Adressesperre som beskyttelsestiltak for trusselutsatte personer

I dagens samfunn er det viktig å ha tiltak som beskytter mennesker som lever med alvorlige trusler mot deres liv, helse eller frihet. Et av de mest kritiske sikkerhetstiltakene som finnes for disse personene i Norge er adressesperre. Dette tiltaket kan være avgjørende for å hindre at sensitiv informasjon om trusselutsatte blir kjent for personer eller grupper som utgjør en direkte fare for dem.

Hva vil det si å være trusselutsatt?

Når en person er vurdert som trusselutsatt, betyr det at de står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet. Typisk kan dette gjelde ofre for vold i nære relasjoner, æresrelatert vold, vitner eller informanter som har informasjon som kan være truende for andre. For å bli regnet som trusselutsatt må det være dokumentert at en trusselutøver både har intensjon om og kapasitet til å skade personen – noe som kan inkludere alt fra fysisk vold til potensielt dødelige handlinger.

Adressesperre som sikkerhetstiltak

Adressesperre gjør det mulig for trusselutsatte å skjule bostedsadressen sin for å forhindre at trusselutøvere eller andre uønskede får tilgang til denne informasjonen. I Norge er det Kripos som har ansvar for forvaltning og utvikling av adressesperre som metode. Tiltaket har blitt et viktig verktøy for politiet og sikkerhetsorganer, og det finnes to hovedtyper adressesperre som gir ulik grad av beskyttelse: kode 7 og kode 6.

De to typene adressesperre

  1. Adressesperre kode 7 (fortrolig adresse):
    • Med kode 7 er adressen til den trusselutsatte skjermet for private brukere. Dette betyr at ingen utenfor offentlige myndigheter får tilgang til adressen.
    • Offentlige etater som har tilgang til folkeregisteret vil imidlertid kunne se adressen. Det betyr at kode 7 gir en viss grad av beskyttelse, men at opplysninger likevel kan sees av for eksempel helsevesenet eller skolen hvis nødvendig.
    • Adresseopplysningene som omfattes av kode 7, blir klassifisert som FORTROLIG i henhold til beskyttelsesinstruksen.
  2. Adressesperre kode 6 (strengt fortrolig adresse):
    • Kode 6 gir enda strengere beskyttelse. Med denne koden er adressen ikke tilgjengelig for noen brukere av folkeregisteret, inkludert mange offentlige etater.
    • Dette tiltaket gir maksimal skjerming av bostedsadresse og sikrer at informasjonen kun blir tilgjengelig for helt nødvendige instanser, som nødetater i situasjoner hvor liv og helse er truet.
    • Opplysninger med kode 6 klassifiseres som STRENGT FORTROLIG i henhold til beskyttelsesinstruksen.

Når er adressesperre nødvendig?

For personer som lever i konstant frykt for egen sikkerhet, kan adressesperre være en av få muligheter for å føle en viss trygghet i hverdagen. Det gir trusselutsatte en ekstra barriere som kan beskytte mot overgrep og forfølgelse. Samtidig krever det en tett vurdering og et godt samarbeid mellom politi, rettssystemet og andre involverte parter, da tiltaket kan ha praktiske konsekvenser for den trusselutsatte. Ved å redusere tilgjengeligheten til folkeregisteret, kan det oppstå utfordringer for eksempelvis skolesøknader, helsetjenester og andre offentlige tjenester som kan trenge adresseinformasjon.

Kripos som nasjonalt kontaktpunkt

Kripos fungerer som et nasjonalt kontaktpunkt for alle som har behov for adressesperre. De spiller en nøkkelrolle i å sikre at tiltaket er tilgjengelig og effektivt, samtidig som de jobber med å forbedre metodene for hvordan adressesperre kan anvendes i takt med nye trusler og teknologiutvikling. Dette inkluderer også å vurdere og eventuelt tilpasse eksisterende regler for å håndtere nye typer trusler som kan dukke opp.

Viktigheten av adressesperre i dagens samfunn

Adressesperre er et av flere tiltak som spiller en viktig rolle i Norges arbeid med å beskytte trusselutsatte. Samfunnet må kunne tilby beskyttelsesmekanismer som gjør det mulig for de som lever med en risiko for overgrep å føle en viss trygghet, enten det er ofre for vold i nære relasjoner, æresrelatert vold eller andre situasjoner der individers liv, helse eller frihet står i fare. Gjennom tiltak som adressesperre, i kombinasjon med andre sikkerhets- og rettighetsbeskyttende tiltak, kan Norge arbeide målrettet for å gi trusselutsatte personer en mulighet til å leve uten konstant frykt.