Måned: juni 2023

Kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm)

av
Kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) bistandsadvokat

Kontaktforbud med elektronisk kontroll er en av tvangsmidlene som kan benyttes av politiet i straffesaker. Det er en del av straffeprosessloven §222d, og kan bare benyttes når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av bestemte paragrafer i straffeloven.

Kontaktforbudet kan kombineres med elektronisk kontroll, som gjør det mulig for politiet å overvåke den mistenktes bevegelser og aktiviteter. Dette kan inkludere overvåkning av telefon- og datatrafikk, samt overvåkning av GPS-posisjonen til den mistenkte.

Det er imidlertid viktig å huske på at kontaktforbud med elektronisk kontroll er en alvorlig inngripen i den mistenktes personvern og frihet. Det kan bare benyttes når det er en rimelig grunn til å tro at den mistenkte kommer til å begå en alvorlig forbrytelse, og det må være nødvendig for å avverge handlingen.

I tillegg er det strenge krav til rettssikkerhet og kontroll i bruken av dette tvangsmiddelet. Beslutninger om bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll må godkjennes av retten, og det må legges frem en skriftlig beslutning som opplyser om hva saken gjelder og formålet med bruken av tvangsmiddelet.

Det er også krav om at politiet må legge frem beslutningen for retten innen 24 timer etter at tvangsmiddelet ble tatt i bruk. Dette sikrer at beslutningen blir vurdert av en uavhengig part, og at den mistenktes rettssikkerhet ivaretas.

Bistandsadvokatens rolle ved henleggelse

av
fast bistandsadvokat hålogaland lagmannsrett advokat wulff

Når en straffesak blir henlagt, kan det være en vanskelig tid for fornærmede og dennes pårørende. I slike tilfeller spiller bistandsadvokaten en viktig rolle i å ivareta klientens interesser og bistå i prosessen.

Bistandsadvokaten har en plikt til å vurdere grunnlaget for henleggelsen, og eventuelt bistå klienten i arbeidet med å klage på beslutningen. Dette kan innebære å undersøke om politiets etterforskning var tilstrekkelig, om det var riktig rettsanvendelse i saken, eller om det var andre feil ved etterforskningen eller påtalemyndighetens beslutning.

Dersom klienten ønsker det, plikter bistandsadvokaten å søke å få i stand en henleggelse. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom klienten ikke ønsker å fortsette med saken, eller dersom det anses som usannsynlig at saken vil føre frem.

Uansett hva som er grunnen til henleggelsen, er det viktig at bistandsadvokaten bidrar til å gi klienten nødvendig informasjon og veiledning om hva som skjer videre. Dette kan inkludere å forklare konsekvensene av henleggelsen, hva som vil skje med eventuelle erstatningskrav og hvordan klienten kan gå frem videre.

I en situasjon hvor saken blir henlagt, kan det være en stor trøst å ha en bistandsadvokat til å bistå og veilede i prosessen. Bistandsadvokatens rolle er å støtte klienten og sikre at dennes interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Refresh

Klagerett for fornærmede og bistandsadvokaten: En gjennomgang av straffeprosessloven § 59a

av
Klagerett for fornærmede, Bistandsadvokatens rettigheter, Påtalemyndighetens vedtak, Klageprosessen i straffesaker, Klage på henleggelse, Klage på påtaleunnlatelse, Klage på forelegg, Klage på tiltalebeslutning, Klage på overføring til konfliktrådet, Klage på nektelse av krav i straffesaken, Riksadvokatens vedtak, Klageinteresse i straffesaker, Klage fra forvaltningsorgan, Klage på siktelsens innhold, Klagefrist og fremgangsmåte, Klage på pådømmelse etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klage på vedtak som innleder strafforfølgning, Frist for å klage på vedtak, Underretning om klager, Omgjøring av vedtak, Klagerett for siktede, Klage på unnlatelse av påtale, Klage på frafallelse av forfølgning, Klage på vedtakets rettssaksgyldighet, Rett til juridisk rådgivning ved klage, Klage på forvaltningsorganets avgjørelse, Klage på siktelsens innhold etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klagefrist og underretning om klager, Juridiske begrensninger ved klagerett.

I straffesaker har ikke bare påtalemyndigheten visse vedtakskompetanser, men også fornærmede og bistandsadvokaten har rettigheter knyttet til klageprosessen. I henhold til straffeprosessloven § 59a reguleres klageretten for disse partene og de ulike vedtakene som kan påklages. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 59a, med fokus på fornærmedes og bistandsadvokatens klagerett.

§ 59a – Klagerett for visse vedtak av påtalemyndigheten: Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet, med de begrensninger som følger av annet ledd:

  1. Henleggelse.
  2. Påtaleunnlatelse.
  3. Utferdigelse av forelegg.
  4. Utferdigelse av tiltalebeslutning.
  5. Beslutning om overføring til konfliktrådet etter § 71a.
  6. Beslutning om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte, etter § 427 annet ledd annet punktum.

Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.

Klagerettens omfang og parter: Klagerett etter første ledd har følgende parter:

  1. Den som vedtaket retter seg mot.
  2. Andre med rettslig klageinteresse.
  3. Et forvaltningsorgan hvis vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde.

Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder imidlertid ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan heller ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.

Frist for å klage og underretning: Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt av klageren. Dersom klageren ikke har mottatt underretning om vedtaket, begynner fristen å løpe fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest utløpe tre måneder etter at vedtaket ble truffet.

Underretning om klager: Den som vedtaket retter seg mot, skal bli underrettet om klager som kommer innen klagefristens utløp fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Hvis klagen gjelder en beslutning om å unnlate påtale eller å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring sendes til siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten har mottatt klagen.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 59a gir fornærmede og bistandsadvokaten visse rettigheter til å klage på vedtak av påtalemyndigheten. Klageretten gjelder for spesifikke vedtak, og det er viktig for de berørte partene å være kjent med sin rett til å klage og fristene som gjelder. Juridisk rådgivning kan være nyttig for å sikre at klagen blir fremsatt innenfor fristen og på riktig måte.

Skilsmisse når utsatt for vold eller overgrep

av
Skilsmisse når utsatt for vold eller overgrep bistandsadvokat advokat

Skilsmisse er aldri en enkel beslutning å ta, men det kan være nødvendig i tilfeller der den ene ektefellen har vært utsatt for alvorlig mishandling eller tvangsekteskap. Heldigvis gir ekteskapsloven §23 mulighet for å kreve skilsmisse ved dom i slike situasjoner.

Ifølge loven kan en ektefelle kreve skilsmisse hvis den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna, eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Dette kan være fysisk eller psykisk mishandling som fører til alvorlige skader eller sykdom, eller det kan være atferd som skaper en alvorlig frykt for slike handlinger. Det er viktig å merke seg at mishandlingen må ha vært med hensikt, det vil si at den andre ektefellen har handlet med vilje og bevissthet om konsekvensene av sine handlinger.

Det er også mulig å kreve skilsmisse hvis ekteskapet ble inngått under tvang. Dette kan skje hvis en ektefelle ble tvunget til å gifte seg mot sin vilje, eller hvis ekteskapet ble inngått under tvang på grunn av trusler eller press fra en annen person. Det er viktig å påpeke at tvangen må ha vært rettsstridig, og at den ektefellen som ble tvunget til å gifte seg ikke hadde noen reell valgmulighet.

Krav om skilsmisse etter §23 må fremmes innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om handlingen som gir grunnlag for skilsmisse, og senest to år etter at handlingen fant sted. Det betyr at det er viktig å reagere raskt hvis man ønsker å kreve skilsmisse på grunn av vold eller overgrep.

Det kan være vanskelig å ta beslutningen om å kreve skilsmisse ved dom på grunn av vold eller overgrep. Det er viktig å huske på at det finnes hjelp å få, og at man ikke er alene. Det er mange organisasjoner og offentlige instanser som kan hjelpe i slike situasjoner, og det er viktig å søke hjelp så tidlig som mulig.

Skilsmisse er aldri en enkel beslutning å ta, men i tilfeller der den ene ektefellen har vært utsatt for alvorlig mishandling eller tvangsekteskap, kan det være nødvendig for å beskytte seg selv og eventuelle barn. Heldigvis gir ekteskapsloven §23 mulighet for å kreve skilsmisse ved dom i slike situasjoner, og det er viktig å huske at det finnes hjelp å få.

Når tillit mangler: Hva kan en fornærmet gjøre hvis de ikke stoler på sin bistandsadvokat?

av
bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen, bistandsadvokat, rettigheter for fornærmede, mistillit til bistandsadvokat, bytte av bistandsadvokat, kommunikasjon med bistandsadvokat, juridisk rådgivning for fornærmede, støtteorganisasjoner for fornærmede, rettssak, rettsprosess, rettssystemet, rettssalen, fornærmet i straffesaker, offerstøttekontor, juridisk hjelp for fornærmede, klageprosedyrer, tilsynsorganer, rettferdig behandling, profesjonalitet, uakseptabel oppførsel, objektiv vurdering, erstatning for urettmessige handlinger, bekymringer mot bistandsadvokat, uavhengig jurist, rettssikkerhet, rettslige ressurser for fornærmede, rettferdig rettsprosess, rettighetsbrudd, tillit i rettssaker, rettshjelp, juridisk veiledning, rettighetsplikter for bistandsadvokat

I en straffesak spiller en bistandsadvokat en viktig rolle i å ivareta fornærmedes interesser og rettigheter. Bistandsadvokaten er der for å gi juridisk rådgivning, støtte og veiledning gjennom hele rettsprosessen. Men hva skjer når tilliten til bistandsadvokaten svikter? Hva kan en fornærmet gjøre i en slik situasjon?

  1. Kommunikasjon og Uttrykkelse av Bekymringer: Det første skrittet er å ta tak i problemet. Fornærmede bør forsøke å kommunisere sine bekymringer og manglende tillit til bistandsadvokaten. En åpen dialog kan bidra til å avklare misforståelser eller uenigheter og skape et bedre samarbeidsmiljø.
  2. Bytte av Bistandsadvokat: Dersom kommunikasjonen ikke fører til en løsning, kan fornærmede vurdere å be om å bytte bistandsadvokat. Det er viktig å være klar over at det kan være visse begrensninger og prosedyrer knyttet til et slikt bytte, og det kan være nødvendig å ta kontakt med retten eller andre relevante instanser for å få veiledning og hjelp til å gjennomføre byttet.
  3. Ressurser og Støtte utenfor Bistandsadvokaten: Selv om tilliten til bistandsadvokaten er svekket, betyr det ikke at fornærmede står uten ressurser og støtte. Det finnes andre aktører og organisasjoner som kan være til hjelp, for eksempel offerstøttekontorer, frivillige organisasjoner og juridiske rådgivere som spesialiserer seg på fornærmedes rettigheter. Disse ressursene kan tilby råd, veiledning og følge fornærmede gjennom rettssaken.
  4. Juridisk Rådgivning: En fornærmet kan også vurdere å søke juridisk rådgivning fra en uavhengig jurist. En ekstern juridisk rådgiver kan gi en objektiv vurdering av saken, veilede fornærmede gjennom rettsprosessen og eventuelt bistå med å vurdere og håndtere situasjonen med den opprinnelige bistandsadvokaten.
  5. Klageprosedyrer og Tilsynsorganer: Dersom fornærmede opplever alvorlige eller uakseptable forhold knyttet til bistandsadvokatens oppførsel eller profesjonalitet, kan de også vurdere å ta saken videre gjennom klageprosedyrer og tilsynsorganer. Dette kan være en måte å få saken undersøkt og eventuelt få erstatning for eventuelle urettmessige handlinger.

Når tilliten til en bistandsadvokat er svekket, er det viktig for en fornærmet å ta grep for å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte. Ved å kommunisere bekymringer, vurdere bytte av bistandsadvokat, søke støtte fra andre ressurser, søke juridisk rådgivning og eventuelt benytte seg av klageprosedyrer, kan en fornærmet ta kontroll over sin egen situasjon og sikre en rettferdig behandling gjennom rettsprosessen.

Viktigheten av rekkefølgen i forklaringer under straffesaker: Fornærmede, tiltalte og etterlatte

av
straffeprosessloven, forklaringer, fornærmede, tiltalte, etterlatte, bistandsadvokat, rettssak, rettsprosess, rettferdighet, rettssikkerhet, rekkefølge, hovedforhandling, vitneavhør, objektivitet, rettssystem, rettens beslutning, rettigheter, rettssalen, advokat, bevisførsel, rettslig vurdering, rettsprosessens gang, rettssalen, lovmessige bestemmelser, domstolspraksis, straffesaker, sannhet, rettens makt, etterlatte rettigheter, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen,

I straffeprosessloven § 289 a finner vi en bestemmelse som angår rekkefølgen på forklaringer til fornærmede med bistandsadvokat, tiltalte og etterlatte under hovedforhandlingen. Denne bestemmelsen tar sikte på å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring av rettsprosessen. La oss utforske hva denne bestemmelsen innebærer.

Som hovedregel skal fornærmede med bistandsadvokat forklare seg før tiltalte. Dette gir fornærmede muligheten til å uttrykke sine opplevelser og perspektiver uten å bli påvirket av tiltaltes forklaring. Det sikrer også at retten får et mer helhetlig bilde av saken. Imidlertid kan rekkefølgen av forklaringer variere i spesielle tilfeller.

Dersom det er flere fornærmede med bistandsadvokat i samme sak, bør tiltalte gis anledning til å forklare seg etter hver fornærmet. Dette bidrar til å opprettholde en objektiv og uavhengig forklaring fra hver enkelt fornærmet. Det er viktig at hver fornærmet får muligheten til å uttrykke seg uten å bli påvirket av andres forklaringer.

I tilfeller der etterlatte skal forklare seg, kan retten bestemme at de skal forklare seg før tiltalte hvis hensynet til sakens opplysning tilsier det. Dette gjelder spesielt når det er behov for å ivareta etterlattes interesser og forståelse av hendelsen. Det kan være situasjoner der etterlatte bør få uttrykke seg før tiltalte, for eksempel når det er avgjørende for sakens oppklaring.

Det er viktig å merke seg at etterlatte som er til stede under hovedforhandlingen, kan få en helhetlig forståelse av saken. Dette gir dem muligheten til å delta aktivt og følge med på andre vitneforklaringer før de selv avlegger sin forklaring. Dette er spesielt relevant når etterlatte har innsikt i fornærmedes personlighet, vaner og handlemåter som kan belyse sakens sammenheng.

I sum gir straffeprosessloven § 289 a retten verktøy for å sikre en hensiktsmessig rekkefølge i forklaringene til fornærmede, tiltalte og etterlatte under hovedforhandlingen. Det er viktig at retten tar en skjønnsmessig vurdering basert på sakens behov og hensynet til rettferdighet.

Muligheten til å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i forbindelse med behandling av erstatningssaken hos voldsoffererstatningsmyndighetene

av
Muligheten til å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i forbindelse med behandling av erstatningssaken hos voldsoffererstatningsmyndighetene

Voldsofferstatningsloven §10 gir voldsutsatte eller deres etterlatte muligheten til å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i forbindelse med behandling av erstatningssaken hos voldsoffererstatningsmyndighetene.

Det er ikke alltid like enkelt å skulle navigere seg gjennom en erstatningssak etter å ha blitt utsatt for vold eller trusler. Saken kan være komplisert og omfattende, og det kan være utfordrende å forstå hvilke rettigheter og krav som gjelder. Derfor er det positivt at voldsoffererstatningsmyndighetene gir muligheten for å få dekket utgifter til advokat som kan hjelpe til med å navigere i saken og forklare de ulike stegene i prosessen.

Det er viktig å merke seg at utgiftene til advokat kun dekkes etter den offentlige salærsatsen, og partene må fremme krav om dekning av advokatutgifter før vedtak om voldsoffererstatning fattes.

Videre gir §10 også muligheten for å få dekket utgifter til spesialisterklæring dersom det anses som avgjørende for utfallet av søknaden. Det vil si at dersom saken er komplisert og krever spesialistkunnskap for å avgjøre om vilkårene for erstatning er oppfylt, kan Kontoret for voldsoffererstatning oppnevne en sakkyndig som kan avgi erklæring. Disse utgiftene dekkes etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse.

Det er positivt at voldsoffererstatningsloven gir muligheten for å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i erstatningssaker. Det gir en økt trygghet og støtte for voldsutsatte og deres etterlatte som allerede har vært gjennom en krevende situasjon. Det er viktig at rettshjelpsordninger som dette er tilgjengelig for de som trenger det mest.

Fornærmedes rettigheter ved sivile krav i straffesaker

av
fornærmede, straffesaker, sivile krav, rettigheter, påtalemyndigheten, straffeprosessloven, frist, angivelse av krav, endringer, fremsettelse, rettssak, tiltalebeslutning, rettslig grunnlag, bevisførsel, rettsbehandling, hovedforhandling, rettferdighet, rettsvern, preklusiv, rettslig prosess, juridisk informasjon, fristfastsettelse, rettstid, rettslig deltakelse, fornærmedes rolle, rettssystemet, sivilrettigheter, juridiske krav, fremgangsmåte, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen,

I straffeprosessloven § 264 b finner vi bestemmelsene som regulerer fremsettelse av sivile krav for fornærmede i straffesaker. Her fastsetter påtalemyndigheten frister og krav for fornærmede angående endringer i angivelsen av kravet.

Påtalemyndigheten har to ulike frister i henhold til bestemmelsen. For det første fastsetter påtalemyndigheten en frist for fornærmede til å be om endringer i angivelsen av kravet når påtalemyndigheten selv fremmer kravet etter straffeprosessloven § 427. Fristen blir fastsatt samtidig med underrettelsen om tiltale, og bør normalt være på to uker. Denne fristen er ikke preklusiv, og fornærmede har anledning til å be om endringer i kravet også etter utløpet av fristen.

For det andre fastsetter påtalemyndigheten en frist for fornærmede til å fremsette sivile krav selv etter straffeprosessloven § 428. Fornærmede skal sende kravet til retten og informeres om kravets størrelse, dets faktiske og rettslige grunnlag, samt hvilke bevis som vil bli ført. Retten sender kopi av kravet til tiltalte og fastsetter en frist for tiltalte til å komme med bemerkninger til kravet. Fristen for å fremsette kravet for retten er normalt to uker før hovedforhandlingen, med mindre retten fastsetter et annet tidspunkt. Denne fristen er heller ikke preklusiv, og fornærmede kan utvide påstanden, presentere nytt faktisk grunnlag eller tilby nye bevis innen fristens utløp.

Domsavsigelse og rettigheter for fornærmede og bistandsadvokaten: En gjennomgang av straffeprosessloven § 43

av
Domsavsigelse i rettsmøte, Fjernmøte og domsavsigelse, Dommeres tilstedeværelse ved domsavsigelse, Enstemmig beslutning ved domsavsigelse, Rettens leder og domsavsigelse, Utskrift og avlesing av dommen, Domavsigelse med alle dommere til stede, Meddommers rettigheter ved domsavsigelse, Domavsigelse med siktede til stede, Opplesning av dommen, Ankeadgang og opplysninger om frist, Siktedes aksept av dommen, Avskrift av dommen, Domsavsigelse uten siktede til stede, Underskriving av dommen, Forkynning av dommen, Retten til informasjon for siktede, Meddelelse av dommen til bistandsadvokaten, Meddelelse av dommen til fornærmede, Fornærmedes rettigheter etter § 3, Domslutning og innsynsrett, Forbundet ved domsavsigelse, Rettslig interesse for domsavsigelse, Rettsmøte og domsavsigelse med siktede, Bistandsadvokatens informasjonsrett, Rettslig rådgivning ved domsavsigelse, Juridiske rettigheter ved domsavsigelse, Prosessen for domsavsigelse, Rettigheter for fornærmede og bistandsadvokaten, Siktedes rettigheter under domsavsigelse, Opplesning av tiltalebeslutning.

I straffesaker spiller domsavsigelsen en sentral rolle, både for siktede og for fornærmede. I henhold til straffeprosessloven § 43 reguleres prosessen for domsavsigelse og de rettighetene som er knyttet til denne fasen av rettssaken. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 43, med fokus på fornærmedes og bistandsadvokatens rettigheter.

§ 43 – Domsavsigelse i rettsmøte: Dommen avsies i rettsmøte, som også kan være et fjernmøte. Dersom flere dommere deltar i pådømmelsen, skal de alle være til stede. Etter at det har vært holdt rådslagning og stemmegivning i henhold til § 31, kan retten enstemmig beslutte at bare rettens leder behøver å være til stede ved domsavsigelsen. I slike tilfeller underskrives dommen av de øvrige dommerne før rettens leder avsier dommen ved underskriving eller avlesing. Enhver dommer kan imidlertid kreve at dommen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede, selv om det tidligere er fattet beslutning om motsatt. Når en avgjørelse forelegges en meddommer for underskrift, skal vedkommende informeres om sin rett i henhold til bestemmelsene i femte punktum.

Domsavsigelse med siktede til stede: Hvis siktede er til stede i rettsmøtet, foregår domsavsigelsen ved at dommen blir opplest. Det er likevel ikke nødvendig å lese opp siktelsen eller tiltalebeslutningen. Når det gjelder domsgrunnene, kan det gis en muntlig framstilling av det vesentlige innholdet istedenfor opplesning. Hvis det er adgang til å anke, skal retten gi siktede informasjon om ankefrist og fremgangsmåte. Siktede skal bli spurt om vedkommende aksepterer dommen og om det er ønske om en avskrift av den.

Domsavsigelse uten siktede til stede: Hvis siktede ikke er til stede, anses dommen som avsagt når den er underskrevet. Retten skal sørge for at dommen blir forkynt for siktede så snart som mulig i samsvar med bestemmelsene i domstolloven § 159a, og gi nødvendig informasjon i tråd med annet ledd. Samtidig skal siktede bli spurt om aksept av dommen.

Rettigheter for fornærmede og bistandsadvokaten: Retten har ansvaret for å sikre at dommen blir snarest mulig meddelt bistandsadvokaten og fornærmede som har fått avgjort krav i henhold til § 3. Dette sikrer at fornærmede og bistandsadvokaten blir informert om dommens innhold og resultat.

Rettens adgang til å utvise personer under vitneforklaringer

av
rettens adgang, utvisning, vitneforklaring, straffesak, rettssal, tiltalt, vitneavhør, uforbeholden forklaring, anonym vitneførsel, fornærmede, etterlatte, vitne, rettssikkerhet, rettssystemet, prosessordning, domstolloven, rettslig prosess, bevisførsel, rettens beslutning, rettigheter, vitnesbyrd, rettsmøte, juridisk adgang, rettslig vurdering, rettferdighet, rettssalen, lovmessige bestemmelser, domstolspraksis, straffeprosessloven, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen,

I straffeprosessloven § 284 finner vi bestemmelsen som regulerer rettens adgang til å utvise personer under vitneforklaringer i rettssalen. Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, dersom det er grunn til å frykte at en uforbeholden forklaring ikke vil bli gitt. Tilsvarende kan retten også beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel eller når et anonymt vitne skal avhøres. Andre personer kan også pålegges å forlate rettssalen av samme grunner.

Når det gjelder avhør av fornærmede, etterlatte eller vitner under 18 år, kan retten treffe beslutning om at tiltalte eller andre skal forlate rettssalen dersom det foreligger særlige grunner som tilsier det av hensyn til fornærmede, etterlatte eller vitnet. I stedet for å pålegge tiltalte eller andre å forlate rettssalen, kan retten også beslutte å iverksette tiltak som hindrer at vedkommende kan iaktta vitnet.

Dersom en tiltalt blir utvist etter domstolloven § 133, kan forhandlingen likevel fortsette hvis retten ikke finner tiltaltes nærvær nødvendig for sakens opplysning.

Utskrift av avhør tatt på barnehuset

av
bistandsadvokat Utskrift av avhør tatt på barnehuset

Etter et tilrettelagt avhør på barnehusene er det viktig å dokumentere avhøret på en forsvarlig måte. Forskrift om tilrettelagte avhør av barn i straffesaker § 14 regulerer dette, og fastslår at det skal tas utskrift av hele avhøret dersom vitnet forteller om straffbare forhold eller det er grunn til å tro at noe straffbart har skjedd. Det kan imidlertid være tilfeller der det kun tas utskrift av deler av avhøret eller et sammendrag kombinert med utskrift av særlig viktige uttalelser, dersom dette anses ubetenkelig av avhørslederen.

Riksadvokaten understreker i sitt rundskriv om utskrift og sammendrag at valget mellom fullstendig dialogutskrift, delvis dialogutskrift eller sammendrag i kombinasjon med utskrift av særlig viktige uttalelser, bør være basert på hvilke utsagn/dialoger som ventelig vil danne grunnlag for tiltale eller henleggelse, og hva retten eventuelt antas å ville ha behov for. Det er derfor viktig at avhørslederen har god kunnskap om de aktuelle straffebudene og kan kvalitetssikre sammendraget.

Det er viktig å påpeke at dersom et gjennomført avhør avkrefter en mistanke eller det av andre grunner ser ut til at saken vil bli henlagt, skal det ikke tas utskrift av avhøret. I slike tilfeller skal det skrives en kort oppsummering fra avhøret.

Tilrettelagte avhør utgjør regelmessig sentrale bevis i saken, og sammendraget vil derfor være viktig i det videre arbeidet med saken, både internt i påtalemyndigheten og i retten. Det er derfor avgjørende at avhørslederen tar ansvar for å sikre en forsvarlig dokumentasjon av avhøret, i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer.

Fornærmede i straffesaker: Informasjon, innsyn og deltakelse

av
bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen, fornærmede, straffesaker, informasjon, innsyn, deltakelse, påtalemyndigheten, tiltalebeslutning, supplerende bevisførsel, rettigheter, bistandsadvokat, dokumentinnsyn, straffeprosessloven, rettsprosess, hovedforhandling, rettssak, rettferdighet, rettsvern, lovbestemmelse, aktiv deltakelse, juridiske rettigheter, innsynsrett, bevisførsel, juridisk prosess, advokatbistand, rettssystemet, rettslig informasjon, straffekrav, rettferdig behandling, informasjonstilgang, rettslig deltakelse

Straffeprosessloven § 264 a gir fornærmede og etterlatte viktige rettigheter og muligheter til å bli informert, få innsyn og delta aktivt i straffesaken. Denne bestemmelsen sikrer at påtalemyndigheten skal underrette fornærmede og etterlatte i en bestemt rekkefølge om at tiltale er tatt ut i saken, og at de har rett til å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen.

Samtidig fastsetter påtalemyndigheten en frist for fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat til å foreslå supplerende bevisførsel angående straffekravet. Dersom påtalemyndigheten avslår å føre beviset, kan spørsmålet bringes inn for retten for avgjørelse.

Fornærmede og etterlatte har også rett til å få innsyn i sakens dokumenter på begjæring, så lenge det ikke medfører skade eller fare for en tredjeperson. Visse bestemmelser i § 242 gjelder tilsvarende. Bistandsadvokaten har krav på kopi av tiltalebeslutningen, bevisoppgaven og så langt det er mulig, sakens dokumenter. Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behandles. Dokumenter som ikke sendes til advokaten, skal gjøres tilgjengelig på en hensiktsmessig måte. Advokaten har også rett til å uttale seg om tidspunktet for hovedforhandlingen i saken overfor retten.

Utforskning av Stockholmsyndromet: en dybdeanalyse av psykologien bak gissel-opphavspositivitet

av
Stockholmsyndromet, Norrmalmstorg-ranet, gisler, kidnappere, sympati, forbrytere, politi, senskader, psykologisk, overlevelse, tillit, samarbeid, følelsesmessig bånd, psykologisk atferd, ekstreme forhold, lidelse, forskning, traumer, gjenoppbygging, psykologisk analyse, Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst, Colleen Stan

Stockholmsyndromet, en psykologisk betegnelse som beskriver en uvanlig sympatiutvikling mellom gisler og kidnappere over tid, fanger interessen og fascinasjonen til mange. Dette begrepet oppsto etter det beryktede bankranet i Kreditbanken på Norrmalmstorg i 1973, og har siden blitt grundig studert og analysert av eksperter.

Bakgrunn: Norrmalmstorg-ranet fungerte som en viktig kilde til å forstå fenomenet Stockholmsyndromet. Gislene som ble holdt fanget i banken utviklet overraskende sympati for gisseltakerne, samtidig som de utviklet negative følelser mot politiet. Denne dynamikken av følelsesmessige bånd og lojalitet mellom forbryter og offer vakte oppsikt og ble kjent som Stockholmsyndromet.

Varige Effekter: Stockholmsyndromet kan ha både fysiske og psykologiske senskader for ofrene. Gjennom eksempler som Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst og Colleen Stan, blir det tydelig at de som har opplevd dette syndromet kan utvikle positive følelser for kidnapperne og en sympati for deres årsaker og mål. Samtidig kan de utvikle mistillit og negative følelser mot myndighetene som prøver å redde dem.

Analyse av Norrmalmstorg-ranet: Det historiske bankranet på Norrmalmstorg gir et fasinerende innsyn i Stockholmsyndromets komplekse natur. Med raneren Janne Olsson og gislene som hovedaktører, ble det dannet et uvanlig bånd basert på tillit og samarbeid. Samtalene og den felles interessen for å overleve skapte et følelsesmessig bånd som virket motstridende til den fysiske maktubalansen mellom kidnapperen og ofrene.

Eksempler utenfor Norrmalmstorg: Historier som involverer Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst og Colleen Stan gir oss et bredere perspektiv på Stockholmsyndromet. Disse individuelle tilfellene viser hvordan mennesker kan utvikle sympati og til og med romantiske følelser for sine kidnappere, til tross for de ubeskrivelige lidelsene de har blitt påført.

Konklusjon: Stockholmsyndromet forblir et komplekst fenomen som fortsetter å fascinere og utfordre vår forståelse av menneskelig atferd under ekstreme forhold. Gjennom dybdeanalyse av Norrmalmstorg-ranet og andre kjente eksempler, kan vi få innsikt i psykologien bak dette fenomenet. Det er viktig å fortsette forskningen for å bedre forstå Stockholmsyndromet og utvikle metoder for å hjelpe ofre med å takle traumer og gjenoppbygge sine liv.

Bistandsadvokatens rolle under etterforskningen

av
bistandsadvokat som hjelper etter overgrep

Bistandsadvokatens rolle under etterforskningen er å ivareta klientens interesser og sørge for at klienten blir løpende orientert om sakens gang. Dette innebærer at bistandsadvokaten bør i samråd med klienten avklare hva som er klientens interesser i saken, og vurdere om disse blir tilstrekkelig ivaretatt i politiets etterforskning.

Bistandsadvokaten skal så langt det er mulig holde seg oppdatert om politiets etterforskning og vurdere om klientens interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. Dersom det er i klientens interesse, skal bistandsadvokaten selv begjære etterforskningsskritt, som for eksempel nye vitneavhør og sakkyndige undersøkelser. Bistandsadvokaten skal også holde klienten underrettet om sakens gang.

Bistandsadvokaten har adgang til å henvende seg til enhver som kan bidra til sakens opplysning, uavhengig av om vedkommende er avhørt av politiet eller oppgitt som påtalemyndighetens vitne. Dersom advokaten kontakter tiltalte, skal dette skje gjennom forsvarer eller etter at forsvarer er varslet på forhånd. Ved kontakt med vitner skal bistandsadvokaten opptre hensynsfullt og unngå utilbørlig påvirkning. Dersom advokaten kontakter vitner med særlig tilknytning til tiltalte, bør henvendelse ikke skje uten at forsvarer er varslet på forhånd.

Ved kontakt med barn under 18 år må det utvises særlig varsomhet, og barnets verge bør kontaktes først. Bistandsadvokaten plikter å bidra til at påtalemyndigheten endrer den strafferettslige vurderingen i henhold til lovanvendelsen, dersom dette er i fornærmedes interesse. Bistandsadvokaten skal med andre ord sørge for at klienten får den hjelpen og støtten som er nødvendig for å ivareta sine interesser under etterforskningen.

Fornærmede i straffesaker: Veien mot helbredelse og rettferdighet

av
fornærmede, straffesaker, helbredelse, rettferdighet, skyldfølelse, frihet, individualitet, selvrespekt, mindreverdighet, identitet, negative leveregler, støtte, hjelp, terapi, selvutforskning, bearbeide, profesjonell hjelp, indre tyranni, helingsprosess, respekt, psykiske belastninger, rettssak, rettferdig behandling, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen

Når man står som fornærmet i en straffesak, kan det være en utfordrende reise mot helbredelse og rettferdighet. Fornærmede kan oppleve både fysiske og psykiske belastninger som følge av den kriminelle handlingen de har blitt utsatt for. Det er viktig å erkjenne at skyldfølelse kan binde og undertrykke fornærmede på en overveldende måte, og hindre dem i å komme videre.

Skyldfølelse kan bli en tyngende byrde som begrenser ens frihet og selvstendighet. Å legge merke til andres handlinger og ikke reagere med sinne, men heller la vedkommende få vite at de er sett, kan ifølge Foucault være den verste formen for straff. Det er som å bli sin egen indre tyrann og straffe seg selv under byrden av en smertefull skyldfølelse. Den som har makten til å pålegge skyld, er den egentlige lederen, selv om noen andre kan virke som den formelle lederen.

I forhold som begrenser frihet, individualitet og vekst, risikerer man at den destruktive dynamikken gradvis påvirker fornærmedes selvrespekt og selvfølelse. Det kan utvikles et psykologisk mønster der man begynner å identifisere seg med en følelse av mindreverdighet. Dette mønsteret kan bli så dypt forankret i ens identitet at det styrer ens tanker, følelser og handlinger. Disse negative levereglene utvikles over tid når man lever i forhold hvor man ikke blir respektert eller får den plassen man fortjener.

Det er avgjørende å forstå at fornærmede i straffesaker trenger støtte og hjelp for å bryte fri fra den indre tyrannien og gjenopprette sin selvrespekt og selvfølelse. Det er viktig å søke profesjonell hjelp for å få den støtten man trenger i helbredelsesprosessen. Gjennom terapi og selvutforskning kan man begynne å omforme de negative levereglene og erstatte dem med sunnere og mer realistiske oppfatninger av seg selv. Terapi kan hjelpe fornærmede med å bearbeide skyldfølelse og finne veien til helbredelse og rettferdighet.

Rettskrav i straffesaker: Fornærmedes og skadelidtes rettigheter i henhold til straffeprosessloven § 3

av
Rettskrav i straffesaker, Fornærmedes rettigheter, Skadelidtes krav, Straffeprosessloven § 3, Rettigheter for fornærmede, Skadelidtes erstatningskrav, Sivile krav i straffesaker, Rettskrav og straffeprosessloven, Krav mot siktede i straffesak, Erstatningskrav i straffeprosessloven, Skadeserstatning og siktedes foreldre, Krav mot kringkastingsselskaper, Ansvarsforsikring og erstatningskrav, Regresskrav og forsikringsselskap, Tap av arverett og skadesaker, Klage ved omplassering av hund, Forbud mot å ha med hund å gjøre, Skilsmissekrav og straffesaker, Ekteskapets ugyldighet i straffesaker, Offentlig avskjedskrav og embetsmenn, Rettigheter for fornærmede i straffesak, Rettskrav etter straffeprosessloven, Sivilrettslige prinsipper i straffesaker, Juridisk rådgivning for fornærmede, Sikre interesser i straffesaker, Rettslige rettigheter for skadelidte, Erstatning og rettssaker, Sivilprosedyrer i straffesaker, Skadesaker og rettslige krav, Fornærmedes rettigheter i strafferettslige saker.

Straffesaker involverer ikke bare den siktede og påtalemyndigheten, men også fornærmede eller andre skadelidte. Straffeprosessloven § 3 gir disse partene visse rettigheter når det gjelder å fremme rettskrav. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på bestemmelsene i § 3 og hvilke krav som kan fremmes av fornærmede og skadelidte i straffesaker.

§ 3 – Rettskrav i forbindelse med straffesaker: I henhold til straffeprosessloven § 3 kan rettskrav som fornærmede eller andre skadelidte har mot siktede, fremmes i forbindelse med en sak som omfattes av § 1 eller § 2 i loven, forutsatt at rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder. Videre er det mulig å fremme følgende krav:

  1. Krav mot siktedes foreldre etter § 1-2 i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning.
  2. Krav mot Norsk rikskringkasting eller annen institusjon som driver kringkasting, eller mot eier eller utgiver av trykt skrift etter § 3-6 i nevnte lov.
  3. Krav mot forsikringsselskap etter kapittel II i bilansvarsloven av 3. februar 1961, samt krav mot forsikringsselskap i andre tilfeller når siktede har tegnet ansvarsforsikring, og skadelidte kan gjøre gjeldende krav direkte mot selskapet.
  4. Regresskrav som forsikringsselskap eller andre som har betalt erstatning, trygd eller pensjon i forbindelse med skaden, har mot siktede.
  5. Krav om tap av arverett etter § 72 i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte, samt krav om tap av retten til deling av felleseie etter § 78 a i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.
  6. Klage over vedtak om omplassering, salg eller avliving av hund, eller forbud mot å ha med hund å gjøre etter hundeloven §§ 22 første ledd og 24, jf. § 25 tredje ledd.
  7. Krav fra den ene ektefellen mot den andre ektefellen om at ekteskapet er ugyldig eller om skilsmisse uten forutgående separasjon, jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 16 tredje og fjerde ledd og § 23 i sak etter straffeloven § 253.

Videre gjelder det at i forbindelse med straffesaker mot en embetsmann, kan det offentlige gjøre gjeldende krav om avskjed etter statsansatteloven § 28.

Behandling av kravene: De kravene som er nevnt i § 3, anses som sivile krav og behandles i henhold til reglene i kapittel 29 i straffeprosessloven. Dette innebærer at de vanlige sivilrettslige prinsippene og prosedyrene vil gjelde for disse rettskravene.

Straffeprosessloven § 3 gir fornærmede og andre skadelidte visse rettigheter til å fremme rettskrav i forbindelse med straffesaker. Disse rettskravene kan omfatte alt fra erstatning til tap av arverett og krav om skilsmisse. Det er viktig for fornærmede og skadelidte å være klar over disse rettighetene og søke juridisk rådgivning for å sikre at deres interesser ivaretas på en riktig måte i straffesaker.

Når barndommen preger voksenlivet: Å forstå og helbrede som fornærmet i straffesaker

av
fornærmede, straffesaker, misbruk, omsorgssvikt, voksenliv, psykisk helse, følelsesliv, mestringsstrategier, dissosiasjon, traumer, terapi, helbredelse, livsmønstre, profesjonell hjelp, relasjoner, tillit, angst, depresjon, selvutvikling, tro på seg selv, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen

Et skiftende humør og uforutsigbare reaksjoner – slik kan livet være for de som har opplevd utrygge oppvekstforhold. Misbruk og mangel på støttende omsorg kan sette sine dype spor og påvirke hvordan vi håndterer følelser som voksne. Mangelen på en voksenperson som hjelper oss å forstå og uttrykke følelsene våre kan føre til at vi tyr til uheldige strategier for å dempe det turbulente følelseslivet. Selvskading, rusmisbruk, promiskuøs atferd eller isolasjon kan bli midlertidige lindrende metoder, men de hindrer oss også i å finne indre ro og balanse.

Mennesker som har opplevd vold og omsorgssvikt kan også virke fraværende i visse situasjoner, som om de befinner seg et annet sted. Dissosiasjon, en mestringsstrategi utviklet fra barndommen, kan føre til en følelse av uvirkelighet og avstand fra egne følelser. Som en flukt fra misbruket kan dissosiasjonen skape en midlertidig følelse av trygghet, men den gjentagende opplevelsen av å være utenfor virkeligheten kan gjøre det vanskelig å etablere sunne relasjoner som voksne.

En av de største utfordringene for de som har opplevd vold og omsorgssvikt er vanskeligheten med å ha gode forhold til andre mennesker. Relasjoner kan oppleves som smertefulle og utrygge, og tillit blir en sjelden vare. Hyper-vaktsomhet blir en konstant tilstand, alltid på vakt for trusler og fare. Tillit blir nesten umulig å oppnå, og selv de nærmeste kan oppfattes som potensielle skadevoldere. Mistilliten og den konstante følelsen av å være i fare frarøver en indre ro og livsglede, og livet blir en langvarig kamp eller en evig flukt fra barndommens utrygghet.

Misbruk kan komme i ulike former: fysisk mishandling, seksuelt misbruk og psykisk misbruk. Måten man husker misbruket på kan variere, noen husker alt, noen kun enkelte ting, og andre husker svært lite eller ingenting. Minner kan dukke opp indirekte gjennom drømmer, mareritt, påtrengende bilder eller fysiske reaksjoner. Når nåværende forhold gjenopplever barndommens traumer, blir man retraumatisert og sliter med å etablere sunne relasjoner. Angst, depresjon, dårlig selvbilde og en følelse av håpløshet er vanlige følgesvenner i livet til de som har opplevd misbruk og omsorgssvikt.

En forståelse av misbrukets innvirkning på voksenlivet kan hjelpe med å bryte de negative livsmønstrene og gjenopprette indre ro og livsglede. Gjennom terapi kan man fortelle sin historie på nytt, avdekke sitt eget mønster og begynne å forandre seg. Det krever profesjonell hjelp for å frigjøre seg fra barndommens hjelpeløshet og gjenoppdage troen på egne evner. For de som har vært fornærmet i straffesaker, kan veien til helbredelse være utfordrende, men det er mulig å gjenoppbygge livet og finne indre balanse.

Protokoll fra tilrettelagte avhør på barnehusene

av
bistandsadvokat - Protokoll fra tilrettelagte avhør på barnehusene

Protokollen fra tilrettelagte avhør på barnehusene er en viktig dokumentasjon som skal sikre at avhørene blir gjennomført på en lovlig og forsvarlig måte. Avhørslederen har ansvar for å sørge for at det føres en protokoll fra alle avhør, og denne skal inneholde en rekke opplysninger som er nødvendige for å sikre at avhøret blir gjennomført på en god måte.

Blant annet skal protokollen inneholde informasjon om tid og sted for avhøret, hvilket vitne som avhøres, og navnet på alle som deltar på avhøret. Dersom avhøret ikke er tatt på barnehus, skal grunnen til dette også oppgis. Protokollen skal også inneholde opplysninger om samrådsmøter, formøter og ettermøter som har blitt avholdt i forbindelse med avhøret, og hvem som deltok og hva som ble diskutert.

Videre skal protokollen inneholde informasjon om fristen for å ta avhøret og om denne fristen er blitt overholdt. Dersom fristen er blitt forlenget, skal grunnen til forlengelsen også oppgis. Protokollen skal også inneholde opplysninger om dette er det første eller et supplerende avhør.

Det er også viktig at protokollen inneholder informasjon om vitner som ikke har vitne- og forklaringsplikt og at disse har blitt informert om dette. Dersom siktede er varslet, skal dette også oppgis i protokollen, samt om siktede har fått oppnevnt forsvarer. Dersom forsvareren har reist spørsmål eller innsigelser, skal dette også oppgis, samt begrunnelsen for eventuelle avslag.

Til slutt skal protokollen inneholde informasjon om avhøret er tatt opp på video- eller lydopptak og om opptaket ble stoppet under avhøret. Etter avhøret skal protokollen gjennomgås og undertegnes av avhørsleder, forsvarer og bistandsadvokat.

Etter avhøret skal protokollen også suppleres med informasjon om eventuell siktelse, om siktede og forsvareren har fått gjøre seg kjent med dokumentene i saken, og om siktede har fått forkynt at det er adgang til å begjære supplerende avhør av vitnet. Dersom siktede har begjært supplerende avhør, skal dette også oppgis i protokollen, samt eventuell begrunnelse for avslag. Protokollen skal også inneholde informasjon om det er besluttet å gjennomføre supplerende avhør.

Protokollen fra tilrettelagte avhør er med andre ord en omfattende og viktig dokumentasjon som sikrer at avhør blir gjennomført på en forsvarlig og lovlig måte. Den gir også en oversikt over hva som har blitt gjort i forbindelse med avhøret og hva som eventuelt må gjøres videre i saken.

Isolasjon og manipulasjon: Den ødeleggende effekten på offer i voldelige relasjoner

av
isolasjon, manipulasjon, voldelige relasjoner, offer, skam, overgriper, forsoning, skyldfølelse, selvtillit, selvfølelse, dysfunksjonelle familier, bistandsadvokat, juridisk veiledning, rettigheter, beskyttelse, støtte, helbredelse, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen

I destruktive og voldelige parforhold er isolasjon en avgjørende faktor som bidrar til å skape og opprettholde den skadelige dynamikken. Eksperimenter utført av det amerikanske marinekorpset har avslørt at bare noen få timer i total isolasjon kan føre til hallusinasjoner og forvirring. Denne forvirringstilstanden gjør individet sårbart og mottakelig for nye inntrykk og påvirkninger. På samme måte utnytter manipulative personer isolasjon, skremselspropaganda og tilsynelatende omsorg for å indoktrinere og endre offerets perspektiver.

I kjølvannet av trakassering og voldsepisoder har ofte offeret en tendens til å skjule seg eller trekke seg unna sosiale settinger. Skam, usikkerhet og synlige tegn på mishandling er bare noen av faktorene som hindrer offeret i å møte andre mennesker og gjenoppta en normal tilværelse. Dette fører ofte til at offeret opprettholder hovedsakelig kontakt med overgriperen. I en fase av forsoning og unnskyldninger har overgriperen en unik mulighet til å «rettferdiggjøre» volden eller til og med legge skylden på offeret. Å påføre skyldfølelse er kanskje en av de mest effektive måtene å undertrykke en annen person på (se artikkelen om dysfunksjonelle familier). Isolasjon og tilbaketrekning hindrer offeret i å få perspektiver utenfra og avstemme sine egne ideer og tanker. Overgriperen kan dermed påvirke offeret og innprente egne fortolkninger som betraktes som en form for «sannhet», og på denne måten opprettholde den dysfunksjonelle relasjonen. Noen overgripere utnytter tiden etter voldshandlinger til å fordele skyld og ødelegge offerets selvtillit og selvfølelse gjennom kritikk, nedsettende kommentarer og verbal vold. Offeret mister gradvis troen på seg selv, evnen til å hevde seg og tilliten til egne evner. I verste fall utvikler de en skadelig følelse av å fortjene straff og trakassering.

Det er viktig å forstå de mekanismene som er involvert i isolasjon og manipulasjon i voldelige relasjoner for å kunne bryte den onde sirkelen. En viktig ressurs for fornærmede i slike straffesaker er en erfaren og engasjert bistandsadvokat som kan gi juridisk veiledning, beskyttelse og støtte gjennom hele rettsprosessen. Bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i å sikre at offerets rettigheter blir ivaretatt, og hjelper dem med å gjenoppbygge sin selvtillit og tro på seg selv. Ved å samarbeide med en bistandsadvokat kan offeret få den nødvendige støtten og veiledningen som trengs for å bryte ut av den destruktive relasjonen og begynne å helbrede.

Bryte Båndene: Forståelse og Frigjøring fra Traumebånd

av
traumebånd, frigjøring fra traumebånd, overgriper, offer, psykologisk mishandling, emosjonell mishandling, kjærlighetsbombing, nedvurdering, Stockholm-syndromet, bryte båndene, traumebånd i relasjoner, psykologisk støtte, hjelp til traumebånd, bryte syklusen, frigjøring, sunn tilværelse, traume, traumeterapi, overvinne traumebånd, bryte avhengighet, beskyttelse mot overgrep, forstå traumebånd, vei til helbredelse, grensesetting, bearbeiding av traumer

Innhold: Traumebånd, også kjent som psykologiske bånd, skaper en kraftig og utfordrende tilknytning mellom overgriperen og offeret. Disse båndene gjør det ekstremt vanskelig for offeret å frigjøre seg permanent fra overgriperens grep. Selv om det er begrenset informasjon tilgjengelig på norsk om dette emnet, har dette blogginnlegget som mål å belyse traumebånd og gi veiledning til de som trenger det.

Forståelse av Traumebånd: Et traumebånd er en syklus av psykologisk og emosjonell mishandling som danner en sterk tilknytning mellom overgriperen og offeret. Dette båndet forsterkes gjennom perioder med kjærlighetsbombing og oppmerksomhet, etterfulgt av nedvurdering og emosjonell mishandling.

«Hvorfor forlot du ham ikke bare?» Eksistensen av et traumebånd ligger i forbindelsen mellom en voldelig person og personen de mishandler. Det oppstår vanligvis når den mishandlede personen begynner å utvikle sympati eller hengivenhet for overgriperen. Dette båndet kan utvikle seg over dager, uker eller måneder.

Traumebånd er ikke begrenset til situasjoner med fangenskap, som Stockholm-syndromet refererer til. Det kan også oppstå i andre typer forhold og situasjoner.

Hvordan Bryte Traumebåndet: Bryte traumebåndet er en kompleks og utfordrende prosess. Det krever først og fremst bevissthet om båndets eksistens og å identifisere hvem som opprettholder båndet.

Det er viktig å erkjenne at traumebånd er en avhengighet som påvirker både kropp og sinn. For å bryte båndet er det nødvendig med psykologisk støtte og hjelp. Dette innebærer ikke bare å forlate det skadelige forholdet, men også å jobbe med å endre de tankemønstrene og forsvarsmekanismene som opprettholder båndet.

Veien til frigjøring kan være lang og krevende, men det er mulig å bryte traumebåndet og oppnå en sunn og trygg tilværelse.

OBS: Jeg er ikke psykolog, men forsøker å sette meg inn i og forstå forskjellige tilstander som kan være relevant i jobben som bistandsadvokat, og deler derfor min research på disse feltene her.

Tilleggserstatning

av
Tilleggserstatning
Tilleggserstatning

Voldsofferstatningsloven §8 gir mulighet for tilleggserstatning for voldsofre som har mottatt erstatning etter §6 eller §7, men som likevel ikke føler at erstatningen er tilstrekkelig. Dette kan være tilfelle hvis det har oppstått nye skader eller omfanget av skaden viser seg å være større enn først antatt.

Reglene for tilleggserstatning er imidlertid strenge, og det kreves klare bevis for at kravet ikke kunne vært fremmet eller behandlet i straffesaken eller i den opprinnelige erstatningssaken. Dette betyr at det ikke vil være mulig å kreve tilleggserstatning kun basert på en subjektiv oppfatning om at erstatningen ikke er tilstrekkelig.

I tillegg kan tilleggserstatning også gis dersom erstatningsbeløpet i dommen ble avkortet i medhold av skadeserstatningsloven, eller hvis erstatningen ble avkortet til 60 ganger grunnbeløpet i medhold av §5.

Det er viktig å merke seg at søknad om tilleggserstatning må fremsettes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet i straffesaken, eller innen ett år etter at det ble gitt erstatning etter §7.

Voldsofferstatningsloven har som formål å gi voldsofre en rettferdig kompensasjon for de skader de har påført, og tilleggserstatning er et viktig virkemiddel for å sikre at alle får den erstatningen de har krav på. Samtidig er det viktig å huske på at denne loven ikke kan reparere alle skadene som volden har påført, men den kan gi en hjelpende hånd til å komme videre og takle de økonomiske konsekvensene av volden.

Vitneplikten og unntakene for nære relasjoner: En gjennomgang av straffeprosessloven § 122

av
Vitneplikt, Unntak fra vitneplikt, Straffeprosessloven § 122, Nære relasjoner og vitneplikt, Fritak for vitneplikt, Ektefellers vitneplikt, Slektninger og vitneplikt, Besvogrede og vitneplikt, Vitneplikt og barn, Vitner under 12 år, Ektefeller og vitneplikt, Fraskilte og vitneplikt, Ekteskapslignende forhold og vitneplikt, Rettigheter til vitneplikt, Unntak for fornærmede, Nære relasjoner i rettssaker, Rettferdighet og vitneplikt, Unntak for nære relasjoner, Juridisk veiledning om vitneplikt, Nære relasjoner og rettssikkerhet, Vitners rolle i rettssystemet, Beskyttelse av nære relasjoner, Rettsikkerhet for fornærmede, Vitner og familiære bånd, Fritak for vitneplikt og ektefeller, Fornærmedes rettigheter, Forsvar av nære relasjoner, Rettsbeskyttelse for nære relasjoner, Juridisk støtte i vitnesaker, Fritak for vitneplikt for barn, Betydningen av vitneplikt i rettssaker.

I rettssaker spiller vitneprov til stor betydning for å oppnå rettferdighet. Imidlertid er det visse unntak fra vitneplikten for visse nære relasjoner til siktede. I henhold til straffeprosessloven § 122 reguleres unntakene for vitneplikt. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 122, med fokus på fornærmedes rolle og unntakene fra vitneplikt for nære relasjoner.

§ 122 – Unntak fra vitneplikt for nære relasjoner: Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt fra vitneplikt. Dette inkluderer også ektefellen til den besvogrede. Det er viktig å merke seg at unntaket fra vitneplikt ikke gjelder for fornærmede eller vitner under 12 år.

Utvidet definisjon av nære relasjoner: Det som er bestemt om ektefeller gjelder også for fraskilte personer samt de som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. Dette sikrer at unntakene fra vitneplikt også gjelder for disse nære relasjonene.

Rettens mulighet til å frita vitneplikten: Retten har også myndighet til å frita vitneplikten for siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken. Dette innebærer at disse personene kan bli fritatt fra å vitne i rettssaken.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 122 gir visse unntak fra vitneplikten for nære relasjoner til siktede. Dette inkluderer ektefeller, slektninger i rett linje, søsken og besvogrede. Fornærmede er ikke omfattet av disse unntakene. Det er viktig å forstå disse unntakene for å sikre en rettferdig rettssak og beskytte nære relasjoner fra vitneplikten.

Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene

av
Fornærmedes rettigheter, Dokumentinnsyn i rettssaker, Straffeprosessloven, Riksadvokatens veileder, Sivilombudets rolle, Åpenhet i rettssystemet, Personvern i rettssaker, Norsk rettssystem, Påtalemyndighetens rolle, Europeisk menneskerettskonvensjon, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Rettsprosess, Etterforskningens integritet, Innsynsbegjæringer, Avsluttede rettssaker, Pågående rettssaker, Sensitive rettssaker, Fornærmedes beskyttelse, Juridiske retningslinjer, Borgernes rettigheter, Rettssikkerhet, Juridisk veiledning, Rettsdokumenter, Rett til informasjon, Rettslig transparens, Fornærmedes behov, Rettslig dokumentasjon, Rettslig åpenhet, Rettslige begrensninger

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en banebrytende internasjonal avtale som tar sikte på å beskytte kvinner og jenter fra alle former for vold og overgrep. Artikkel 7 i konvensjonen fokuserer spesielt på beskyttelse av ofrene, og fastsetter en rekke forpliktelser som skal sikre at ofrene for vold og overgrep får nødvendig beskyttelse og støtte.

Artikkel 7 fastslår at statene som er parter i konvensjonen, skal iverksette nødvendige tiltak for å beskytte ofrene for vold og overgrep mot ytterligere skade. Dette inkluderer blant annet å etablere effektive beskyttelsestiltak som kan hindre gjentatte overgrep, og å sørge for at ofrene får tilgang til relevant hjelp og støtte. Artikkelen fastslår også at statene skal iverksette tiltak for å sikre at ofrene får nødvendig rettshjelp og at deres rettigheter blir ivaretatt.

En av de viktigste forpliktelsene som artikkel 7 fastsetter, er kravet om at statene skal sørge for at det finnes mekanismer for å beskytte ofrene mot trusler og sjikane fra gjerningspersonen eller personer som står i gjerningspersonens tjeneste. Dette kan inkludere å etablere beskyttelsesordrer og tiltak for å forhindre at gjerningspersonen får tilgang til ofrene.

Artikkelen fastslår også at statene skal iverksette tiltak for å sikre at ofrene får tilgang til relevant støtte og hjelp, inkludert krisesentre, hjelpetelefoner og støtte fra helsepersonell og sosialarbeidere. Staten skal også sørge for at politi og rettsvesen får nødvendig opplæring for å håndtere saker som omhandler vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Artikkel 7 understreker også at ofrene har rett til å delta i rettsprosessen og at deres rettigheter skal ivaretas. Dette inkluderer retten til å få tilgang til rettshjelp, til å bli hørt og til å gi sin egen versjon av hendelsene.

Konvensjonen pålegger også statene å iverksette tiltak for å sikre at ofrene får tilgang til nødvendig rehabilitering og støtte, inkludert psykologisk støtte og annen hjelp som kan hjelpe dem å komme seg etter traumene de har vært utsatt for.

Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?

av
strafferammer for voldtekt, alvorlige forbrytelser, voldtektsofre, økt anmeldelsestilbøyelighet, seksuelle overgrep, politiets prioritering, skam og skyld, kjønnsfordeling, voldtektssaker, lovgivningens utvikling, samfunnets holdninger, økt bevissthet, åpenhet og forståelse, rettferdighet, voldtektens konsekvenser, seksuallovbrudd, Høyesteretts praksis, normalstraffenivå, mørketall for voldtekt, voldtekt til samleie, redusert livskvalitet, voldtektsanmeldelser, kvinners rettigheter, menn som siktede, forebygging av voldtekt, lovens forarbeider, voldtektsofferstøtte, krenkelse av integritet, voldtektssiktedes alder, statistikk over voldtekt, samfunnets bevissthet, bekjempelse av seksuelle overgrep

Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, spesielt for kvinner som er gravide eller har barn. Forskning har vist at mødre som opplever IPV, ofte lider av lengre varighet av fysisk, psykologisk og seksuell vold sammenlignet med kvinner som ikke har barn. I tillegg kan volden øke i omfang og faregrad når kvinnen er gravid.

En studie utført av Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly undersøkte virkningen av morskap og graviditet på interaksjonelle aspekter ved IPV blant kvinner som søker hjelp. Studien avdekket at å ha barn øker risikoen for lengre varighet av IPV, uavhengig av varigheten av partnerskapet. I tillegg viser studien at varigheten av fysisk og psykologisk IPV er den eneste variabelen som øker sannsynligheten for å oppleve vold under graviditet.

Forskerne konkluderer også med at kombinasjoner av hovedkategorier av IPV under graviditet er forskjellige fra når kvinnen ikke er gravid. Mens alle fysiske IPV-variabler var signifikant lavere under graviditet, var kun mortal fare signifikant lavere i hovedkategorien seksuell vold.

Funnene i studien gir viktige innblikk i hvordan morskap og graviditet kan påvirke IPV. Selv om det er behov for ytterligere forskning på feltet, indikerer studien at kvinner som opplever IPV og som er gravide eller har barn, kan ha spesielle behov og bør få økt støtte og hjelp.

Det er viktig å forstå at IPV ikke bare påvirker offeret, men kan også ha langsiktige konsekvenser for barna som er vitne til volden. Derfor er det avgjørende at vi fortsetter å øke bevisstheten om IPV og at vi fortsetter å arbeide for å forebygge og bekjempe denne formen for vold.

Referanse:

Does It Make Any Difference if She Is a Mother?: An Interactional Perspective on Intimate Partner Violence With a Focus on Motherhood and Pregnancy – Solveig Karin Bø Vatnar, Stål Bjørkly, 2010 (sagepub.com)

Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør

av
Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør - bistandsadvokat

Etter at et tilrettelagt avhør er gjennomført på barnehuset, er det viktig å følge opp vitnet på en forsvarlig måte. Dette er formålet med ettermøtet, som er beskrevet i forskriftens §12.

Ettermøtet skal gjennomføres umiddelbart etter avhøret, og en ansatt fra barnehuset skal delta på møtet. Vitnets verge, bistandsadvokat og barneverntjeneste eller omsorgstjeneste skal også gis mulighet til å delta, med mindre det foreligger sterke grunner mot det.

I møtet skal man drøfte om det er behov for videre oppfølging av vitnet, og hvem som skal ha ansvaret for dette. Barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal også diskutere når og hvordan de skal samtale med vitnet om saken.

Dersom vitnet har en funksjonsnedsettelse, må man også drøfte vitnets funksjonsnivå for å avklare om det er behov for tilrettelagt avhør ved en eventuell hovedforhandling.

Avhørslederen skal også klargjøre rekkevidden av taushetsplikten som er pålagt etter straffeprosessloven § 239d femte ledd.

Ettermøtet skal finne sted der det tilrettelagte avhøret ble gjennomført. Hvis en eller flere av deltakerne har fulgt avhøret via videooverføring fra et annet sted, kan ettermøtet holdes som telefon- eller videokonferanse.

Det kan imidlertid være unødvendig å gjennomføre ettermøtet dersom forholdene som skal tas opp allerede er avklart. I så fall kan avhørslederen, etter å ha konferert med barnehuset, velge å utelate ettermøtet.

Formålet med ettermøtet er å sørge for at vitnet blir ivaretatt og fulgt opp på en forsvarlig måte etter avhøret. Oppfølgingen avhenger av hva slags tiltak politi- og påtalemyndighet og barnevernet beslutter, og begge instanser må være forberedt og kunne redegjøre for virkemidler som synes aktuelle. Det er viktig å ta vare på vitnets rettigheter og behov, og å sikre at vitnet føler seg trygg og ivaretatt gjennom hele prosessen.