Kontaktforbud med elektronisk kontroll – en beskyttelse av barn mot vold og overgrep
Fra og med 1. januar 2019 har retten plikt til å vurdere om kontaktforbud med eller uten elektronisk kontroll skal idømmes når noen kjennes skyldig i mishandling i nære relasjoner etter § 282 første ledd bokstav b. Dette gjelder spesielt når mishandlingen er begått overfor nærstående barn. Formålet med denne plikten er å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep.
Påtalemyndigheten har en viktig oppgave i å innrette bevisførselen slik at retten får et tilstrekkelig grunnlag for sin vurdering. I saker som nevnt, pålegger riksadvokaten påtalemyndigheten å vurdere og eventuelt forberede en påstand om kontaktforbud med eller uten elektronisk kontroll.
Det er også viktig å innhente barnets synspunkter og synspunkter fra den eller de som har foreldreansvaret og den daglige omsorgen. Forsvareren og bistandsadvokaten for barnet bør også forespørres om å fremlegge relevante dokumenter relatert til parallelt pågående eller avsluttede saker og prosesser etter barnelov og barnevernlov.
Det er viktig å understreke at vurderingen, forberedelsen og bevisførselen må ta utgangspunkt i saken som straffesak. Ved mistanke om vold og overgrep mot barn fra foresatte, vil barneverntjenesten allerede i forkant av eller under etterforskingen måtte iverksette tiltak og sørge for vedtak som sikrer barnet mot nye overgrep, herunder i form av omsorgsovertakelse, regulering av samvær eller bestemmelse om skjult adresse. Kontaktforbud med elektronisk kontroll vil derfor i høyden være et supplerende tiltak i slike tilfeller.
Det er viktig å vurdere konkret om kravet til faregrad er oppfylt i tilfeller hvor andre tiltak er iverksatt for å beskytte barnet. Vilkårene, herunder kravet til faregrad, er de samme for å ilegge kontaktforbud til beskyttelse av barn fra nærstående som ellers.
I sum er kontaktforbud med elektronisk kontroll et viktig verktøy for å beskytte barn mot vold og overgrep. Men det er viktig at dette tiltaket vurderes konkret i hver sak, og at det ikke blir brukt som en generell løsning i tilfeller hvor andre tiltak allerede er iverksatt for å beskytte barnet. Retten har nå en plikt til å vurdere kontaktforbud, og påtalemyndigheten har en viktig oppgave i å sikre at retten får et tilstrekkelig grunnlag for sin vurdering. Samtidig må vi huske at tiltaket skal være et supplement til andre tiltak, og ikke en erstatning for dem.