Elektronisk kontroll i kontaktforbudssaker: nødvendighetsvilkåret analyseres

I straffeloven § 57 femte ledd finner vi en kritisk bestemmelse som spiller en avgjørende rolle i vurderingen av elektronisk kontroll i tilknytning til kontaktforbud. Dette nødvendighetsvilkåret er formulert enkelt: “Det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt.” Selv om dette kan virke som en tilsynelatende enkel setning, har det dype implikasjoner i rettssystemet når det kommer til beskyttelse av enkeltpersoner og integriteten til kontaktforbudene.

Tidligere høyesterettsdommer, spesielt HR-2021-1434-A og HR-2017-1840-A, har utforsket og utdypet betydningen av dette nødvendighetsvilkåret. De har også referert til uttalelser fra departementet i Ot.prp.nr.25 (2008–2009) side 21, som fastslår at “dersom domfelte tidligere har brutt et besøks- eller kontaktforbud, skal dette normalt føre til at kontaktforbudet kombineres med elektronisk kontroll.” Denne uttalelsen gir en klar pekepinn på hvor betydningsfullt nødvendighetsvilkåret er når det gjelder å vurdere om elektronisk kontroll bør pålegges.

Det har vært diskusjoner og innvendinger mot tolkningen av dette nødvendighetsvilkåret. Noen har argumentert for at elektronisk kontroll kun bør ilegges dersom det har vært vold eller trusler om vold i forhistorien eller brudd på tidligere besøksforbud. Dette synspunktet har imidlertid blitt avvist av retten.

I henhold til straffeloven § 57, første ledd, er det tilstrekkelig for å pålegge kontaktforbud at det er begått en straffbar handling, og det er grunn til å tro at vedkommende uten kontaktforbudet vil opptre på en måte som kan krenke en annens fred. Det er ingen spesifikke krav til hvilken type lovbrudd som har blitt begått eller hvilke handlinger den elektroniske kontrollen skal beskytte mot. Det er kun nødvendigheten av elektronisk kontroll for å sikre etterlevelse av kontaktforbudet som er avgjørende.

Det er viktig å understreke at nødvendighetsvilkåret ikke er knyttet til det begåtte lovbruddet eller potensielle fremtidige handlinger som den elektroniske kontrollen skal forhindre. Det er tilstrekkelig at elektronisk kontroll anses som nødvendig for å sikre at kontaktforbudet overholdes.

Selv om karakteren av tidligere lovbrudd og mulige fremtidige krenkelser kan veie tungt i vurderingen av nødvendigheten av elektronisk kontroll, må man forstå at dette vilkåret ikke er begrenset av slike spesifikke krav. Det er selve nødvendigheten som danner grunnlaget for beslutningen om å pålegge elektronisk kontroll. Samtidig vil slike overveielser spille en sentral rolle i en vurdering av forholdsmessigheten, som alltid er en integrert del av den rettslige prosessen.

Kilde: HR-2021-2151-A