Når noen blir drept, blir de nærmeste ikke bare sørgende – de kan også få en formell rolle i straffesaken. Straffeprosessloven gir bestemte etterlatte særskilte rettigheter. Hvem som har hvilke rettigheter avhenger blant annet av slektskap, om avdøde var under 18 år og om det oppnevnes bistandsadvokat. Samtidig oppstår praktiske spørsmål som straffesaken alene ikke løser: kontakt med politi, media, begravelse, eiendeler, erstatning og varsling etter dom.
Hvem regnes som etterlatt?
Straffeprosessloven § 93 a definerer etterlatte som blant annet:
- ektefelle eller samboer,
- barn,
- og foreldre.
Loven har regler om rekkefølge når flere etterlatte kunne utøve samme rettighet.
Når avdøde var under 18 år, står personer med foreldreansvar i en særstilling.
Bistandsadvokat
Etter straffeprosessloven § 107 a har den som hadde foreldreansvar rett til bistandsadvokat når en person under 18 år er død som følge av en straffbar handling.
I andre dødsfall kan retten oppnevne bistandsadvokat for etterlatte når særlige forhold tilsier behov.
Vurderingen kan blant annet påvirkes av:
- sakens alvor,
- relasjonen til avdøde,
- belastningen,
- mediepress,
- og behovet for å ivareta rettigheter.
Politiets informasjon
Etterlatte med prosessuelle rettigheter skal få informasjon om saken etter reglene i straffeprosessloven.
Be om å vite:
- hvem som er fast kontaktpunkt,
- når dere kan forvente neste oppdatering,
- hva som ikke kan opplyses av hensyn til etterforskningen,
- og hvordan familien varsles om viktige avgjørelser.
Mange familier opplever ekstra belastning når ulike familiemedlemmer får forskjellig informasjon. Et tydelig kontaktregime kan redusere dette.
Obduksjon og dødsårsak
I drapssaker vil rettsmedisinske undersøkelser ofte være sentrale.
Etterlatte kan oppleve detaljene som svært belastende.
Be politiet eller bistandsadvokaten forklare:
- hvilke undersøkelser som er gjort,
- når avdøde kan frigis,
- og hvem som formidler medisinske opplysninger.
Du trenger ikke få alle grafiske detaljer for å få en forståelig forklaring.
Tilbakelevering av eiendeler
Telefon, klær, bil eller andre gjenstander kan være beslaglagt som bevis.
Etterforskningsbehovet bestemmer når gjenstander kan leveres tilbake.
Spør før begravelse eller andre viktige tidspunkt dersom familien har behov for bestemte eiendeler. Politiet kan ikke alltid frigjøre dem, men det er bedre å avklare enn å anta.
Rettssaken
Etterlatte med rettigheter kan etter reglene være til stede under hovedforhandlingen på en annen måte enn ordinære vitner.
Bistandsadvokaten bør på forhånd forklare:
- hvor dere sitter,
- om noen skal forklare seg,
- hvordan media håndteres,
- og hvilke deler av saken som kan bli særlig belastende.
Du kan be om pause og praktisk tilrettelegging, men retten må samtidig gjennomføre saken forsvarlig.
Media
Drapssaker kan få stor medieinteresse.
Familien kan velge:
- ingen kommentarer,
- én talsperson,
- kommunikasjon gjennom bistandsadvokat,
- eller en mer åpen linje.
Det viktigste er at familien ikke blir presset til å improvisere hver gang telefonen ringer.
En tydelig mediestrategi kan også beskytte søsken og barn.
Erstatning
Etterlatte kan ha erstatningskrav etter skadeserstatningsloven, blant annet:
- begravelsesutgifter og andre utgifter som følge av dødsfallet,
- tap av forsørger,
- og oppreisning til nærstående når lovens vilkår er oppfylt.
Voldserstatningsordningen kan også være relevant.
Dokumentasjon bør samles tidlig, selv om penger naturlig nok oppleves perifert i den første sorgen.
Barn som etterlatte
Barn som mister forelder eller søsken trenger informasjon tilpasset alder.
Ikke la barnet følge med på vokseninformasjon gjennom åpne TV-sendinger, sosiale medier eller tilfeldige samtaler.
Helse- og skoleapparatet kan være viktige støttespillere.
Barn kan også selv ha erstatningsrettigheter.
Dom og anke
Etter dommen må bistandsadvokaten forklare:
- resultatet,
- ankefristen,
- om saken er anket,
- hva som skjer med erstatningskravene,
- og når dommen blir rettskraftig.
En dom er sjelden følelsesmessig avslutning, men den skaper viktige juridiske milepæler.
Varsel under straffegjennomføringen
Etterlatte kan etter straffegjennomføringsloven ha rett til varsling om blant annet løslatelse, permisjon og unndragelse når informasjonen er av betydning.
Dette bør avklares før det blir aktuelt.
I forvaringssaker eller saker om tvungent psykisk helsevern gjelder særskilte regler.
Det viktigste
Etterlatte etter drap har en egen plass i straffeprosessen. Be om én person som forklarer helheten: etterforskning, rettigheter, rettssak, erstatning og hva som skjer etter dommen. Sorgen er komplisert nok uten at familien også må være sin egen prosessleder.
Kilder og rettsgrunnlag
- Straffeprosessloven § 93 a om etterlatte
- Straffeprosessloven § 107 a om bistandsadvokat
- Domstolene, fornærmede og etterlatte
- Skadeserstatningsloven § 3-4 og § 3-5
- Voldserstatningsloven
- Straffegjennomføringsloven om varsling
Se oversikten over dine rettigheter.
Faglig grunnlag oppdatert 7. september 2026. Reglene må vurderes ut fra tidspunktet og forholdene i den konkrete saken. Illustrasjonsbildet er KI-generert.
Ønsker du hjelp til å avklare rettighetene dine? Ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.