Etter vold eller overgrep kan du vite at du trenger hjelp, men likevel være usikker på hvor du skal begynne: fastlege, DPS, overgrepsmottak, kommune eller privat psykolog? Og når noen sier at henvisningen skal vurderes «innen ti dager», betyr det ikke at behandlingen starter innen ti dager. Det er to forskjellige frister.
Det som før het «pakkeforløp» heter nå nasjonalt pasientforløp
Mange nettsider og eldre brev bruker fortsatt ordet «pakkeforløp». Innen psykisk helse og rus ble forløpene revidert og forenklet, og fra januar 2025 brukes betegnelsen nasjonale pasientforløp.
Formålet er et mer helhetlig og forutsigbart behandlingsforløp, med medvirkning og uten unødvendig ventetid. Et nasjonalt pasientforløp er likevel ikke en garanti for én bestemt behandling eller én bestemt ventetid.
Hvor begynner du?
For mange voksne går veien til spesialisthelsetjenesten via fastlegen eller en annen som har henvisningsrett. Fastlegen kan:
- vurdere symptomene og funksjonen din,
- behandle og følge deg opp i primærhelsetjenesten,
- henvise til spesialisthelsetjenesten når det er grunnlag for det,
- og hjelpe med sykmelding og annen helserelatert oppfølging.
Ved nylige seksuelle overgrep kan overgrepsmottak kontaktes direkte uten henvisning. Tilbudet er gratis, og du kan få medisinsk hjelp og rådgivning uavhengig av om du ønsker å anmelde.
Ved akutt fare skal politiet kontaktes på 112. Ved akutt behov for medisinsk hjelp er 113 eller legevakt 116 117 aktuelt.
Hva er DPS?
Distriktspsykiatrisk senter – DPS – er en del av spesialisthelsetjenesten for voksne. DPS kan tilby utredning og behandling ved psykiske lidelser som etter en faglig vurdering hører hjemme i spesialisthelsetjenesten.
Det er ikke slik at alle som får sterke reaksjoner etter vold eller overgrep automatisk har rett til behandling ved DPS. Henvisningen vurderes etter alvorlighet, forventet nytte og ressursbruk innenfor prioriteringsreglene.
Det betyr heller ikke at plagene dine «ikke er alvorlige» dersom du får avslag. Avslaget sier at spesialisthelsetjenesten mener vilkårene for behandling der ikke er oppfylt på grunnlag av henvisningen og gjeldende prioritering. Du skal få en begrunnelse og informasjon om klagemulighet.
Ti virkedager er fristen for vurdering – ikke for behandling
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 a gir en pasient som er henvist til spesialisthelsetjenesten rett til en vurdering innen ti virkedager etter at henvisningen er mottatt.
Dersom du blir vurdert å ha rett til nødvendig helsehjelp, skal du samtidig få:
- en faglig forsvarlig frist for når helsehjelpen senest skal være påbegynt,
- et tidspunkt for oppstart innenfor denne fristen,
- og informasjon om rettigheter og klageadgang.
Dette er viktig: «Svar innen ti virkedager» er ikke det samme som «behandling innen ti virkedager».
Hvor lang er ventetiden?
Det finnes ikke én nasjonal standardventetid for traumebehandling etter vold eller overgrep. Ventetiden varierer med behandlingssted, helsetilstand og type tilbud.
Helsenorge publiserer estimerte ventetider i tjenesten «Velg behandlingssted». Disse tallene er anslag – ikke personlige garantier. Din individuelle frist skal fastsettes ut fra hva som er medisinsk forsvarlig for deg.
Derfor bør du skille mellom:
- den publiserte, estimerte ventetiden ved et behandlingssted,
- tidspunktet du faktisk får,
- og den juridiske fristen som står i brevet ditt.
Du kan velge behandlingssted
Pasienter som omfattes av ordningen kan ha rett til å velge mellom aktuelle offentlige og avtalebaserte behandlingssteder. Helsenorge viser ventetider som kan brukes når du vurderer alternativer.
Dersom ventetiden ved ett DPS er lang, kan det derfor være verdt å undersøke om et annet behandlingssted kan tilby relevant hjelp tidligere. Fastlegen kan også bidra med å avklare henvisningen.
Hva hvis den juridiske fristen brytes?
Hvis du har fått rett til nødvendig helsehjelp og hjelpen ikke starter innen fristen som er fastsatt for deg, foreligger et fristbrudd.
Spesialisthelsetjenesten skal da melde fristbruddet til Helfo, som kan finne et tilbud ved et annet behandlingssted. Hvis du mener fristen er brutt uten at det skjer noe, kan du selv kontakte Helfo.
Hva bør stå i henvisningen?
En god henvisning er ikke den som bruker de sterkeste ordene. Den er den som gir et presist bilde av behovet ditt.
Helsedirektoratets nasjonale pasientforløp peker blant annet på informasjon om:
- symptomer og alvorlighet,
- tidligere og nåværende behandling,
- funksjon i arbeid, skole eller utdanning,
- bosituasjon og økonomi når det er relevant,
- familie og barn,
- rusmiddelbruk,
- risiko, herunder selvskading og selvmordsfare,
- og dine egne mål og behov.
Vold eller overgrep bør beskrives så langt det er medisinsk relevant. Fastlegen skal ikke skrive en strafferettslig prosedyre; henvisningen skal forklare helsetilstanden og hjelpebehovet.
Be om en kopi av henvisningen
Det er ofte nyttig å se hva som faktisk er sendt. Helsedirektoratet anbefaler at pasienten får kopi av henvisningen.
Da kan du kontrollere om viktige forhold mangler og lettere forstå et eventuelt avslag. Dersom situasjonen forverrer seg etter at henvisningen er sendt, bør det også vurderes om behandlingsstedet trenger oppdaterte opplysninger.
Hva gjør du mens du venter?
Ventetid skal ikke være et behandlingsvakuum.
Avtal med fastlegen hva som skal skje i mellomtiden. Det kan være:
- oppfølgingssamtaler,
- sykmelding eller arbeidsrelatert tilrettelegging,
- kommunale psykiske helsetjenester,
- krisesenter,
- Nok.-senter ved seksuelle overgrep,
- overgrepsmottak ved aktuelle hendelser,
- eller andre lavterskeltilbud.
Hvis tilstanden blir klart dårligere, skal du ikke bare vente på den gamle henvisningen. Be om ny medisinsk vurdering.
Ved selvskading, selvmordstanker eller akutt krise
Ventelisten gjelder planlagt hjelp. Akutt hjelp følger et annet spor.
Ved fare for liv: ring 113.
Ved akutt behov som ikke er livstruende: kontakt legevakt 116 117.
Ved akutt fare fra en annen person: ring politiet 112.
Dersom du allerede har kontakt med DPS eller annen behandling, bruk også akutt- og kontaktordningen de har gitt deg.
Bistandsadvokaten er ikke behandler – men kan hjelpe med grensene mot straffesaken
Bistandsadvokaten skal ikke styre behandlingen din. Men advokaten kan hjelpe med spørsmål som oppstår fordi helsehjelpen og straffesaken møtes:
- hvilken medisinsk dokumentasjon som faktisk er nødvendig for erstatningskravet,
- hvordan samtykke til journalopplysninger bør avgrenses,
- hvordan sykefravær og tap dokumenteres,
- og hvordan du unngår å gi fra deg mer helseinformasjon enn saken krever.
Hovedpoenget er enkelt: Behandling skal først og fremst være behandling. At god, tidsnær helsehjelp samtidig kan gi viktig dokumentasjon, er en følge – ikke formålet.
Kilder og rettsgrunnlag
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 a
- Helsedirektoratet, Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser – voksne
- Helsedirektoratet, henvisning til spesialisthelsetjenesten
- Helsedirektoratet, vurdering av henvisning innen 10 virkedager
- Helsenorge, nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus
- Helsenorge, ventetider og Velg behandlingssted
- Helsenorge, rettigheter ved fristbrudd
- Helsenorge, vold og overgrep – hjelpetilbud
- Pasient- og brukerombudet, ventetid og henvisninger (2026)
Se oversikten over dine rettigheter.
Faglig grunnlag oppdatert 7. september 2026. Reglene må vurderes ut fra tidspunktet og forholdene i den konkrete saken. Illustrasjonsbildet er KI-generert.
Ønsker du hjelp til å avklare rettighetene dine? Ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.