Menns vold mot menn: en oversett dimensjon i voldsforskningen

Omfang og mønstre

  • Menn rammes hyppig av vold, men temaet er lite synlig i den offentlige debatten.
  • Forskningen viser at menn i stor grad er både utøvere og ofre.
  • Volden utspiller seg ofte i det offentlige rom, men også i nære relasjoner.

Når vold i samfunnet diskuteres, er fokus ofte rettet mot kvinners utsatthet og barns sårbarhet. Det er viktige perspektiver, men de har samtidig bidratt til at vold mellom menn fremstår som et underbelyst fenomen. Norske og internasjonale undersøkelser viser at menn i større grad enn kvinner utsettes for voldshandlinger, særlig i det offentlige rom. Dette gjelder fysisk vold fra andre menn, ofte i situasjoner som involverer rus, konflikt i utemiljø eller ulike former for maktdemonstrasjon.

Tall fra levekårsundersøkelser indikerer at menn hyppigere rapporterer om slag, spark og trusler enn kvinner. Samtidig er det langt sjeldnere at menn anmelder slike hendelser eller oppsøker hjelpetilbud. Mørketallene er derfor store. Et paradoks er at mens menn fremstår som en majoritet blant både ofre og utøvere i voldssaker, omtales fenomenet sjelden som et eget samfunnsproblem. Det kan henge sammen med kjønnsroller, der forventningen om å «tåle en trøkk» reduserer tilbøyeligheten til å melde fra.

Menns vold mot menn finner også sted i nære relasjoner. Selv om dette utgjør en mindre del av det totale bildet, peker forskningen på at vold mellom brødre, fedre og sønner, eller mellom mannlige partnere, ofte blir usynliggjort. Slike tilfeller fanges sjelden opp i hjelpetjenestenes statistikker. Dermed blir behovet for forebygging og behandling mindre tydelig i offentlig politikk.

Juridiske og samfunnsmessige implikasjoner

  • Eksisterende lovverk er kjønnsnøytralt, men praktiseringen preges av kjønnede fortolkninger.
  • Manglende oppmerksomhet kan føre til at hjelpetiltak for menn blir svakt utviklet.
  • Forebygging krever nytenkning om roller, språk og tiltak.

Det norske strafferettslige rammeverket gjør ingen forskjell på kjønn når det gjelder beskyttelse mot vold. Straffeloven kriminaliserer både fysisk og psykisk vold uavhengig av hvem som rammes. Likevel viser praksis at menns utsatthet ikke gis samme oppmerksomhet som kvinners. Dette gjelder både i offentlig debatt, i politiske prioriteringer og i hvordan hjelpetilbud utformes.

Voldsutsatte menn opplever ofte å bli møtt med skepsis eller bagatellisering når de henvender seg til tjenesteapparatet. Der kvinner tilbys krisesentre og særskilte tiltak, er tilbudene til menn spredt, små og lite profilerte. Det skaper en ujevn rettssikkerhet.

  1. Tilgjengelighet. Mange menn kjenner ikke til hvor de kan få hjelp.
  2. Kulturelle forventninger. Kjønnsroller gjør at menn ofte nedtoner egen utsatthet.
  3. Politisk prioritering. Ressursene er i stor grad rettet mot vold mot kvinner, selv om menn er overrepresentert i statistikken.
  4. Forebyggende arbeid. Tiltak rettet mot unge menn i risikomiljøer er fragmenterte.

En juridisk utfordring er at selv om lovverket er kjønnsnøytralt, formes håndhevingen av hvilke problemforståelser som dominerer. Dersom menn ikke oppfattes som en gruppe i behov av særskilt vern, vil både påtale og domstoler kunne overse særtrekk ved denne typen vold. For eksempel er voldsbruk mellom menn ofte koblet til status, tilhørighet og maskulinitetsidealer. Når slike faktorer ikke belyses, kan straffereaksjonene fremstå som løsrevet fra den sosiale konteksten.

Samfunnsmessig gir manglende oppmerksomhet en dobbel risiko: For det første kan menn som ofre forbli uten beskyttelse. For det andre risikerer samfunnet å overse et viktig spor i arbeidet med å redusere totalvolumet av vold. Når menn utgjør hoveddelen av både utøvere og ofre, vil tiltak som retter seg eksplisitt mot denne gruppen kunne ha stor effekt på det samlede voldsnivået.

Debatten om vold i nære relasjoner har vist hvordan språk kan åpne dører. På samme måte kan begrepsbruk bidra til å tydeliggjøre menns utsatthet. Ved å navngi fenomenet «menns vold mot menn» får det en synlighet som gjør det vanskeligere å overse. Det kan også skape rom for å utvikle tiltak som møter menns behov på en annen måte enn dagens generelle ordninger.


Kilder:

  • Kilden kjønnsforskning.no: «Forskere roper varsko om menns vold mot menn» (2025).
  • SSB: Levekårsundersøkelser om vold og utsatthet.
  • NKVTS: Forskning på vold i Norge.
  • Straffeloven §§ 271–274 om voldslovbrudd.
  • Justis- og beredskapsdepartementet: Handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.