Det er mange som er usikre på om det de har opplevd faktisk er en straffbar trussel. Noen bagatelliserer det som ble sagt. Andre er redde for at politiet ikke vil ta saken på alvor fordi ordene kom i sinne, på melding eller uten vitner. Ved trusler etter straffeloven § 263 oppstår det ofte nettopp slike misforståelser. Her går vi gjennom de vanligste – og forklarer hva som faktisk er viktig når saken vurderes.
Hva gjelder straffeloven § 263?
Straffeloven § 263 rammer den som i ord eller handling truer med en straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Det betyr at ikke enhver ubehagelig eller aggressiv uttalelse er straffbar, men heller ikke at trusselen må være svært detaljert eller umiddelbart fulgt opp for å omfattes av loven.
Det sentrale er ofte innholdet i trusselen, situasjonen den ble fremsatt i og om den objektivt sett var egnet til å skape alvorlig frykt.
Myte 1: «Det er bare straffbart hvis personen faktisk prøvde å gjennomføre trusselen»
Fakta: En trussel kan være straffbar selv om den aldri blir forsøkt gjennomført.
Mange tror at politiet først kan reagere hvis den andre personen senere gjør et konkret forsøk på vold eller annen straffbar handling. Slik er det ikke. Selve trusselen kan være straffbar dersom den er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
Det avgjørende er altså ikke om gjerningspersonen senere «mener alvor» i den forstand at handlingen faktisk blir utført. Det avgjørende er om trusselen, slik den ble fremsatt, hadde et slikt innhold og en slik sammenheng at den kunne skape alvorlig frykt hos den som ble utsatt.
Myte 2: «Bare helt direkte utsagn teller som trusler»
Fakta: Også mer indirekte formuleringer kan rammes av § 263.
Noen trusler er helt åpne og direkte. Andre er mer tilslørte, for eksempel ved hentydninger, beskrivelser av hva som «kan skje», eller meldinger som må forstås i lys av tidligere vold, kontroll eller konflikt. En uttalelse vurderes ikke bare isolert, men i sammenheng med situasjonen rundt.
Hvis en person tidligere har vært voldelig, eller hvis det finnes en maktubalanse, kan også utsagn som utenfra virker tvetydige, oppleves og vurderes som langt mer alvorlige. Politiet vil derfor ofte se på relasjonen mellom partene, tidligere hendelser og hvordan ordene faktisk ble brukt.
Myte 3: «Hvis det ble sagt i sinne, gjelder ikke loven»
Fakta: At noe ble sagt i affekt, utelukker ikke at det kan være en straffbar trussel.
Det er vanlig at den som har fremsatt trusselen senere sier at det «bare var ord», at vedkommende var sint, full eller opprørt. Men slike forklaringer avgjør ikke saken alene. Også utsagn fremsatt i sinne kan være straffbare dersom de objektivt sett var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
Det betyr ikke at enhver krangel omfattes av § 263. Men det betyr at politiet ikke automatisk avviser saken fordi ordene falt i en opphetet situasjon. Tvert imot kan nettopp situasjonen gjøre trusselen mer alvorlig.
Myte 4: «Trusler på melding eller sosiale medier er mindre alvorlige»
Fakta: Skriftlige eller digitale trusler kan være like alvorlige som muntlige trusler.
Trusler fremsatt på SMS, Snapchat, Messenger, e-post eller andre digitale plattformer kan omfattes av § 263 på samme måte som trusler ansikt til ansikt. I noen saker kan skriftlige meldinger til og med være lettere å dokumentere.
Det viktige er fortsatt innholdet og sammenhengen. En digital trussel kan oppleves svært belastende, særlig hvis den kommer gjentatte ganger, kombineres med overvåkning eller kontroll, eller viser at den andre personen vet hvor du er, hvem du er sammen med eller hva du gjør.
Myte 5: «Hvis jeg ikke ble livredd der og da, er det ikke en straffbar trussel»
Fakta: Vurderingen handler ikke bare om hvordan du reagerte i øyeblikket.
Mange fornærmede tviler på egen sak fordi de ikke skrek, løp eller kontaktet politiet med en gang. Noen blir handlingslammet. Andre forsøker å roe situasjonen. Noen forstår først senere hvor alvorlig det som ble sagt faktisk var.
Etter § 263 er spørsmålet om trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Din reaksjon er relevant, men ikke det eneste som teller. Politiet og påtalemyndigheten vil også se på hvordan en slik trussel normalt må forstås i den konkrete situasjonen.
Myte 6: «Politiet kan ikke gjøre noe hvis det står ord mot ord»
Fakta: Mange saker starter nettopp med motstridende forklaringer.
Det er riktig at bevis kan være en utfordring i trusselsaker, særlig hvis det ikke finnes opptak eller vitner. Men det betyr ikke at saken er håpløs. Politiet kan innhente meldinger, skjermbilder, anropslogger, vitneforklaringer, opplysninger om tidligere hendelser og andre spor som belyser saken.
Forklaringen din er i seg selv viktig. Derfor er det ofte lurt å skrive ned så raskt som mulig hva som ble sagt, når det skjedde, hvor det skjedde, hvem som var til stede, og hvordan situasjonen utviklet seg før og etter. Små detaljer kan få betydning senere.
Hva ser politiet ofte på i vurderingen?
I saker om trusler etter § 263 vil politiet og påtalemyndigheten ofte være opptatt av flere forhold samtidig:
- Hva som konkret ble sagt eller gjort
- Om trusselen gjaldt en straffbar handling, for eksempel vold eller skadeverk
- Hvordan utsagnet må forstås i den konkrete situasjonen
- Om det foreligger tidligere vold, kontroll, trakassering eller konflikt
- Om det finnes meldinger, opptak, vitner eller annen dokumentasjon
- Om trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt
Det er altså sjelden ett enkelt moment som avgjør alene. Vurderingen er sammensatt.
Hva bør du gjøre hvis du vurderer å anmelde?
Hvis du har blitt utsatt for det du oppfatter som en trussel, kan det være lurt å sikre det som finnes av dokumentasjon før noe forsvinner. Det kan for eksempel være skjermbilder, meldinger, talemeldinger eller notater om tidspunkt og hendelsesforløp.
Ved anmeldelse og politiavhør er det ofte nyttig å forklare:
- de konkrete ordene eller handlingene så nøyaktig som mulig
- hva som skjedde rett før og rett etter
- om det finnes tidligere episoder som gjør trusselen mer alvorlig
- hvordan du oppfattet situasjonen
- om du har dokumentasjon eller mulige vitner
Du trenger ikke selv kunne plassere forholdet riktig i loven. Det viktigste er at politiet får en så presis og fullstendig beskrivelse som mulig.
Når kan bistandsadvokat være viktig?
I noen saker kan det være særlig viktig å få juridisk bistand tidlig. Det gjelder blant annet hvis truslene inngår i et større bilde med vold, kontroll eller gjentatte krenkelser, eller hvis du opplever saken som uoversiktlig og belastende.
En bistandsadvokat kan hjelpe deg med å forstå prosessen, forberede avhør, følge opp kontakt med politiet og vurdere hvilke opplysninger som bør løftes frem i saken. For mange gir det også en viktig trygghet å slippe å stå alene i møtet med straffesakssystemet.
Til slutt
Den vanligste misforståelsen i saker om trusler er kanskje denne: at man må være helt sikker på at forholdet «klart» er straffbart før man kan be om hjelp. Slik er det ikke. Hvis du har blitt utsatt for utsagn eller handlinger som skapte alvorlig utrygghet, er det grunn til å ta det på alvor.
Trusler etter straffeloven § 263 vurderes konkret. Nettopp derfor er sammenhengen, historikken og forklaringen din så viktig. Er du i tvil, kan det være klokt å søke råd tidlig.