oktober 2023 – Bistandsadvokaten

Voldtektssaker og den lange veien til rettferdighet

31. oktober 2023 av advokatwulff

lang saksbehandlingstid, henleggelser i voldtektssaker, prioritering av voldtektssaker, gjennomsnittlig saksbehandlingstid, politiets ansvar i voldtektssaker, utfordringer i voldtektsetterforskning, rettferdighet for voldtektsofre, kompleksitet i voldtektssaker, økning i voldtektssaker, internettrelaterte voldtekter, barn som ofre for voldtekt, rettssikkerhet i voldtektssaker, rettferdig behandling av voldtektsanmeldelser, politidistriktenes rolle i voldtektsetterforskning, etterforskning av seksuelle overgrep, saksbehandlingstidens innvirkning, rettslige konsekvenser av voldtekt, politiets ressurser i voldtektsetterforskning, håndtering av voldtektssaker, voldtektssakenes komplekse natur, psykiske konsekvenser etter voldtekt, støtte for voldtektsofre, voldtektsofre og rettsprosessen, politiets kapasitet i voldtektsetterforskning, rettferdig rettssystem, traume etter voldtekt, voldtektsofre og politiets oppfølging, voldtektssaker og samfunnsbelastning, rettslige utfordringer ved voldtektssaker, voldtektsofre og støtteorganisasjoner, politiets etterforskning av voldtekter.

Når man står ansikt til ansikt med en voldtektssak, opplever man ofte en tøff og utfordrende situasjon. Lang saksbehandlingstid og mange henleggelser kan være en ekstra belastning på toppen av den allerede traumatiske opplevelsen. Politiet har et ansvar for å prioritere voldtektssaker, men virkeligheten viser at veien til rettferdighet ikke alltid er enkel.

Saksbehandlingstiden fra anmeldelse til påtalevedtak er en avgjørende periode for de som søker rettferdighet. Riktignok er det fastsatt mål om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 130 dager, men tallene fra de siste årene tegner et annet bilde. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt fra 188 dager i 2014 til 217 dager i 2018. Årsakene til denne økningen er komplekse og inkluderer saker av alvorlig karakter som involverer internett. Seksuelle overgrep begått over nettet gir gjerningspersoner muligheten til å utføre flere handlinger på kort tid, og dette fører til omfattende etterforskning og iretteføring.

Det er verdt å merke seg at voldtekter begått mot barn via internett har økt betydelig i antall. Dette har ført til en prioritering av alvorlige saker som kan ha påvirket saksbehandlingstiden for andre voldtektssaker. I tillegg viser statistikken at selv om antall etterforskede voldtektssaker har økt, har antall saker med tiltale bare hatt en svak økning. Dette indikerer at ikke alle saker ender med rettslige konsekvenser, til tross for etterforskning.

Det er viktig å merke seg at resultatene varierer mellom politidistriktene. Dette kan ha sammenheng med ressurstilgang og kapasitet. Å sikre en jevn og rettferdig behandling av voldtektssaker på tvers av politidistriktene er en kontinuerlig utfordring.

Den lange veien til rettferdighet etter en voldtektssak kan være både følelsesmessig og psykisk krevende. Det er avgjørende at ofre for voldtekt får den støtten og oppfølgingen de trenger, både under etterforskningen og i rettssystemet. Samtidig er det viktig å erkjenne at den komplekse naturen til voldtektssaker kan påvirke saksbehandlingstiden, men dette bør ikke frata ofrene deres rett til rettferdighet.

Kilde: Handlingsplan mot voldtekt 2019–2022 (regjeringen.no)

Veiledning for effektive og støttende samtaler med barn på krisesenter

30. oktober 2023 av advokatwulff

samtalesamtaler med barn, krisesenter, barns opplevelser, støttende samtaler, effektiv kommunikasjon, tillit, følelsesmessig bearbeiding, oppfølging, barns behov, forberedelse til samtaler, dialog med barn, barns reaksjoner, barns mestringsfølelse, omsorg, positiv avslutning, barns følelser, barns språkutvikling, støtte barnet, kommunikasjonsferdigheter, barns tillit, hjelpende samtaler, bearbeiding av opplevelser, barns egenkontroll, kommunikasjonstips, støtte barnets mestring, barns relasjon, barns trygghet, informasjonsdeling med barn, samtaleteknikker, barns resiliens. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Gjennomføring av samtaler med barn på krisesenter kan være en viktig del av oppfølgingen for å hjelpe barnet med å bearbeide sine opplevelser og følelser. Samtalene kan oppleves som både positivt og krevende for barnet, og derfor er det viktig å ta hensyn til barnets behov og følelser underveis.

La barnet ha kontroll over samtalen og følge barnets initiativ. Gi rom for å snakke om temaer som barnet er opptatt av, og ta opp det barnet ønsker å snakke om først. Forklar barnet formålet med samtalen og hvorfor det er nødvendig å ta opp bestemte temaer.

Bruk åpen kommunikasjon for å legge til rette for god dialog med barnet. Still åpne spørsmål og lytt aktivt for å få innsikt i barnets opplevelser og følelser. Anerkjenn barnets følelser og reaksjoner, og gi støtte under samtalen.

Etabler en gjensidig dialog med barnet, der du både gir og mottar informasjon. Ha nødvendig materiell tilgjengelig i samtalerommet for å støtte samtalen, som bøker, bilder, filmer eller samtalekort.

Vær oppmerksom på at informasjon som kommer fram i samtalen kan være relevant for en straffesak, og sørg for å håndtere denne informasjonen på riktig måte. Skriv en detaljert journal fra samtalen i slike tilfeller.

I tillegg til å snakke om vanskelige temaer, er det viktig å også ta opp positive ting i barnets liv for å styrke barnets mestringsfølelse og opplevelse av verdi.

Sørg for en positiv avslutning på samtalen og planlegg neste samtale sammen med barnet. Følg opp barnet etter samtalen, spesielt hvis det har vært snakket om krevende temaer, og forbered barnet på mulige reaksjoner i etterkant av samtalen.

Samtalene med barn på krisesenter kan være en verdifull hjelp for barnets bearbeiding av vanskelige opplevelser og følelser, og derfor er det viktig å gjennomføre dem på en omsorgsfull og støttende måte.

Grov tvang

29. oktober 2023 av advokatwulff

I det norske rettssystemet er det en klar forståelse av at tvang, spesielt når den er av en grov karakter, kan ha dype og langvarige konsekvenser for den fornærmede. Grov tvang, som definert i straffeloven § 252, er en handling som går utover den «vanlige» tvangen, og kan inkludere elementer som mishandling, flere gjerningspersoner, eller rettet mot en person som er spesielt sårbar.

For den fornærmede kan opplevelsen av grov tvang være traumatisk. Det er ikke bare den fysiske handlingen som kan være skadelig, men også den psykologiske effekten av å bli fratatt sin autonomi og kontroll over egen situasjon. Dette kan føre til en rekke psykiske helseproblemer, inkludert posttraumatisk stresslidelse, angst, depresjon og lavt selvbilde.

Det er også viktig å anerkjenne at den fornærmede kan føle skam eller skyld, spesielt hvis de ikke umiddelbart rapporterer hendelsen eller hvis de føler at de på en eller annen måte bidro til situasjonen. Dette kan forhindre dem i å søke hjelp eller rettferdighet, og kan forverre deres psykologiske traumer.

I tillegg til de personlige konsekvensene, kan grov tvang også ha sosiale konsekvenser for den fornærmede. De kan bli isolert fra venner og familie, enten fordi de trekker seg tilbake, eller fordi de blir stigmatisert av samfunnet. Dette kan igjen forverre deres psykologiske tilstand og hindre dem i å søke støtte.

Det er derfor avgjørende at rettssystemet anerkjenner alvorligheten av grov tvang og gir den fornærmede den støtten og beskyttelsen de trenger. Dette inkluderer ikke bare rettslig beskyttelse, men også tilgang til psykologisk støtte og rådgivning. Ved å forstå og anerkjenne den dype innvirkningen grov tvang kan ha på den fornærmede, kan samfunnet ta skritt for å beskytte og støtte dem i deres helbredelsesprosess.

Hvordan håndtere følelser og rettigheter etter en voldtekt?

28. oktober 2023 av advokatwulff

voldtekt, ettervirkninger, psykologisk hjelp, juridisk bistand, Dixi Ressurssenter, Støttesenter mot Incest, PTSD, kognitiv atferdsterapi, medisinsk oppfølging, krisehjelp, anmeldelse, selvhjelp, skyldfølelse, angst, frykt, søvnforstyrrelser, flashbacks, mareritt, seksuelt overførbare infeksjoner, støttegrupper, helbredelse, aksept, kriseintervensjon, overgrepsmottak, rettigheter, rettsprosess, bistandsadvokat, profesjonell behandling, psykologisk behandling, forebygging

Etter den traumatiske opplevelsen av voldtekt, står mange overfor en rekke utfordringer som kan virke overveldende. Det er en tid preget av en kavalkade av følelser, fra sjokk og fornektelse til skyld og skam. Men det er også en tid for å søke hjelp, forståelse og veiledning.

I denne perioden kan det være nyttig å kjenne til de ulike psykologiske reaksjonene som kan oppstå. Umiddelbart etter overgrepet kan man oppleve en form for nummenhet, en beskyttelsesmekanisme som hjernen aktiverer for å håndtere den akutte situasjonen. Dette er en naturlig respons, men det kan også føre til at man undervurderer alvoret i det som har skjedd.

Når sjokket begynner å legge seg, kan andre følelser som angst, frykt og søvnforstyrrelser tre frem. Det er ikke uvanlig å oppleve mareritt eller flashbacks. Noen kan også utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD), en tilstand som krever profesjonell behandling.

Selvbebreidelser er også en vanlig reaksjon. Tanker som «hva om jeg hadde gjort noe annerledes?» eller «det er min feil» kan være ødeleggende. Det er viktig å forstå at ingen er skyldig i å bli utsatt for et seksuelt overgrep. Skylden ligger alltid hos overgriperen.

For å navigere i denne komplekse følelsesmessige labyrinten, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Psykologisk behandling kan være en viktig ressurs for å bearbeide traumet. Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være effektiv for mange, og det finnes også spesifikke behandlingsprogrammer rettet mot seksuelle overgrepsofre.

Medisinsk oppfølging er også viktig, både for å behandle eventuelle fysiske skader og for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner. Det er også mulig å få krisehjelp og støtte fra ulike organisasjoner som NOK Nordland, Dixi Ressurssenter og Støttesenter mot Incest.

Juridisk bistand kan også være nødvendig, spesielt hvis man vurderer å anmelde forholdet. En bistandsadvokat kan gi råd og veiledning gjennom den juridiske prosessen.

Det er en lang vei å gå, men det er også en vei mot helbredelse og aksept. Det første skrittet er å søke hjelp og støtte, for ingen skal måtte gå denne veien alene.

Beskytt deg selv mot gaslighting: identifiser tegn og symptomer

27. oktober 2023 av advokatwulff

gaslighting, psykologisk manipulasjon, maktstrukturer, personlige relasjoner, mentalt ustabil, tvil, forvirring, kontroll, intime relasjoner, arbeidsplass, medisinske institusjoner, politiske arenaer, tillit, avhengighet, hukommelse, dømmekraft, fornuft, symptomer, medisinsk behandling, varsling, falske nyheter, desinformasjon, usikkerhet, validering, profesjonell hjelp, pålitelige kilder, moderne samfunn, psykologisk våpen, ulike aspekter, omfattende guide

Gaslighting er en sofistikert form for psykologisk manipulasjon som har dype røtter i maktstrukturer og personlige relasjoner. Denne taktikken er ikke begrenset til intime forhold, men strekker seg til arbeidsplasser, medisinske institusjoner og til og med politiske arenaer.

Begrepet har sin opprinnelse i en film fra 1944 kalt «Gaslight», der en mann manipulerer sin kone til å tro at hun er mentalt ustabil. I dagens samfunn er gaslighting en utbredt taktikk som brukes for å så tvil, skape forvirring og til slutt oppnå kontroll over offeret. Det er en metode som bryter ned en persons tillit til seg selv, samtidig som det øker avhengigheten av den manipulerende personen.

I intime relasjoner kan gaslighting starte subtilt. Det kan begynne med små kommentarer som «du husker feil» eller «du overreagerer». Over tid kan disse kommentarene eskalere til mer alvorlige anklager, som at offeret er «irrasjonelt» eller «mentalt ustabil». Dette kan føre til at offeret begynner å tvile på sin egen hukommelse, dømmekraft og til og med sin egen fornuft.

I medisinske sammenhenger kan gaslighting manifestere seg som avvisning av pasientens symptomer eller bekymringer. Dette er spesielt farlig, da det kan forhindre nødvendig medisinsk behandling og forverre pasientens tilstand.

På arbeidsplassen kan gaslighting brukes til å undergrave en ansattes tillit og effektivitet. Det kan også brukes som et verktøy for å avskrekke varsling av upassende eller ulovlig oppførsel.

I politiske og sosiale sammenhenger kan gaslighting brukes til å forvrenge sannheten og så tvil om fakta. Dette kan være spesielt skadelig i en tid hvor «falske nyheter» og desinformasjon er utbredt.

For å beskytte seg mot gaslighting er det viktig å være oppmerksom på tegnene. Dette inkluderer en følelse av konstant usikkerhet, tvil om egen dømmekraft og en økende avhengighet av den manipulerende personen for validering. Det er også viktig å søke støtte fra pålitelige kilder og eventuelt søke profesjonell hjelp.

De Anmeldte: Historikk og Risiko for Tilbakefall – En Analyse

26. oktober 2023 av advokatwulff

internasjonalt arbeid, ofrenes rettigheter, straffeprosessen, rettslig bindende, erklæringer, anbefalinger, retningslinjer, ensartet rettslig utvikling, medlemsstatene, folkerettslig sedvanerett, rettsanvendelsen, FNs verdenserklæring, menneskerettigheter, FN-konvensjoner, politiske instrumenter, rettslige implikasjoner, rettferdig behandling, likebehandling, harmonisering av praksis, normer og prinsipper, rettslige standarder, rettsinstanser, tolkning av rettigheter, nasjonal rett, rettslig forpliktelse, gradvis utvikling

I denne bloggposten skal jeg se nærmere på informasjon som ligger i politiets registre angående de unge anmeldte. Informasjonen kan være relevant i forebyggende arbeid mot voldtekter begått av unge individer.

Risikovurdering

Når man vurderer risikoen for tilbakefall hos unge som tidligere har begått seksuallovbrudd, er det flere faktorer å ta i betraktning. Det er i undersøkelsen valgt ut syv variabler som ofte er sentrale i forskningen på dette området. Disse variablene kan gi innsikt i den anmeldtes straffesakshistorikk, deres egne opplevelser av vold eller seksuallovbrudd, og tidspunktet for deres første lovbrudd.

Det er viktig å påpeke at en fullstendig risikovurdering bør være mer omfattende enn det som presenteres her, og skal vanligvis gjennomføres av kompetent personell som har mulighet til å innhente ytterligere relevant informasjon.

Variablene og deres resultater

Her presenteres de syv variablene som er undersøkt:

Antall anmeldte registrert med minst én ytterligere fornærmet i seksuallovbruddssak: 20% (44 anmeldte)
Anmeldte registrert med varierte typer seksuallovbrudd: 7% (16 anmeldte)
Anmeldte registrert som utsatt for seksuallovbrudd: 6% (13 anmeldte)
Anmeldte registrert som utsatt for eller vitne til vold fra omsorgsperson: 8% (19 anmeldte)
Anmeldte registrert med mer enn én ikke-seksuell lovbruddstype: 24% (55 anmeldte)
Anmeldte registrert med lovbrudd før fylte 16 år: 60% (136 anmeldte)
Anmeldte omhandlet i mer enn tre PO-meldinger: 40% (91 anmeldte)

Analyse og diskusjon av funnene

Antall fornærmede er en viktig faktor i vurderingen av risiko for tilbakefall. Undersøkelsene fant at 20% av de anmeldte var registrert med minst én ytterligere fornærmet. Dette er et klart tegn på at det er nødvendig med tiltak for å hindre gjentagelse av overgrep.

Varierte typer seksuallovbrudd ble funnet hos 7% av de anmeldte. Variasjon i atferden kan være et tegn på eskalering, og det er derfor viktig med tiltak rettet mot disse individene.

Det å være utsatt for seksuallovbrudd kan være en risikofaktor, og undersøkelsene fant at 6% av de anmeldte var registrert som utsatt for seksuallovbrudd. Selv om det er en liten prosentandel, er det en viktig faktor å ta hensyn til i forebyggende arbeid.

Det er viktig å huske at det er mange variabler og faktorer som spiller inn på risikoen for tilbakefall til nye seksuallovbrudd. Denne analysen gir en bedre forståelse av noen av dem, men det er alltid behov for en mer omfattende vurdering av hvert enkelt individ.

Kilde: mindrearige-anmeldt-for-voldtekt-i-2016_web.pdf (politiet.no)

Forebygging av digitale seksuelle overgrep mot barn og unge

25. oktober 2023 av advokatwulff

digitale seksuelle overgrep, barn og digitale medier, forebygging av nettovergrep, teknologiske løsninger mot overgrep, rapportering av digitale overgrep, nettvett for barn, risiko i digitale medier, utdanning om nettovergrep, tverrfaglig samarbeid, identitetsskjuling på nett, manipulering av barn online, sensitiv informasjon, utpressing på nett, publisering av sensitive bilder, skam og nettovergrep, frykt for represalier, tillit til rettssystemet, kompetanse om digitale medier, barns sårbarhet online, voksne og nettvett, straffeforfølgelse av nettovergrep, opplæring i nettsikkerhet, digitale arenaer og risiko, samfunnsproblem og nettovergrep, kollektive løsninger, helsevesen og nettovergrep, politi og nettovergrep, skole og nettovergrep, helhetlig tilnærming, ansvar for nettsikkerhet

Digitale seksuelle overgrep mot barn og unge er en bekymringsfull utvikling som har fått økt oppmerksomhet i takt med teknologiske fremskritt. Dette er en form for vold som utnytter barns og unges naturlige nysgjerrighet og utforskertrang i en digital verden. Det er viktig å forstå at denne formen for overgrep ikke bare er et individuelt problem, men også et samfunnsproblem som krever kollektive løsninger.

I den digitale verden er det en rekke faktorer som kan gjøre barn og unge mer sårbare for overgrep. For det første er det enklere for gjerningspersoner å skjule sin identitet og dermed unngå straffeforfølgelse. For det andre er det enklere å manipulere barn og unge til å dele sensitiv informasjon eller bilder av seg selv, som deretter kan brukes til utpressing eller publisering på nettet.

Det er også viktig å merke seg at barn og unge ikke alltid er klar over risikoen de utsetter seg for. Dette skyldes delvis manglende kunnskap og forståelse av hvordan digitale medier fungerer, men også fordi de som skal beskytte dem – foreldre, lærere og helsepersonell – ofte mangler kompetanse på dette området.

En annen utfordring er at digitale seksuelle overgrep ofte ikke blir rapportert. Dette kan skyldes skam, frykt for represalier eller manglende tillit til rettssystemet. Det er derfor viktig med tiltak som oppmuntrer til rapportering og som sikrer at saker blir tatt på alvor.

Til tross for disse utfordringene, er det også muligheter for å forebygge og håndtere digitale seksuelle overgrep. Dette inkluderer utdanning og opplæring av både barn og voksne, samt utvikling av teknologiske løsninger som kan identifisere og stoppe overgrep. Det er også viktig med tverrfaglig samarbeid mellom ulike instanser som politi, helsevesen og skole for å sikre en helhetlig tilnærming til problemet.

Kilder:

Konsekvenser av voldtekt

24. oktober 2023 av advokatwulff

voldtektens konsekvenser, langvarige helseplager, psykiske lidelser, posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordstanker, psykiske helseproblemer, offerets vei i livet, samfunnsproblem, fysiske og psykiske konsekvenser, traumer etter voldtekt, følgeskader, personlig integritet, ensomhet, sosial støtte, isolasjon, smerte, frykt, håp, overgrepet skjult, redusert selvtillit, voldtektsoffer, helbredelse etter voldtekt, ettervirkninger av voldtekt, livskvalitet, kamp mot voldtekt, håndtering av voldtektstraumer, psykologisk hjelp etter voldtekt, voldtekt og mental helse, psykologisk rehabilitering, voldtektsofre, helbredelse etter overgrep

Voldtekt er ikke bare et øyeblikk av fysisk overmakt, det er en uopprettelig brudd på den personlige integriteten som kan forme livet på uante måter. I møtet med denne grusomheten er det vesentlig å forstå at konsekvensene går langt dypere enn det man umiddelbart kan se.

I senter av en voldtekt ligger et angrep på liv, helse og personlighet. Å gi rett hjelp til rett tid er avgjørende for å forhindre eller minimere de langvarige helseplagene og de psykiske lidelsene som kan følge i kjølvannet. Kronisk posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordstanker – dette er bare noen av de konsekvensene som kan følge den som har opplevd en voldtekt.

Følgeskadene etter en voldtekt bærer med seg en tyngde som varer lenge etter selve hendelsen. Fra de akutte fysiske sårene til de psykiske reaksjonene som kan dukke opp når man minst venter det, påvirker voldtektsofferets vei i livet. Utdannelse, arbeid, økonomi – alt kan bli berørt. Men la oss ikke glemme at voldtekt også berører samfunnet som helhet. Det er ikke bare den enkelte som bærer byrden, det er et samfunnsproblem med vidtrekkende konsekvenser.

Selvbebreidelser og den smertefulle reduserte selvtilliten som følger med en voldtekt kan skape isolasjon. Å holde overgrepet skjult kan føre til ensomhet og tap av sosial støtte. Resultatet? Psykiske helseproblemer.

Samtaler med barn på krisesenter: En positiv, men krevende opplevelse

23. oktober 2023 av advokatwulff

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, samtaler på krisesenter, barns samtaleterapi, tillitsbygging med barn, barnehagesamtaler, oppfølging etter samtaler, samtaleteknikker med barn, barnepsykologi, kommunikasjon med barn, barnepsykoterapi, terapi for voldsutsatte barn, barns traumebehandling, barns psykiske helse, styrke tillit hos barn, barns følelsesuttrykk, barneomsorg på krisesenter, terapeutiske samtaler, barnevennlig terapi, kommunikasjon med traumatiserte barn, oppfølging etter terapi, barns emosjonelle utvikling, terapi for barn og familier, psykoterapi for voldsutsatte, barns traumebearbeiding, terapeutiske teknikker for barn, terapi for voldsofre, barns mentale helse, barns tilpasningsevne, støtte for barn på krisesenter, barns psykoterapeut, terapi for barn med voldserfaring.

For barn som befinner seg på krisesenter, er samtaler om deres situasjon og opplevelser av vold ofte viktige og verdifulle, men samtidig kan de være utfordrende. For å sikre at disse samtalene blir så effektive som mulig, er det nødvendig med grundige forberedelser, god gjennomføring og oppfølging i etterkant.

Etabler god kontakt med barnet
Før vi kan forvente at barnet er motivert til å åpne seg om vanskelige opplevelser og følelser, er det essensielt å bygge tillit og etablere en god relasjon med barnet over tid. Dette kan oppnås gjennom lek, tegning, praktiske aktiviteter, turer eller andre hyggelige opplevelser som dere deler sammen.

Snakk med forelderen først
Før vi har samtaler med barnet, er det en god praksis å ha en samtale med forelderen som også er på senteret. Dette gir oss en oversikt over barnets situasjon, men vi må samtidig være åpne for at barnet kan ha sin helt egen opplevelse som kun de kan dele med oss.

I planleggingen av samtaler og oppfølgingen etterpå, er samarbeidet med barnets forelder og forelders kontaktperson avgjørende. Forelderen har omsorgsansvaret for barnet, også under oppholdet på senteret. Hvis forelderen er i tvil om nytten av samtalene, er det vår oppgave å forklare hvorfor det er viktig for barnet å kunne snakke med en voksen, hvordan samtalene gjennomføres og hva de vanligvis omhandler. Gjennom samarbeidet med barnet kan vi også få verdifulle innspill til hva som er viktig i oppfølgingen av den voksne i sin rolle som forelder.

Trenger barnet tolk?
Vi må avklare om barnet behøver en tolk. Hvis barnet ikke behersker norsk språk tilstrekkelig til å uttrykke seg om vanskelige temaer, må vi benytte en tolk under samtalene.

Ta hensyn til alder og modenhet
Barna som vi har samtaler med, har ulik alder og modenhet, noe vi må ta i betraktning når vi planlegger og gjennomfører samtalene.

Planlegg tidspunkt for samtalen
For barn som allerede har startet i barnehage eller skole, bør samtalene foregå på ettermiddagen. Det er viktig å unngå å kollidere med aktiviteter på senteret eller fritidsaktiviteter som barnet deltar i. Videre bør vi ikke legge samtaler om vanskelige temaer tett opp mot leggetid, da dette kan påvirke barnets nattesøvn negativt.

Finn et egnet rom
Vi må reservere et egnet rom til samtalen. Rommet bør være et sted hvor vi ikke blir forstyrret, og det bør være tilrettelagt for samtaler med barn.

Forbered innholdet i samtalen
Det er viktig å tenke gjennom på forhånd hva formålet med samtalen er, og hva vi trenger å snakke med barnet om akkurat nå og hvorfor. Dersom vi skal ta opp vanskelige temaer, som barnets mest traumatiske opplevelser, må vi være godt forberedt på hvordan vi konkret vil gjøre dette. Noen ganger kan det være nødvendig med hjelpemidler for å støtte samtalen.

Forbered barnet
Det er viktig å snakke med barnet om hva en samtale innebærer. Vi kan forklare at det er rett og slett «snakketid» med en voksen, der barnet kan stille spørsmål og fortelle, og der den voksne vil lytte, forklare og stille spørsmål tilbake. Vi avtaler en tid for samtalen og setter av god tid til den. Vi gir barnet en oversikt over hva som skal skje underveis, og vi forbereder barnet på hvor lang tid samtalen etter planen skal vare.

Fornærmedes Rett til Dokumentinnsyn

22. oktober 2023 av advokatwulff

Fornærmedes rettigheter, Dokumentinnsyn i rettssaker, Straffeprosessloven, Riksadvokatens veileder, Sivilombudets rolle, Åpenhet i rettssystemet, Personvern i rettssaker, Norsk rettssystem, Påtalemyndighetens rolle, Europeisk menneskerettskonvensjon, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Rettsprosess, Etterforskningens integritet, Innsynsbegjæringer, Avsluttede rettssaker, Pågående rettssaker, Sensitive rettssaker, Fornærmedes beskyttelse, Juridiske retningslinjer, Borgernes rettigheter, Rettssikkerhet, Juridisk veiledning, Rettsdokumenter, Rett til informasjon, Rettslig transparens, Fornærmedes behov, Rettslig dokumentasjon, Rettslig åpenhet, Rettslige begrensninger

I det norske rettssystemet, hvor fokus ofte ligger på den tiltaltes rettigheter, kan fornærmedes behov for innsyn i sakens dokumenter bli oversett. Dette er en arena hvor flere lover, regler og retningslinjer krysser hverandres veier.

Fornærmedes rett til dokumentinnsyn er ikke bare et spørsmål om åpenhet, men også et spørsmål om beskyttelse. Straffeprosessloven gir fornærmede rett til innsyn i relevante dokumenter, men denne retten er ikke absolutt. Det kan være begrensninger knyttet til etterforskningens integritet eller hensynet til personvern. Dette er en balansegang hvor påtalemyndigheten må vurdere flere faktorer.

Riksadvokatens veileder gir en dypere forståelse av hvordan innsynsrett skal håndteres, spesielt i lys av den europeiske menneskerettskonvensjonen. Veilederen gir også retningslinjer for hvordan innsyn kan håndteres i avsluttede og pågående saker, noe som gir en ekstra dimensjon til fornærmedes rettigheter.

Sivilombudet, som ofte fungerer som en vaktbikkje for borgernes rettigheter, har også en rolle å spille her. Ombudet kan gripe inn dersom det er grunn til å tro at fornærmedes rett til dokumentinnsyn ikke er blitt tilstrekkelig ivaretatt. Dette gir en ekstra sikkerhetsnett for fornærmede og sikrer at deres rettigheter ikke blir oversett.

Men hva skjer når rettssaken er over? Fornærmede har fortsatt rett til dokumentinnsyn, både for å kunne forberede seg til eventuelle senere rettsprosesser og for å ha dokumentasjon. Dette er spesielt viktig i saker som involverer sensitive temaer, hvor fornærmede kan ha behov for å forstå hele bildet av hva som har skjedd.

Kilder:

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

21. oktober 2023 av advokatwulff

voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at «nei» ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.

Kilder:

Hva gjør statens barnehus

20. oktober 2023 av advokatwulff

menneskehandel, prostitusjon, Justis- og beredskapsdepartementet, beskyttelse, lovgivning, Norge, økonomisk støtte, ofre, frivillig virksomhet, tiltak, rådgivning, oppsøkende virksomhet, undervisning, informasjonstiltak, bo-tilbud, oppfølgingstilbud, rapporteringskrav, ansvarlig bruk, samfunnsverdier, bekjempe, støtteorganisasjoner, fornyelse, rettigheter, juridisk beskyttelse, vei ut, verktøy, bygge fremtid, støtte til ofre, kamp mot menneskehandel

Statens barnehus har en sentral rolle i å tilby en helhetlig og koordinert bistand til barn og unge som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, samt vitner til slike hendelser. Institusjonen fungerer som et knutepunkt mellom ulike fagmiljøer, inkludert helsevesenet, politiet og barnevernet. Det er et sted hvor barn kan få medisinske undersøkelser, psykologisk støtte og tilrettelagte avhør i en trygg og tilpasset atmosfære.

Medisinske undersøkelser i Statens barnehus følger strenge retningslinjer for å sikre at barnets beste alltid er i fokus. Disse retningslinjene er utformet i samarbeid med Helsedirektoratet og følger internasjonale standarder for beste praksis. Det er viktig å merke seg at disse undersøkelsene ikke bare er rettet mot å avdekke fysiske spor av overgrep, men også for å vurdere barnets psykiske helse og generelle velvære.

Tilrettelagte avhør er en annen kritisk komponent i arbeidet som utføres i Statens barnehus. Disse avhørene følger direktiver og retningslinjer utformet av Riksadvokaten. Målet er å skape en trygg setting hvor barnet kan dele sin historie uten å bli ytterligere traumatisert. Dette krever spesialisert opplæring av avhørere og en tverrfaglig tilnærming som inkluderer psykologer, sosialarbeidere og juridiske eksperter.

Lovverket som regulerer arbeidet i Statens barnehus er også verdt å merke seg. Forskrifter og direktiver er utformet for å sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt gjennom hele prosessen, fra avhør til rettssak. Dette inkluderer retten til en bistandsadvokat og setteverge, som kan veilede barnet og dets familie gjennom de juridiske aspektene av saken.

Statens barnehus representerer en modell for tverrfaglig samarbeid og koordinering, som setter barnets beste i sentrum. Det er en institusjon som ikke bare søker å avdekke og dokumentere overgrep, men også å tilby en helhetlig støtte til barnet og dets familie. Dette inkluderer alt fra medisinske undersøkelser til psykologisk støtte og juridisk veiledning, alt utført under ett tak for å minimere stress og traumer for barnet.

Kilder: Statens barnehus, Helsedirektoratet, Riksadvokaten, Lovdata

Informasjon fra politiet om rett til bistandsadvokat

19. oktober 2023 av advokatwulff

Straffeprosessloven §107b: Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte.

Det å være utsatt for en forbrytelse er en traumatisk opplevelse. Det kan være vanskelig å forholde seg til de juridiske aspektene av saken i tillegg til det følelsesmessige. Dette er grunnen til at bistandsadvokater er en viktig ressurs for fornærmede og etterlatte i straffesaker.

Bistandsadvokater er juridiske eksperter som gir støtte og hjelp til de som har vært utsatt for en forbrytelse. De kan hjelpe ofre og deres familier med å forstå sin rettsstilling, representere dem under etterforskningen og i retten, og bistå med søknader om erstatning.

Straffeprosessloven §107b fastsetter at politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte. Dette betyr at politiet må gi informasjon om hva en bistandsadvokat kan gjøre og hvordan man kan få tilgang til en.

I tillegg fastsetter loven at dersom fornærmede eller etterlatte ønsker en bestemt advokat, skal denne advokaten oppnevnes. Retten kan imidlertid oppnevne en annen advokat dersom oppnevnelsen av den ønskede advokaten vil føre til forsinkelse av betydning for saken eller dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne advokaten.

Dersom politiet mener at det vil kunne skade etterforskningen å vente på rettens oppnevning eller det skal tas tilrettelagt avhør, kan de tilkalle en advokat for fornærmede eller etterlatte. Den tilkalte advokaten vil ha samme stilling som en advokat oppnevnt av retten.

Det kan også være tilfeller hvor flere fornærmede eller etterlatte representeres av en felles bistandsadvokat. Dette vil være tilfelle dersom antallet fornærmede eller andre med krav på bistandsadvokat, sakens omfang og kompleksitet, prosessøkonomiske hensyn eller andre særlige forhold gjør det hensiktsmessig. Imidlertid skal ikke felles bistandsadvokat oppnevnes dersom det foreligger eller kan oppstå motstridende interesser mellom de fornærmede eller etterlatte.

Retten kan også beslutte at bistandsadvokatens oppdrag skal avgrenses, og dersom advokat er oppnevnt og fornærmede dør før saken er avgjort, avgjør retten om oppnevningen skal stå ved lag.

Det er viktig å huske at bistandsadvokater er en viktig ressurs for de som har vært utsatt for en forbrytelse. De kan hjelpe ofre og deres familier med å forstå sin rettsstilling og representere dem under etterforskningen og i retten.

Vold og overgrep i Norge: tall og tiltak

18. oktober 2023 av advokatwulff

vold og overgrep, forebygging av vold, norske voldsstatistikker, vold i hjemmet Norge, seksuelle overgrep Norge, vold mot barn, vold mot voksne, vold i nære relasjoner, helsekonsekvenser av vold, tverrfaglig tilnærming til vold, vold og helsevesen, vold og politi, vold og skole, vold og sosiale tjenester, vold og samfunnsansvar, vold og psykisk helse, vold og fysisk helse, vold og intervensjon, vold og støtte, vold og risikofaktorer, vold og sårbarhet, vold og kjønn, vold og alder, vold og forebyggingsstrategier, vold og forskning, vold og datadrevne tiltak, vold og samfunnsproblem, vold og rettssystem, vold og offentlig sektor, vold og kollektiv innsats

Vold og overgrep er temaer som berører oss alle, enten direkte eller indirekte. Det er derfor viktig å ha en dypere forståelse av disse fenomenene for å kunne forebygge dem og hjelpe de som er berørt. I Norge har vi en rekke datakilder som gir oss innsikt i omfanget av problemet, fra spesifikke voldsundersøkelser til offisiell kriminalstatistikk, som for eksempel informasjonen tilgjengelig på Folkehelseinstituttets nettside.

Når det gjelder barn og unge, er det bekymringsfullt at om lag 1 av 20 vokser opp i hjem der vold er en del av hverdagen. Dette tallet har vært stabilt over tid, noe som indikerer at vi har en lang vei å gå i forebyggingsarbeidet. Videre viser statistikken at 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter har opplevd seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. Dette er tall som bør få oss alle til å stoppe opp og reflektere.

I voksen alder ser vi at nesten 1 av 4 kvinner og nesten annenhver mann rapporterer at de har vært utsatt for vold etter fylte 18 år. Dette er alarmerende tall som krever umiddelbar handling. Det er også viktig å merke seg at menn oftere enn kvinner blir utsatt for fysisk vold utenfor familien, mens kvinner er mer utsatt for alvorlige former for partnervold.

Dataene gir oss også innsikt i voldens konsekvenser for helsen. Vold og overgrep i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager senere i livet. Dette underbygger viktigheten av tidlig intervensjon og støtte til de som er utsatt.

Forebygging av vold og overgrep er en kompleks oppgave som krever en tverrfaglig tilnærming. Det er viktig med samarbeid mellom ulike sektorer som helsevesen, politi, skole og sosiale tjenester. Det er også avgjørende med forskning og datadrevne tiltak for å kunne måle effekten av forebyggingsarbeidet.

Ulike kontekster ved voldtekt

17. oktober 2023 av advokatwulff

voldtektstyper, ulike kontekster, voldtektssituasjoner, festrelaterte voldtekter, bekjentskapsvoldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter, overfallsvoldtekter, familievoldtekter, voldtekt over internett, voldtektsanmeldelser, forebyggende innsats, anmeldelsestilbøyelighet, sosiale medier og voldtekt, partnervoldtekt, voldtektsforebygging, voldtektshendelser, voldtektsindikasjoner, voldtektsmønstre, anmeldelsesmønster, voldtekt og samfunn, voldtektstrender, rettslige tiltak, voldtektsproblematikk, kategorisering av voldtekt, voldtektsanalyse, forebygging av voldtekter, voldtektsstatistikk, voldtektsrisiko, voldtektskontekster, voldtektsforekomst

Ved å analysere voldtektsanmeldelser fra 2017 og segmentere dem basert på de fornærmedes forklaringer om hendelsen, oppnår man innsikt som er essensiell for å målrette forebyggende tiltak. Denne innsikten gir verdifulle indikasjoner på hvor innsatsen bør rettes for å forhindre voldtekter. Årets bilde er i hovedsak i tråd med tidligere år.

Anmeldelser knyttet til fest og uteliv utgjorde hele 44,1 prosent av totalen. Festrelaterte hendelser inkluderer også voldtekter mellom bekjente i en festlig setting. På den annen side var 21 prosent av sakene bekjentskapsvoldtekter. Dette understreker at mange voldtekter forekommer utenfor festmiljøet, blant personer som kjenner hverandre. Noen hendelser involverer faktisk personer som har blitt kjent gjennom sosiale medier.

Relasjonsvoldtekter sto for 15 prosent av anmeldelsene. I disse tilfellene hadde fornærmede og gjerningspersonen enten et forhold på tidspunktet for hendelsen eller hadde hatt et tidligere forhold. Å anmelde en partner eller tidligere partner for voldtekt kan være utfordrende, ettersom frykten for represalier og konsekvensene for en selv og ens familie veier tungt.

Sårbarhetsvoldtekter, som rammer personer i sårbare situasjoner, utgjorde 5,6 prosent av sakene i 2017. Dette inkluderer voldtekter relatert til prostitusjon og rusmiljøer.

Overfallsvoldtekter utgjorde 5,3 prosent av anmeldelsene i 2017. Det er sannsynlig at disse typene saker har høyere anmeldelsestilbøyelighet sammenlignet med voldtekter der det er en forutgående relasjon mellom gjerningsperson og fornærmede.

Voldtekter innenfor familieforhold utgjorde 1,3 prosent av de kategoriserte anmeldelsene.

Videre var det seks tilfeller av voldtekt over internett blant de kategoriserte anmeldelsene. Dette innebærer at gjerningspersonen ved truende adferd tvinger noen til seksuell omgang eller til å utføre handlinger som tilsvarer seksuell omgang med seg selv.

Anmeldelser som ikke passer inn i noen av de tidligere kategoriene er plassert under «annet», som utgjør 7,6 prosent av de anmeldte voldtektssakene.

Kilde: Handlingsplan mot voldtekt 2019–2022 (regjeringen.no)

Æresrelatert vold

16. oktober 2023 av advokatwulff

Æresrelatert vold er et fenomen som har røtter i sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Det er en form for vold som utløses av et behov for å ivareta eller gjenopprette ære innenfor en familie eller gruppe. I dette innlegget vil vi utforske hva æresrelatert vold er, hvem som er mest utsatt, og hvilke konsekvenser det kan ha.

Hva er æresrelatert vold?

Æresrelatert vold er vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg kollektivet, og hvor patriarkalske æresnormer står sterkt. Alle familiemedlemmene har et ansvar for at familien og gruppen har et godt rykte.

Hvem er mest utsatt?

Jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens eller gruppens ære er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien eller gruppen skam. Men gutter og menn kan også bli utsatt for æresrelatert vold, spesielt hvis de bryter med forventede kjønnsnormer eller oppførsel.

Hva innebærer æresrelatert vold?

Æresrelatert vold kan omfatte flere handlinger som negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, men også andre voldsuttrykk som nedverdigelser, trusler, utstøtelse og annen psykisk vold, fysisk vold og drap.

Konsekvenser av æresrelatert vold

Konsekvensene av æresrelatert vold kan være alvorlige og langvarige. Ofrene kan oppleve psykiske traumer, fysisk skade, sosial isolasjon, og i noen tilfeller kan det føre til døden.

Æresrelatert vold er et komplekst fenomen som krever en dyp forståelse av kulturelle, sosiale og familiedynamikker. Det er viktig å anerkjenne og adressere denne formen for vold for å kunne tilby effektiv støtte og hjelp til ofrene. Ved å øke bevisstheten og forståelsen rundt æresrelatert vold, kan vi bidra til å forebygge og bekjempe denne formen for vold.

Hvordan beskytter loven ofrene for arbeidsutnyttelse i leide lokaler?

16. oktober 2023 av advokatwulff

arbeidsutnyttelse, Straffeloven § 260 a, utleie av lokaler, beskyttelse av ofre, ulovlig arbeidskraft, Norsk arbeidsrett, utleiers ansvar, fengselsstraff for utnyttelse, arbeidsforhold i Norge, arbeidsrettigheter, utenlandske arbeidstakere, økonomisk destabilisering, helse på arbeidsplassen, sikkerhet på arbeidsplassen, leide lokaler, bot for utleie, arbeidsgivers ansvar, beskyttelse av arbeidstakere, Norges forpliktelse, arbeidskraftbeskyttelse, arbeidsmiljø, arbeidsstandarder, rettigheter for arbeidstakere, arbeidslovgivning, Norsk arbeidslov, arbeidskontrakter, arbeidstilsynet, arbeidsforholdsovervåking, arbeidskraftregulering, arbeidskraftlovgivning

I lys av den økende bekymringen for ulovlig utnyttelse av arbeidskraft i Norge, har lovgiverne tatt skritt for å styrke beskyttelsen av ofrene og holde de ansvarlige ansvarlige. En av de mest diskuterte bestemmelsene i denne sammenhengen er Straffeloven § 260 a, som omhandler utleie av lokaler til ulovlig utnyttelse av noens arbeidskraft.

Straffeloven § 260 a setter en klar standard for utleiere av eiendom. Den fastslår at de som leier ut lokaler, som de vet eller burde vite vil bli brukt til alvorlig eller gjentatt ulovlig utnyttelse av arbeidskraft, kan straffes med bot eller fengsel i opptil tre år. Dette gir en sterk beskjed til utleiere om at de har et ansvar for å sikre at deres eiendom ikke blir brukt som et redskap for utnyttelse.

Videre gir loven en viss beskyttelse til utleiere som kanskje ikke var fullt klar over bruken av lokalene, men som burde ha vært det. Hvis en utleier kan klandres grovt for sin uvitenhet om den ulovlige bruken av lokalene, kan han eller hun straffes med bot eller fengsel i opptil ett år.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen ikke bare beskytter ofrene for arbeidsutnyttelse, men også samfunnet som helhet. Ulovlig utnyttelse av arbeidskraft kan føre til en rekke negative konsekvenser, inkludert økonomisk destabilisering, økt kriminalitet og svekkelse av arbeidsrettighetene.

I tillegg til Straffeloven § 260 a, har Norge en rekke andre lover og bestemmelser som tar sikte på å bekjempe ulovlig utnyttelse av arbeidskraft. Disse inkluderer, men er ikke begrenset til, lover som regulerer arbeidsforhold, helse og sikkerhet på arbeidsplassen, og beskyttelse av utenlandske arbeidstakere.

Hva er vitnestøtte?

15. oktober 2023 av advokatwulff

vitnestøtte, rettssystem, Røde Kors, rettssal, vitne, emosjonell støtte, praktisk støtte, nøytral støtte, rettsprosess, rettferdighet, digital vitnestøtte, pandemi og rettssystem, vitneforklaring, tingretten, sivil sak, straffesak, frivillig arbeid, rettsaktører, domstol, aktor, forsvarer, juridisk støtte, rettsvesen, vitnebeskyttelse, rettslig prosedyre, sensitivt vitne, vitnestøtteordning, rettslig veiledning, rettslig rådgivning, vitnestøtte i Norge

I rettssalens alvorlige atmosfære, hvor skjebner avgjøres og loven tolkes, finnes det en rolle som ofte forblir usynlig. Denne rollen er ikke dommeren, aktor, eller bistandsadvokat, men en person som gir støtte til de som skal vitne. Vitnestøtten er en frivillig fra Røde Kors eller andre organisasjoner, utstyrt med et rødt bånd og et kart over rettssalen, klar til å gi emosjonell og praktisk støtte.

Vitnestøtten er der for å dempe nervøsiteten som kan oppstå i møtet med det ukjente. De gir en kort orientering om rettssalens oppbygging, hvem som sitter hvor, og hva man kan forvente. De tar ikke side i saken, og deres rolle er å være en nøytral og upartisk støttespiller. Deres tilstedeværelse kan være spesielt viktig for de som vitner om sensitive og vanskelige temaer, som vold eller seksuelle overgrep.

I en tid hvor digitalisering har gjort sitt inntog også i rettssystemet, har vitnestøtteordningen tilpasset seg. Under pandemien ble det vanligere å vitne digitalt, og vitnestøttene måtte i perioder holde seg hjemme. Men nå er de tilbake, fysisk til stede for å gi den støtten som trengs.

Vitnestøtte er ikke bare en «nice to have», men en «need to have» i et moderne rettssystem. Vitnestøtten bidrar til at vitnet kan konsentrere seg om sin forklaring, noe som igjen gir retten et best mulig grunnlag for sin avgjørelse.

Men det er også utfordringer. Selv om ordningen er godt mottatt, er det mange som ikke vet om den. Kristoffer Seiersten, nasjonal fagansvarlig for ordningen, ønsker mer oppmerksomhet rundt tilbudet. Han mener at de aller fleste som skal vitne burde snakke med en vitnestøtte.

Latent vold

14. oktober 2023 av advokatwulff

Latent vold er en form for vold som ikke nødvendigvis manifesterer seg fysisk, men som likevel har en dyptgripende effekt på den som er utsatt for den. Denne formen for vold er subtil, men dens tilstedeværelse kan føles som en konstant trussel som henger over hverdagen. Det er en vold som virker i kraft av sin mulighet, og som kan bli den dominerende voldsformen i nære relasjoner der det tidligere har forekommet vold.

I slike relasjoner blir den latente volden en usynlig lenke som binder den voldsutsatte til en kontinuerlig tilstand av frykt og usikkerhet. Denne frykten kan påvirke alt fra personlige valg til sosiale interaksjoner. Det er som om den voldsutsatte lever i en tilstand av «hva om», hvor risikoen for ny vold kan styre hver minste handling, selv om det ikke foreligger noen aktiv trussel.

Denne formen for vold kan også ha en kumulativ effekt over tid. Det vil si at selv om det ikke forekommer fysiske overgrep, kan den psykologiske belastningen av å leve under en latent trussel være like skadelig. Det er derfor viktig å anerkjenne latent vold som en alvorlig form for vold, som krever en like seriøs tilnærming når det gjelder støtte og behandling.

For å adressere latent vold effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer psykologisk støtte, juridisk rådgivning og eventuelt medisinsk oppfølging. Det er også viktig å skape trygge rom hvor den voldsutsatte kan uttrykke sine bekymringer og frykt uten å bli stigmatisert eller marginalisert.

I sum er latent vold en kompleks og utfordrende form for vold å adressere, nettopp fordi den ofte er usynlig. Men dens usynlighet gjør den ikke mindre reell, og det er derfor av største viktighet at denne formen for vold blir tatt på alvor i både juridiske og medisinske sammenhenger, samt i det psykososiale støtteapparatet.

Kilde: Per Isdal: Meningen med volden (Kommuneforlaget 2012)

Påtalemyndighetens rolle i Norge

13. oktober 2023 av advokatwulff

påtalemyndighet, rettssystem, Norge, Justis- og beredskapsdepartementet, forskrifter, Påtaleinstruksen, etikk, integritet, straffesaker, tiltale, domstoler, bevisførsel, rettslige rammer, saksbehandling, taushetsplikt, stedlig virkeområde, upartiskhet, tjenestemann, politi, etterforskning, straffbare handlinger, rettsprosess, effektivitet, rettferdighet, borgere, loven, rettsprinsipper, juridisk, strafferett, rettsvesen

Påtalemyndigheten har ansvaret for å vurdere om det skal reises tiltale i straffesaker. Dette er en viktig funksjon som sikrer at bare de sakene som har tilstrekkelig bevisførsel, går videre til domstolene. I Norge er det Justis- og beredskapsdepartementet som har det overordnede ansvaret for påtalemyndigheten, og det er en rekke forskrifter og regler som styrer deres arbeid.

Rettslige rammer

En av de viktigste forskriftene som styrer påtalemyndighetens arbeid i Norge, er «Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen)». Denne forskriften gir detaljerte retningslinjer for hvordan påtalemyndigheten skal utføre sitt arbeid, fra stedlig virkeområde til saksbehandling og taushetsplikt. For eksempel, ifølge § 1-1 i Påtaleinstruksen, skal en straffbar handling som hovedregel etterforskes og påtales i det distriktet hvor handlingen antas å være foretatt.

Etikk og integritet

Påtalemyndigheten har også strenge regler for etikk og integritet. For eksempel, ifølge § 2-5 i Påtaleinstruksen, er en tjenestemann i påtalemyndigheten ugild dersom han eller hun står i et forhold til saken som kan svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet.

Sammenhengen mellom politi og påtalemyndighet

I Norge er det en tett sammenheng mellom politiet og påtalemyndigheten. Politiet har ansvaret for den innledende etterforskningen av straffbare handlinger, mens påtalemyndigheten tar over saken for videre behandling. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre en effektiv og rettferdig rettsprosess.

Protokollen under tilrettelagte avhør

12. oktober 2023 av advokatwulff

Protokoll fra avhør, avhørsleder, tilrettelagte avhør, straffeprosessloven § 239f, vitnets navn, protokollfører, avhører, samrådsmøte, formøte, ettermøte, straffeprosessloven § 239e, straffeprosessloven § 239c, straffeprosessloven § 239a, straffeprosessloven § 235, straffeprosessloven § 239b, videoopptak av avhør, siktede, forsvarer, bistandsadvokat, uttak av siktelse, henlagt sak, dokumenter i saken, supplerende avhør, rettferdig avhør, rettssikkerhet

Juridiske prosesser kan være komplekse, og for å sikre at hver enkelt avhør er gjennomført på en rettferdig og systematisk måte, er det viktig med nøye dokumentasjon. I forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner, blir dette adressert i § 13, som omhandler protokollen som føres under hvert tilrettelagt avhør.

Protokollen og dens innhold

Protokollen er en viktig del av avhørsprosessen, ettersom den opplyser om en rekke nøkkeldetaljer relatert til avhøret. I § 13 blir det klart formulert hvilke informasjoner som protokollen skal inneholde, fra tid og sted for avhøret, til vitnets navn og hva saken gjelder, og navnene på alle involverte parter.

Den inneholder også opplysninger om møter som er holdt før og etter avhøret, inkludert hvem som deltok og hva som ble diskutert. Dette gir en fullstendig oversikt over prosessen, inkludert informasjon om siktede og forsvareren, eventuelle spørsmål og innsigelser fra forsvareren, og begrunnelsen hvis disse ble avvist.

Et viktig element i protokollen er bekreftelse på at avhøret er tatt opp på video- eller lydopptak. Den skal også opplyse om opptaket ble stoppet under avhøret. Etter avhøret skal protokollen gjennomgås og undertegnes av avhørsleder, forsvarer og bistandsadvokat.

Supplement til protokollen

Etter avhøret, skal protokollen suppleres med ytterligere informasjon, som opplysninger om siktelsen, og om og når siktede og forsvareren har fått tilgang til dokumentene i saken, inkludert videoopptak av det tilrettelagte avhøret. Den skal også inneholde opplysninger om eventuell supplerende avhør og begrunnelsen dersom en slik begjæring ble avvist.

Gjennom denne omfattende dokumentasjonsprosessen, sikrer § 13 i forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner at hvert enkelt avhør blir gjennomført på en rettferdig og grundig måte, med hensyn til både vitnet og siktede.

Indikasjoner på mulige seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner når overgrepsmottak gjennomfører undersøkelser

11. oktober 2023 av advokatwulff

seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, overgrepsmottak, indikasjoner på overgrep, mistanke om vold, voldsskader, seksuelle skader, helsepersonells rolle, identifisere overgrep, helsetjenesten, pasientundersøkelser, mistenkelige skader, barns sikkerhet, voldsutsatte, voldsofre, pårørendes bekymring, helsetjeneste, symptomer på overgrep, helhetlig tilnærming, profesjonell vurdering, retningslinjer, helsehjelp, pasientsikkerhet, oppfølging, behandling, nasjonale retningslinjer, voldshistorie, seksuelle voldsofre, overgrepssignaler, mistanke om overgrep

I møtet med personer som har vært utsatt for overgrep, er det ikke alltid åpenbart fra starten av hva de har gjennomgått. Mange tar kontakt med helsetjenesten alene eller med pårørende, uten å avsløre at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Identifisering av mulige indikasjoner på overgrep krever derfor en nøye og profesjonell tilnærming.

Ved undersøkelser på overgrepsmottak kan en rekke faktorer gi mistanke om at pasienten har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dette kan inkludere uoverensstemmelser mellom skademekanismen som angis og omfanget eller typen av skade. Spesielt bør oppmerksomheten rettes mot skader på ansikt, nakke, hals, bryst, mage og anus/genitalia, samt hodeskader hos mindre barn som kan indikere samtidige retinablødninger.

Videre kan symmetriske bilaterale skader, skader med ulik alder eller tilhelingsgrad, samt atypisk lokalisasjon av skader, gi grunn til bekymring. En pasienthistorie som innebærer hyppig bruk av legevakt eller gjentatte legebesøk for enkle skader, spesielt hos barn, kan også utløse mistanke. Dette gjelder også for alvorlige forgiftninger som kommer sent til behandling, eller uventede laboratoriefunn som kan tyde på påført skade.

Det er også viktig å være oppmerksom på kroniske smerter uten påvist årsak, gjentatte psykosomatiske og emosjonelle plager, samt suicidalforsøk eller suicidaltanker. Spesielt når det gjelder barn, kan generelle tegn på utilpasshet, avvikende vekst og forsinket psykomotorisk utvikling være tegn på overgrep.

Til tross for forskjellige indikasjoner, er det en fellesnevner: oppmerksomhet og en grundig, helhetlig tilnærming er avgjørende for å identifisere og handle på mistanke om seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Gjennom å følge nasjonale retningslinjer og ha kunnskap om aktuelle retningslinjer kan helsepersonell bidra til å sikre at pasienter som har vært utsatt for overgrep, får den hjelpen og støtten de trenger.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Analyse av voldtektssaker i Norge: kjønnsfordeling, alder og nasjonalitet

10. oktober 2023 av advokatwulff

strafferammer for voldtekt, alvorlige forbrytelser, voldtektsofre, økt anmeldelsestilbøyelighet, seksuelle overgrep, politiets prioritering, skam og skyld, kjønnsfordeling, voldtektssaker, lovgivningens utvikling, samfunnets holdninger, økt bevissthet, åpenhet og forståelse, rettferdighet, voldtektens konsekvenser, seksuallovbrudd, Høyesteretts praksis, normalstraffenivå, mørketall for voldtekt, voldtekt til samleie, redusert livskvalitet, voldtektsanmeldelser, kvinners rettigheter, menn som siktede, forebygging av voldtekt, lovens forarbeider, voldtektsofferstøtte, krenkelse av integritet, voldtektssiktedes alder, statistikk over voldtekt, samfunnets bevissthet, bekjempelse av seksuelle overgrep

Alvorligheten av voldtekt kan ikke undervurderes. Uttalelser om straffenivået, som er nøye fulgt opp i Høyesteretts praksis, understreker Stortingets tydelige syn på viktigheten av å bekjempe slike lovbrudd. Voldtekt er ikke bare begrenset til overfallsvoldtekter; det inkluderer også tilfeller der offeret er sovende.

Bak lovgivningens ord ligger en dyp forståelse av de fysiske, psykiske og seksuelle skadevirkningene voldtekt kan påføre offeret. Straffeloven fra 2005 har som mål å øke straffenivået for voldtekt og andre seksuallovbrudd. Dette skyldes erkjennelsen av at voldtekt er en grusom krenkelse av en persons integritet og livskvalitet.

Anmeldelser av voldtekt har økt med hele 44,5 prosent siden 2014. Denne økningen kan delvis tilskrives en større åpenhet i samfunnet om seksuelle overgrep, samt høyere forventninger til politiets prioritering av slike saker. Men det er også et faktum at mange tilfeller fortsatt ikke anmeldes. Følelsen av skam og skyld er en av årsakene som holder ofrene tilbake.

Når vi ser på kjønnsfordelingen blant ofre og siktede, avdekker statistikken en klar skjevhet. Nesten 87 prosent av de som anmelder voldtekt er kvinner, og hele 98 prosent av de siktede er menn. Dette mønsteret er bekymringsverdig og krever en dypere forståelse av årsakene bak.

Denne utforskningen gir oss et innblikk i voldtektens komplekse natur, fra lovgivningens utvikling til samfunnets holdninger. For å takle dette alvorlige problemet er det nødvendig å fortsette å øke bevisstheten, oppmuntre til åpenhet og forståelse, samt sørge for at ofrene blir hørt og rettferdigheten blir opprettholdt.

Kilde: Handlingsplan mot voldtekt 2019–2022 (regjeringen.no)

Offentlig advokatbistand: En nødvendighet ved skjevheter i styrkeforholdet

9. oktober 2023 av advokatwulff

offentlig advokatbistand, skjevheter, styrkeforhold, rettferdighet, likestilling, statens inngrep, rettshjelp, hele prosessen, offentlig oppnevnt forsvarer, rettigheter, straffesaker, rettssystemet, kompetent advokat, rådgivning, bistandsadvokat, alvorlige kriminelle handlinger, offer, gjerningsperson, juridisk veiledning, bevisinnhenting, rettferdig prosess, rettssikkerhet, balansere styrkeforholdet, rettshjelp i straffesaker, rettshjelp for offer

Offentlig advokatbistand spiller en avgjørende rolle i å sikre rettferdighet og likestilling i rettssystemet. Kjerneområdet for slik bistand bør være sakene hvor det eksisterer en skjevhet i styrkeforholdet mellom partene. Dette blogginnlegget vil fokusere på betydningen av offentlig advokatbistand i saker hvor staten inngriper overfor enkeltpersoner og i saker hvor personer er utsatt for alvorlige kriminelle handlinger.

Saker med statens inngrep: I saker hvor staten utøver makt og inngrep overfor enkeltpersoner, er det avgjørende at borgeren har tilgang til god rettshjelp raskt og gjennom hele prosessen. Staten har ressurser og myndighet som ofte skaper en ubalanse i styrkeforholdet. Offentlig advokatbistand sikrer at borgerens rettigheter ivaretas på en rettferdig måte, og at borgeren har en kompetent og erfaren advokat som kan stå på deres side.

Rett til offentlig oppnevnt forsvarer: I straffesaker er retten til offentlig oppnevnt forsvarer av sentral betydning for å sikre den anklagedes rettigheter. Når staten straffer eller tvinger en person, er det vesentlig at borgeren får nødvendig rettshjelp og forsvarer som kan sikre en rettferdig prosess. Offentlig oppnevnt forsvarer bidrar til å jevne ut styrkeforholdet og sikrer at den anklagede har en kompetent forsvarer som kan vurdere sakens faktum og rettssikkerhet på en grundig måte.

Rådgivning fra bistandsadvokat: I saker hvor personer er utsatt for alvorlige kriminelle handlinger, er det viktig å få rådgivning og støtte fra en bistandsadvokat. Bistandsadvokaten er der for å representere og bistå offeret gjennom hele prosessen. De bidrar til å ivareta offerets rettigheter, gir juridisk veiledning og hjelper til med å samle inn bevis. Bistandsadvokaten spiller en viktig rolle i å balansere styrkeforholdet mellom offeret og gjerningspersonen.

Offentlig advokatbistand er en nødvendighet i saker hvor det er en skjevhet i styrkeforholdet mellom partene. Ved statens inngrep overfor enkeltpersoner og i saker hvor personer er utsatt for alvorlige kriminelle handlinger, må borgeren ha tilgang til god rettshjelp og forsvarer som kan sikre deres rettigheter og bidra til en rettferdig prosess. Offentlig advokatbistand er en sentral faktor i å oppnå rettferdighet og likestilling i rettssystemet, og den spiller en avgjørende rolle i å jevne ut skjevheter i styrkeforholdet mellom partene.

Menneskerettigheter og vold i samiske samfunn

8. oktober 2023 av advokatwulff

menneskerettigheter, samiske samfunn, vold i samiske samfunn, overgrep i samiske samfunn, kulturell sensitivitet, samisk kultur, forebygging av vold, etterforskning av overgrep, samiske organisasjoner, samisk språk, rettshåndhevelse, norske myndigheter, samisk kontekst, universelle rettigheter, kontekstuell anvendelse, flerdimensjonal tilnærming, holdningskampanjer, seksualitetsundervisning, grensesetting, tjenesteytere, samiske utfordringer, kunnskapsbasert tilnærming, effektiv beskyttelse, statlige forpliktelser, positive forpliktelser, samisk rettighetsbeskyttelse, kulturell tilpasning, rettighetsivaretakelse, samisk voldsutsatthet, samisk rettshåndhevelse

I samiske samfunn, som i andre kulturer, er vold og overgrep en alvorlig menneskerettsutfordring. Men det som skiller seg ut i en samisk kontekst, er den ekstra dimensjonen av kulturell og språklig sensitivitet som må tas i betraktning. Dette er ikke bare et spørsmål om å forstå de menneskerettslige forpliktelsene, men også om å tilpasse disse forpliktelsene til en kulturell kontekst som har sine egne normer, verdier og utfordringer.

Statens rolle i denne sammenhengen er ikke bare å avstå fra å krenke individets rettigheter, men også å ta proaktive skritt for å beskytte dem. Dette betyr at det må være et helhetlig system på plass som er egnet til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep mot enkeltindivider. Men hva betyr dette i praksis?

For det første må det være en kunnskapsbasert tilnærming til problemet. Dette innebærer at staten må investere i forskning som kan belyse omfanget og arten av vold og overgrep i samiske samfunn. Det må også være en kontinuerlig dialog med samiske organisasjoner og representanter for å forstå de unike utfordringene som samiske voldsutsatte står overfor.

For det andre må det være en flerdimensjonal tilnærming til forebygging. Dette inkluderer holdningskampanjer, utdanning om kropp, seksualitet og grensesetting, samt opplæring av tjenesteytere som kommer i kontakt med voldsutsatte. Det er også viktig at disse tiltakene er kulturelt sensitive og tar hensyn til samisk språk og kultur.

For det tredje må det være en effektiv rettshåndhevelse. Dette betyr at politiet må ha den nødvendige kompetansen for å håndtere saker av vold og overgrep i en samisk kontekst. Det må også være klare retningslinjer for hvordan saker skal etterforskes og straffeforfølges.

Til slutt må det være en kontinuerlig evaluering av tiltakene som er satt i verk. Dette for å sikre at de faktisk fungerer som tiltenkt og at de er tilpasset de skiftende behovene i samfunnet.

Det er viktig å forstå at dette ikke bare er et spørsmål om å tilpasse eksisterende systemer, men kanskje også om å tenke nytt. Det kan være nødvendig med innovative løsninger som er spesifikt tilpasset samiske samfunn. Det kan også være behov for å revurdere hvordan vi forstår og anvender menneskerettigheter i en kulturell kontekst.

Kilden for informasjonen som ble brukt til å lage blogginnlegget er en rapport utgitt av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Rapporten fokuserer på vold og overgrep i samiske samfunn og statens menneskerettslige forpliktelser i denne sammenhengen. Du kan lese hele rapporten ved å følge denne lenken.