Helsejournalen kan inneholde det mest private du har fortalt noen: psykiske reaksjoner, tidligere traumer, rus, seksualitet, familieforhold og ting som ikke har noe med straffesaken å gjøre. At journalen kan være relevant som bevis betyr ikke at forsvareren fritt kan få hele journalen. Utgangspunktet er tvert imot taushetsplikt – og relevans må vurderes konkret.
Utgangspunktet er taushetsplikt
Helsepersonelloven § 21 beskytter opplysninger om helse og andre personlige forhold. Hovedregelen er at helsepersonell ikke skal tilgjengeliggjøre taushetsbelagte opplysninger til andre uten samtykke eller særskilt rettslig grunnlag.
Helsejournalen er derfor ikke en åpen del av politiets sak bare fordi du er fornærmet.
Samtykke er én vei inn – men samtykke kan avgrenses
Etter helsepersonelloven § 22 kan taushetsbelagte opplysninger gis videre i den utstrekning du samtykker.
Ordene «i den utstrekning» er viktige. Et samtykke trenger ikke være «alt eller ingenting». Det kan avgrenses til:
- et tidsrom,
- en bestemt behandler,
- bestemte opplysninger,
- et konkret formål,
- eller en særskilt erklæring i stedet for hele journalen.
Før du signerer et bredt samtykke, bør du vite hvem som skal få opplysningene, hvilke opplysninger som skal utleveres og hvorfor de er nødvendige.
Kan forsvareren bare kreve journalen fra legen?
Nei.
Leger, psykologer og flere andre helseprofesjoner omfattes av vitneforbudet i straffeprosessloven § 119. Uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold kan retten som hovedregel ikke ta imot forklaring om det som er betrodd dem i deres stilling.
Straffeprosessloven § 204 beskytter tilsvarende dokumenter mot beslag når innholdet omfattes av slike regler og dokumentene befinner seg hos den taushetspliktige eller den som har rettslig interesse i hemmeligholdet.
Dette betyr ikke at helseopplysninger aldri kan komme inn i en straffesak. Det betyr at veien inn er rettslig regulert.
Hvorfor kan journalen bli relevant?
I en sak om vold eller seksuelle overgrep kan journalen bli relevant for ulike spørsmål:
- skader kort tid etter hendelsen,
- psykiske reaksjoner,
- årsakssammenheng i et erstatningskrav,
- sykmelding og funksjonstap,
- tidligere helseforhold som kan være alternative forklaringer på skade,
- eller opplysninger du selv har vist til som støtte for forklaringen din.
Jo mer erstatningskravet bygger på omfattende eller langvarig helseskade, desto større kan behovet bli for å undersøke medisinsk årsakssammenheng.
Det er likevel forskjell på at enkelte opplysninger er relevante og at hele livshistorien din er relevant.
Hva skjer hvis journalopplysningene først blir en del av straffesaken?
Når helseopplysninger lovlig er innhentet og tas inn som saksdokumenter eller bevis, kan reglene om partenes dokumentinnsyn få betydning. Forsvareren skal kunne ivareta tiltaltes rett til kontradiksjon.
Derfor er den viktigste personvernvurderingen ofte ikke bare «har jeg noe å skjule?», men «hvilke opplysninger trenger faktisk å bli en del av saken?»
Det er mye vanskeligere å trekke opplysningene tilbake etter at de først er gjort til saksdokumenter.
Kan du motsette deg utlevering?
Ja, i den forstand at du kan nekte å samtykke til frivillig utlevering og be om at ethvert krav om journalopplysninger behandles etter de rettslige reglene som gjelder.
Du kan også gjennom bistandsadvokaten argumentere for:
- at opplysninger ikke er relevante,
- at kravet er for vidt,
- at en erklæring er tilstrekkelig,
- at bare bestemte journalutdrag bør fremlegges,
- eller at retten bør håndtere særlig sensitive opplysninger på en måte som begrenser unødig spredning.
Det er likevel ikke riktig å love at du alltid kan blokkere enhver relevant helseopplysning. Straffeprosessen må også ivareta tiltaltes rett til en rettferdig rettergang.
«men jeg har noe i journalen som ikke ser bra ut»
Mange har det.
Tidligere psykiske plager, rusmiddelbruk, selvskading, andre traumer eller behandling betyr ikke at du ikke kan ha blitt utsatt for et nytt lovbrudd. Det kan ha betydning for enkelte bevis- eller årsaksspørsmål, men er ikke en generell «troverdighetsdiskvalifikasjon».
Fortell bistandsadvokaten om det du er bekymret for før journalspørsmålet blir akutt. En advokat som kjenner sårbare punkter kan bedre argumentere for relevans, avgrensning og riktig kontekst.
Ikke endre hva du forteller behandleren for å beskytte straffesaken
Dette er kanskje det viktigste rådet.
Helsejournalen skal først og fremst gjøre helsehjelpen trygg og forsvarlig. Hvis du holder tilbake selvmordstanker, rus, tidligere traumer eller andre viktige opplysninger fordi du er redd for rettssaken, kan behandlingen bli dårligere.
Løs personvernspørsmålet juridisk – ikke ved å gjøre behandlingen mindre ærlig.
Hva bør du spørre om før du samtykker?
Be om svar på fem spørsmål:
- Hvilken konkret problemstilling skal journalopplysningene belyse?
- Hvilket tidsrom er relevant?
- Kan behandleren lage en målrettet erklæring i stedet?
- Hvem får se materialet dersom det utleveres?
- Kan samtykket avgrenses?
En helsejournal er ikke bare «et bevis». Den er et arkiv over et privat liv. Nettopp derfor bør den behandles med større presisjon enn en standardfullmakt.
Kilder og rettsgrunnlag
- Helsepersonelloven §§ 21–23 om taushetsplikt og samtykke
- Straffeprosessloven § 119 om yrkesmessig taushetsplikt
- Straffeprosessloven §§ 203–204 om beslag og taushetsbelagte dokumenter
Se oversikten over dine rettigheter.
Faglig grunnlag oppdatert 7. september 2026. Reglene må vurderes ut fra tidspunktet og forholdene i den konkrete saken. Illustrasjonsbildet er KI-generert.
Ønsker du hjelp til å avklare rettighetene dine? Ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.