1. januar 2023 markerte en milepæl i norsk lovgivning da voldsoffererstatningsloven ble erstattet med den nye voldserstatningsloven. Denne nye loven innebærer en rekke endringer som påvirker både søknadsprosessen og utbetalingen av erstatning for voldsofre. I dette innlegget skal vi drøfte noen av de mest fremtredende endringene og deres potensielle konsekvenser.
Endringer i Krav og Begrensninger
Det første vi ser er at det nå er kommet nye krav til hvor en voldshandling har skjedd, samt hvilke voldshandlinger som kan gi rett til erstatning. Disse endringene representerer en konkretisering av lovteksten, noe som potensielt kan føre til en mer konsistent og forutsigbar praksis. Samtidig kan det være at enkelte voldsofre som tidligere ville hatt rett til erstatning, nå faller utenfor de nye, mer spesifikke kravene.
Endringer i Frist for Søknad
En annen bemerkelsesverdig endring er innføringen av nye tidsfrister for å søke om erstatning. Mens man tidligere kunne fremme krav om voldsoffererstatning så lenge straffesaken ikke var foreldet, er fristen nå ett år etter en eventuell henleggelse og seks måneder etter endelig dom. Mens denne endringen kan bidra til raskere behandling av erstatningssaker, kan det også medføre at noen voldsofre mister retten til erstatning grunnet for sen søknad.
Endringer i Utbetalingsprosessen
Med den nye loven blir utbetalingsprosessen mer automatisert og effektiv. Nå skal alle som har fått tilkjent erstatning ved dom kunne få utbetalt erstatning nesten umiddelbart. Dette er en klar forbedring og vil kunne bidra til å avlaste ofrene for noe av den administrative byrden som tidligere lå på dem.
Strengere Kriterier for Tilleggserstatning
Lovendringen innfører strengere kriterier for tilleggserstatning. Dette kan bidra til at erstatningsbeløpene blir mer konsistente, men det kan også bety at noen ofre kan oppleve at erstatningen de mottar ikke veier opp for deres lidelser.
Inkludering av Skadevolder i Erstatningssaken
En siste endring verdt å nevne er at skadevolderen nå blir en del av erstatningssaken. Dette kan ha en avskrekkende effekt på potensielle fremtidige gjerningspersoner, men det kan også potensielt gi skadevolderen mer innsikt i offerets situasjon, noe som kan være problematisk.