Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Oppvekst med vold kan føre til voldsutøvelse som voksen: Forskning viser sammenhengen

oppvekstvold og voksen vold, sammenheng mellom oppvekstvold og voldsutøvelse, barndomstraumer og vold, oppvekstvold og psykisk helse, vold i oppveksten og aggressiv atferd, barndomstraumer og vold i nære relasjoner, sammenhengen mellom barndomstraumer og partnervold, effekten av oppvekstvold på voksenlivet, sammenheng mellom oppvekstvold og impulsivitet, barndomstraumer og konflikthåndtering, traumatiske oppvekstopplevelser og voldsatferd, oppvekstvold og emosjonelle problemer, barndomstraumer og personlighetsforstyrrelser, oppvekstvold og aggressivitet, traumer i barndommen og voldelig atferd, vold i oppveksten og sosial tilpasning, sammenhengen mellom oppvekstvold og utvikling av sosiale ferdigheter, barndomstraumer og impulsivitet, oppvekstvold og relasjonsproblemer

Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen.

En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet «Aggressive Behavior» konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i barndommen hadde økt risiko for å utøve vold mot sin partner som voksen. Studien viste også at risikoen økte jo hyppigere og alvorligere volden var, og at risikoen var større for menn enn kvinner.

En annen studie fra 2015 publisert i tidsskriftet «Child Abuse & Neglect» fant en klar sammenheng mellom opplevd vold i barndommen og utøvelse av vold som voksen. Studien viste også at denne sammenhengen var spesielt sterk hos personer som hadde opplevd vold fra foreldrene sine.

En tredje studie fra 2018 publisert i «Journal of Interpersonal Violence» undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i oppveksten og utøvelse av vold blant unge voksne. Studien fant at opplevd vold i barndommen var en signifikant prediktor for utøvelse av vold blant unge voksne.

Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever vold i oppveksten blir voldsutøvere som voksne, og at det finnes flere faktorer som spiller inn på om en person vil utøve vold eller ikke. Likevel er det en sterk sammenheng mellom opplevd vold i oppveksten og risikoen for å utøve vold som voksen.

Kilder:

  • Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Felitti VJ. Violent Childhood Experiences and the Risk of Intimate Partner Violence in Adults: Assessment in a Large Health Maintenance Organization. Aggressive Behavior. 2010;36(5):281-290.
  • Widom CS, Czaja SJ, Dutton MA. Childhood Victimization and Lifetime Revictimization. Child Abuse & Neglect. 2015;48:132-141.
  • Culyba AJ, Ginsburg KR, Fein JA, Branas CC, Richmond TS. Association Between Childhood and Adolescent Experiences of Trauma and Delinquency Profiles in an Urban Young Adult Population. Journal of Interpersonal Violence. 2018;33(1):126-151.
Hva gjør jeg hvis jeg opplever vold hjemme og har barn?, Hvordan påvirkes barn av å se vold hjemme?, Hva kan jeg gjøre for å beskytte barna mine fra vold i hjemmet?, Hvordan vet jeg om jeg lever med vold?, Hvordan søker jeg hjelp for vold i hjemmet?, Hvorfor er det skadelig for barn å være vitne til vold?, Hvilke typer vold finnes i familien?, Hvordan påvirker psykisk vold barn?, Er det farlig for barn å se vold hjemme?, Hvor kan jeg få hjelp mot vold i familien?, Kan barn bli traumatisert av å se vold?, Hva sier loven om barn som vitne til vold?, Hvem kan jeg snakke med om vold i hjemmet?, Hvordan anmelde vold i hjemmet?, Hva er konsekvensene av vold mot foreldre?, Hvordan kan jeg vite om jeg utsettes for psykisk vold?, Er det mulig å få støtte til å forlate et voldelig forhold?, Hvor kan jeg finne et krisesenter for meg og barna mine?, Hvordan påvirker vold barnets psykiske helse?, Hva er de vanligste tegnene på vold i hjemmet?, Hvorfor føler jeg skyld etter å ha opplevd vold?, Hva kan jeg gjøre for å få trygghet for meg og barna?, Hvem kan jeg stole på hvis jeg vil snakke om volden jeg opplever?, Hva skjer hvis jeg anmelder vold i familien?, Hvordan takler barn vold hjemme?, Kan jeg få hjelp selv om jeg er usikker på om det er vold?, Hvordan påvirker fysisk vold barn?, Hvilke hjelpetjenester finnes for voldsutsatte familier?, Hvordan fungerer et krisesenter?, Hvorfor er det vanskelig å innrømme at jeg utsettes for vold?, Hvordan kan vold påvirke hele familien?, Kan jeg få støtte til bolig hvis jeg forlater et voldelig hjem?, Hva gjør jeg hvis partneren min er voldelig?, Hvordan forstår jeg om volden jeg opplever er farlig?, Hva er emosjonell vold?, Hvordan kan jeg støtte barna mine etter å ha forlatt et voldelig hjem?, Hva skjer med barn som opplever vold på sikt?, Er psykisk vold straffbart?, Hvem kan hjelpe meg med å håndtere vold i hjemmet?, Hva er forskjellen på psykisk og fysisk vold?, Hvordan kan vold påvirke min og barnas fremtid?, Hvordan kan jeg forklare vold til barna mine?, Kan jeg få økonomisk støtte hvis jeg flykter fra vold?, Hva er de juridiske rettighetene mine ved vold i hjemmet?, Hvorfor er det så vanskelig å forlate et voldelig forhold?, Kan barn få hjelp uten at jeg søker hjelp?, Hva er familievernkontorets rolle ved vold?, Hva kan jeg forvente av støtte fra krisesenteret?, Hvilke tiltak kan beskytte barn mot vold?, Hva er tegnene på et voldelig forhold?, Kan jeg få hjelp anonymt for vold i hjemmet?, Hva er psykisk helse etter vold?, Hvordan kan jeg bygge opp livet igjen etter vold?
Hva du bør vite hvis du lever med vold og har barn
Vold i hjemmet er et tema mange helst vil unngå å snakke om, men virkeligheten er at mange lever med...
Hva er mine rettigheter som voldsutsatt med oppholdstillatelse i Norge?, kan jeg få opphold på humanitært grunnlag hvis jeg forlater et voldelig forhold?, hvordan kan jeg dokumentere vold i Norge?, hvordan gir jeg en politiforklaring som voldsutsatt innvandrer?, får jeg hjelp fra advokat som voldsutsatt med oppholdstillatelse?, er advokatbistand gratis for voldsutsatte i Norge?, kan jeg miste oppholdstillatelsen hvis jeg forlater en voldelig ektefelle?, vil jeg bli deportert hvis jeg forlater et voldelig forhold?, hva er humanitært grunnlag for opphold i Norge?, hvordan fungerer barnevernet for voldsutsatte innvandrere?, tar barnevernet barna mine hvis jeg forlater en voldelig partner?, kan jeg søke om beskyttelse fra politiet etter samlivsbrudd?, hvordan kan politiet hjelpe meg ut av et voldelig forhold?, hvilke bevis trenger jeg for å få opphold på humanitært grunnlag?, hva betyr familiegjenforening og vold for oppholdstillatelse?, finnes det krisesentre for innvandrere i voldelige forhold i Norge?, hvordan får jeg juridisk hjelp i en voldssak som innvandrer?, hvilke støttetjenester er tilgjengelige for voldsutsatte innvandrere i Norge?, hvordan fungerer opphold på humanitært grunnlag?, kan jeg søke om beskyttelsestiltak etter et samlivsbrudd?, er det trygt å anmelde vold i hjemmet?, vil politiet beskytte meg etter at jeg forlater en voldelig partner?, hva skjer med min oppholdstillatelse etter et voldelig forhold?, kan jeg få fri rettshjelp for min oppholdssak?, hvor kan jeg finne hjelp som voldsutsatt innvandrer i Norge?, hvilke rettigheter har jeg som voldsutsatt immigrant i Norge?, kan jeg miste opphold på grunn av samlivsbrudd?, hva er en politiforklaring i en voldssak?, hvordan søker jeg opphold etter å ha opplevd vold?, hvem kan hjelpe meg hvis jeg vil forlate en voldelig ektefelle?, er det trygt for mine barn hvis jeg bryter ut av et voldelig forhold?, hvordan dokumenterer jeg vold for å sikre opphold?, vil jeg bli deportert etter en vold
Bryt ut av voldelige forhold – Dine rettigheter som voldsutsatt med oppholdstillatelse i Norge
Har du kommet til Norge gjennom familiegjenforening og opplever vold i hjemmet? Det er en vanskelig og...
Hvordan anmelder man en partner for overgrep?, Hva gjør man hvis kjæresten har begått overgrep?, Hvilke følelser er vanlig etter overgrep i parforhold?, Hvordan påvirker kognitiv dissonans valget om å anmelde?, Hva er kognitiv dissonans ved overgrep?, Hvordan håndtere skyld og skam etter overgrep?, Hva kan hindre anmeldelse av partnerovergrep?, Hvilken hjelp finnes for overgrepsofre i forhold?, Kan man fortsatt elske noen som har utført overgrep?, Hva gjør man når man frykter represalier etter anmeldelse?, Hvordan påvirker frykt for ikke å bli trodd beslutningen om å anmelde?, Hvorfor føler mange skyld etter overgrep i forhold?, Hvilken rolle spiller lojalitet i beslutningen om anmeldelse?, Hvorfor er det vanskelig å anmelde en partner for overgrep?, Hvilke konsekvenser kan anmeldelse av overgrep ha?, Hvordan håndtere frykt for økonomisk usikkerhet etter overgrep?, Hvordan påvirker sosial isolasjon muligheten til å søke hjelp?, Hvordan påvirkes selvbildet etter overgrep fra en partner?, Hvordan kan overgrep påvirke barn i hjemmet?, Hvordan kan kulturelle normer hindre anmeldelse av overgrep?, Hva kan man gjøre når man føler seg isolert etter overgrep?, Hvordan påvirker overgrep selvfølelsen i et forhold?, Hva er vanlig å føle etter seksuelle overgrep i forhold?, Hvordan kan man finne støtte etter partnerovergrep?, Hvordan kan man bearbeide traumer etter overgrep fra ektefelle?, Hvor finner man juridisk hjelp for overgrep i forhold?, Hvordan fungerer rettssystemet ved anmeldelse av partner?, Hva gjør man når man er usikker på anmeldelse?, Hvem kan man snakke med om overgrep i forhold?, Hvor vanlig er det å oppleve skam etter partnerovergrep?, Hva betyr kognitiv dissonans etter overgrep?, Hvorfor kan skyldfølelse oppstå etter overgrep?, Hvordan påvirker traumer beslutningsevnen etter overgrep?, Hva bør man vite før man anmelder en partner for overgrep?, Hvor kan man få psykologisk hjelp etter overgrep i forhold?, Hvordan finne støtte i venner etter overgrep?, Hvorfor kan kjærlighet hindre anmeldelse av overgrep?, Hva betyr kontroll og makt i et overgrepsforhold?, Hvordan håndtere lojalitet etter overgrep?, Hva gjør man når man er redd for å bli dømt for å anmelde?, Hvordan kan sosial støtte hjelpe ofre for partnerovergrep?, Hvorfor kan det være vanskelig å forlate et overgrepsforhold?, Hva er tegn på psykisk skade etter overgrep fra partner?, Hva er vanlige reaksjoner etter overgrep fra samboer?, Hvordan påvirker overgrep identiteten i et forhold?, Hvordan håndtere depresjon etter partnerovergrep?, Hvorfor kan barn påvirke beslutningen om å anmelde?, Hva betyr det å søke rettferdighet etter partnerovergrep?, Hvordan starte en helbredelsesprosess etter overgrep?, Hvordan kan stigma påvirke anmeldelser av overgrep?,
Når kjærlighet og overgrep møtes: De indre kampene ved å anmelde en nær partner
Å vurdere å anmelde en samboer, ektefelle eller kjæreste for seksuelle overgrep er en dypt kompleks prosess...
Hva er adressesperre?, Hvordan fungerer adressesperre i Norge?, Hvilken lov regulerer adressesperre?, Hva er folkeregisterloven?, Hvem kan få adressesperre?, Hva er Beskyttelsesinstruksen?, Hvordan beskytter Beskyttelsesinstruksen personopplysninger?, Hvilken rolle har politiet i adressesperre?, Kan adressesperre oppheves?, Hvem bestemmer om man får adressesperre?, Hvilken myndighet har politiet ved adressesperre?, Hva innebærer personopplysningsloven?, Hvordan påvirker GDPR adressesperre?, Hva sier GDPR om personvern?, Hvordan behandles personopplysninger i Norge?, Hva er kravene for å få adressesperre?, Hvordan fungerer offentlighetsloven ved adressesperre?, Er adressesperre et enkeltvedtak?, Hvordan beskytter forvaltningsloven personopplysninger?, Hva er reglene for offentlig innsyn ved adressesperre?, Hvordan kan man sikre konfidensialitet med adressesperre?, Hvem er ansvarlig for adressesperre i folkeregisteret?, Hva er kravene for sikkerhet ved adressesperre?, Hvordan sikres sensitive opplysninger ved adressesperre?, Hvordan fungerer adressesperre i folkeregisteret?, Er adressesperre permanent?, Kan man klage på vedtak om adressesperre?, Hva er formålet med Beskyttelsesinstruksen?, Hvordan reguleres offentlig innsyn i personopplysninger?, Hvordan beskytter GDPR sensitive opplysninger?, Hvilke tiltak kreves ved adressesperre?, Kan private aktører se adressesperre?, Hva er forskjellen mellom offentlighetsloven og Beskyttelsesinstruksen?, Hvorfor er adressesperre viktig?, Hva er enhetsregisterets rolle i adressesperre?, Hvordan søke om adressesperre?, Hvilke rettigheter har man ved adressesperre?, Hva innebærer offentlighetsloven for personvern?, Hva skjer hvis adressesperre brytes?, Hvem kan se informasjon om personer med adressesperre?, Hva er unntakene i personopplysningsloven?, Hvordan behandles gradert informasjon?, Hvilke lover gjelder for beskyttelse av personopplysninger?, Hva er taushetsplikten ved adressesperre?, Hvordan sikrer GDPR vedvarende konfidensialitet?, Hvilke risikoer finnes uten adressesperre?, Hvilke begrensninger gjelder ved adressesperre?, Hvor lenge varer adressesperre?, Hva innebærer konfidensialitet i personopplysninger?, Hvordan påvirker personvernforordningen norske regler?,
Behandling av opplysninger om personer med adressesperre – En oversikt over relevant lovverk
Å sikre personvernet for personer med adressesperre krever en grundig forståelse av flere viktige lover...
Hva er vold i nære relasjoner, Hvilke typer vold finnes, Hva er fysisk vold, Hva kjennetegner psykisk vold, Hva er seksuell vold, Hva menes med latent vold, Hva er negativ sosial kontroll, Hva innebærer tvangsekteskap, Hva er kjønnslemlestelse, Hva er omsorgssvikt, Hva er materiell vold, Hvordan gjenkjenner man økonomisk vold, Hva er oppdragervold, Hva er strukturell vold, Hvordan påvirker digital vold, Hva er tegn på vold i hjemmet, Hvordan søker man hjelp for vold i nære relasjoner, Hva er vold i parforhold, Hvordan påvirker vold mental helse, Hva er emosjonell vold, Hvordan kan man støtte en voldsutsatt, Hva sier loven om vold i hjemmet, Hvordan stoppe negativ sosial kontroll, Hva gjør man ved økonomisk vold, Hvor finner man hjelp for overgrep, Hvordan håndtere seksuelle overgrep, Hvordan påvirker vold barn, Hva er konsekvensene av latent vold, Hva er faretegn på kontroll i forhold, Hvilke typer vold er mest vanlig, Hvordan unngå tvangsekteskap, Hva er straffen for kjønnslemlestelse, Hva gjør man ved omsorgssvikt, Hvordan kan materiell vold skade, Hvordan forebygge strukturell vold, Hva er forskjellen på fysisk og psykisk vold, Hvordan beskytte seg mot digital vold, Hvordan påvirker vold parforhold, Hva gjør vold med selvbildet, Hva er voldens konsekvenser, Hvordan gjenkjenne latent vold, Hvor vanlig er vold i familien, Hva kan trigge fysisk vold, Hvordan er vold i oppdragelse skadelig, Hva er psykisk mishandling, Hva er signaler på vold i relasjoner, Hvordan definere økonomisk vold, Hva gjør man ved overgrep i hjemmet, Hva er emosjonelle overgrep, Hva betyr strukturell vold, Hvem kan hjelpe med vold i familien.
Forskjellige typer vold
Vold kan ta mange former, og det å forstå disse kan være avgjørende for å gjenkjenne tegn på overgrep,...
Hvordan kan fastlegen hjelpe ved vold?, Hvem kan snakke med fastlegen om overgrep?, Hva gjør fastlegen ved vold i hjemmet?, Er fastlegen taushetsbelagt om vold?, Hvordan få støtte ved overgrep fra fastlegen?, Hvem kan fastlegen henvise ved vold?, Kan fastlegen hjelpe pårørende til voldsofre?, Hva kan fastlegen gjøre for voldsofre?, Hvilken hjelp gir fastlegen ved overgrep?, Hvordan tar jeg opp vold med fastlegen?, Kan fastlegen henvise til krisesenter?, Hva innebærer fastlegens taushetsplikt ved vold?, Hvordan kan fastlegen støtte voldsofre?, Kan fastlegen hjelpe hvis jeg er redd for tvangsgifte?, Hvordan gir fastlegen psykisk støtte ved vold?, Kan jeg få tolk hos fastlegen ved vold?, Er det trygt å snakke om vold med fastlegen?, Hvilken rolle har fastlegen ved vold?, Hvordan kan fastlegen hjelpe meg ut av vold?, Kan fastlegen hjelpe ved psykisk vold?, Hvordan får jeg henvisning til spesialist ved vold?, Hva koster det å snakke med fastlegen om vold?, Hvilken type vold kan fastlegen hjelpe med?, Er fastlegen taushetsbelagt om overgrep?, Hvordan hjelpe en venn som opplever vold via fastlegen?, Kan fastlegen gi råd om familievern ved vold?, Når bør jeg snakke med fastlegen om vold?, Hvem kan gi støtte ved overgrep?, Hvordan hjelper fastlegen ved vold og overgrep?, Kan fastlegen hjelpe hvis jeg frykter vold?, Hva gjør jeg hvis jeg er redd for vold?, Kan jeg snakke med fastlegen om barndomstraumer?, Hva gjør fastlegen ved mistanke om vold?, Hvilken støtte gir fastlegen ved vold i parforhold?, Hvordan får jeg krisehjelp hos fastlegen?, Kan fastlegen gi informasjon om krisesentre?, Hva er fastlegens ansvar ved vold?, Kan fastlegen hjelpe ved vold i nære relasjoner?, Hvilken støtte gir fastlegen ved seksuelle overgrep?, Er fastlegen riktig kontakt ved vold i hjemmet?, Kan fastlegen hjelpe ved tvangsekteskap?, Kan fastlegen hjelpe med traumer fra overgrep?, Hvordan kan jeg ta opp overgrep med fastlegen?, Hvor finner jeg støtte for vold i nære relasjoner?, Hva er fastlegens rolle i psykisk helse ved vold?, Kan fastlegen hjelpe med rusproblemer knyttet til vold?, Hvem kan få krisehjelp fra fastlegen?, Hva gjør fastlegen ved fysisk vold?, Hvilke andre instanser kan fastlegen anbefale?, Hvordan få hjelp fra fastlegen ved vold?, Kan jeg få gratis hjelp for vold hos fastlegen?, Hva er fastlegeordningen og vold?
Snakk med fastlegen om vold og overgrep: Din vei til hjelp og støtte
Vold og overgrep er temaer som for mange kan føles for vanskelige å snakke om. Enten det dreier seg om...
Hva er politiets vakthold ved fare for vold, Hvordan kan politiet beskytte meg mot trusler, Når tilbyr politiet vakthold, Hva innebærer politivakthold, Hvordan får jeg politivakt, Kan politiet følge meg til og fra arbeid, Hva er 24-timers vakthold, Hvordan vurderer politiet trusselnivå, Hva er mine rettigheter ved trusler, Hvordan rapporterer jeg trusler til politiet, Hvilke bevis trenger jeg for å få vakthold, Hvordan unngå kontakt med den tiltalte, Hva gjør jeg hvis jeg er vitne i en rettssak, Kan politiet patruljere rundt hjemmet mitt, Hvordan beskytter politiet fornærmede i en rettssak, Hva sier Justisdepartementets rundskriv G–66/97, Hva sier Politidirektoratets rundskriv 2002/005, Hvordan fungerer politiets beskyttelsestiltak, Hva kan jeg gjøre for å øke min sikkerhet, Hvem kan få politivakthold, Hva er prosessen for å få vakthold, Hvor lenge kan jeg få vakthold fra politiet, Hva er kriteriene for politibeskyttelse, Kan politiet beskytte meg mot overgrep, Hvordan håndterer politiet alvorlige trusler, Hva betyr økt politipatruljering, Hvordan kan jeg samle bevis på trusler, Hva gjør politiet etter en trusselvurdering, Kan jeg få fast politivakt, Hvordan kan politiet hjelpe i truende situasjoner, Hva er politiets mandat til å beskytte meg, Hvordan unngår jeg kontakt med tiltaltes nettverk, Hva er trusselvurdering, Hvordan utarbeider politiet en beskyttelsesplan, Hva er mine rettigheter som fornærmet, Kan politiet følge meg til skolen, Hvordan fungerer vakthold på arbeidsplassen, Hva betyr det å være under politibeskyttelse, Hvordan kan jeg søke hjelp fra politiet, Hva gjør jeg hvis jeg føler meg truet, Hvordan håndterer politiet overgrep, Hva er retningslinjene for politivakthold, Kan jeg få hjelp uten å anmelde, Hva er politiets rolle i vitnebeskyttelse, Hvordan beskytter politiet mot vold, Hva innebærer personlig sikkerhetstiltak, Hva er forebyggende tiltak mot vold, Kan politiet overvåke trusselpersoner, Hvordan håndterer politiet truende situasjoner, Hva kan jeg forvente av politiets beskyttelse
Vakthold ved fare for vold: Hvordan politiet kan beskytte deg
Å bli utsatt for alvorlige trusler, vold eller overgrep er en situasjon ingen skal måtte håndtere alene....
Hva skal jeg gjøre hvis politiet har tatt mobiltelefonen min?, Hvorfor har jeg ikke blitt innkalt til avhør?, Hvordan fungerer politiets etterforskning?, Hva betyr objektivitetsplikt i politiet?, Hva er mine rettigheter som mistenkt?, Hvordan kan en advokat hjelpe meg under en etterforskning?, Hvor lang tid tar det før politiet kontakter meg?, Hva innebærer et besøksforbud?, Bør jeg kontakte politiet for oppdatering på saken?, Hvordan håndtere anklager fra politiet?, Hva betyr det at politiet beslaglegger eiendeler?, Hvordan foregår en politietterforskning?, Kan jeg be om tilbakelevering av min mobiltelefon?, Hva skjer etter en politianmeldelse?, Hvordan kan jeg forberede meg på et avhør?, Er det normalt at politiet tar lang tid før avhør?, Skal jeg kontakte en advokat med en gang?, Hva bør jeg unngå å gjøre under en etterforskning?, Kan jeg få vite hva jeg er mistenkt for?, Hva skjer hvis jeg bryter et besøksforbud?, Hvordan kan jeg bevise min uskyld?, Hvilke rettigheter har jeg under et avhør?, Kan politiet avhøre meg uten advokat til stede?, Hva er konsekvensene av en politietterforskning?, Hvordan påvirker en anmeldelse mitt rulleblad?, Kan jeg få erstatning hvis jeg er uskyldig?, Hva gjør jeg hvis politiet ikke følger opp saken?, Hvordan beskytter jeg mine rettigheter under etterforskning?, Kan jeg nekte å gi fra meg eiendeler til politiet?, Hvordan klager jeg på politiets behandling?, Hva betyr det å være mistenkt i en sak?, Hvordan håndtere stresset ved en politietterforskning?, Bør jeg snakke med media om saken?, Hva er mine rettigheter ved beslag av eiendeler?, Hvordan kan jeg samarbeide med politiet?, Hva skjer hvis anklagene er falske?, Kan jeg saksøke noen for falske anklager?, Hvordan får jeg tilbake mine eiendeler fra politiet?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg ikke stoler på politiet?, Hvordan finner jeg en god advokat?, Hva er prosessen etter at en sak er anmeldt?, Kan jeg få innsyn i etterforskningsdokumentene?, Hvordan påvirker etterforskningen mitt privatliv?, Hva er forskjellen mellom mistenkt og siktet?, Hva betyr det å bli frikjent?, Hvordan kan jeg rense mitt navn?, Hva er politiets rolle under etterforskning?, Hvordan foregår rettsprosessen etter etterforskning?, Hva er mine plikter under en politietterforskning?, Hvordan beskytte meg selv juridisk?
Når du blir involvert i en politietterforskning
Å bli gjenstand for en politietterforskning kan være en stressende og forvirrende opplevelse. Når politiet...
hvorfor anmelder ikke menn voldtekt, hvordan påvirker skam mannlige voldtektsofre, kan menn bli utsatt for seksuelle overgrep, hva hindrer menn i å anmelde voldtekt, hvorfor føler menn skam etter overgrep, hvordan påvirker voldtekt menns selvbilde, hva er stereotypier om menn og seksuelle overgrep, hvorfor blir menn ikke trodd når de anmelder voldtekt, hvilke utfordringer møter menn som voldtektsofre, kan menn utvikle PTSD etter voldtekt, hvorfor er det vanskelig for menn å snakke om voldtekt, hvordan kan samfunnet støtte mannlige voldtektsofre, hvorfor føler menn skyld etter seksuelle overgrep, hva gjør man som mann etter å ha opplevd voldtekt, finnes det støtte for menn utsatt for overgrep, hvorfor opplever menn stigma etter voldtekt, hvordan påvirker voldtekt menns maskulinitet, hvilke psykologiske reaksjoner kan menn få etter overgrep, hvordan overkommer menn stigma etter voldtekt, hvorfor er det sosialt stigma rundt menn som voldtektsofre, hva er mytene om voldtekt mot menn, hvordan påvirker overgrep menns identitet, kan menn få depresjon etter voldtekt, hva er typiske traumer for menn etter seksuelle overgrep, finnes det terapi for mannlige voldtektsofre, hvordan kan menn få hjelp etter overgrep, hvorfor føler menn seg alene etter voldtekt, hva gjør det vanskelig for menn å anmelde voldtekt, kan menn også oppleve skam etter voldtekt, hvordan påvirker skam menn som opplever voldtekt, hvorfor søker ikke menn hjelp etter overgrep, hva er psykologiske konsekvenser for menn etter voldtekt, finnes det rådgivning for voldtektsofre menn, hvordan påvirker voldtekt mannlige ofres selvbilde, hva er forskjellen på voldtektstraumer for menn og kvinner, kan menn også få støtte etter voldtekt, hvilke ressurser finnes for mannlige voldtektsofre, hvordan takler menn traumer etter overgrep, hvorfor er det færre støttetilbud for menn utsatt for voldtekt, hvordan kan samfunnet endre syn på mannlige voldtektsofre, hvorfor blir mannlige ofre for overgrep ofte møtt med tvil, hva er de største utfordringene for menn som har opplevd voldtekt, hva kan menn gjøre etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, hvordan håndterer menn skam etter voldtekt, kan menn også bli traumatisert av voldtekt, hvorfor snakker ikke flere menn om overgrep, hva er konsekvensene av seksuelle overgrep mot menn, hvordan kan man redusere stigma rundt menn og voldtekt, hvilke rettigheter har mannlige voldtektsofre, hvordan kan familie støtte menn som har opplevd voldtekt
Den indre kampen menn møter etter seksuelle overgrep
Den indre kampen en mann kan oppleve når han vurderer å anmelde en voldtekt, er preget av komplekse lag...
Hvordan anmelder jeg trusler til politiet?, Hva gjør jeg hvis jeg har blitt utsatt for vold?, Kan jeg ta med en tillitsperson når jeg kontakter politiet?, Hvordan fungerer et avhør hos politiet?, Hva er et besøksforbud?, Hvordan ber jeg om besøksforbud mot noen?, Hva skjer hvis noen bryter et besøksforbud?, Hvordan etterforsker politiet trusler og vold?, Kan skolen hjelpe meg hvis jeg føler meg utrygg?, Hva er skolens ansvar for elevenes trygghet?, Hvordan kan jeg føle meg tryggere på skolen?, Bør jeg snakke med læreren om trusler jeg har mottatt?, Hva er konfliktrådet?, Hvordan fungerer megling i konfliktrådet?, Bør jeg samtykke til megling i konfliktrådet?, Hvem kan jeg snakke med om hvordan jeg har det?, Hva gjør jeg hvis personen som truet meg går på samme skole?, Hvordan kan skolen forhindre at jeg møter personen som truet meg?, Hva er mine rettigheter som elev når det gjelder sikkerhet?, Kan jeg få støtte fra en helsesykepleier på skolen?, Hvordan rapporterer jeg trusler anonymt?, Hva skjer etter at jeg har anmeldt noen til politiet?, Hvor lang tid tar en politietterforskning av trusler?, Kan jeg anmelde trusler på nett?, Hva gjør jeg hvis jeg føler meg utrygg hjemme?, Hvilken hjelp kan jeg få hvis jeg har blitt angrepet?, Hva er straffen for å bryte et besøksforbud?, Kan jeg få erstatning etter vold eller trusler?, Hvordan forbereder jeg meg til et avhør hos politiet?, Er det mulig å trekke en anmeldelse senere?, Hva betyr det å ha en tillitsperson?, Kan en venn være min tillitsperson hos politiet?, Hva er forskjellen på et besøksforbud og en kontaktforbud?, Hvordan påvirker et besøksforbud hverdagen til den det gjelder?, Hva gjør jeg hvis politiet ikke tar meg på alvor?, Kan jeg klage hvis jeg er misfornøyd med politiets arbeid?, Hva er mine rettigheter under en politietterforskning?, Hvordan kan jeg dokumentere trusler jeg har mottatt?, Er det mulig å få midlertidig beskyttelse fra politiet?, Hva bør jeg tenke på før jeg anmelder noen?, Kan jeg få juridisk hjelp i en slik situasjon?, Hvordan kan jeg støtte en venn som har blitt truet eller angrepet?, Hva er tegnene på at jeg bør søke profesjonell hjelp etter en traumatisk hendelse?, Hvordan påvirker det meg å gå til konfliktrådet?, Kan jeg nekte å møte personen som truet meg i konfliktrådet?, Hva gjør jeg hvis truslene fortsetter etter anmeldelsen?, Hvordan sikrer jeg min egen trygghet mens saken pågår?, Er det vanlig å føle seg redd etter å ha opplevd trusler eller vold?, Hvordan kan jeg bidra til et tryggere skolemiljø?, Hva er prosessen for å få en voldsalarm?
Hva gjør unge hvis de vil anmelde trusler eller vold til politiet?
Å oppleve trusler eller vold er en alvorlig situasjon som ingen skal måtte stå alene i. Hvis du vurderer...

Intimterrorisme og vedvarende vold: En farlig realitet i mange parforhold

vold i nære relasjoner - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på Helgeland

Kvinner mest utsatt, men kan også skje med menn: En undersøkelse om partnervold i Norge

Det er en trist realitet at både kvinner og menn i Norge er utsatt for vold fra en partner. Ifølge ferske tall fra FHI har 16 prosent av både menn og kvinner opplevd fysisk vold fra en partner. Men når det gjelder alvorlig partnervold, er tallene betydelig høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 11 prosent og 3 prosent.

Det er viktig å huske at alvorlighetsgraden av vold kategoriseres ut fra både skadepotensialet i volden, samt hyppighet, intensitet og varighet. I tillegg har 5 prosent av kvinner blitt voldtatt av en partner, og 36 prosent av både menn og kvinner har vært utsatt for kontrollerende atferd.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange i Norge som lever i vold etter samlivsbrudd, kan en studie fra OUS gi en indikasjon. Studien viser at det ikke er store forskjeller mellom de som lever i parforhold og de som er separert eller skilt når det gjelder vold og voldens egenskaper.

Forskning viser at risikoen for vedvarende vold er betydelig i relasjoner der det er felles barn, fordi man tvinges til å forholde seg til hverandre i samarbeid om barna. Det er også i relasjoner hvor det har foregått såkalt intimterrorisme at volden gjerne vedvarer.

Intimterrorisme er en gjentakende og systematisk partnervold over tid. Det kan forstås som en metode for voldsutøveren å utøve vedvarende kontroll over partneren sin, og kan bestå av både fysisk, psykisk, verbal, seksuell, økonomisk og materiell vold.

Intimterrorisme står i motsetning til episodisk vold, som er situasjonsbetinget og ofte oppstår i forbindelse med konflikter i parforholdet, og som ofte betegnes som enkelthendelser.

Det er viktig å merke seg at flest kvinner utsettes for intimterrorisme, og derfor er det flest kvinner som utsettes for vold etter et brudd, selv om det også kan skje med menn.

Vold fra en partner er en alvorlig sak, og det er viktig at både kvinner og menn har tilgang til hjelp og støtte. Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å redusere forekomsten av partnervold og styrker støtteapparatet for dem som er utsatt for vold.

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en «normaltilstand» i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Barnehusets rolle

tvangsekteskap, beskyttelse, ofre, straffeloven, Norge, individuelle rettigheter, tradisjon, kultur, makt, kontroll, familiens ære, psykologisk påvirkning, fysisk skade, rettigheter, represalier, sosial utstøting, vold, trusler, unge jenter, kvinner, sårbar posisjon, ressurser, utdanning, helsetjenester, psykologisk støtte, holdningsendring, opplysningskampanjer, samfunnsledere, ansvarlighet, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Å avhøre barn og unge er en krevende oppgave som krever spesialisert kompetanse og omsorgsfull behandling. Det er her barnehusene kommer inn i bildet. Barnehusene er spesialiserte senter som tilbyr en trygg og omsorgsfull arena for tilrettelagte avhør av barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller andre traumatiske hendelser.

En avhører ved barnehusene skal ha spesialutdanning i avhør av barn og ungdom og kompetanse i kreativ avhørsteknikk. Dette sikrer at avhøret blir gjennomført på en måte som ikke skader barnets mentale helse og som gir en nøyaktig beskrivelse av det som har skjedd.

Barnehusene er utstyrt med teknologisk avansert utstyr som gir mulighet for videooverføring. Dette gjør det mulig for ansatte fra barnehuset å følge avhøret på en trygg avstand og bidra med faglig kompetanse og støtte til både avhører og vitne.

Det er viktig å merke seg at avhør på barnehusene ikke er obligatorisk, og at avhørslederen kan avgjøre om ansatte fra barnehuset skal være til stede ved avhøret på andre steder. Men dersom avhøret tas på et barnehus, skal ansatte ved barnehuset møte og ivareta vitnet når det kommer til barnehuset og delta i samrådsmøter, formøter og ettermøter.

Barnehusets ansatte har også barnefaglig kompetanse og kompetanse om psykisk utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse. Dette er viktig for å kunne gi et godt tilpasset tilbud til ulike typer vitner.

I tillegg skal barnehusets ansatte bidra til å gi vitner som avhøres på barnehuset god oppfølging og behandling. Dette innebærer blant annet å gi informasjon om hva som vil skje før, under og etter avhøret, og å tilby nødvendig psykisk støtte og oppfølging etter avhøret.

Barnehusene spiller en viktig rolle i å sikre at barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller andre traumatiske hendelser, får den omsorgen og behandlingen de trenger. Barnehusets ansatte, inkludert avhøreren, bidrar til å gjøre avhørene så skånsomme og nøyaktige som mulig, og gir vitnene en verdig behandling gjennom hele prosessen.

Voldsformer

vold, voldsformer, fysisk vold, psykisk vold, emosjonell vold, materiell vold, seksualisert vold, voldtekt, forsoningssex, latent vold, maktmisbruk, trusler, spark, bitt, kvelertak, følelsesmessig smerte, kontroll, manipulasjon, isolasjon, verdier, personlig integritet, selvbilde, posttraumatisk stresslidelse, angst, depresjon, kompleks problemstilling, bekjempelse av vold, hjelp, voldsutsatte

Vold er en kompleks problemstilling som kan uttrykke seg på mange forskjellige måter. Mange tenker umiddelbart på fysisk og psykisk vold når de hører begrepet, men det finnes mange flere voldsformer som det er viktig å være klar over.

Fysisk vold kan beskrives som all form for fysisk maktmisbruk, ikke bare som å slå noen. Det kan også omfatte trusler, spark, bitt, kvelertak, eller andre handlinger som forårsaker fysisk smerte eller skade. Fysisk vold er en av de mest synlige formene for vold, og det kan ofte være lettere å identifisere enn andre former.

Psykisk vold, også kjent som emosjonell vold, handler om å kontrollere eller manipulere en annen person gjennom å påføre dem følelsesmessig smerte. Dette kan være ved å true, skremme, fornærme eller kritisere den andre personen på en måte som får dem til å føle seg mindreverdige eller underdanige. Psykisk vold kan også innebære isolasjon, der den voldsutsatte blir holdt borte fra familie og venner.

Materiell vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt viktig å nevne. Det handler om å ødelegge, kaste eller gå løs på materielle ting. Dette kan være gjenstander som har stor verdi for den voldsutsatte, eller ting som er knyttet til deres personlige integritet eller selvbilde.

Seksualisert vold er en annen form for vold som kan inneholde mange forskjellige handlinger. Det kan være alt fra å mase seg til sex, til voldtekt. Voldtekt kan være både en straff for den voldsutsatte, eller skje som en form for «forsoningssex» der den voldsutsatte blir tvunget til å delta av frykt for ny vold dersom de sier nei.

Latent vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt like viktig å være klar over. Dette handler om hvordan en voldsepisode kan påvirke den utsatte lenge etter at volden har funnet sted, selv om det ikke er ny konkret vold i tiden etterpå. Denne voldsformen kan føre til at den voldsutsatte sliter med angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse lenge etter at voldsepisoden har hendt.

I arbeidet med å bekjempe vold, er det viktig å være klar over de forskjellige voldsformene og hvordan de kan manifestere seg. Det er også viktig å forstå at vold kan være en kompleks problemstilling som kan påvirke den utsatte på mange forskjellige måter. Ved å være bevisst på dette, kan vi bedre hjelpe de som er berørt av vold og arbeide for å skape en verden der vold ikke er akseptabelt.

PTSD som resultat av å ha opplevd blind vold

PTSD som resultat av å ha opplevd blind vold

Voldshandlinger kan ha en alvorlig effekt på en persons psykiske helse og kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette kan være spesielt vanskelig for personer som har opplevd blind vold, da de ofte ikke forventet angrepet og kan ha følt seg hjelpeløse og traumatiserte i etterkant.

PTSD er en psykisk lidelse som oppstår som følge av en traumatisk hendelse, og kan utvikles etter å ha opplevd eller vært vitne til en voldshandling. Symptomene på PTSD kan variere fra person til person, men inkluderer ofte flashbacks, unngåelse av situasjoner som kan utløse minner om hendelsen, og økt angst og irritabilitet.

For personer som har opplevd blind vold, kan symptomene være spesielt intense. Det kan være vanskelig å sove, konsentrere seg eller utføre dagligdagse oppgaver, og de kan føle seg engstelige og paranoid om sin egen sikkerhet. Noen personer kan også oppleve depresjon eller panikkanfall som følge av hendelsen.

Å bearbeide PTSD kan være en lang og utfordrende prosess. Det første steget er å søke profesjonell hjelp, for eksempel gjennom samtaleterapi eller medisiner. En terapeut kan hjelpe en person med å lære teknikker for å håndtere angst og panikkanfall, samt bearbeide traumet og eventuelle negative tankemønstre som kan ha oppstått som følge av hendelsen.

Det er også viktig for personer som lider av PTSD å få støtte fra venner og familie. Å ha noen å snakke med og dele opplevelsene sine med kan bidra til å lette byrden og følelsen av isolasjon. Å delta i støttegrupper kan også være en god måte å møte andre som har opplevd lignende traumatiske hendelser.

Å akseptere at man har opplevd en traumatisk hendelse og arbeide med å bearbeide følelsene og reaksjonene kan bidra til å minske symptomene på PTSD. Det er viktig å huske på at det ikke finnes noen quick-fix eller mirakelkur for å overvinne PTSD, men at det er en prosess som kan ta tid og kreve tålmodighet og innsats. Å søke hjelp og støtte er det første skrittet på veien mot å leve et liv som er fri for traumets negative påvirkninger.

Betydningen av en god begrunnelse fra påtalemyndigheten når en sak blir henlagt

Betydningen av en god begrunnelse fra påtalemyndigheten når en sak blir henlagt
Betydningen av en god begrunnelse fra påtalemyndigheten når en sak blir henlagt - bistandsadvokat

Påtalemyndigheten i Norge benytter henleggelseskoder for å gi standardiserte begrunnelser for forskjellige grunnlag for å henlegge en anmeldelse. Disse koder gir en oversikt over årsakene til henleggelsen og hjelper å sikre at det ikke skjer noen vilkårlig behandling av saker. Men hva skjer når henleggelseskodene ikke gir en tilstrekkelig forklaring på hvorfor en sak blir henlagt?

I en uttalelse fra Sivilombudsmannen i 2019 ble det konkludert med at selv om henleggelseskoden som ble brukt i en sak kunne ha vært riktig, så var det tvilsomt om det var i samsvar med den reelle begrunnelsen for henleggelsen. Dette er et viktig poeng, fordi det er avgjørende at påtalemyndigheten gir en god og forståelig begrunnelse for hvorfor en sak blir henlagt.

Selv om hverken straffeprosessloven eller påtaleinstruksen krever at påtalemyndigheten gir en begrunnelse for henleggelsen, er det likevel krav til god forvaltningsskikk om at en beslutning skal være tilstrekkelig begrunnet. Dette betyr at påtalemyndigheten skal gi en begrunnelse som gjør det mulig for fornærmede å forstå hvorfor saken ble henlagt.

For fornærmede kan en manglende eller utilstrekkelig begrunnelse være svært frustrerende, spesielt hvis det er mistanke om at henleggelsen skyldes at politiet eller påtalemyndigheten ikke har gjort en tilstrekkelig etterforskning. Dette kan føre til mistillit til hele rettssystemet.

Det er derfor viktig at påtalemyndigheten sørger for å gi en god og forståelig begrunnelse for hvorfor en sak blir henlagt. Selv om henleggelseskoder kan være til nytte, kan de ikke erstatte en god begrunnelse. Det er avgjørende at begrunnelsen gir fornærmede en klar forståelse av årsaken til henleggelsen og gir en mulighet til å klage eller be om gjenåpning av saken dersom det er grunn til å tro at henleggelsen ikke er begrunnet på en tilfredsstillende måte.

Konklusjonen er at påtalemyndigheten bør være tydelige og nøyaktige når de gir begrunnelser for henleggelse av en sak. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til rettssystemet og sørge for at fornærmede forstår grunnlaget for beslutningen.

Patologisk sjalusi kan være farlig og ødeleggende for et forhold

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Patologisk sjalusi

Patologisk sjalusi kan være farlig og ødeleggende for et forhold. Det er viktig å forstå forskjellen mellom sunn og usunn sjalusi. Sunn sjalusi kan bidra til å styrke et forhold, mens patologisk sjalusi kan føre til vold og ødeleggelse.

En person som lider av patologisk sjalusi tror at de er partnerens mester, og de er besatt av å følge med, forfølge og forsøke å “avsløre” sin partner i handlingen. Dette kan føre til at de anklager sin partner for utroskap uten bevis og fokuserer på ubetydelige hendelser for å støtte disse anklagene.

Patologisk sjalusi kan ha ulike årsaker, inkludert medisinering, schizofreni, nevrose, bipolar lidelse, hjerne skader, alkoholisme og seksuell dysfunksjon. Behandling av patologisk sjalusi vil avhenge av årsakene og kan inkludere terapi og medisiner.

For å bekjempe patologisk sjalusi, må man først erkjenne problemet og søke hjelp. Å kontakte en psykolog, en psykiater eller en sexolog kan hjelpe deg med å finne den beste behandlingen for å bekjempe patologisk sjalusi. I noen tilfeller kan en terapi som inkluderer begge parets medlemmer gi gode fordeler.

I sum kan patologisk sjalusi være farlig og ødeleggende for et forhold. Å søke hjelp fra en profesjonell er viktig for å få riktig behandling og lære å kontrollere sjalusien på en sunn måte. Sunn sjalusi kan bidra til å styrke et forhold, men patologisk sjalusi kan føre til ødeleggelse.

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Dette er et spørsmål som ofte dukker opp når det gjelder strafferettslige saker, og det er viktig å forstå hva som er den norske rettstilstanden når det gjelder dette spørsmålet.

I henhold til norsk rett kan medvirkende til en straffbar handling også bli pålagt å betale erstatning til fornærmede. Dette betyr at hvis flere personer er involvert i en forbrytelse, kan alle bli holdt ansvarlige for skaden som er påført offeret.

Det er imidlertid viktig å merke seg at medvirkende ikke alltid vil måtte betale like mye som hovedgjerningspersonen. Erstatningsansvaret vil avhenge av den enkeltes grad av skyld og deres rolle i handlingen. Hvis en medvirkende har spilt en mindre rolle i handlingen enn hovedgjerningspersonen, vil deres erstatningsansvar kunne være mindre.

I praksis vil retten ta hensyn til flere faktorer når de vurderer erstatningsansvaret til en medvirkende. Blant annet vil de se på hvor stor grad av skyld den medvirkende har hatt, og i hvilken grad deres handlinger har bidratt til skaden som er påført offeret. Retten vil også vurdere om den medvirkende har forsøkt å hindre handlingen eller melde fra om den til myndighetene.

Det er verdt å merke seg at en medvirkende ikke kan holdes ansvarlig for mer enn det offeret faktisk har lidt. Dette betyr at dersom hovedgjerningspersonen allerede har betalt erstatning til offeret, vil den medvirkende kunne bli pålagt å betale mindre, eller ingen, erstatning.

Når det gjelder oppreisningserstatning, er hovedregelen at alle som har medvirket til en straffbar handling, kan holdes ansvarlige for å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Dette følger av straffeloven § 3-5, som fastslår at også medvirkere kan dømmes til å betale erstatning til fornærmede.

Det er imidlertid verdt å merke seg at oppreisningserstatning er en kompensasjon for den ikke-økonomiske skaden som fornærmede har lidd som følge av den straffbare handlingen. Erstatningsbeløpet fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering av saken og kan variere fra sak til sak. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at alle som har medvirket til en straffbar handling, vil bli ilagt samme beløp i oppreisningserstatning.

Behandlingsutgifter ved personskade: Hva du trenger å vite

voldtekt, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, kvinner, traume, psykologiske intervensjoner, voldtektsofre, stigma, psykisk helse, tidlig intervensjon, Prolonged Exposure, PE-protokoll, eksponeringsterapi, traumatiske minner, helbredelse, Akuttklinikken, Stockholm, Sverige, behandling, frykt, traumatiske opplevelse, selvmord, rusavhengighet, angstlidelser, depresjon, spise- og søvnforstyrrelser, gynekologiske problemer, nevrologiske problemer, vaskulære problemer. Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Behandlingsutgifter er de utgiftene som påløper som følge av medisinsk behandling for personskade som skyldes en straffbar handling. Slike utgifter kan omfatte utgifter til lege, psykolog, fysioterapeut eller spesialisthelsetjeneste, medisiner og behandlingsutstyr. For å kreve erstatning for behandlingsutgifter, må det dokumenteres med kvitteringer eller oversikt over egenandeler fra behandlende instanser. I tillegg er det viktig å påpeke at man har plikt til å begrense tapet sitt, og så langt som mulig bruke det offentlige helsetilbudet, da tapet vil bli begrenset av egenandelstaket.

Dersom man har benyttet privat behandling, kreves det en redegjørelse fra fastlegen eller den offentlige helsetjenesten for hvorfor behandlingen ikke utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, i tillegg til kvitteringer og/eller kostnadsoverslag fra behandleren. Hvis det er nødvendig med fremtidig behandling som følge av skaden, kreves det bekreftelse fra behandler på at behandlingen er nødvendig, i tillegg til en redegjørelse for behandlingens art og hvor lenge man vil ha et behandlingsbehov. For å få dekket utgifter til alternativ behandling, kreves det en redegjørelse for hvorfor behandlingen ikke kan utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, samt en medisinsk begrunnet erklæring fra behandler på at behandlingen har vært nødvendig og forbedret helsen.

Behandlingsutgifter som påløper i EU/EØS-land kan også dekkes gjennom folketrygden. For å søke om dette må man legge frem kvittering eller kostnadsoverslag fra behandler, samt bekreftelse på at behandlingen er nødvendig som følge av skaden. Det må også fremkomme et vedtak fra HELFO om hvor mye av behandlingen som vil bli refundert.

Det er viktig å huske på å sjekke med forsikringsselskapet om det er mulighet for dekning av behandlingsutgifter i forbindelse med personskader.

Hva gjør jeg hvis jeg opplever vold hjemme og har barn?, Hvordan påvirkes barn av å se vold hjemme?, Hva kan jeg gjøre for å beskytte barna mine fra vold i hjemmet?, Hvordan vet jeg om jeg lever med vold?, Hvordan søker jeg hjelp for vold i hjemmet?, Hvorfor er det skadelig for barn å være vitne til vold?, Hvilke typer vold finnes i familien?, Hvordan påvirker psykisk vold barn?, Er det farlig for barn å se vold hjemme?, Hvor kan jeg få hjelp mot vold i familien?, Kan barn bli traumatisert av å se vold?, Hva sier loven om barn som vitne til vold?, Hvem kan jeg snakke med om vold i hjemmet?, Hvordan anmelde vold i hjemmet?, Hva er konsekvensene av vold mot foreldre?, Hvordan kan jeg vite om jeg utsettes for psykisk vold?, Er det mulig å få støtte til å forlate et voldelig forhold?, Hvor kan jeg finne et krisesenter for meg og barna mine?, Hvordan påvirker vold barnets psykiske helse?, Hva er de vanligste tegnene på vold i hjemmet?, Hvorfor føler jeg skyld etter å ha opplevd vold?, Hva kan jeg gjøre for å få trygghet for meg og barna?, Hvem kan jeg stole på hvis jeg vil snakke om volden jeg opplever?, Hva skjer hvis jeg anmelder vold i familien?, Hvordan takler barn vold hjemme?, Kan jeg få hjelp selv om jeg er usikker på om det er vold?, Hvordan påvirker fysisk vold barn?, Hvilke hjelpetjenester finnes for voldsutsatte familier?, Hvordan fungerer et krisesenter?, Hvorfor er det vanskelig å innrømme at jeg utsettes for vold?, Hvordan kan vold påvirke hele familien?, Kan jeg få støtte til bolig hvis jeg forlater et voldelig hjem?, Hva gjør jeg hvis partneren min er voldelig?, Hvordan forstår jeg om volden jeg opplever er farlig?, Hva er emosjonell vold?, Hvordan kan jeg støtte barna mine etter å ha forlatt et voldelig hjem?, Hva skjer med barn som opplever vold på sikt?, Er psykisk vold straffbart?, Hvem kan hjelpe meg med å håndtere vold i hjemmet?, Hva er forskjellen på psykisk og fysisk vold?, Hvordan kan vold påvirke min og barnas fremtid?, Hvordan kan jeg forklare vold til barna mine?, Kan jeg få økonomisk støtte hvis jeg flykter fra vold?, Hva er de juridiske rettighetene mine ved vold i hjemmet?, Hvorfor er det så vanskelig å forlate et voldelig forhold?, Kan barn få hjelp uten at jeg søker hjelp?, Hva er familievernkontorets rolle ved vold?, Hva kan jeg forvente av støtte fra krisesenteret?, Hvilke tiltak kan beskytte barn mot vold?, Hva er tegnene på et voldelig forhold?, Kan jeg få hjelp anonymt for vold i hjemmet?, Hva er psykisk helse etter vold?, Hvordan kan jeg bygge opp livet igjen etter vold?
Hva du bør vite hvis du lever med vold og har barn
Vold i hjemmet er et tema mange helst vil unngå å snakke om, men virkeligheten er at mange lever med...
Hva er mine rettigheter som voldsutsatt med oppholdstillatelse i Norge?, kan jeg få opphold på humanitært grunnlag hvis jeg forlater et voldelig forhold?, hvordan kan jeg dokumentere vold i Norge?, hvordan gir jeg en politiforklaring som voldsutsatt innvandrer?, får jeg hjelp fra advokat som voldsutsatt med oppholdstillatelse?, er advokatbistand gratis for voldsutsatte i Norge?, kan jeg miste oppholdstillatelsen hvis jeg forlater en voldelig ektefelle?, vil jeg bli deportert hvis jeg forlater et voldelig forhold?, hva er humanitært grunnlag for opphold i Norge?, hvordan fungerer barnevernet for voldsutsatte innvandrere?, tar barnevernet barna mine hvis jeg forlater en voldelig partner?, kan jeg søke om beskyttelse fra politiet etter samlivsbrudd?, hvordan kan politiet hjelpe meg ut av et voldelig forhold?, hvilke bevis trenger jeg for å få opphold på humanitært grunnlag?, hva betyr familiegjenforening og vold for oppholdstillatelse?, finnes det krisesentre for innvandrere i voldelige forhold i Norge?, hvordan får jeg juridisk hjelp i en voldssak som innvandrer?, hvilke støttetjenester er tilgjengelige for voldsutsatte innvandrere i Norge?, hvordan fungerer opphold på humanitært grunnlag?, kan jeg søke om beskyttelsestiltak etter et samlivsbrudd?, er det trygt å anmelde vold i hjemmet?, vil politiet beskytte meg etter at jeg forlater en voldelig partner?, hva skjer med min oppholdstillatelse etter et voldelig forhold?, kan jeg få fri rettshjelp for min oppholdssak?, hvor kan jeg finne hjelp som voldsutsatt innvandrer i Norge?, hvilke rettigheter har jeg som voldsutsatt immigrant i Norge?, kan jeg miste opphold på grunn av samlivsbrudd?, hva er en politiforklaring i en voldssak?, hvordan søker jeg opphold etter å ha opplevd vold?, hvem kan hjelpe meg hvis jeg vil forlate en voldelig ektefelle?, er det trygt for mine barn hvis jeg bryter ut av et voldelig forhold?, hvordan dokumenterer jeg vold for å sikre opphold?, vil jeg bli deportert etter en vold
Bryt ut av voldelige forhold – Dine rettigheter som voldsutsatt med oppholdstillatelse i Norge
Har du kommet til Norge gjennom familiegjenforening og opplever vold i hjemmet? Det er en vanskelig og...
Hvordan anmelder man en partner for overgrep?, Hva gjør man hvis kjæresten har begått overgrep?, Hvilke følelser er vanlig etter overgrep i parforhold?, Hvordan påvirker kognitiv dissonans valget om å anmelde?, Hva er kognitiv dissonans ved overgrep?, Hvordan håndtere skyld og skam etter overgrep?, Hva kan hindre anmeldelse av partnerovergrep?, Hvilken hjelp finnes for overgrepsofre i forhold?, Kan man fortsatt elske noen som har utført overgrep?, Hva gjør man når man frykter represalier etter anmeldelse?, Hvordan påvirker frykt for ikke å bli trodd beslutningen om å anmelde?, Hvorfor føler mange skyld etter overgrep i forhold?, Hvilken rolle spiller lojalitet i beslutningen om anmeldelse?, Hvorfor er det vanskelig å anmelde en partner for overgrep?, Hvilke konsekvenser kan anmeldelse av overgrep ha?, Hvordan håndtere frykt for økonomisk usikkerhet etter overgrep?, Hvordan påvirker sosial isolasjon muligheten til å søke hjelp?, Hvordan påvirkes selvbildet etter overgrep fra en partner?, Hvordan kan overgrep påvirke barn i hjemmet?, Hvordan kan kulturelle normer hindre anmeldelse av overgrep?, Hva kan man gjøre når man føler seg isolert etter overgrep?, Hvordan påvirker overgrep selvfølelsen i et forhold?, Hva er vanlig å føle etter seksuelle overgrep i forhold?, Hvordan kan man finne støtte etter partnerovergrep?, Hvordan kan man bearbeide traumer etter overgrep fra ektefelle?, Hvor finner man juridisk hjelp for overgrep i forhold?, Hvordan fungerer rettssystemet ved anmeldelse av partner?, Hva gjør man når man er usikker på anmeldelse?, Hvem kan man snakke med om overgrep i forhold?, Hvor vanlig er det å oppleve skam etter partnerovergrep?, Hva betyr kognitiv dissonans etter overgrep?, Hvorfor kan skyldfølelse oppstå etter overgrep?, Hvordan påvirker traumer beslutningsevnen etter overgrep?, Hva bør man vite før man anmelder en partner for overgrep?, Hvor kan man få psykologisk hjelp etter overgrep i forhold?, Hvordan finne støtte i venner etter overgrep?, Hvorfor kan kjærlighet hindre anmeldelse av overgrep?, Hva betyr kontroll og makt i et overgrepsforhold?, Hvordan håndtere lojalitet etter overgrep?, Hva gjør man når man er redd for å bli dømt for å anmelde?, Hvordan kan sosial støtte hjelpe ofre for partnerovergrep?, Hvorfor kan det være vanskelig å forlate et overgrepsforhold?, Hva er tegn på psykisk skade etter overgrep fra partner?, Hva er vanlige reaksjoner etter overgrep fra samboer?, Hvordan påvirker overgrep identiteten i et forhold?, Hvordan håndtere depresjon etter partnerovergrep?, Hvorfor kan barn påvirke beslutningen om å anmelde?, Hva betyr det å søke rettferdighet etter partnerovergrep?, Hvordan starte en helbredelsesprosess etter overgrep?, Hvordan kan stigma påvirke anmeldelser av overgrep?,
Når kjærlighet og overgrep møtes: De indre kampene ved å anmelde en nær partner
Å vurdere å anmelde en samboer, ektefelle eller kjæreste for seksuelle overgrep er en dypt kompleks prosess...
Hva er adressesperre?, Hvordan fungerer adressesperre i Norge?, Hvilken lov regulerer adressesperre?, Hva er folkeregisterloven?, Hvem kan få adressesperre?, Hva er Beskyttelsesinstruksen?, Hvordan beskytter Beskyttelsesinstruksen personopplysninger?, Hvilken rolle har politiet i adressesperre?, Kan adressesperre oppheves?, Hvem bestemmer om man får adressesperre?, Hvilken myndighet har politiet ved adressesperre?, Hva innebærer personopplysningsloven?, Hvordan påvirker GDPR adressesperre?, Hva sier GDPR om personvern?, Hvordan behandles personopplysninger i Norge?, Hva er kravene for å få adressesperre?, Hvordan fungerer offentlighetsloven ved adressesperre?, Er adressesperre et enkeltvedtak?, Hvordan beskytter forvaltningsloven personopplysninger?, Hva er reglene for offentlig innsyn ved adressesperre?, Hvordan kan man sikre konfidensialitet med adressesperre?, Hvem er ansvarlig for adressesperre i folkeregisteret?, Hva er kravene for sikkerhet ved adressesperre?, Hvordan sikres sensitive opplysninger ved adressesperre?, Hvordan fungerer adressesperre i folkeregisteret?, Er adressesperre permanent?, Kan man klage på vedtak om adressesperre?, Hva er formålet med Beskyttelsesinstruksen?, Hvordan reguleres offentlig innsyn i personopplysninger?, Hvordan beskytter GDPR sensitive opplysninger?, Hvilke tiltak kreves ved adressesperre?, Kan private aktører se adressesperre?, Hva er forskjellen mellom offentlighetsloven og Beskyttelsesinstruksen?, Hvorfor er adressesperre viktig?, Hva er enhetsregisterets rolle i adressesperre?, Hvordan søke om adressesperre?, Hvilke rettigheter har man ved adressesperre?, Hva innebærer offentlighetsloven for personvern?, Hva skjer hvis adressesperre brytes?, Hvem kan se informasjon om personer med adressesperre?, Hva er unntakene i personopplysningsloven?, Hvordan behandles gradert informasjon?, Hvilke lover gjelder for beskyttelse av personopplysninger?, Hva er taushetsplikten ved adressesperre?, Hvordan sikrer GDPR vedvarende konfidensialitet?, Hvilke risikoer finnes uten adressesperre?, Hvilke begrensninger gjelder ved adressesperre?, Hvor lenge varer adressesperre?, Hva innebærer konfidensialitet i personopplysninger?, Hvordan påvirker personvernforordningen norske regler?,
Behandling av opplysninger om personer med adressesperre – En oversikt over relevant lovverk
Å sikre personvernet for personer med adressesperre krever en grundig forståelse av flere viktige lover...
Hva er vold i nære relasjoner, Hvilke typer vold finnes, Hva er fysisk vold, Hva kjennetegner psykisk vold, Hva er seksuell vold, Hva menes med latent vold, Hva er negativ sosial kontroll, Hva innebærer tvangsekteskap, Hva er kjønnslemlestelse, Hva er omsorgssvikt, Hva er materiell vold, Hvordan gjenkjenner man økonomisk vold, Hva er oppdragervold, Hva er strukturell vold, Hvordan påvirker digital vold, Hva er tegn på vold i hjemmet, Hvordan søker man hjelp for vold i nære relasjoner, Hva er vold i parforhold, Hvordan påvirker vold mental helse, Hva er emosjonell vold, Hvordan kan man støtte en voldsutsatt, Hva sier loven om vold i hjemmet, Hvordan stoppe negativ sosial kontroll, Hva gjør man ved økonomisk vold, Hvor finner man hjelp for overgrep, Hvordan håndtere seksuelle overgrep, Hvordan påvirker vold barn, Hva er konsekvensene av latent vold, Hva er faretegn på kontroll i forhold, Hvilke typer vold er mest vanlig, Hvordan unngå tvangsekteskap, Hva er straffen for kjønnslemlestelse, Hva gjør man ved omsorgssvikt, Hvordan kan materiell vold skade, Hvordan forebygge strukturell vold, Hva er forskjellen på fysisk og psykisk vold, Hvordan beskytte seg mot digital vold, Hvordan påvirker vold parforhold, Hva gjør vold med selvbildet, Hva er voldens konsekvenser, Hvordan gjenkjenne latent vold, Hvor vanlig er vold i familien, Hva kan trigge fysisk vold, Hvordan er vold i oppdragelse skadelig, Hva er psykisk mishandling, Hva er signaler på vold i relasjoner, Hvordan definere økonomisk vold, Hva gjør man ved overgrep i hjemmet, Hva er emosjonelle overgrep, Hva betyr strukturell vold, Hvem kan hjelpe med vold i familien.
Forskjellige typer vold
Vold kan ta mange former, og det å forstå disse kan være avgjørende for å gjenkjenne tegn på overgrep,...
Hvordan kan fastlegen hjelpe ved vold?, Hvem kan snakke med fastlegen om overgrep?, Hva gjør fastlegen ved vold i hjemmet?, Er fastlegen taushetsbelagt om vold?, Hvordan få støtte ved overgrep fra fastlegen?, Hvem kan fastlegen henvise ved vold?, Kan fastlegen hjelpe pårørende til voldsofre?, Hva kan fastlegen gjøre for voldsofre?, Hvilken hjelp gir fastlegen ved overgrep?, Hvordan tar jeg opp vold med fastlegen?, Kan fastlegen henvise til krisesenter?, Hva innebærer fastlegens taushetsplikt ved vold?, Hvordan kan fastlegen støtte voldsofre?, Kan fastlegen hjelpe hvis jeg er redd for tvangsgifte?, Hvordan gir fastlegen psykisk støtte ved vold?, Kan jeg få tolk hos fastlegen ved vold?, Er det trygt å snakke om vold med fastlegen?, Hvilken rolle har fastlegen ved vold?, Hvordan kan fastlegen hjelpe meg ut av vold?, Kan fastlegen hjelpe ved psykisk vold?, Hvordan får jeg henvisning til spesialist ved vold?, Hva koster det å snakke med fastlegen om vold?, Hvilken type vold kan fastlegen hjelpe med?, Er fastlegen taushetsbelagt om overgrep?, Hvordan hjelpe en venn som opplever vold via fastlegen?, Kan fastlegen gi råd om familievern ved vold?, Når bør jeg snakke med fastlegen om vold?, Hvem kan gi støtte ved overgrep?, Hvordan hjelper fastlegen ved vold og overgrep?, Kan fastlegen hjelpe hvis jeg frykter vold?, Hva gjør jeg hvis jeg er redd for vold?, Kan jeg snakke med fastlegen om barndomstraumer?, Hva gjør fastlegen ved mistanke om vold?, Hvilken støtte gir fastlegen ved vold i parforhold?, Hvordan får jeg krisehjelp hos fastlegen?, Kan fastlegen gi informasjon om krisesentre?, Hva er fastlegens ansvar ved vold?, Kan fastlegen hjelpe ved vold i nære relasjoner?, Hvilken støtte gir fastlegen ved seksuelle overgrep?, Er fastlegen riktig kontakt ved vold i hjemmet?, Kan fastlegen hjelpe ved tvangsekteskap?, Kan fastlegen hjelpe med traumer fra overgrep?, Hvordan kan jeg ta opp overgrep med fastlegen?, Hvor finner jeg støtte for vold i nære relasjoner?, Hva er fastlegens rolle i psykisk helse ved vold?, Kan fastlegen hjelpe med rusproblemer knyttet til vold?, Hvem kan få krisehjelp fra fastlegen?, Hva gjør fastlegen ved fysisk vold?, Hvilke andre instanser kan fastlegen anbefale?, Hvordan få hjelp fra fastlegen ved vold?, Kan jeg få gratis hjelp for vold hos fastlegen?, Hva er fastlegeordningen og vold?
Snakk med fastlegen om vold og overgrep: Din vei til hjelp og støtte
Vold og overgrep er temaer som for mange kan føles for vanskelige å snakke om. Enten det dreier seg om...
Hva er politiets vakthold ved fare for vold, Hvordan kan politiet beskytte meg mot trusler, Når tilbyr politiet vakthold, Hva innebærer politivakthold, Hvordan får jeg politivakt, Kan politiet følge meg til og fra arbeid, Hva er 24-timers vakthold, Hvordan vurderer politiet trusselnivå, Hva er mine rettigheter ved trusler, Hvordan rapporterer jeg trusler til politiet, Hvilke bevis trenger jeg for å få vakthold, Hvordan unngå kontakt med den tiltalte, Hva gjør jeg hvis jeg er vitne i en rettssak, Kan politiet patruljere rundt hjemmet mitt, Hvordan beskytter politiet fornærmede i en rettssak, Hva sier Justisdepartementets rundskriv G–66/97, Hva sier Politidirektoratets rundskriv 2002/005, Hvordan fungerer politiets beskyttelsestiltak, Hva kan jeg gjøre for å øke min sikkerhet, Hvem kan få politivakthold, Hva er prosessen for å få vakthold, Hvor lenge kan jeg få vakthold fra politiet, Hva er kriteriene for politibeskyttelse, Kan politiet beskytte meg mot overgrep, Hvordan håndterer politiet alvorlige trusler, Hva betyr økt politipatruljering, Hvordan kan jeg samle bevis på trusler, Hva gjør politiet etter en trusselvurdering, Kan jeg få fast politivakt, Hvordan kan politiet hjelpe i truende situasjoner, Hva er politiets mandat til å beskytte meg, Hvordan unngår jeg kontakt med tiltaltes nettverk, Hva er trusselvurdering, Hvordan utarbeider politiet en beskyttelsesplan, Hva er mine rettigheter som fornærmet, Kan politiet følge meg til skolen, Hvordan fungerer vakthold på arbeidsplassen, Hva betyr det å være under politibeskyttelse, Hvordan kan jeg søke hjelp fra politiet, Hva gjør jeg hvis jeg føler meg truet, Hvordan håndterer politiet overgrep, Hva er retningslinjene for politivakthold, Kan jeg få hjelp uten å anmelde, Hva er politiets rolle i vitnebeskyttelse, Hvordan beskytter politiet mot vold, Hva innebærer personlig sikkerhetstiltak, Hva er forebyggende tiltak mot vold, Kan politiet overvåke trusselpersoner, Hvordan håndterer politiet truende situasjoner, Hva kan jeg forvente av politiets beskyttelse
Vakthold ved fare for vold: Hvordan politiet kan beskytte deg
Å bli utsatt for alvorlige trusler, vold eller overgrep er en situasjon ingen skal måtte håndtere alene....
Hva skal jeg gjøre hvis politiet har tatt mobiltelefonen min?, Hvorfor har jeg ikke blitt innkalt til avhør?, Hvordan fungerer politiets etterforskning?, Hva betyr objektivitetsplikt i politiet?, Hva er mine rettigheter som mistenkt?, Hvordan kan en advokat hjelpe meg under en etterforskning?, Hvor lang tid tar det før politiet kontakter meg?, Hva innebærer et besøksforbud?, Bør jeg kontakte politiet for oppdatering på saken?, Hvordan håndtere anklager fra politiet?, Hva betyr det at politiet beslaglegger eiendeler?, Hvordan foregår en politietterforskning?, Kan jeg be om tilbakelevering av min mobiltelefon?, Hva skjer etter en politianmeldelse?, Hvordan kan jeg forberede meg på et avhør?, Er det normalt at politiet tar lang tid før avhør?, Skal jeg kontakte en advokat med en gang?, Hva bør jeg unngå å gjøre under en etterforskning?, Kan jeg få vite hva jeg er mistenkt for?, Hva skjer hvis jeg bryter et besøksforbud?, Hvordan kan jeg bevise min uskyld?, Hvilke rettigheter har jeg under et avhør?, Kan politiet avhøre meg uten advokat til stede?, Hva er konsekvensene av en politietterforskning?, Hvordan påvirker en anmeldelse mitt rulleblad?, Kan jeg få erstatning hvis jeg er uskyldig?, Hva gjør jeg hvis politiet ikke følger opp saken?, Hvordan beskytter jeg mine rettigheter under etterforskning?, Kan jeg nekte å gi fra meg eiendeler til politiet?, Hvordan klager jeg på politiets behandling?, Hva betyr det å være mistenkt i en sak?, Hvordan håndtere stresset ved en politietterforskning?, Bør jeg snakke med media om saken?, Hva er mine rettigheter ved beslag av eiendeler?, Hvordan kan jeg samarbeide med politiet?, Hva skjer hvis anklagene er falske?, Kan jeg saksøke noen for falske anklager?, Hvordan får jeg tilbake mine eiendeler fra politiet?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg ikke stoler på politiet?, Hvordan finner jeg en god advokat?, Hva er prosessen etter at en sak er anmeldt?, Kan jeg få innsyn i etterforskningsdokumentene?, Hvordan påvirker etterforskningen mitt privatliv?, Hva er forskjellen mellom mistenkt og siktet?, Hva betyr det å bli frikjent?, Hvordan kan jeg rense mitt navn?, Hva er politiets rolle under etterforskning?, Hvordan foregår rettsprosessen etter etterforskning?, Hva er mine plikter under en politietterforskning?, Hvordan beskytte meg selv juridisk?
Når du blir involvert i en politietterforskning
Å bli gjenstand for en politietterforskning kan være en stressende og forvirrende opplevelse. Når politiet...
hvorfor anmelder ikke menn voldtekt, hvordan påvirker skam mannlige voldtektsofre, kan menn bli utsatt for seksuelle overgrep, hva hindrer menn i å anmelde voldtekt, hvorfor føler menn skam etter overgrep, hvordan påvirker voldtekt menns selvbilde, hva er stereotypier om menn og seksuelle overgrep, hvorfor blir menn ikke trodd når de anmelder voldtekt, hvilke utfordringer møter menn som voldtektsofre, kan menn utvikle PTSD etter voldtekt, hvorfor er det vanskelig for menn å snakke om voldtekt, hvordan kan samfunnet støtte mannlige voldtektsofre, hvorfor føler menn skyld etter seksuelle overgrep, hva gjør man som mann etter å ha opplevd voldtekt, finnes det støtte for menn utsatt for overgrep, hvorfor opplever menn stigma etter voldtekt, hvordan påvirker voldtekt menns maskulinitet, hvilke psykologiske reaksjoner kan menn få etter overgrep, hvordan overkommer menn stigma etter voldtekt, hvorfor er det sosialt stigma rundt menn som voldtektsofre, hva er mytene om voldtekt mot menn, hvordan påvirker overgrep menns identitet, kan menn få depresjon etter voldtekt, hva er typiske traumer for menn etter seksuelle overgrep, finnes det terapi for mannlige voldtektsofre, hvordan kan menn få hjelp etter overgrep, hvorfor føler menn seg alene etter voldtekt, hva gjør det vanskelig for menn å anmelde voldtekt, kan menn også oppleve skam etter voldtekt, hvordan påvirker skam menn som opplever voldtekt, hvorfor søker ikke menn hjelp etter overgrep, hva er psykologiske konsekvenser for menn etter voldtekt, finnes det rådgivning for voldtektsofre menn, hvordan påvirker voldtekt mannlige ofres selvbilde, hva er forskjellen på voldtektstraumer for menn og kvinner, kan menn også få støtte etter voldtekt, hvilke ressurser finnes for mannlige voldtektsofre, hvordan takler menn traumer etter overgrep, hvorfor er det færre støttetilbud for menn utsatt for voldtekt, hvordan kan samfunnet endre syn på mannlige voldtektsofre, hvorfor blir mannlige ofre for overgrep ofte møtt med tvil, hva er de største utfordringene for menn som har opplevd voldtekt, hva kan menn gjøre etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, hvordan håndterer menn skam etter voldtekt, kan menn også bli traumatisert av voldtekt, hvorfor snakker ikke flere menn om overgrep, hva er konsekvensene av seksuelle overgrep mot menn, hvordan kan man redusere stigma rundt menn og voldtekt, hvilke rettigheter har mannlige voldtektsofre, hvordan kan familie støtte menn som har opplevd voldtekt
Den indre kampen menn møter etter seksuelle overgrep
Den indre kampen en mann kan oppleve når han vurderer å anmelde en voldtekt, er preget av komplekse lag...
Hvordan anmelder jeg trusler til politiet?, Hva gjør jeg hvis jeg har blitt utsatt for vold?, Kan jeg ta med en tillitsperson når jeg kontakter politiet?, Hvordan fungerer et avhør hos politiet?, Hva er et besøksforbud?, Hvordan ber jeg om besøksforbud mot noen?, Hva skjer hvis noen bryter et besøksforbud?, Hvordan etterforsker politiet trusler og vold?, Kan skolen hjelpe meg hvis jeg føler meg utrygg?, Hva er skolens ansvar for elevenes trygghet?, Hvordan kan jeg føle meg tryggere på skolen?, Bør jeg snakke med læreren om trusler jeg har mottatt?, Hva er konfliktrådet?, Hvordan fungerer megling i konfliktrådet?, Bør jeg samtykke til megling i konfliktrådet?, Hvem kan jeg snakke med om hvordan jeg har det?, Hva gjør jeg hvis personen som truet meg går på samme skole?, Hvordan kan skolen forhindre at jeg møter personen som truet meg?, Hva er mine rettigheter som elev når det gjelder sikkerhet?, Kan jeg få støtte fra en helsesykepleier på skolen?, Hvordan rapporterer jeg trusler anonymt?, Hva skjer etter at jeg har anmeldt noen til politiet?, Hvor lang tid tar en politietterforskning av trusler?, Kan jeg anmelde trusler på nett?, Hva gjør jeg hvis jeg føler meg utrygg hjemme?, Hvilken hjelp kan jeg få hvis jeg har blitt angrepet?, Hva er straffen for å bryte et besøksforbud?, Kan jeg få erstatning etter vold eller trusler?, Hvordan forbereder jeg meg til et avhør hos politiet?, Er det mulig å trekke en anmeldelse senere?, Hva betyr det å ha en tillitsperson?, Kan en venn være min tillitsperson hos politiet?, Hva er forskjellen på et besøksforbud og en kontaktforbud?, Hvordan påvirker et besøksforbud hverdagen til den det gjelder?, Hva gjør jeg hvis politiet ikke tar meg på alvor?, Kan jeg klage hvis jeg er misfornøyd med politiets arbeid?, Hva er mine rettigheter under en politietterforskning?, Hvordan kan jeg dokumentere trusler jeg har mottatt?, Er det mulig å få midlertidig beskyttelse fra politiet?, Hva bør jeg tenke på før jeg anmelder noen?, Kan jeg få juridisk hjelp i en slik situasjon?, Hvordan kan jeg støtte en venn som har blitt truet eller angrepet?, Hva er tegnene på at jeg bør søke profesjonell hjelp etter en traumatisk hendelse?, Hvordan påvirker det meg å gå til konfliktrådet?, Kan jeg nekte å møte personen som truet meg i konfliktrådet?, Hva gjør jeg hvis truslene fortsetter etter anmeldelsen?, Hvordan sikrer jeg min egen trygghet mens saken pågår?, Er det vanlig å føle seg redd etter å ha opplevd trusler eller vold?, Hvordan kan jeg bidra til et tryggere skolemiljø?, Hva er prosessen for å få en voldsalarm?
Hva gjør unge hvis de vil anmelde trusler eller vold til politiet?
Å oppleve trusler eller vold er en alvorlig situasjon som ingen skal måtte stå alene i. Hvis du vurderer...

Avhørsleder ved tilrettelagte avhør

Avhørsleder ved tilrettelagte avhør - advokat

Avhørslederen ved tilrettelagte avhør på barnehusene har en viktig rolle og et stort ansvar. I henhold til straffeprosessloven §3 skal avhørslederen være en påtalejurist med utvidet påtalekompetanse og ha bestått Politihøgskolens spesialutdanning i å lede et tilrettelagt avhør. Avhørslederen har ansvar for å planlegge og forberede avhøret, og for å utføre nødvendig etterarbeid.

Blant oppgavene som avhørslederen skal utføre, er å undersøke om vitnet har en verge som kan bistå og melde fra til Fylkesmannen hvis vitnet ikke har en slik verge, og å sikre at vitnet får oppnevnt bistandsadvokat og siktede får oppnevnt forsvarer. Avhørslederen skal også beslutte hvem som skal kunne følge avhøret, fastsette tidspunkt for avhør og sørge for innkalling, og sikre vitnet forsvarlig følge.

Avhørslederen har også ansvar for å avholde samrådsmøte, formøte og ettermøte etter henholdsvis §7, §8 og §12, sørge for at det føres logg fra saksbehandlingen forut for og etter avhøret, sørge for at det føres protokoll etter §13 fra avhøret, og sørge for at det tas utskrift, eventuelt skrives sammendrag av avhøret etter §14 første ledd eller skrives oppsummering etter §14 andre ledd.

Selv om det ikke stilles krav om at avhørslederen er påtaleansvarlig på saken, vil fristene som er satt for gjennomføringen av avhør og supplerende avhør normalt kreve at avhørslederen også er påtaleansvarlig. Dette skyldes blant annet at avgjørelsen om det skal tas ut siktelse, jf. straffeprosessloven §239b tredje ledd, kan tas raskere dersom påtaleansvarlig selv har fulgt avhøret.

Avhørslederen har også et særskilt ansvar for å sikre at mistenktes rett til en rettferdig rettergang blir ivaretatt, blant annet rettighetene etter straffeprosessloven §239b, §239c og §239d. Samtidig skal avhørslederen ivareta hensynet til vitnets beste.

Inntil spesialutdanningen i ledelse av tilrettelagt avhør er på plass ved Politihøgskolen, skal avhørslederen ha en viss erfaring med dommeravhør og anses som egnet av sine foresatte. Det understrekes også at påtalemyndighetens generelle objektivitetsplikt gjelder i tilfeller hvor det tilrettelagte avhøret følges av forsvarer.

Hvordan anmelde eller klage på politiet?

Hvordan anmelde eller klage på politiet? bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Informasjonen nedenfor vil hjelpe deg å forstå hva som kreves for å anmelde eller klage på politiet og hva som skjer etterpå.

En anmeldelse til Spesialenheten omhandler en hendelse som du mener er straffbar. Hvis noe er straffbart, må det rammes av en straffebestemmelse i straffeloven. Du kan for eksempel anmelde politiet for tjenestefeil, brudd på taushetsplikt, eller bruk av makt. Det er viktig å merke seg at det også er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet. En klage på den andre siden gjelder hvis du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven. Dersom du mener at politiet kunne ha opptrådt bedre eller du er misfornøyd med behandlingen din, er en klage den rette måten å melde fra om hendelsen.

Når du har bestemt deg for å anmelde eller klage på politiet, er det neste steget å kontakte riktig instans. Spesialenheten er en egen myndighet som etterforsker og avgjør straffesaker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Hvis hendelsen du vil rapportere tilhører politiets arbeid, kan du sende anmeldelsen til Spesialenheten. Hvis du vil sende en klage, kan du sende den til politimesteren i det politidistriktet hendelsen skjedde. Hvis din henvendelse blir vurdert som en klage, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

Når Spesialenheten mottar en anmeldelse, vil den vurdere om hendelsen er en anmeldelse eller en klage. Hvis Spesialenheten vurderer hendelsen som en anmeldelse, vil du få beskjed om at anmeldelsen er mottatt. Dersom anmeldelsen din ikke er under Spesialenhetens ansvarsområde, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

For å levere en anmeldelse, kan du gjøre det skriftlig på e-post eller brev, eller du kan forklare hendelsen i avhør. Hvis du sender en anmeldelse, må du inkludere ditt fulle navn og fødselsdato, kontaktinformasjon som postadresse, e-postadresse og telefonnummer, og navn og/eller tjenestenummer på den eller de personene du ønsker å anmelde. Det er også viktig at du gir en kortfattet beskrivelse av hendelsen og eventuelle vitner eller bevis som kan hjelpe med etterforskningen.

Når Spesialenheten mottar anmeldelsen din, vil den starte etterforskningen. Etterforskningen kan ta tid, avhengig av hvor komplisert saken er. Hvis etterforskningen fører til at det blir tatt ut siktelse, vil saken bli oversendt til påtalemyndigheten.

Artikkel 19 i FNs barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep

FNs barnekonvensjon, artikkel 19, barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og forsømmelse, rett til en trygg oppvekst, fysisk og psykisk integritet, rett til å bli hørt, vern mot omsorgssvikt, vern mot seksuelle overgrep, vern mot fysisk og psykisk vold, vold i hjemmet, barneekteskap, tvungen prostitusjon, tvungen arbeid, rett til å være fri fra all form for diskriminering, rett til å bli behandlet med respekt, ansvar for staten og samfunnet for å beskytte barn mot overgrep, viktigheten av å skape trygge og inkluderende miljøer for barn, vold mot barn som en menneskerettighetskrise, betydningen av å involvere og lytte til barn i beslutninger som påvirker deres liv, beskyttelse av barn på flukt, betydningen av å forebygge vold og overgrep mot barn, utfordringer knyttet til implementering av artikkel 19, samarbeid mellom ulike aktører for å beskytte barn mot overgrep, barnevernets rolle i å ivareta barns rettigheter, konsekvensene av å ignorere barns rett til beskyttelse, betydningen av å øke bevisstheten om artikkel 19 og barns rettigheter

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn rettigheter på lik linje med voksne. En av de viktigste artiklene i konvensjonen er artikkel 19, som gir barn rett til beskyttelse mot vold, overgrep og forsømmelse.

Artikkel 19 fastslår at barn har rett til å bli beskyttet mot alle former for fysisk og mentalt misbruk, inkludert seksuelle overgrep, vold og forsømmelse. Staten har ansvaret for å beskytte barn mot slike handlinger, og skal treffe tiltak for å hindre at slike overgrep skjer. Barn som er utsatt for overgrep eller vold, har rett til beskyttelse og hjelp til å komme seg ut av situasjonen.

Artikkel 19 understreker også at barn har rett til å bli hørt og tatt på alvor når de rapporterer om overgrep eller vold. Staten skal sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt, og at barnet får nødvendig hjelp og støtte. Dette inkluderer rett til advokatbistand, psykologhjelp og medisinsk behandling.

FNs barnekonvensjon har blitt ratifisert av nesten alle verdens land, og artikkel 19 har blitt anerkjent som en av de viktigste artiklene i konvensjonen. Likevel er det fortsatt mange barn som blir utsatt for vold og overgrep i dagens samfunn. Det er derfor viktig at vi fortsetter å jobbe for å beskytte barn mot slike handlinger, og at vi tar barns rettigheter på alvor.

Som enkeltpersoner kan vi bidra ved å være oppmerksomme på tegn på vold og overgrep mot barn, og rapportere det til riktig instans hvis vi ser eller hører om slike handlinger. Som samfunn kan vi jobbe for å øke bevisstheten om barns rettigheter, og sørge for at barn får den hjelpen de trenger hvis de blir utsatt for overgrep eller vold.

Artikkel 19 i FNs barnekonvensjon er en viktig påminnelse om at alle barn har rett til å bli beskyttet mot vold, overgrep og forsømmelse. Det er vår felles ansvar å sørge for at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barn får den beskyttelsen og hjelpen de trenger for å vokse opp til sunne og lykkelige voksne.

Taushetsplikten til bistandsadvokater og deres medarbeidere

Taushetsplikten til bistandsadvokater og deres medarbeidere
Taushetsplikten til bistandsadvokater og deres medarbeidere

Straffeprosessloven § 107 i omhandler taushetsplikten til bistandsadvokater og deres medarbeidere. Denne bestemmelsen er viktig for å sikre at sensitive opplysninger som kommer frem i en straffesak, ikke blir spredt videre til uvedkommende.

Bistandsadvokaten og hans medarbeidere plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold eller tekniske innretninger og framgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår. Dette betyr at de ikke kan dele opplysningene med andre personer eller organisasjoner, med mindre det er nødvendig for å ivareta klientens tarv i saken.

Taushetsplikten er viktig for å opprettholde tilliten mellom bistandsadvokaten og klienten. Klienten må kunne stole på at bistandsadvokaten ikke vil dele sensitive opplysninger med uvedkommende. Dette er også viktig for å opprettholde den konkurransemessige balansen mellom virksomheter.

Overtredelse av taushetsplikten etter § 107 i kan straffes etter straffeloven § 209. Dette er en alvorlig lovbrudd som kan medføre fengselsstraff. Det er derfor viktig at bistandsadvokater og deres medarbeidere tar taushetsplikten på alvor og sørger for å ivareta klientens interesser på en forsvarlig måte.

Samlet sett er § 107 i en viktig bestemmelse som sikrer at bistandsadvokaten og hans medarbeidere ikke deler sensitive opplysninger med uvedkommende. Dette er viktig for å opprettholde tilliten mellom klienten og bistandsadvokaten og sikre den konkurransemessige balansen mellom virksomheter. Bistandsadvokater og deres medarbeidere må derfor være svært bevisste på sin taushetsplikt og sørge for å ivareta klientens interesser på en forsvarlig måte.

Ny behandling av sivile krav ved anke i straffesaker – en gjennomgang av straffeprosessloven § § 434

Ny behandling av sivile krav ved anke i straffesaker – en gjennomgang av straffeprosessloven § § 434

Når en dom i en straffesak ankes, kan partene kreve ny behandling av sivile krav dersom visse vilkår er oppfylt. Dette er regulert i straffeprosessloven § § 434, som gir ankegrunner og fremgangsmåter for begjæring om ny behandling av sivile krav.

De tre ankegrunnene er knyttet til bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, og andre ankegrunner som samtykkes av ankedomstolen. Begjæring om ny behandling av krav må for siktede inngis sammen med anke eller motanke i straffesaken.

Påtalemyndigheten er forpliktet til å underrette bistandsadvokaten og fornærmede som har fått avgjort krav etter § 3, om anke i straffesaken og ankens innhold. Dersom anken henvises til behandling, skal retten også forkynne henvisningsavgjørelsen for fornærmede og gi en frist for selv å begjære behandling av krav.

Det er viktig å merke seg at begjæring fra fornærmede eller påtalemyndigheten om behandling av krav må fremsettes så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen. Hvis anken i straffesaken ikke henvises til ankeforhandling eller et sivilt krav ellers ikke avgjøres, skal retten sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har fått pådømt krav etter § 3.

Dersom en part ønsker å kreve fortsatt behandling etter at anken i straffesaken trekkes, avvises eller ikke henvises til ankeforhandling, må parten gi retten melding om dette innen én måned etter at slik melding ble forkynt. Hvis et slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Gangen i en etterforskning

bistandsadvokat i mosjøen - Gangen i en etterforskning

En etterforskning av en straffesak er en grundig og nøye prosess som tar tid og krever grundig arbeid fra politiet og andre relevante instanser. I dette blogginnlegget vil vi se på en typisk tidslinje for hvordan en etterforskning av en straffesak kan se ut fra anmeldelse til påtaleavgjørelse.

Anmeldelse av straffbart forhold
Etterforskning av en straffesak starter med en anmeldelse av straffbart forhold til politiet. Dette kan gjøres enten på politistasjonen, via telefon eller på nett.
Registrering av anmeldelsen
Når en anmeldelse mottas, blir den registrert og behandlet av politiet. De vil sørge for å ta kontakt med anmelderen for å få nødvendig informasjon og dokumentasjon.
Avhør av vitner og mistenkte
Etter at anmeldelsen er registrert, vil politiet gjennomføre avhør av vitner og mistenkte. Disse avhørene vil være en viktig del av etterforskningen og kan gi verdifull informasjon til politiet.
Innhenting av tekniske bevis
I tillegg til avhør av vitner og mistenkte, vil politiet også samle inn tekniske bevis som fingeravtrykk, DNA-prøver, bilder og videoer.
Analyse av bevisene
Når bevisene er samlet inn, vil de bli analysert og undersøkt for å finne ut hva som har skjedd og hvem som kan ha vært involvert i det straffbare forholdet.
Konklusjon av etterforskningen
Når politiet har samlet inn og analysert alle bevisene, vil de konkludere med om det er tilstrekkelig grunnlag for å reise tiltale mot mistenkte.
Påtaleavgjørelse
Påtalemyndigheten vil deretter avgjøre om de vil reise tiltale mot den mistenkte og hva slags tiltale de vil reise. Dersom påtaleavgjørelsen går i favør av mistenkte, vil saken henlegges.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

Bistandsadvokat i Mosjøen sentrum - Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

Straffeprosessloven § 242 regulerer adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak. Bestemmelsen fastslår at mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten kan få innsyn i dokumentene, med mindre det kan skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.

Det kan også nektes innsyn i dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler som nevnt i ulike paragrafer i loven, eller bruk av båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd, dersom innsyn kan skade etterforskningen av andre saker. Offentlig forsvarer har imidlertid alltid rett til å få innsyn i dokumenter som er fremlagt i rettsmøte, med unntak av rettsmøter som holdes for å avsi kjennelse etter fjerde ledd.

Hvis mistenkte nektes innsyn, kan imidlertid forsvareren likevel få innsyn, men da har han en plikt til å bevare taushet om opplysningene han får innsyn i.

Hvis det er begjært anonym vitneførsel, kan verken mistenkte eller fornærmede få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Hvis retten avslår begjæringen, gjelder reglene om innsyn likevel bare hvis påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn på den siktedes vegne.

Hvis adgang til dokumentene nektes, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.

Hvis det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten til å gjøre seg kjent med dokumenter kun for den enkelte mistenkte og hans forsvarer, og ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold.

Mistenkte har også rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker, i den utstrekning de er av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes sak.

Til slutt fastslår § 242 at den som har fremmet et sivilt krav i saken, også skal få adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, i den utstrekning det er nødvendig for at han skal kunne ivareta sine interesser i saken, og såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Rettighetene til fornærmede til å klage ved bruk av bistandsadvokat

Rettighetene til fornærmede til å klage ved bruk av bistandsadvokat
Rettighetene til fornærmede til å klage ved bruk av bistandsadvokat

I straffeprosessloven §59a gir loven klageretten til en rekke personer, inkludert fornærmede med bistandsadvokat. Klageretten gir mulighet til å klage på vedtak fra påtalemyndigheten om henleggelse, påtaleunnlatelse, utferdigelse av forelegg, tiltalebeslutning, overføring til konfliktrådet og beslutning om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte. Det er viktig å forstå at klageretten ikke gjelder for personer som kan bringe vedtaket inn for retten.

Fornærmede med bistandsadvokat har også klagerett når det gjelder siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter §248. Dette gir fornærmede og bistandsadvokaten muligheten til å klage på beslutninger som kan ha stor innvirkning på utfallet av saken, og sikrer at deres interesser blir tatt hensyn til i rettssystemet.

Det er viktig å merke seg at klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. Dette gjelder også for fornærmede med bistandsadvokat. Det er derfor viktig å være oppmerksom på fristen for å klage, og å ta kontakt med bistandsadvokaten så snart som mulig etter å ha mottatt vedtaket fra påtalemyndigheten.

Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages, noe som understreker viktigheten av å ha en erfaren og dyktig bistandsadvokat som kan hjelpe fornærmede med å få deres interesser ivaretatt på en effektiv og kvalitativ måte.

Samtidig er det også viktig å merke seg at klageretten ikke gjelder for vedtak som innleder strafforfølgning for retten. Dette betyr at siktede ikke har klagerett i disse situasjonene, og at beslutninger tatt av påtalemyndigheten er endelige når det gjelder å innlede en straffesak mot en person.

I sum gir klageretten i straffeprosessloven §59a et viktig verktøy for å sikre at fornærmede og deres bistandsadvokat kan klage på beslutninger som kan ha stor innvirkning på utfallet av saken. Det er viktig å være oppmerksom på klagefristen og å ha en dyktig bistandsadvokat som kan hjelpe til med å ivareta ens interesser på en effektiv og kvalitativ måte.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hva bør offer for alvorlige kriminelle hendelser tenke på?

bistandsadvokat - Hva bør offer for alvorlige kriminelle hendelser tenke på?
bistandsadvokat - Hva bør offer for alvorlige kriminelle hendelser tenke på?

Å bli offer for en alvorlig kriminell handling kan være en traumatisk og hjerteskjærende opplevelse. Det kan føles som om alt blir snudd på hodet, og livet kan plutselig føles usikkert og utrygt. Hvis du har vært offer for en alvorlig forbrytelse, kan det være vanskelig å vite hva du skal gjøre eller hvordan du skal håndtere situasjonen. Her er fem råd som kan hjelpe deg på veien til å komme deg videre etter en traumatisk opplevelse:

  1. Ta vare på deg selv: Det er viktig å sørge for at du tar vare på både kropp og sjel etter en traumatisk opplevelse. Følg legens råd og ta vare på eventuelle fysiske skader. Husk også å ta vare på deg selv mentalt. Snakk med venner og familie om det som har skjedd, eller søk hjelp fra en terapeut eller rådgiver hvis du trenger det.
  2. Husk at det ikke var din skyld: Det kan være lett å falle ned i en spiral av skyldfølelse etter å ha blitt offer for en forbrytelse. Men det er viktig å huske at det ikke var din skyld. Uansett hva som skjedde, hadde du ikke fortjent å bli utsatt for det. Prøv å fokusere på å komme deg videre i stedet for å la skyldfølelsen ta overhånd.
  3. Søk hjelp fra rettshåndhevelsen: Hvis du har blitt offer for en alvorlig forbrytelse, kan det være lurt å søke hjelp fra politiet eller få hjelp fra en bistandsadvokat. De kan hjelpe deg med å få tilgang til informasjon om saken og gi deg råd om hva du kan gjøre videre.
  4. Ta det med ro med avgjørelser: Etter å ha blitt offer for en alvorlig forbrytelse, kan du bli utsatt for et stort press for å ta avgjørelser. Det kan være lurt å ta det med ro og tenke nøye gjennom alle valgene du har før du tar noen avgjørelser. Ikke la deg presse til å ta en avgjørelse før du er klar.
  5. Prøv å komme deg videre: Til slutt, prøv å fokusere på å komme deg videre. Det kan ta tid å bearbeide det som har skjedd, men prøv å se fremover og fokusere på å bygge opp livet ditt igjen. Husk at du har styrke til å takle det som kommer, og at du ikke er alene i dette.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hvordan forberede seg på å møte overgriperen i rettssalen?

økonomisk vold, relasjonsdynamikk, skjulte former for vold, kontroll og manipulasjon, partnerens makt, avhengighetsforhold, psykologisk press, økonomisk frihet, usynlig overgrep, offerets selvstendighet, partnervold, undertrykkende atferd, maktbalanse, kontrollerende forhold, skjult trussel, kvinnediskriminering, økonomisk kontroll, partnervold og økonomisk vold, frykt og manipulasjon, økonomisk vold og advokat, helbredelse etter overgrep, taushet og kontroll, skape bevissthet, motstand mot vold, rettferdighet for ofre, avdekke manipulasjon, juridisk beskyttelse, overvinne økonomisk vold, hjelp fra advokat

Å være fornærmet i en straffesak kan være en svært vanskelig og traumatisk opplevelse. Å måtte se overgriperen eller tiltalte igjen kan være særlig utfordrende. Det er derfor viktig å forberede seg på best mulig måte før man møter i retten. Her er fem gode råd og tips som kan hjelpe deg som fornærmet å takle denne situasjonen:

  1. Få støtte fra en pålitelig person: Å ha noen du stoler på til å støtte deg kan være veldig nyttig. Finn en venn, familiemedlem eller en profesjonell hjelper som kan være til stede under rettssaken og støtte deg gjennom hele prosessen.
  2. Vær godt forberedt: Sørg for å være godt forberedt før du går inn i rettssalen. Ta deg tid til å gjennomgå all dokumentasjon og vitneutsagn, og vær klar over hva som kan skje i løpet av rettssaken. Det kan også være lurt å øve på hva du skal si i retten, slik at du føler deg mer selvsikker når du vitner.
  3. Vær ærlig og tydelig i din forklaring: Det er viktig å være ærlig og tydelig når du vitner i retten. Forsøk å holde deg til fakta, og unngå å overdrive eller underdrive det som skjedde. Si akkurat hva du husker og hva du følte da overgrepet skjedde.
  4. Ta vare på deg selv: Å vitne i retten kan være veldig belastende, så det er viktig å ta vare på deg selv både fysisk og mentalt. Sørg for å få nok søvn, spis sunn mat og prøv å unngå stressende situasjoner i tiden før rettssaken. Det kan også være lurt å planlegge noe hyggelig å gjøre etter at rettssaken er over.
  5. Husk at du har rett til å føle deg trygg: Det er viktig å huske at du har rett til å føle deg trygg i rettssalen. Hvis du føler deg truet eller utrygg, bør du si ifra til dommeren eller aktor. Du kan også be om å få forlate rettssalen når tiltalte skal vitne eller når det blir vist bevis som kan være traumatiserende for deg.

Å være fornærmet i en straffesak kan være en utfordrende og traumatisk opplevelse, men med riktig forberedelse og støtte kan du takle det på en god måte. Ta deg tid til å forberede deg og sørg for å ta vare på deg selv både fysisk og mentalt. Husk at du har rett til å føle deg trygg, og ikke nøl med å be om hjelp og støtte hvis du trenger det.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hva vil skje når man møter på politistasjonen for å anmelde en voldtekt?

bistandsadvokat Hva vil skje når man møter på politistasjonen for å anmelde en voldtekt?

Det å anmelde en voldtekt kan være en svært tøff og vanskelig opplevelse for offeret. Det er derfor viktig at man er godt forberedt på hva som vil skje når man møter på politistasjonen for å anmelde. Her er noen konkrete tips til hva som skjer ved oppmøte og hva man kan gjøre for å få hjelp:

  1. Ta med deg en støtteperson: Det kan være godt å ha noen med seg når man møter på politistasjonen for å anmelde. Det kan være en venn, et familiemedlem eller en støttekontakt. Denne personen kan gi deg støtte og hjelp underveis i prosessen.
  2. Vær forberedt på å gi en detaljert forklaring: Det er viktig å være så detaljert som mulig når man skal gi sin forklaring om hva som har skjedd. Dette kan være svært tøft og krevende, men det vil hjelpe politiet med å få et bilde av hva som har skjedd og hvem gjerningspersonen er.
  3. Be om å få en bistandsadvokat: Som nevnt tidligere har man krav på å få en bistandsadvokat når man anmelder en voldtekt. Bistandsadvokaten vil være en støtteperson og hjelpe deg gjennom hele prosessen, fra anmeldelsen til en eventuell rettssak.
  4. Ha tålmodighet: Prosessen med å anmelde en voldtekt kan ta tid, og det er viktig å ha tålmodighet. Politiet vil jobbe med saken, men det kan ta tid før man får resultater.
  5. Ta vare på deg selv: Det å anmelde en voldtekt kan være en svært tøff og emosjonell opplevelse. Det er derfor viktig å ta vare på seg selv og søke hjelp hvis man trenger det. Det finnes ulike støtte- og hjelpetilbud som man kan ta kontakt med, for eksempel krisesentre og psykologer.

Å anmelde en voldtekt er en viktig prosess som kan bidra til at gjerningspersonen blir stilt til ansvar for sine handlinger. Det er viktig å vite hva som skjer ved oppmøte og å ha støtte rundt seg gjennom hele prosessen. Husk også på å ta vare på deg selv og søke hjelp hvis du trenger det.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Kapittelet om seksuallovbrudd i straffeloven

seksuallovbrudd i straffeloven

Kapittelet om seksuallovbrudd i straffeloven inneholder en rekke bestemmelser som er utformet for å beskytte samfunnet mot seksuelle overgrep. Dette kapittelet erstattet det tidligere kapittelet om forbrytelser mot sedeligheten fra straffeloven av 1902. Regjeringen har nylig foreslått flere endringer i kapittelet for å styrke beskyttelsen av barn mot overgrep og øke straffenivået for alvorlige seksuallovbrudd.

En av de viktigste endringene som er foreslått, er at overgrep mot mindreårige skal reguleres i egne bestemmelser, atskilt fra bestemmelser som gjelder voksne. Dette vil bidra til å styrke beskyttelsen av barn mot seksuelle overgrep og sikre at straffenivået er høyere for slike lovbrudd.

En annen viktig endring som er foreslått, er at all seksuell omgang og de mest kvalifiserte seksuelle handlingene med barn under 14 år skal anses som voldtekt, uavhengig av hvordan den seksuelle omgangen eller handlingen er oppnådd. Dette vil bidra til å sikre at barn som er utsatt for seksuelle overgrep, blir beskyttet og at de som begår slike lovbrudd blir straffet på en passende måte.

For det tredje er det foreslått å heve minstestraffen for visse former for voldtekt til fengsel i tre år. Dette vil også bidra til å øke straffenivået for alvorlige seksuallovbrudd og sikre at de som begår slike lovbrudd blir straffet på en passende måte.

Videre er det også foreslått å supplere pornografibestemmelsen med et utstillingsforbud som skal verne allmennheten mot uforvarende og ufrivillig å bli utsatt for bilder av eksplisitt seksualisert karakter på offentlige steder eller på utsalgssteder. Dette vil bidra til å beskytte samfunnet mot uønsket eksponering for seksualisert materiale.

Til slutt er det verdt å merke seg at bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 38 om forseelser mot sedeligheten er blitt flyttet til kapittel 25 om voldslovbrudd i den nye straffeloven. Dette reflekterer den økte oppmerksomheten og bevisstheten rundt vold og overgrep i samfunnet vårt i dag.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Tips som jenter kan følge hvis de opplever voldtekt eller seksuell trakassering på en fest

voldtektstyper, ulike kontekster, voldtektssituasjoner, festrelaterte voldtekter, bekjentskapsvoldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter, overfallsvoldtekter, familievoldtekter, voldtekt over internett, voldtektsanmeldelser, forebyggende innsats, anmeldelsestilbøyelighet, sosiale medier og voldtekt, partnervoldtekt, voldtektsforebygging, voldtektshendelser, voldtektsindikasjoner, voldtektsmønstre, anmeldelsesmønster, voldtekt og samfunn, voldtektstrender, rettslige tiltak, voldtektsproblematikk, kategorisering av voldtekt, voldtektsanalyse, forebygging av voldtekter, voldtektsstatistikk, voldtektsrisiko, voldtektskontekster, voldtektsforekomst

Voldtekt av jenter på fester når de er overstadig beruset eller sover i beruset tilstand er dessverre et stort samfunnsproblem som vi må ta tak i. Det er uakseptabelt at jenter skal føle seg utrygge når de deltar på sosiale sammenkomster, og det er viktig å ta alle nødvendige forholdsregler for å forhindre at dette skjer.

Her er fem konkrete tips som jenter kan følge hvis de opplever voldtekt eller seksuell trakassering på en fest:

  1. Kontakt noen du stoler på: Hvis du har blitt utsatt for voldtekt eller seksuell trakassering på en fest, er det viktig å kontakte noen du stoler på, enten det er en venn, et familiemedlem eller en rådgiver. Å ha noen å snakke med kan være til stor hjelp og kan gi deg styrken til å ta de nødvendige skrittene for å få hjelp.
  2. Anmeld hendelsen: Det kan være vanskelig å melde fra om en voldtekt eller seksuell trakassering, men det er viktig å huske at det er din rettighet å få hjelp og at overgriperen må holdes ansvarlig for sine handlinger. Anmeld hendelsen til politiet og sørg for at du får medisinsk behandling hvis det er nødvendig.
  3. Kontakt en bistandsadvokat: En bistandsadvokat kan hjelpe deg med å navigere gjennom det juridiske systemet og gi deg støtte og veiledning underveis. De kan også hjelpe deg med å søke om erstatning fra staten.
  4. Søk profesjonell hjelp: Å oppleve voldtekt eller seksuell trakassering kan ha alvorlige psykiske konsekvenser, og det er viktig å søke profesjonell hjelp så snart som mulig. Kontakt en psykolog eller terapeut som kan hjelpe deg med å takle traumene og arbeide gjennom dine følelser og opplevelser.
  5. Del din historie: Å dele din historie kan være en kraftig måte å spre bevissthet og hjelpe andre som kan ha opplevd det samme. Snakk med lokale organisasjoner som jobber med voldtekt og seksuell trakassering og se om du kan bidra på noen måte.

Til slutt vil jeg understreke viktigheten av å ha en sterk støttegruppe rundt deg hvis du opplever voldtekt eller seksuell trakassering. Det er viktig å ikke føle seg alene, og å ha noen som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Samfunnet har også et ansvar for å arbeide for å forhindre at slike hendelser skjer og å straffe overgriperne når de gjør det. Vi må alle jobbe sammen for å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hvordan beskytte barn fra nettovergrep

offentlig advokatbistand, skjevheter, styrkeforhold, rettferdighet, likestilling, statens inngrep, rettshjelp, hele prosessen, offentlig oppnevnt forsvarer, rettigheter, straffesaker, rettssystemet, kompetent advokat, rådgivning, bistandsadvokat, alvorlige kriminelle handlinger, offer, gjerningsperson, juridisk veiledning, bevisinnhenting, rettferdig prosess, rettssikkerhet, balansere styrkeforholdet, rettshjelp i straffesaker, rettshjelp for offer

Barn er en særlig sårbar gruppe når det kommer til nettovergrep. Som foreldre, foresatte eller samfunn, har vi et ansvar for å beskytte barna våre og gi dem en trygg oppvekst. Nettovergrep kan være traumatisk for barna og kan ha alvorlige konsekvenser for deres fysiske, psykiske og emosjonelle helse. Derfor er det svært viktig å ta alle nødvendige forholdsregler for å hindre at barn blir utsatt for nettovergrep.

Her er 5 konkrete tips som kan hjelpe deg med å beskytte barna mot nettovergrep:

  1. Snakk med barna om nettovergrep: Det er viktig å ha en åpen kommunikasjon med barna om nettovergrep og lære dem hva de skal gjøre hvis de blir utsatt for det. Foreldre bør lære barna å være skeptiske til å dele personlig informasjon og bilder på nettet og informere dem om at det er aldri greit for noen å be om slike ting.
  2. Overvåk barnas online aktivitet: Foreldre bør ha en aktiv rolle i å overvåke barnas online aktivitet og sørge for at de bruker nettet på en trygg måte. Det finnes flere verktøy og apper som kan hjelpe foreldre med å holde oversikt over barnas online aktivitet og begrense tilgangen til upassende innhold.
  3. Lær barna å identifisere farlige situasjoner: Det er viktig å lære barna å identifisere farlige situasjoner og ta nødvendige forholdsregler. De bør vite hva de skal gjøre hvis de føler seg truet eller ukomfortable på nettet og hvem de skal kontakte hvis de blir utsatt for nettovergrep.
  4. Vær oppmerksom på endringer i barnas atferd: Foreldre bør være oppmerksomme på endringer i barnas atferd, som plutselige humørsvingninger eller isolasjon, som kan være tegn på at barnet er utsatt for nettovergrep. Hvis du mistenker at barnet ditt kan være utsatt for overgrep, må du umiddelbart ta kontakt med rett instans.
  5. Skap et trygt og støttende miljø: Det er viktig å skape et trygt og støttende miljø for barna slik at de føler seg trygge til å åpne seg for deg. Foreldre bør oppfordre barna til å være åpne om alt som skjer i livene deres, inkludert online aktivitet.

For å oppsummere, er beskyttelse av barn fra nettovergrep en viktig oppgave for alle i samfunnet. Ved å ta nødvendige forholdsregler og følge tipsene ovenfor, kan vi alle bidra til å skape en trygg og beskyttende online opplevelse for våre barn. Husk at det er bedre å være føre var enn å måtte takle konsekvensene av en tragedie senere.

Hva gjør jeg hvis jeg opplever vold hjemme og har barn?, Hvordan påvirkes barn av å se vold hjemme?, Hva kan jeg gjøre for å beskytte barna mine fra vold i hjemmet?, Hvordan vet jeg om jeg lever med vold?, Hvordan søker jeg hjelp for vold i hjemmet?, Hvorfor er det skadelig for barn å være vitne til vold?, Hvilke typer vold finnes i familien?, Hvordan påvirker psykisk vold barn?, Er det farlig for barn å se vold hjemme?, Hvor kan jeg få hjelp mot vold i familien?, Kan barn bli traumatisert av å se vold?, Hva sier loven om barn som vitne til vold?, Hvem kan jeg snakke med om vold i hjemmet?, Hvordan anmelde vold i hjemmet?, Hva er konsekvensene av vold mot foreldre?, Hvordan kan jeg vite om jeg utsettes for psykisk vold?, Er det mulig å få støtte til å forlate et voldelig forhold?, Hvor kan jeg finne et krisesenter for meg og barna mine?, Hvordan påvirker vold barnets psykiske helse?, Hva er de vanligste tegnene på vold i hjemmet?, Hvorfor føler jeg skyld etter å ha opplevd vold?, Hva kan jeg gjøre for å få trygghet for meg og barna?, Hvem kan jeg stole på hvis jeg vil snakke om volden jeg opplever?, Hva skjer hvis jeg anmelder vold i familien?, Hvordan takler barn vold hjemme?, Kan jeg få hjelp selv om jeg er usikker på om det er vold?, Hvordan påvirker fysisk vold barn?, Hvilke hjelpetjenester finnes for voldsutsatte familier?, Hvordan fungerer et krisesenter?, Hvorfor er det vanskelig å innrømme at jeg utsettes for vold?, Hvordan kan vold påvirke hele familien?, Kan jeg få støtte til bolig hvis jeg forlater et voldelig hjem?, Hva gjør jeg hvis partneren min er voldelig?, Hvordan forstår jeg om volden jeg opplever er farlig?, Hva er emosjonell vold?, Hvordan kan jeg støtte barna mine etter å ha forlatt et voldelig hjem?, Hva skjer med barn som opplever vold på sikt?, Er psykisk vold straffbart?, Hvem kan hjelpe meg med å håndtere vold i hjemmet?, Hva er forskjellen på psykisk og fysisk vold?, Hvordan kan vold påvirke min og barnas fremtid?, Hvordan kan jeg forklare vold til barna mine?, Kan jeg få økonomisk støtte hvis jeg flykter fra vold?, Hva er de juridiske rettighetene mine ved vold i hjemmet?, Hvorfor er det så vanskelig å forlate et voldelig forhold?, Kan barn få hjelp uten at jeg søker hjelp?, Hva er familievernkontorets rolle ved vold?, Hva kan jeg forvente av støtte fra krisesenteret?, Hvilke tiltak kan beskytte barn mot vold?, Hva er tegnene på et voldelig forhold?, Kan jeg få hjelp anonymt for vold i hjemmet?, Hva er psykisk helse etter vold?, Hvordan kan jeg bygge opp livet igjen etter vold?
Hva du bør vite hvis du lever med vold og har barn
Vold i hjemmet er et tema mange helst vil unngå å snakke om, men virkeligheten er at mange lever med...
Read More
Hva er mine rettigheter som voldsutsatt med oppholdstillatelse i Norge?, kan jeg få opphold på humanitært grunnlag hvis jeg forlater et voldelig forhold?, hvordan kan jeg dokumentere vold i Norge?, hvordan gir jeg en politiforklaring som voldsutsatt innvandrer?, får jeg hjelp fra advokat som voldsutsatt med oppholdstillatelse?, er advokatbistand gratis for voldsutsatte i Norge?, kan jeg miste oppholdstillatelsen hvis jeg forlater en voldelig ektefelle?, vil jeg bli deportert hvis jeg forlater et voldelig forhold?, hva er humanitært grunnlag for opphold i Norge?, hvordan fungerer barnevernet for voldsutsatte innvandrere?, tar barnevernet barna mine hvis jeg forlater en voldelig partner?, kan jeg søke om beskyttelse fra politiet etter samlivsbrudd?, hvordan kan politiet hjelpe meg ut av et voldelig forhold?, hvilke bevis trenger jeg for å få opphold på humanitært grunnlag?, hva betyr familiegjenforening og vold for oppholdstillatelse?, finnes det krisesentre for innvandrere i voldelige forhold i Norge?, hvordan får jeg juridisk hjelp i en voldssak som innvandrer?, hvilke støttetjenester er tilgjengelige for voldsutsatte innvandrere i Norge?, hvordan fungerer opphold på humanitært grunnlag?, kan jeg søke om beskyttelsestiltak etter et samlivsbrudd?, er det trygt å anmelde vold i hjemmet?, vil politiet beskytte meg etter at jeg forlater en voldelig partner?, hva skjer med min oppholdstillatelse etter et voldelig forhold?, kan jeg få fri rettshjelp for min oppholdssak?, hvor kan jeg finne hjelp som voldsutsatt innvandrer i Norge?, hvilke rettigheter har jeg som voldsutsatt immigrant i Norge?, kan jeg miste opphold på grunn av samlivsbrudd?, hva er en politiforklaring i en voldssak?, hvordan søker jeg opphold etter å ha opplevd vold?, hvem kan hjelpe meg hvis jeg vil forlate en voldelig ektefelle?, er det trygt for mine barn hvis jeg bryter ut av et voldelig forhold?, hvordan dokumenterer jeg vold for å sikre opphold?, vil jeg bli deportert etter en vold
Bryt ut av voldelige forhold – Dine rettigheter som voldsutsatt med oppholdstillatelse i Norge
Har du kommet til Norge gjennom familiegjenforening og opplever vold i hjemmet? Det er en vanskelig og...
Read More
Hvordan anmelder man en partner for overgrep?, Hva gjør man hvis kjæresten har begått overgrep?, Hvilke følelser er vanlig etter overgrep i parforhold?, Hvordan påvirker kognitiv dissonans valget om å anmelde?, Hva er kognitiv dissonans ved overgrep?, Hvordan håndtere skyld og skam etter overgrep?, Hva kan hindre anmeldelse av partnerovergrep?, Hvilken hjelp finnes for overgrepsofre i forhold?, Kan man fortsatt elske noen som har utført overgrep?, Hva gjør man når man frykter represalier etter anmeldelse?, Hvordan påvirker frykt for ikke å bli trodd beslutningen om å anmelde?, Hvorfor føler mange skyld etter overgrep i forhold?, Hvilken rolle spiller lojalitet i beslutningen om anmeldelse?, Hvorfor er det vanskelig å anmelde en partner for overgrep?, Hvilke konsekvenser kan anmeldelse av overgrep ha?, Hvordan håndtere frykt for økonomisk usikkerhet etter overgrep?, Hvordan påvirker sosial isolasjon muligheten til å søke hjelp?, Hvordan påvirkes selvbildet etter overgrep fra en partner?, Hvordan kan overgrep påvirke barn i hjemmet?, Hvordan kan kulturelle normer hindre anmeldelse av overgrep?, Hva kan man gjøre når man føler seg isolert etter overgrep?, Hvordan påvirker overgrep selvfølelsen i et forhold?, Hva er vanlig å føle etter seksuelle overgrep i forhold?, Hvordan kan man finne støtte etter partnerovergrep?, Hvordan kan man bearbeide traumer etter overgrep fra ektefelle?, Hvor finner man juridisk hjelp for overgrep i forhold?, Hvordan fungerer rettssystemet ved anmeldelse av partner?, Hva gjør man når man er usikker på anmeldelse?, Hvem kan man snakke med om overgrep i forhold?, Hvor vanlig er det å oppleve skam etter partnerovergrep?, Hva betyr kognitiv dissonans etter overgrep?, Hvorfor kan skyldfølelse oppstå etter overgrep?, Hvordan påvirker traumer beslutningsevnen etter overgrep?, Hva bør man vite før man anmelder en partner for overgrep?, Hvor kan man få psykologisk hjelp etter overgrep i forhold?, Hvordan finne støtte i venner etter overgrep?, Hvorfor kan kjærlighet hindre anmeldelse av overgrep?, Hva betyr kontroll og makt i et overgrepsforhold?, Hvordan håndtere lojalitet etter overgrep?, Hva gjør man når man er redd for å bli dømt for å anmelde?, Hvordan kan sosial støtte hjelpe ofre for partnerovergrep?, Hvorfor kan det være vanskelig å forlate et overgrepsforhold?, Hva er tegn på psykisk skade etter overgrep fra partner?, Hva er vanlige reaksjoner etter overgrep fra samboer?, Hvordan påvirker overgrep identiteten i et forhold?, Hvordan håndtere depresjon etter partnerovergrep?, Hvorfor kan barn påvirke beslutningen om å anmelde?, Hva betyr det å søke rettferdighet etter partnerovergrep?, Hvordan starte en helbredelsesprosess etter overgrep?, Hvordan kan stigma påvirke anmeldelser av overgrep?,
Når kjærlighet og overgrep møtes: De indre kampene ved å anmelde en nær partner
Å vurdere å anmelde en samboer, ektefelle eller kjæreste for seksuelle overgrep er en dypt kompleks prosess...
Read More
Hva er adressesperre?, Hvordan fungerer adressesperre i Norge?, Hvilken lov regulerer adressesperre?, Hva er folkeregisterloven?, Hvem kan få adressesperre?, Hva er Beskyttelsesinstruksen?, Hvordan beskytter Beskyttelsesinstruksen personopplysninger?, Hvilken rolle har politiet i adressesperre?, Kan adressesperre oppheves?, Hvem bestemmer om man får adressesperre?, Hvilken myndighet har politiet ved adressesperre?, Hva innebærer personopplysningsloven?, Hvordan påvirker GDPR adressesperre?, Hva sier GDPR om personvern?, Hvordan behandles personopplysninger i Norge?, Hva er kravene for å få adressesperre?, Hvordan fungerer offentlighetsloven ved adressesperre?, Er adressesperre et enkeltvedtak?, Hvordan beskytter forvaltningsloven personopplysninger?, Hva er reglene for offentlig innsyn ved adressesperre?, Hvordan kan man sikre konfidensialitet med adressesperre?, Hvem er ansvarlig for adressesperre i folkeregisteret?, Hva er kravene for sikkerhet ved adressesperre?, Hvordan sikres sensitive opplysninger ved adressesperre?, Hvordan fungerer adressesperre i folkeregisteret?, Er adressesperre permanent?, Kan man klage på vedtak om adressesperre?, Hva er formålet med Beskyttelsesinstruksen?, Hvordan reguleres offentlig innsyn i personopplysninger?, Hvordan beskytter GDPR sensitive opplysninger?, Hvilke tiltak kreves ved adressesperre?, Kan private aktører se adressesperre?, Hva er forskjellen mellom offentlighetsloven og Beskyttelsesinstruksen?, Hvorfor er adressesperre viktig?, Hva er enhetsregisterets rolle i adressesperre?, Hvordan søke om adressesperre?, Hvilke rettigheter har man ved adressesperre?, Hva innebærer offentlighetsloven for personvern?, Hva skjer hvis adressesperre brytes?, Hvem kan se informasjon om personer med adressesperre?, Hva er unntakene i personopplysningsloven?, Hvordan behandles gradert informasjon?, Hvilke lover gjelder for beskyttelse av personopplysninger?, Hva er taushetsplikten ved adressesperre?, Hvordan sikrer GDPR vedvarende konfidensialitet?, Hvilke risikoer finnes uten adressesperre?, Hvilke begrensninger gjelder ved adressesperre?, Hvor lenge varer adressesperre?, Hva innebærer konfidensialitet i personopplysninger?, Hvordan påvirker personvernforordningen norske regler?,
Behandling av opplysninger om personer med adressesperre – En oversikt over relevant lovverk
Å sikre personvernet for personer med adressesperre krever en grundig forståelse av flere viktige lover...
Read More
Hva er vold i nære relasjoner, Hvilke typer vold finnes, Hva er fysisk vold, Hva kjennetegner psykisk vold, Hva er seksuell vold, Hva menes med latent vold, Hva er negativ sosial kontroll, Hva innebærer tvangsekteskap, Hva er kjønnslemlestelse, Hva er omsorgssvikt, Hva er materiell vold, Hvordan gjenkjenner man økonomisk vold, Hva er oppdragervold, Hva er strukturell vold, Hvordan påvirker digital vold, Hva er tegn på vold i hjemmet, Hvordan søker man hjelp for vold i nære relasjoner, Hva er vold i parforhold, Hvordan påvirker vold mental helse, Hva er emosjonell vold, Hvordan kan man støtte en voldsutsatt, Hva sier loven om vold i hjemmet, Hvordan stoppe negativ sosial kontroll, Hva gjør man ved økonomisk vold, Hvor finner man hjelp for overgrep, Hvordan håndtere seksuelle overgrep, Hvordan påvirker vold barn, Hva er konsekvensene av latent vold, Hva er faretegn på kontroll i forhold, Hvilke typer vold er mest vanlig, Hvordan unngå tvangsekteskap, Hva er straffen for kjønnslemlestelse, Hva gjør man ved omsorgssvikt, Hvordan kan materiell vold skade, Hvordan forebygge strukturell vold, Hva er forskjellen på fysisk og psykisk vold, Hvordan beskytte seg mot digital vold, Hvordan påvirker vold parforhold, Hva gjør vold med selvbildet, Hva er voldens konsekvenser, Hvordan gjenkjenne latent vold, Hvor vanlig er vold i familien, Hva kan trigge fysisk vold, Hvordan er vold i oppdragelse skadelig, Hva er psykisk mishandling, Hva er signaler på vold i relasjoner, Hvordan definere økonomisk vold, Hva gjør man ved overgrep i hjemmet, Hva er emosjonelle overgrep, Hva betyr strukturell vold, Hvem kan hjelpe med vold i familien.
Forskjellige typer vold
Vold kan ta mange former, og det å forstå disse kan være avgjørende for å gjenkjenne tegn på overgrep,...
Read More
Hvordan kan fastlegen hjelpe ved vold?, Hvem kan snakke med fastlegen om overgrep?, Hva gjør fastlegen ved vold i hjemmet?, Er fastlegen taushetsbelagt om vold?, Hvordan få støtte ved overgrep fra fastlegen?, Hvem kan fastlegen henvise ved vold?, Kan fastlegen hjelpe pårørende til voldsofre?, Hva kan fastlegen gjøre for voldsofre?, Hvilken hjelp gir fastlegen ved overgrep?, Hvordan tar jeg opp vold med fastlegen?, Kan fastlegen henvise til krisesenter?, Hva innebærer fastlegens taushetsplikt ved vold?, Hvordan kan fastlegen støtte voldsofre?, Kan fastlegen hjelpe hvis jeg er redd for tvangsgifte?, Hvordan gir fastlegen psykisk støtte ved vold?, Kan jeg få tolk hos fastlegen ved vold?, Er det trygt å snakke om vold med fastlegen?, Hvilken rolle har fastlegen ved vold?, Hvordan kan fastlegen hjelpe meg ut av vold?, Kan fastlegen hjelpe ved psykisk vold?, Hvordan får jeg henvisning til spesialist ved vold?, Hva koster det å snakke med fastlegen om vold?, Hvilken type vold kan fastlegen hjelpe med?, Er fastlegen taushetsbelagt om overgrep?, Hvordan hjelpe en venn som opplever vold via fastlegen?, Kan fastlegen gi råd om familievern ved vold?, Når bør jeg snakke med fastlegen om vold?, Hvem kan gi støtte ved overgrep?, Hvordan hjelper fastlegen ved vold og overgrep?, Kan fastlegen hjelpe hvis jeg frykter vold?, Hva gjør jeg hvis jeg er redd for vold?, Kan jeg snakke med fastlegen om barndomstraumer?, Hva gjør fastlegen ved mistanke om vold?, Hvilken støtte gir fastlegen ved vold i parforhold?, Hvordan får jeg krisehjelp hos fastlegen?, Kan fastlegen gi informasjon om krisesentre?, Hva er fastlegens ansvar ved vold?, Kan fastlegen hjelpe ved vold i nære relasjoner?, Hvilken støtte gir fastlegen ved seksuelle overgrep?, Er fastlegen riktig kontakt ved vold i hjemmet?, Kan fastlegen hjelpe ved tvangsekteskap?, Kan fastlegen hjelpe med traumer fra overgrep?, Hvordan kan jeg ta opp overgrep med fastlegen?, Hvor finner jeg støtte for vold i nære relasjoner?, Hva er fastlegens rolle i psykisk helse ved vold?, Kan fastlegen hjelpe med rusproblemer knyttet til vold?, Hvem kan få krisehjelp fra fastlegen?, Hva gjør fastlegen ved fysisk vold?, Hvilke andre instanser kan fastlegen anbefale?, Hvordan få hjelp fra fastlegen ved vold?, Kan jeg få gratis hjelp for vold hos fastlegen?, Hva er fastlegeordningen og vold?
Snakk med fastlegen om vold og overgrep: Din vei til hjelp og støtte
Vold og overgrep er temaer som for mange kan føles for vanskelige å snakke om. Enten det dreier seg om...
Read More