Et seksualisert bilde kan være falskt og likevel være en reell krenkelse. Med kunstig intelligens kan noen sette ansiktet ditt inn i et nakenbilde, endre klær til nakenhet eller lage en video som får det til å se ut som om du deltar i en seksuell handling som aldri har skjedd. For barn kan teknologien også brukes til å lage materiale der barnet bare «fremstår» som deltaker. Norsk strafferett har flere bestemmelser som kan ramme slike handlinger, men reglene er ikke identiske for voksne og barn – og det er viktig å skille mellom å lage, besitte, true med og dele materialet.
«det er jo ikke ekte» er ikke et juridisk fripass
Straffeloven § 267 a rammer den som uberettiget gjør et krenkende eller åpenbart privat bilde, film eller lydopptak tilgjengelig for en annen. Seksualliv og intime kroppsdeler er uttrykkelig nevnt som eksempler.
Forarbeidene er viktige når materialet er manipulert. Prop. 159 L (2020–2021) sier at bestemmelsen ikke krever at bildet eller opptaket er reelt. Manipulasjoner kan etter omstendighetene omfattes.
Et klassisk «face swap» eller annet fotografisk manipulert seksualisert bilde kan derfor omfattes selv om den avbildede kroppen eller handlingen aldri eksisterte slik bildet fremstiller den.
Samtidig har forarbeidene en grense: § 267 a er formulert for fotografiske bilder, film og lydopptak. Animasjoner, tegninger og lignende faller utenfor denne bestemmelsen. For et fullstendig syntetisk AI-bilde uten fotografisk utgangspunkt kan derfor den rettslige vurderingen bli mer komplisert enn ved en manipulert fotografisk fremstilling.
Andre straffebestemmelser kan likevel være aktuelle, avhengig av hvordan materialet brukes.
Det er delingen § 267 a først og fremst rammer
Bestemmelsen rammer det å «gjøre tilgjengelig for en annen».
Det betyr at materialet ikke behøver å legges ut offentlig. Det kan være nok at det sendes til én annen person, deles i en lukket gruppe eller gjøres tilgjengelig på annen måte.
Ved grov deling kan § 267 b gi strengere straff. Loven peker blant annet på:
- materialets karakter og omfang,
- systematisk eller organisert preg,
- hevnmotiv,
- tillitsbrudd,
- og særlig store påkjenninger for fornærmede.
For en voksen fornærmet er det viktig å være presis: § 267 a er først og fremst et delingsstraffebud. At noen bare produserer et falskt bilde og aldri deler eller bruker det, er ikke nødvendigvis det samme lovbruddet.
Trusler om å dele kan være straffbare på andre måter
Falske nakenbilder brukes ofte som pressmiddel.
En person kan for eksempel si:
«Gjør som jeg sier, ellers sender jeg dette til familien din.»
«Betal, ellers legger jeg bildene ut.»
«Send ekte bilder av deg selv, ellers publiserer jeg de falske.»
Da må handlingen vurderes bredere enn bare etter bildedelingsbestemmelsen. Avhengig av trusselen og hva gjerningspersonen forsøker å oppnå, kan regler om blant annet tvang, trusler, hensynsløs atferd, utpressing eller seksuallovbrudd være aktuelle.
Det riktige spørsmålet er derfor ikke bare «er bildet ulovlig?», men «hva har personen gjort med bildet, og hva forsøker vedkommende å få deg til å gjøre?»
Barn har et vesentlig sterkere strafferettslig vern
Straffeloven § 311 gjelder fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn og fremstillinger som seksualiserer barn.
Her er regelen bevisst teknologinøytral og bred. Loven rammer blant annet:
- produksjon,
- spredning,
- det å gjøre materialet tilgjengelig,
- anskaffelse,
- besittelse,
- og forsettlig tilgang.
Enda viktigere: Med «barn» menes personer som er eller fremstår som under 18 år.
Det betyr at vernet ikke er begrenset til dokumentasjon av et overgrep som faktisk har skjedd.
Forarbeider og senere offentlige utredninger understreker at «fremstilling» er et vidt begrep som kan omfatte blant annet fotografier, film, tegninger og tekst. § 311 retter seg mot enhver fremstilling, uavhengig av medium.
Dette gjør bestemmelsen langt bedre egnet enn § 267 a til å fange opp fullt syntetisk eller AI-generert seksualisert materiale av barn.
Regjeringen har pekt ut falske nakenbilder som en egen KI-risiko
I Meld. St. 32 (2024–2025) beskriver regjeringen hvordan kunstig intelligens kan brukes til å produsere falske nakenbilder av barn og unge.
Meldingen trekker frem to alvorlige bruksområder:
- utpressing, både for penger og for å presse barnet til å sende ekte seksualiserte bilder,
- og spredning mellom jevnaldrende som mobbing eller krenkelse.
Den peker også særskilt på deepfake-teknologi som kan få det til å se ut som om barn deltar i seksuelle handlinger som aldri har skjedd.
Teknologien gjør altså ikke bare gamle lovbrudd lettere. Den skaper også en situasjon der et barn kan bli utsatt for seksualisert bildespredning uten noen gang å ha tatt et nakenbilde.
Ikke last ned og videresend materialet «for å sikre bevis» hvis det gjelder barn
Her må bevisbevaring gjøres klokt.
Hvis materialet kan omfattes av § 311, kan anskaffelse, besittelse og tilgang i seg selv være straffbart. Det er derfor dårlig råd å be venner «laste ned en kopi», sende materialet rundt til familie eller lagre det i flere mapper for sikkerhets skyld.
Dokumenter heller det som kan dokumenteres uten å skape nye kopier:
- brukernavn,
- profil,
- nettadresse,
- tidspunkt,
- hvem som sendte trusselen,
- hvilken plattform det gjelder,
- og selve kommunikasjonen rundt materialet.
Kontakt politiet raskt og be om råd om hvordan bevisene skal sikres.
Hvis du allerede har mottatt materialet ufrivillig, er det noe annet enn bevisst å samle og spre det videre. Fortell politiet nøyaktig hvordan det kom til deg.
Hvis du er voksen: bevar bevis uten å forsterke spredningen
Ved falske seksualiserte bilder av voksne bør du normalt sikre nok dokumentasjon til å vise:
- hva som er publisert,
- hvor,
- når,
- av hvilken konto,
- hvem som har mottatt det,
- og eventuelle trusler eller krav.
Skjermbilder kan være nyttige når det er lovlig å ha materialet, men unngå unødvendig videresending. Hver ny deling kan gjøre skaden større.
Hvis materialet allerede er offentlig, bør du også lagre nettadressen og tidspunktet. Innhold kan forsvinne raskt etter rapportering.
Kan det slettes?
Noen ganger. Ikke alltid helt.
Det finnes ingen knapp som garanterer at et bilde som først er spredt på internett forsvinner fra alle kopier. Men rask reaksjon kan redusere omfanget betydelig.
Praktiske spor kan være:
- rapportering til plattformen,
- krav om fjerning,
- kontakt med administrator for gruppe eller nettsted,
- bistand fra Slettmeg.no,
- politianmeldelse,
- og i enkelte tilfeller rettslige skritt mot den som deler.
Hvis materialet brukes i utpressing, bør du være forsiktig med å forhandle alene med personen. Ta vare på kommunikasjonen og kontakt politiet.
Hva hvis alle ser at det er falskt?
Det gjør ikke nødvendigvis krenkelsen liten.
Et falskt seksualisert bilde kan brukes til:
- ydmykelse,
- sosial utestengelse,
- mobbing,
- kontroll,
- utpressing,
- hevn,
- eller til å skape tvil om hva som faktisk har skjedd.
I § 267 a-sammenheng kan også konteksten rundt materialet ha betydning. Et bilde kan være knyttet til en bestemt person gjennom navn, konto, tekst eller andre omstendigheter selv om selve bildefilen ikke inneholder fullt navn.
«ALLE VET AT DET ER AI» betyr derfor ikke at det ikke finnes et offer.
Hva bør du si til politiet?
Ikke nøye deg med «noen har laget en deepfake».
Forklar konkret:
- hvordan bildet eller videoen ble laget eller fremstår å være laget,
- om det bygger på ekte fotografier av deg,
- om det er delt, og til hvem,
- om det er lagt ut offentlig,
- om det er fremsatt trusler eller krav,
- om du er under 18 år eller fremstillingen gjelder et barn,
- og hvilke konsekvenser spredningen har fått.
Straffebudet kan avhenge av akkurat disse detaljene.
Det viktigste å forstå
AI har gjort det mulig å skape en seksualisert krenkelse uten et ekte nakenbilde.
For voksne kan manipulerte fotografiske bilder omfattes av reglene om deling av krenkende bilder, mens helt syntetisk materiale kan kreve vurdering etter andre bestemmelser.
For barn er vernet bredere: § 311 gjelder fremstillinger som seksualiserer personer som er eller fremstår som under 18 år, og rammer langt flere former for befatning enn bare deling.
Det som aldri skjedde foran et kamera, kan derfor fortsatt være svært virkelig som straffbar handling og skade.
Kilder og rettsgrunnlag
- Straffeloven §§ 266–267 b om hensynsløs atferd, privatlivskrenkelse og deling av krenkende bilder
- Straffeloven § 311 om fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller som seksualiserer barn
- Prop. 159 L (2020–2021), særlig omtalen av manipulasjoner etter § 267 a
- Prop. 30 L (2025–2026), gjennomgang av § 311 og begrepet «fremstilling»
- Meld. St. 32 (2024–2025), omtale av KI-baserte falske nakenbilder og deepfake av barn
- Slettmeg.no, råd om å få fjernet personopplysninger og krenkende innhold
Se oversikten over dine rettigheter.
Faglig grunnlag oppdatert 7. september 2026. Reglene må vurderes ut fra tidspunktet og forholdene i den konkrete saken. Illustrasjonsbildet er KI-generert.
Ønsker du hjelp til å avklare rettighetene dine? Ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.