Rett til bistandsadvokat og når oppnevning skjer
- Hvem som har krav på oppnevning, og hva retten dekker.
- Når oppnevningen normalt gjøres – og hvem som kan ta initiativet.
- Hva du gjør når oppnevning uteblir, selv om vilkårene trolig er oppfylt.
Rett til bistandsadvokat er lovfestet for fornærmede og etterlatte i bestemte sakstyper. Ordningen gjelder uavhengig av økonomi og omfatter blant annet alvorlige integritetskrenkelser (for eksempel seksuallovbrudd, vold i nære relasjoner, menneskehandel), enkelte alvorlige voldshandlinger og drapssaker der etterlatte har særskilt stilling. For mindreårige og andre særlig sårbare beror gjennomføringen ofte på tilrettelagte avhør, og bistandsadvokaten skal sikre at rettigheter og behov ivaretas fra første steg.
Oppnevning kan skje tidlig i etterforskningen. Påtalemyndigheten kan fremme begjæring, og tingretten oppnevner formelt. I en del politidistrikt tar etterforsker initiativet straks anmeldelsen er registrert, særlig der det er åpenbart at vilkår foreligger. Du har rett til å foreslå advokat; retten følger normalt ønsket når det ikke forsinker eller skaper habilitetsproblemer. Når oppnevning er besluttet, er bistanden offentlig finansiert etter salærforskriften.
Hvis du ikke har fått oppnevning, betyr det ikke at du må ordne alt selv. Det første er å avklare om saken er i en kategori som gir krav. Er det tvil, be etterforsker eller påtalemyndighet vurdere vilkårene og sende begjæring. Du kan også kontakte den advokaten du ønsker og be om at det sendes en kort, begrunnet oppnevningsbegjæring til retten. Det er kurant praksis at advokaten selv tar dialogen med politiet og påtalejuristen for å sikre korrekt saksgrunnlag før rettens beslutning.
Manglende oppnevning kan skyldes praktikk: avventer tilrettelegging av første avhør, uklar sakskategori, eller at prioriteringene i etterforskningen har gått foran formalitetene. Nettopp derfor er det viktig å be om avklaring i tide, særlig hvis et første avhør nærmer seg. Bistandsadvokaten skal kunne forberede deg, delta i avhør og ivareta spørsmål om skjerming, tolk og eventuelle kontaktforbud. Høy terskel for å be om oppnevning er ikke forutsatt i loven; det sentrale er om vilkårene er oppfylt, ikke om saken er «ferdig sortert».
Tre grep avklarer situasjonen raskt og ryddig:
- Send en kort skriftlig forespørsel til etterforsker/påtalejurist om oppnevning og oppgi ønsket advokat.
- Be ønsket advokat sende retten en tilgjengelighetserklæring og en enkel begrunnelse for hvorfor oppnevning er nødvendig nå (avhør, sikring av bevis, skjerming).
- Bekreft eventuelle tilretteleggingsbehov (tolk, ledsager, særskilt avhør) slik at oppnevningen kan knyttes til konkrete, nært forestående prosesskritt.
Valgfrihet, kostnader og praktiske alternativer
- Fritt valg av bistandsadvokat innenfor rammen av forsvarlig fremdrift.
- Offentlig dekning ved oppnevning; privat engasjement som reserveløsning.
- Hva du gjør dersom du ønsker bytte, eller dersom oppnevning først avslås.
Valgretten er reell: du kan peke ut den advokaten du har tillit til. Retten vil normalt oppnevne den som ønskes, så lenge det ikke forsinker saken urimelig eller utløser interessekonflikt. Oppnevningen innebærer at det offentlige dekker salær og nødvendige utlegg etter salærforskriften. Det er ingen egenandel. Reise og tidsbruk må stå i rimelig forhold til behovet; retten kan styre gjennomføringen prosessøkonomisk, for eksempel ved å oppfordre til digitale møter der det er forsvarlig.
Hvis oppnevning uteblir, kan du likevel få bistand. Du kan engasjere advokat privat mens oppnevningsspørsmålet avklares. Dette gir rask tilgang til råd, men kostnaden er da din inntil oppnevning foreligger. I mange tilfeller vil spørsmålet løses i løpet av kort tid når advokaten får oversendt saksopplysninger og fremmer begjæring. Skulle retten mene at saken ikke faller innenfor lovens ordning, kan du drøfte med advokaten om andre tiltak – for eksempel søknad om fri rettshjelp i en begrenset, sivilrettslig problemstilling – men det erstatter ikke bistandsadvokatordningen i straffesaken.
Har du fått oppnevning, men ønsker å bytte, er terskelen lav tidlig i prosessen. Begrunnelsen kan være manglende kommunikasjon, tillitsbrudd eller behov for annen kompetanse. Retten vil da vurdere fremdrift og beramming, og som hovedregel respektere ønsket der bytte ikke skaper urimelig utsettelse. Dekningen følger oppnevningen: byttet advokat honoreres fra det offentlige på samme måte som den første.
Rollen til bistandsadvokaten er mer enn tilstedeværelse i avhør. Advokaten skal veilede om rettigheter, bidra til at etterforskningen belyser forhold av betydning for deg, følge opp varsling om beslutninger (henleggelse/tiltale), forberede erstatnings- og oppreisningskrav, og ivareta skjermingstiltak i retten. For mindreårige og særlig sårbare er samspillet med barnehus og medisinsk oppfølging sentralt; for voksne kan det være kontaktforbud, adressesperre og sikkerhetstiltak som må vurderes raskt. Alt dette taler for at oppnevning kommer på plass før første avhør der vilkårene er oppfylt.
Dersom retten avslår oppnevning og du mener vilkårene er misforstått, kan avgjørelsen begjæres omgjort eller bringes inn på nytt ved endrede forutsetninger, for eksempel når sakens karakter klargjøres. I mellomtiden kan advokaten bidra med struktur: samle dokumentasjon, avklare vitner og sikre at du er forberedt til avhør. Skulle saken skifte kategori – fra uklar voldshendelse til sak som klart faller inn under ordningen – oppnevnes bistandsadvokat fortløpende, og den private innsatsen kan da fases over i offentlig finansiert bistand.
Kjernen er uansett den samme: Har du anmeldt forhold som hører hjemme i lovens sakstyper, trenger du normalt ikke «ordne alt selv». Krev avklaring, foreslå advokat, og få oppnevningen på plass før første sentrale etterforskningstiltak. Ordningen er lagt opp for å virke tidlig, ikke bare ved hovedforhandling.
Kilder:
– Lovdata: Straffeprosessloven kapittel 9 a (bistandsadvokat – rett til oppnevning, oppgaver og gjennomføring).
– Domstoladministrasjonen (domstol.no): Publikumsinformasjon om bistandsadvokat, oppnevning og rettigheter for fornærmede/etterlatte.
– Politiet.no: Veiledning til fornærmede og etterlatte – avhør, informasjon og bistandsadvokat.
– Regjeringen.no: Informasjon om bistandsadvokatordningen og finansiering.
– Lovdata: Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.m. (salærforskriften).
– Barnehus (statlige barnehus): Retningslinjer for tilrettelagte avhør og samhandling med bistandsadvokat.