Kontaktforbud med elektronisk kontroll – en beskyttelse av barn mot vold og overgrep
Fra og med 1. januar 2019 har retten plikt til å vurdere om kontaktforbud med eller uten elektronisk kontroll skal idømmes når noen kjennes skyldig i mishandling i nære relasjoner etter § 282 første ledd bokstav b. Dette gjelder spesielt når mishandlingen er begått overfor nærstående barn. Formålet med denne plikten er å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep.
Påtalemyndigheten har en viktig oppgave i å innrette bevisførselen slik at retten får et tilstrekkelig grunnlag for sin vurdering. I saker som nevnt, pålegger riksadvokaten påtalemyndigheten å vurdere og eventuelt forberede en påstand om kontaktforbud med eller uten elektronisk kontroll.
Det er også viktig å innhente barnets synspunkter og synspunkter fra den eller de som har foreldreansvaret og den daglige omsorgen. Forsvareren og bistandsadvokaten for barnet bør også forespørres om å fremlegge relevante dokumenter relatert til parallelt pågående eller avsluttede saker og prosesser etter barnelov og barnevernlov.
Det er viktig å understreke at vurderingen, forberedelsen og bevisførselen må ta utgangspunkt i saken som straffesak. Ved mistanke om vold og overgrep mot barn fra foresatte, vil barneverntjenesten allerede i forkant av eller under etterforskingen måtte iverksette tiltak og sørge for vedtak som sikrer barnet mot nye overgrep, herunder i form av omsorgsovertakelse, regulering av samvær eller bestemmelse om skjult adresse. Kontaktforbud med elektronisk kontroll vil derfor i høyden være et supplerende tiltak i slike tilfeller.
Det er viktig å vurdere konkret om kravet til faregrad er oppfylt i tilfeller hvor andre tiltak er iverksatt for å beskytte barnet. Vilkårene, herunder kravet til faregrad, er de samme for å ilegge kontaktforbud til beskyttelse av barn fra nærstående som ellers.
I sum er kontaktforbud med elektronisk kontroll et viktig verktøy for å beskytte barn mot vold og overgrep. Men det er viktig at dette tiltaket vurderes konkret i hver sak, og at det ikke blir brukt som en generell løsning i tilfeller hvor andre tiltak allerede er iverksatt for å beskytte barnet. Retten har nå en plikt til å vurdere kontaktforbud, og påtalemyndigheten har en viktig oppgave i å sikre at retten får et tilstrekkelig grunnlag for sin vurdering. Samtidig må vi huske at tiltaket skal være et supplement til andre tiltak, og ikke en erstatning for dem.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.