Det er spørsmålet som stilles i denne teksten, hvor straffeprosessloven § 107b og § 105 er relevante. I § 107b står det at en bistandsadvokat kan oppnevnes av retten, eller at fornærmede eller etterlatte kan be om en spesifikk advokat. Retten kan likevel oppnevne en annen advokat hvis det er utilrådelig å fortsette med den tidligere oppnevnte. I § 105 står det at retten kan oppnevne en annen offentlig forsvarer hvis det er ønskelig for siktedes tarv eller for å unngå forsinkelse av saken, eller hvis det av andre grunner er utilrådelig å la den tidligere oppnevnte fortsette. I enkelte tilfeller kan det være brudd på god advokatskikk som fører til inndragelse av oppnevnelsen.
I Høyesteretts kjæremålsutvalgs sak Rt-2007-1047 ble en forsvarer tvunget til å bytte klient etter at han ble observert med en oppslått avis foran sin varetektsfengslede klient, til tross for at det var et forbud mot aviser og kringkasting. Høyesteretts kjæremålsutvalg støttet lagmannsrettens begrunnelse for tvungen bytte av forsvarer på grunn av forhold som gjorde det utilrådelig å fortsette med den tidligere oppnevnte, og understreket viktigheten av god advokatskikk.
I en annen sak, HR-2012-645-U, ble oppnevnelsen til bistandsadvokaten til en av ofrene for 22. juli-terroren tilbakekalt, fordi advokaten ble funnet skyldig i å ha lekket konfidensielt bevismateriale til media. Dommen fra Borgarting Lagmannsrett viste til både § 105 og de advokatetiske reglene ved vurderingen av saken.
I begge tilfellene er det klart at brudd på god advokatskikk og utilrådelighet på advokatens side kan føre til inndragelse av oppnevnelsen. Det er derfor viktig for advokater å opptre korrekt i forhold til prosesslovgivningen og vise respekt for retten og domstolene. Samtidig understrekes betydningen av å følge de advokatetiske reglene, som har virkning som forskrift og skal tillegges stor vekt ved vurderingen av slike saker.