Et besøksforbud er et virkemiddel i straffeprosessloven som skal beskytte en person mot trakassering, vold eller andre krenkelser fra en bestemt person. Ordningen brukes hyppig i saker som gjelder vold i nære relasjoner, men den er ikke begrenset til slike situasjoner. Forbudet kan ilegges der det foreligger risiko for straffbar handling eller alvorlige krenkelser, selv om fornærmede ikke har anmeldt et forhold. Dette gjør besøksforbudet til et forebyggende tiltak, som kan settes i verk raskt når hensynet til den utsatte tilsier det.
Et slikt forbud må begjæres hos politiet. Politiet vurderer da om vilkårene er oppfylt, og dersom det fattes vedtak, blir forbudet formelt forkynt for den det retter seg mot. Forbudet kan variere i utforming. Ofte innebærer det et generelt kontaktforbud, der gjerningspersonen ikke kan ta kontakt direkte eller indirekte, heller ikke gjennom tredjepersoner. Andre ganger begrenser forbudet seg til bestemte steder, som bolig, arbeidsplass eller skole. Varigheten vil fremgå av vedtaket, og forbudet kan forlenges dersom vilkårene fortsatt er til stede.
Når et besøksforbud brytes, er dette et straffbart forhold. Straffeloven regulerer konsekvensene, og brudd på besøksforbud kan i seg selv medføre straff. Det kan dreie seg om alt fra en tekstmelding til fysisk oppmøte. Selv handlinger som kan fremstå som bagatellmessige, som en henvendelse via sosiale medier, vil anses som et brudd dersom det er omfattet av forbudet. Brudd skal derfor tas alvorlig, og den som er beskyttet av forbudet bør melde fra til politiet straks et brudd skjer.
Ved anmeldelse av et brudd på besøksforbud trer bistandsadvokatordningen inn. Fornærmede har krav på bistandsadvokat, som kan bistå i prosessen med å melde forholdet og sørge for at nødvendig dokumentasjon legges frem. Advokaten kan også følge opp politiets behandling av saken, be om etterforskningsskritt og forklare fornærmede hvordan saken vil bli håndtert videre. Dette kan bidra til å redusere usikkerheten som ofte oppstår når man står i en slik situasjon, samtidig som det gir en trygghet for at saken håndteres på riktig måte.
Gjennom rettspraksis er det slått fast at gjentatte brudd på besøksforbud skjerper reaksjonen. Domstolene har understreket at forbudet mister sin effekt dersom brudd ikke får konsekvenser. Derfor kan gjentatte overtredelser føre til ubetinget fengsel, selv om det enkelte bruddet isolert sett ikke fremstår som grovt. Hensynet bak er at lovgiver ønsker å markere alvoret i slike krenkelser og sikre at besøksforbudet har en reell funksjon.
Det kan oppleves som en belastning å stadig måtte dokumentere og anmelde brudd. Likevel er dette nødvendig for at rettssystemet skal kunne reagere. Dokumentasjon kan være skjermbilder av meldinger, utskrifter fra telefonlogger eller vitneforklaringer. Jo tydeligere bevis, desto lettere vil det være for politiet og domstolen å fastslå at et brudd har skjedd. Bistandsadvokaten kan gi råd om hva som bør samles inn, og hvordan det best fremlegges.
Besøksforbud er et midlertidig tiltak. Det forlenges eller opphører etter en konkret vurdering. Noen ganger vil forbudet være en del av en større sakskompleks, for eksempel i kombinasjon med etterforskning av familievold eller trusler. I andre tilfeller står besøksforbudet alene, som et selvstendig vern. Uansett situasjon hviler det på en vurdering av risiko, og den som er beskyttet, skal ikke behøve å leve i usikkerhet om hvorvidt politiet tar saken på alvor.
For personer som opplever brudd på besøksforbud, er det viktig å kjenne til at dette ikke er et privat problem, men en straffbar handling. Lovgiver har lagt opp til at slike brudd skal forfølges, nettopp fordi de rammer tryggheten til den utsatte. Gjennom bistandsadvokatordningen, politiets ansvar og domstolenes praksis, er systemet innrettet på å gi reell beskyttelse.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.