Det finnes som regel ingen fast frist for hvor lang tid en etterforskning kan ta. Likevel betyr ikke det at du bare må vente passivt. Som fornærmet kan du be om oppdateringer, sende inn nye opplysninger og bruke bistandsadvokaten aktivt underveis. Her får du en praktisk oversikt over hva du bør gjøre, i hvilken rekkefølge.
Steg 1: Skaff oversikt over hvor saken står
Start med det mest grunnleggende: Finn ut om saken fortsatt er under etterforskning, og om det nylig har skjedd noe i den. Mange opplever at ventetiden blir ekstra tung fordi de ikke vet om saken faktisk behandles.
Ha dette klart før du tar kontakt:
- saksnummer hvis du har det
- navn på politidistrikt eller enhet
- dato for anmeldelse eller avhør
- navn og kontaktinformasjon til bistandsadvokat, hvis du har en
Hvis du ikke har saksnummeret, kan du be politiet om hjelp til å finne det.
Steg 2: Finn ut hvem som etterforsker saken
Det er lettere å følge opp når du vet hvilken enhet eller etterforsker som har saken. I noen saker er det en navngitt etterforsker. I andre saker går kontakten via en felles e-postadresse, servicetorg eller påtalejurist.
Be om å få vite:
- hvilken enhet som behandler saken
- om det er oppnevnt en etterforsker eller påtaleansvarlig
- hvordan du bør kontakte politiet videre
Noter datoen du tok kontakt og hva du fikk opplyst. Det gjør senere oppfølging enklere.
Steg 3: Be om en konkret statusoppdatering
Når du kontakter politiet, er det lurt å stille konkrete spørsmål. En generell henvendelse som «hvordan går saken?» gir ofte lite informasjon. Be heller om en kort status på hvor saken står i prosessen.
Du kan for eksempel spørre:
- Er saken fortsatt under etterforskning?
- Er det planlagt flere avhør eller andre etterforskningsskritt?
- Er saken sendt til vurdering hos påtalemyndigheten?
- Er det noe politiet venter på, for eksempel erklæringer, tekniske undersøkelser eller andre opplysninger?
Du har ikke krav på innsyn i alt mens etterforskningen pågår. Men du kan be om en praktisk statusoppdatering som gjør det lettere å forstå hvorfor saken tar tid.
Steg 4: Avklar med bistandsadvokaten om det bør sendes en purring
Har du bistandsadvokat, bør du bruke advokaten aktivt dersom saken trekker ut. En bistandsadvokat kan kontakte politiet, be om oppdateringer og vurdere om det er grunnlag for å be om innsyn i deler av saken.
Det kan være særlig aktuelt å kontakte bistandsadvokaten hvis:
- du ikke får svar fra politiet
- det har gått lang tid siden siste avhør eller kontakt
- du er usikker på om saken faktisk blir fulgt opp
- du har nye opplysninger som bør inn i saken
Be gjerne bistandsadvokaten om å formulere en skriftlig henvendelse. Det gir ofte en ryddigere oppfølging enn muntlige beskjeder alene.
Steg 5: Samle og send inn nye opplysninger på en ryddig måte
Hvis du får nye opplysninger mens saken etterforskes, bør du ikke vente for lenge med å melde fra. Det kan være nye meldinger, bilder, navn på vitner eller opplysninger om nye hendelser.
Gjør det slik:
- Lag en kort oversikt over hva som er nytt.
- Skill tydelig mellom det du selv har opplevd, og det andre har fortalt deg.
- Ta vare på original dokumentasjon hvis du har den.
- Send materialet til politiet eller via bistandsadvokaten, ikke til mange ulike mottakere samtidig.
Hvis materialet er omfattende, kan det være lurt å be bistandsadvokaten hjelpe deg med å strukturere det før det sendes inn.
Steg 6: Spør hva som gjenstår i etterforskningen
Du vil ikke alltid få et detaljert svar, men det kan være nyttig å spørre hva som typisk gjenstår før saken kan avgjøres. Det gir ofte en bedre forståelse av tidsbruken.
Eksempler på forhold som kan gjøre at en sak tar tid, er:
- avhør av flere personer
- innhenting av journaler eller andre dokumenter
- tekniske undersøkelser
- vurdering hos påtalemyndigheten før avgjørelse
Poenget er ikke å presse frem detaljer du ikke kan få, men å få et realistisk bilde av hvor saken befinner seg.
Steg 7: Følg opp hvis det går lang tid uten svar
Hvis du ikke får svar på en henvendelse, bør du følge opp skriftlig etter en rimelig tid. Hvor lenge det er naturlig å vente, vil variere fra sak til sak, men det er fullt legitimt å purre når du ikke har hørt noe.
En enkel oppfølging kan inneholde:
- dato for forrige henvendelse
- saksnummer
- en kort påminnelse om at du ønsker status
- eventuelt at bistandsadvokaten kontaktes videre dersom du ikke får svar
Hvis saken fortsatt står uklart etter dette, kan bistandsadvokaten ofte være den beste kanalen videre.
Hva straffeprosessloven § 226 betyr i praksis for deg
Straffeprosessloven § 226 sier noe om formålet med etterforskningen. Politiet skal sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig før det tas stilling til videre behandling. Det betyr at etterforskningen ikke bare skal gå fort, men også være forsvarlig.
For deg som fornærmet betyr dette blant annet:
- at politiet skal forsøke å avklare relevante fakta før saken avgjøres
- at både opplysninger som taler for og mot mistanke kan bli undersøkt
- at tidsbruk noen ganger skyldes at saken må belyses bedre før det kan tas en påtaleavgjørelse
Bestemmelsen gir ikke en fast tidsfrist, men den er likevel viktig. Den minner om at etterforskningen skal ha et klart formål og ikke bli liggende uten grunn.
Når ventetiden blir ekstra belastende
Lang ventetid kan være tungt, særlig hvis du allerede har forklart deg og opplever at livet står på vent. I slike perioder kan det være nyttig å skille mellom det du kan påvirke, og det du ikke kan styre selv.
Det du kan gjøre, er å:
- holde kontaktinformasjonen din oppdatert hos politiet
- ta vare på nye opplysninger fortløpende
- bruke bistandsadvokaten som kontaktpunkt
- be om en ny status når det har gått tid uten informasjon
Det er også lov å si fra dersom ventetiden i seg selv er belastende. Det kan være relevant når bistandsadvokaten vurderer hvordan saken bør følges opp.
Hvis etterforskningen ender med henleggelse
Når etterforskningen er ferdig, kan saken enten gå videre eller bli henlagt. Hvis den blir henlagt, skal du som hovedregel få beskjed. Da er det viktig å lese avgjørelsen nøye og avklare med bistandsadvokaten hva begrunnelsen betyr i praksis.
Ta vare på:
- henleggelsesbrevet
- datoen du mottok det
- eventuell korrespondanse med politiet eller bistandsadvokaten om videre oppfølging
Hva som kan gjøres videre, avhenger av grunnlaget for henleggelsen og saken ellers.
Dette bør du gjøre nå
Hvis saken din trekker ut, kan du begynne med disse fire punktene:
- Finn frem saksnummer og noter siste kontakt med politiet.
- Be om en konkret statusoppdatering.
- Samle nye opplysninger på en ryddig måte.
- Kontakt bistandsadvokaten hvis du ikke får svar eller er usikker på veien videre.
Du trenger ikke sitte alene med usikkerheten. Selv om etterforskning kan ta tid, finnes det konkrete grep du kan ta underveis for å få bedre oversikt og tryggere oppfølging.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.