Hva kreves for rettferdsvederlag ved overgrep før 1975?

Rettferdsvederlag for skader påført gjennom fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 kan søkes uavhengig av gjerningspersonens identitet. Overgrep etter denne datoen faller utenfor denne ordningen og håndteres av voldserstatningsordningen. Gjentatte overgrep fra samme person behandles som en sammenhengende hendelse. Dersom overgrepene startet før og fortsatte etter 1. januar 1975, gjelder voldserstatningsordningen for hele saken.

Søknadsprosessen krever en detaljert beskrivelse av overgrepene, og forklaringen må støttes av annen dokumentasjon. Denne dokumentasjonen kan inkludere dommer, politidokumenter, vitneutsagn, medisinske journaler og spesialisterklæringer. Søkerne må selv fremskaffe og bekoste nødvendig dokumentasjon. I tillegg skal den anklagede få anledning til å uttale seg. Dersom søkeren ikke gir tillatelse til å kontakte den anklagede, vil søknaden som hovedregel bli avslått.

Rettferdsvederlag skal anerkjenne urett begått i en tid der andre kompensasjonsordninger ikke eksisterte. Gjennom en grundig vurdering av hver sak forsøker man å sikre en rettferdig behandling, basert på sannsynlighetsovervekt og tilstrekkelig dokumentasjon. Formålet er å tilby en form for oppreisning for lidelser som ellers ikke ville blitt kompensert, samtidig som det tas hensyn til rettssikkerheten til alle involverte parter.

Denne ordningen er ment å gi en viss kompensasjon til ofre for alvorlige overgrep begått for flere tiår siden. Den stiller strenge krav til bevisføring, nettopp for å sikre at bare de som virkelig har lidd under slike forhold får innvilget rettferdsvederlag. Beviskravene, samt muligheten for den anklagede til å uttale seg, skal bidra til at prosessen blir så rettferdig og objektiv som mulig. Dette er viktig både for søkeren og for rettsstatens legitimitet.

Ordningen reflekterer en balanse mellom rettferdighet for ofre og nødvendigheten av grundig bevisvurdering. Ved å oppfylle disse kravene, håper man å kunne tilby en rettferdig kompensasjon til de som har opplevd urett før 1. januar 1975, samtidig som man opprettholder tilliten til rettsprosessen.