig å varsle politiet så snart som mulig. Politiet vil deretter ta tak i saken og etterforske den for å finne ut hva som har skjedd.

En anmeldelse betyr at du melder fra til politiet om at en kriminell handling har skjedd. Anmeldelsen er grunnlaget for at politiet kan starte etterforskningen. Når du anmelder en kriminell handling, vil politiet be deg om å forklare hva som har skjedd så detaljert som mulig. Det er viktig å være ærlig og gi så nøyaktig informasjon som mulig, slik at politiet kan finne bevis og følge opp saken.

Hvis du er under 16 år eller av andre grunner ikke kan møte i retten, vil du kunne bli avhørt gjennom tilrettelagte avhør på barnehuset. Dette er en måte å gi forklaringen din på som kan brukes som bevis i retten uten at du trenger å vitne direkte. Dette kan gjøre det lettere for deg å håndtere saken, spesielt hvis du føler deg utrygg eller nervøs med å vitne.

Det er viktig å huske at politiet ønsker at alle voldtekter og seksuelle overgrep skal anmeldes, selv om de har skjedd tilbake i tid. Dette skyldes at bevisene kan bli ødelagt hvis de ikke blir samlet inn raskt. Det kan også hjelpe politiet med å identifisere gjerningspersonen og hindre at de gjør det igjen.

Hvis du føler deg truet eller redd for gjerningspersonen, kan politiet eller retten gi deg et besøksforbud. Dette betyr at gjerningspersonen ikke kan oppsøke eller kontakte deg, og du kan føle deg tryggere. Hvis gjerningspersonen bryter besøksforbudet, kan de bli straffet med fengselstid eller andre tiltak.

Det er viktig å huske at det å anmelde en kriminell handling kan være en vanskelig og skremmende opplevelse. Men det er også viktig å ta ansvar for din egen sikkerhet og å bidra til å stoppe kriminalitet i samfunnet. Politiet er der for å hjelpe deg, og du kan være trygg på at de vil gjøre alt de kan for å hjelpe deg og andre som opplever kriminalitet.

Særskilt anke over sivile krav i straffesaker – hva sier straffeprosessloven § 435?

av
bistandsadvokat Særskilt anke over sivile krav i straffesaker - hva sier straffeprosessloven § 435?

Straffeprosessloven § 435 regulerer særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesaker. Særskilt anke betyr at man anker bare deler av en dom, som her gjelder kun det sivile kravet. Ifølge loven skal slike saker behandles etter tvistelovens regler.

Kostnadsavgjørelse i lagmannsretten – hva skjer ved særskilt anke over det sivile kravet?

Ved særskilt anke over det sivile kravet, for eksempel oppreisningserstatning, vil det ikke være aktuelt med noen kostnadsavgjørelse i lagmannsretten. Prosessfullmektigene vil normalt være oppnevnt som henholdsvis forsvarer og bistandsadvokat for tingretten. Disse oppnevningene gjelder også behandlingen av den særskilte anken over det sivile kravet, jf. straffeprosessloven § 100 tredje ledd og § 107e. Lagmannsretten avsier ingen kostnadsavgjørelse, men forsvarer og bistandsadvokat må likevel sende inn salæroppgave.

Hva sier Høyesteretts dom fra 2012 om saksomkostninger til det offentlige?

Høyesterett avsa en prinsipiell dom den 9. februar 2012 (Rt. 2012 side 201) angående saksomkostninger til det offentlige i saker som gjelder særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesak. Dommen ble avsagt under dissens (4-1), og flertallet kom til at verken tiltalte eller fornærmede kunne kreve at den annen part skulle pålegges å refundere det offentliges utgifter.

Dommer Skoghøy som representant for flertallet uttalte blant annet at det ikke finnes noen hjemmel for at tiltalte i tilfeller hvor et sivilt krav blir behandlet som del av straffesaken, kan kreve at fornærmede skal pålegges å refundere det offentliges utgifter til forsvarer. På tilsvarende måte finnes det ingen hjemmel for at fornærmede kan kreve at tiltalte skal pålegges å betale det offentliges utgifter til bistandsadvokat.

Hva er viktig å merke seg om avgjørelsen?

Det er viktig å merke seg at avgjørelsen står i motstrid til avgjørelsen i Rt. 2011 side 531.

Bistandsadvokatens rolle i straffesaker

av
hva er Bistandsadvokatens rolle i straffesaker?

Straffeprosessloven § 107c fastslår bistandsadvokatens viktige rolle i straffesaker. Bistandsadvokaten er en advokat som representerer fornærmede eller etterlatte i saken og har en særlig oppgave med å ivareta deres interesser. Advokaten skal gi hjelp og støtte til fornærmede eller etterlatte på en naturlig og rimelig måte i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling.

Bistandsadvokaten har også rett til å være til stede i rettsmøter og andre etterforskingsskritt hvor fornærmede eller etterlatte skal delta. Dette gjelder for eksempel ved politiets avhør av fornærmede, åstedsbefaringer, rekonstruksjoner og lignende. Bistandsadvokaten kan også anmode om at det foretas ytterligere etterforskingsskritt.

Advokaten har rett til å stille ytterligere spørsmål under avhør av fornærmede og etterlatte. Dette gjelder spesielt når spørsmålene angår sakens faktum eller de personlige forholdene til fornærmede eller etterlatte. Bistandsadvokaten kan også protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en utilbørlig måte.

Under avhør i retten må fornærmede eller etterlatte ikke uten rettens samtykke rådføre seg med sin advokat før de svarer på spørsmål. Dette sikrer at avhøret skjer på en rettferdig og forsvarlig måte.

Bistandsadvokaten har også rett til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede eller etterlatte. Dette inkluderer spørsmål om bevisførsel, påtaleavgjørelse, og rettigheter til vern mot represalier.

Det er viktig å merke seg at bistandsadvokatens oppdrag ikke omfatter å søke om voldserstatning fra staten. Dette er en egen prosess som fornærmede eller etterlatte må ta initiativ til på egen hånd.

I sum gir straffeprosessloven § 107c bistandsadvokaten en betydelig rolle i straffesaker og sikrer at fornærmede og etterlatte får nødvendig hjelp og støtte i forbindelse med saken. Bistandsadvokaten er der for å ivareta deres interesser og bidra til å sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av saken.

Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Refresh

Ny behandling av sivile krav i straffesaken – En gjennomgang av straffeprosessloven § 434

av
Barnahus, Island, sedelighetssaker, barn, medisinske funksjoner, rettslige funksjoner, helhetlig støtte, samling av tjenester, styrke barnets opplevelse, tillitvekkende omgivelser, vanlig boligområde, dommeravhør, videofilming av avhør, aktører i avhøret, barnevern, påtalemyndighet, politi, mistenkte, bistandsadvokat, foreldre, medisinsk undersøkelse, terapi, vitne i retten, hurtig oppfølging, grundig oppfølging, sedelighetssaker med barn.

I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i sak for Høyesterett, jf. § 323.

Siktede må begjære ny behandling av krav som nevnt i § 3 samtidig med anke eller motanke i straffesaken, jf. endringsforslagene til § 310 første ledd annet punktum og § 311 første ledd annet punktum. Fristen er preklusiv. Begjæringen må oppfylle formkravene som følger av forslag til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 314.

Påtalemyndigheten skal underrette bistandsadvokaten og ellers alle med krav etter § 3 om anke i straffesaken og ankens innhold, jf. fjerde ledd. Dermed ivaretas fornærmedes og etterlattes behov for informasjon i de alvorligste sakene, og det gir mulighet for bedre forberedelse av sivile krav.

Hvis siktede har begjært ny behandling av krav som nevnt i § 3, har fornærmede mulighet til å forberede tilsvar, selv om det fremdeles vil være uklart om anken i straffesaken blir fremmet. Hvis anken ikke blir fremmet, vil siktede (som har begjært ny behandling av krav) og fornærmede få informasjon om dette og bli orientert om adgangen til å kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen på én måned for å kreve fortsatt behandling av det sivile kravet. Hvis slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Bestemmelsene i § 434 er delvis nye, og forslaget medfører en omlegging av reglene om ny behandling av krav som nevnt i § 3 i forbindelse med anke i straffesaken. Forslaget viderefører utvalgets utkast. Enkelte av disse reglene er tatt inn også andre steder i straffeprosessloven, av pedagogiske hensyn. Det er viktig at begjæring om ny behandling av sivile krav fremsettes i rett tid og oppfyller formkravene, slik at partene sikrer seg retten til ny behandling av kravene sine.

Anke i straffeprosessloven § 310 – Hva bør du vite?

av
Bistandsadvoakt Anke i straffeprosessloven § 310 – Hva bør du vite?

Anke er en viktig rettighet for enhver som har blitt dømt i en straffesak. Det gir muligheten til å få saken prøvd på nytt i en høyere rettsinstans og kan føre til at dommen blir omgjort eller redusert. Men det er viktig å være klar over at det er strenge frister som må overholdes for å kunne anke en dom.

Fristen for anke er to uker fra den dagen dommen ble avsagt. Dette gjelder både for den dømte og for påtalemyndigheten. For den dømte starter fristen fra det tidspunktet dommen blir forkynt for ham eller henne. Hvis den dømte ikke møter til forkynnelse, starter fristen fra det varslede tidspunktet for forkynnelsen.

Det er viktig å merke seg at det også er en frist på to uker for å be om ny behandling av krav som nevnt i § 3. Dette betyr at dersom den dømte ønsker å få en bestemt del av dommen behandlet på nytt, må dette angis innen fristen for anke.

Hvis en tjenestemann i påtalemyndigheten ikke var til stede under domsavsigelsen, starter fristen for påtalemyndigheten fra den dagen dommen er mottatt på kontoret. Fristen skal likevel senest utløpe fire uker etter at dommen er mottatt av den påtalemyndigheten som utførte aktoratet.

En viktig ting å huske på er at fristen for å levere støtteskriv til anken er to uker etter at anken er fremsatt. Dette gjelder både for den dømte og påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten eller retten kan forlenge fristen, men det er viktig å ikke vente for lenge med å levere støtteskriv.

Det er viktig å være klar over at det kan være vanskelig å få anket en dom etter at fristen har utløpt. Derfor er det viktig å kjenne til fristene og å handle raskt hvis man ønsker å anke en dom. Anke er en rettighet som skal sikre en rettferdig behandling av saken, og det er viktig å benytte seg av denne muligheten hvis man føler at det er nødvendig.

Mishandling i nære relasjoner

av
familievold bistandsadvokat

Straffeloven § 282 omhandler mishandling i nære relasjoner, og den tar sikte på å beskytte personer som utsettes for mishandling av sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, deres slektninger, personer i ens husstand eller personer i ens omsorg. Lovbestemmelsen fastslår at mishandling kan skje gjennom ulike former for krenkelser som trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre handlinger som fører til alvorlige eller gjentatte skader.

Straffeloven § 282 er en oppdatert versjon av straffeloven § 219 fra 1902, og den gir en betydelig høyere strafferamme på inntil 15 års fengsel, sammenlignet med de opprinnelige seks årene. Straffen kan imidlertid være høyere hvis overtredelsen er grov, noe som avhenger av en skjønnsmessig vurdering av retten.

Mishandling i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem som ofte foregår i det skjulte. Det er derfor viktig å øke bevisstheten rundt dette problemet og sørge for at ofrene får den hjelpen og støtten de trenger. En av de største utfordringene er at ofte utsettes de for mishandling av en person de har et nært forhold til, noe som gjør det vanskelig å bryte ut av forholdet og melde fra om det. Derfor er det viktig at samfunnet skaper et miljø hvor ofrene kan føle seg trygge og ikke blir møtt med stigma eller skam.

Det er også viktig å styrke tiltak for å forebygge mishandling i nære relasjoner. Det kan være gjennom utdanning og bevisstgjøring, samt ved å styrke lovverket og gi større ressurser til politi og rettsvesen for å bekjempe dette problemet. Det er også behov for å sørge for bedre tilgang til hjelp og støtte for ofrene, både gjennom helsetjenester og andre støtteorganisasjoner.

Mishandling i nære relasjoner kan ha alvorlige konsekvenser, både fysisk og psykisk. Det er derfor viktig å ta denne formen for kriminalitet på alvor og sørge for at ofrene får den hjelpen de trenger. Samtidig må vi også jobbe for å forebygge at slike situasjoner oppstår i første omgang, gjennom økt bevissthet og styrking av lovverket og tiltak for å hindre at denne type mishandling kan fortsette å skje.

Refresh

Digital vold: En truende form for overgrep

av
bistandsadvokat Digital vold: En truende form for overgrep

Nettrelaterte overgrep har blitt stadig mer vanlig i det digitale samfunnet vi lever i. Bruk av internett, mobil og andre digitale verktøy kan føre til ulike typer vold og overgrep som trakassering, overvåking, kontroll, utpressing, spredning av privat informasjon og bilder, samt direkteoverføring av overgrep. Dette er en alvorlig form for overgrep og kan føre til betydelige psykiske og fysiske skader.

Digital vold er et samlebegrep for alle former for vold og overgrep som skjer på digitale plattformer. Det kan inkludere psykisk vold, fysisk vold, seksuell vold, negativ sosial kontroll, økonomisk vold og andre typer vold. Disse ulike formene for vold kan ofte overlappe og forekomme samtidig i et voldelig forhold. Den som utøver volden kan være nåværende eller tidligere partner, andre nærstående eller fremmede.

Digital vold kan også være rettet mot enkeltpersoner, grupper eller publisert i full offentlighet. Det kan også forekomme i form av forfølgelse og kontroll over landegrenser, der en ekskjæreste eller storfamilie ved hjelp av digitale verktøy kan true eller overvåke offeret.

Det finnes ulike typer digital vold som kan inkludere trusler, ryktespredning, trakassering, og stygge meldinger via nettet og mobiltjenester. Det kan også inkludere sporing, overvåking og kontroll via mobil, sosiale medier, kamera eller andre digitale hjelpemidler i hjemmet. I tillegg kan det forekomme avlytting og overvåking av telefon, nettbrett og PC.

Det kan også være tilfeller hvor noen blir presset til å publisere private og/eller intime bilder og annen informasjon på nettet. Offeret kan bli eksponert for seksualisert språk eller få tilsendt bilder og filmer med seksualisert eller voldelig innhold. Det kan også være at noen blir presset til å utføre seksuelle handlinger som posering, stripping, beføling og samleielignende handlinger foran et web- eller mobilkamera. Direkteoverføring av overgrep på nettet, bestilling av slike overgrep eller digital spredning av overgrepsmateriale er også en form for digital vold.

En særtrekk ved digital vold er at det kan være ekstra belastende for den som utsettes for det. Overgrep som skjer på nettet, eller ufrivillig deling av intime bilder, kan spres til et ubegrenset antall mennesker i uoverskuelig framtid. Dette kan føre til at offeret opplever det som vanskelig å komme seg videre og få en normal tilværelse igjen.

Hva er viktig når man skal velge bistandsadvokat?

av
Hva er viktig når man skal velge bistandsadvokat?

Når du har blitt offer for en straffbar handling, kan det være en tøff og traumatisk opplevelse. I slike situasjoner kan det være nyttig å ha en bistandsadvokat som kan hjelpe deg med å håndtere saken din og ivareta dine interesser. Men hvordan velger man en bistandsadvokat?

Det viktigste er å velge en advokat du føler at du kan stole på. En advokat skal ivareta dine interesser, og derfor er det viktig å velge en du føler kan yte god service og hjelpe saken din. En bistandsadvokat skal styrke saken din og være der for deg gjennom hele prosessen. Dette betyr at du bør velge en advokat som er kunnskapsrik, erfaren og engasjert i saken din.

Når du velger en bistandsadvokat, er det også viktig å ta hensyn til kostnadene. Mange advokater tilbyr gratis førstekonsultasjon, og det kan være en god idé å benytte seg av dette tilbudet for å finne en advokat som passer deg og ditt behov. Det er også verdt å merke seg at i enkelte tilfeller kan staten dekke kostnadene for bistandsadvokat, avhengig av sakens art.

Retten til bistandsadvokat avhenger normalt av at forholdet blir anmeldt til politiet. Som offer for en straffbar handling vil du som hovedregel ha krav på bistandsadvokat dersom saken gjelder seksuelt overgrep, vold i nære relasjoner, menneskehandel, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, brudd på kontakt- og besøksforbud, eller dersom du er påført betydelig fysisk eller psykisk skade.

Det kan være en vanskelig avgjørelse å velge en bistandsadvokat, men ved å ta hensyn til ovennevnte faktorer vil du øke sjansene for å finne en advokat som kan hjelpe deg gjennom prosessen på en profesjonell og empatisk måte. Husk at du ikke er alene, og at en bistandsadvokat kan hjelpe deg med å få rettferdighet og kompensasjon for det du har gått gjennom.

Ønsker du kontakt med Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Refresh

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Frostating lagmannsrett i Trondheim

av
Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Frostating lagmannsrett i Trondheim

Advokat Christian Wulff Hansen 9. mars og 10. mars 2023 vært bistandsadvokat i en sak som ble behandlet i Frostating lagmannsrett i Trondheim. Saken gjaldt brudd på den gamle straffeloven fra 1902, paragraf 192b.

Selv om det ikke er så ofte lengre at det brukes den gamle straffeloven, viser denne saken at den fortsatt er relevant. Advokat Wulff Hansen har påtatt seg oppgaven med å representere fornærmede og sørge for at dennes rettigheter blir ivaretatt.

Frostating lagmannsrett er en historisk domstol med røtter som går helt tilbake til 1500-tallet. På den tiden ble lagmannsretten organisert og ledet av en lagmann som var fast knyttet til byen. Men etter en forenkling av appellsystemet i 1797, ble lagmannsrettene og lagmannsembetene fjernet. I stedet ble det opprettet fire stiftsoverretter, der en av dem hadde sete i Trondheim og behandlet sivile saker fram til 1936.

I dag er Frostating lagmannsrett en moderne og velrenommert domstol som behandler både sivile og straffesaker. Lagmannsretten i Trondheim er en av seks lagmannsretter i Norge og den eneste i Midt-Norge. Siden 1887 har det vært en særskilt lagmannsrett for straffesaker med jury, og ved reetableringen av lagmannsrettene som ankeinstanser, ble de gamle lagtingnavnene tatt i bruk igjen. Slik fikk vi Frostating lagmannsrett med sete i Trondheim.