En vanlig mobil voldsalarm bæres av den som er utsatt. Omvendt voldsalarm snur prinsippet: den som har besøks- eller kontaktforbud får elektronisk fotlenke, og politiet varsles dersom vedkommende går inn i en forbudssone eller det skjer andre tekniske brudd. Ordningen ble vesentlig utvidet i april 2024 og brukes nå langt oftere enn før.
Hva er omvendt voldsalarm?
«Omvendt voldsalarm» er politiets betegnelse på elektronisk kontroll av besøks- eller kontaktforbud. Den som har forbudet på seg bærer en elektronisk fotlenke. Det opprettes geografiske soner. Dersom personen går inn i en forbudssone, får politiet alarm og kan se posisjonen.
Politiet opplyser at systemet også varsler dersom lenken forsøkes brutt opp, batteriet ikke lades eller utstyret mister mobildekning. Formålet er å flytte mer av sikkerhetsbelastningen fra den beskyttede til den som er ilagt forbudet.
To hovedspor
Elektronisk kontroll kan knyttes til besøksforbud etter straffeprosessloven eller kontaktforbud som strafferettslig reaksjon etter straffeloven. Sporene har ulike beslutningstidspunkter og varighetsregler.
Fra 8. april 2024
Fra 8. april 2024 fikk påtalemyndigheten adgang til å ilegge elektronisk kontroll sammen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 g når vilkårene er oppfylt. Det betyr at man ikke lenger alltid må vente på en straffedom.
Politiet opplyser at besøksforbud med elektronisk kontroll kan ilegges for inntil ett år. Ved dom på kontaktforbud kan elektronisk kontroll brukes etter straffeloven § 57.
Forbudssoner
Soner kan knyttes til bolig, arbeid, skole eller barnehage og andre faste oppholdssteder. Politiet opplyser at en forbudssone i enkelte tilfeller kan omfatte hele fylker.
Politiet trenger derfor å vite hvor du faktisk oppholder deg og hvilke steder som har sikkerhetsmessig betydning.
Hva skjer når alarmen går?
Når systemet registrerer et sonebrudd, får politiets operasjonssentral varsel og posisjonsinformasjon. Politiet vurderer tiltak for å avverge at personen kommer frem til deg.
Be om konkret informasjon om hva du selv skal gjøre dersom politiet varsler om et brudd.
Kan han se hvor jeg er?
Formålet er ikke å gi den som bærer fotlenken din posisjon. Systemet overvåker vedkommendes bevegelse mot definerte soner. Har du hemmelig adresse, må dette håndteres slik at sonene ikke undergraver sikkerheten.
Hvem kan be om det?
Du kan be politiet vurdere om elektronisk kontroll er aktuelt. Du bestemmer ikke selv om tiltaket skal ilegges. Når en sak om elektronisk kontroll bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte rett til advokat etter straffeprosessloven § 107 a.
Hva bør du fortelle politiet?
Beskriv tidligere brudd, stalking, trusler om oppsøking, våpen, rus, voldseskalering, felles barn, kjennskap til rutiner og forsøk på å finne ny adresse. Elektronisk kontroll er et risikoreduserende tiltak, og politiet trenger et reelt risikobilde.
Ikke en garanti
Teknologi kan redusere risiko, men ikke gjøre den null. Fortsett å følge sikkerhetsråd om bolig, digital sikkerhet, transport, arbeid/skole og barn. Ved akutt fare: 112.
Forskjellen fra mobil voldsalarm
Mobil voldsalarm bæres av den utsatte og brukes for rask kontakt med politiet. Omvendt voldsalarm bæres av personen forbudet retter seg mot og skal varsle politiet når vedkommende beveger seg inn i forbudt område.
Det viktigste
Omvendt voldsalarm er en del av et besøks- eller kontaktforbud, ikke bare en teknisk dings. Dersom du lever med konkret risiko for oppsøking eller alvorlige brudd, bør du be politiet om en uttrykkelig vurdering av elektronisk kontroll.
Kilder og rettsgrunnlag
- Straffeprosessloven § 222 g
- Straffeloven § 57
- Politiet, mobil og omvendt voldsalarm
- Politiets statistikk
- Regjeringen 6. februar 2026
- Straffeprosessloven § 107 a
Se oversikten over dine rettigheter.
Faglig grunnlag oppdatert 7. september 2026. Reglene må vurderes ut fra tidspunktet og forholdene i den konkrete saken. Illustrasjonsbildet er KI-generert.
Ønsker du hjelp til å avklare rettighetene dine? Ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen.
Kontaktforbud med elektronisk kontroll
I dagens blogginnlegg skal vi utforske de viktige vilkårene som må oppfylles for å idømme elektronisk kontroll som et tillegg til kontaktforbud. Dette er et tema som ikke bare har juridiske implikasjoner, men som også berører enkeltpersoners liv og frihet. La oss dykke dypere inn i nødvendigheten og forholdsmessigheten av denne praksisen.
Nødvendighetsvilkåret:
For at noen skal kunne pålegges elektronisk kontroll, må det være nødvendig og forholdsmessig. Dette betyr at domstolene må ha en gyldig begrunnelse for å implementere denne formen for kontroll. Nødvendighetsvilkåret innebærer at retten må basere beslutningen på ulike faktorer, inkludert partenes forhistorie, uttalelser fra den domfelte, eller tidligere brudd på besøks- eller kontaktforbud.
I tillegg til dette har domstolene en viss grad av skjønn når de vurderer om elektronisk kontroll er nødvendig. Det betyr at selv om det er frihet til å vurdere saken individuelt, skal tidligere brudd på besøks- eller kontaktforbud normalt føre til at elektronisk kontroll blir pålagt som et supplement til kontaktforbudet. Dette viser at nødvendighetskravet ikke nødvendigvis praktiseres spesielt strengt, men det er avhengig av sakens omstendigheter.
Forholdsmessighetsvurderingen:
Forholdsmessighetsvurderingen er like viktig som nødvendighetsvilkåret og fokuserer på å balansere behovet for beskyttelse av fornærmede mot ulempen den elektroniske kontrollen medfører for den domfelte. Ulempen for den domfelte er nært knyttet til hans eller hennes tilknytning til forbudssonen, som inkluderer familie, sosiale omstendigheter, jobb og andre faktorer som binder den domfelte til området.
Det er viktig å merke seg at ikke bare tilknytningen til forbudssonen er relevant; også ulempen i hverdagslivet til den domfelte spiller en rolle. Dette inkluderer krav som opphold på steder med mobildekning og daglig ladning av den omvendte voldsalarmen.
Vern av fornærmedes behov:
I avgjørelsene om elektronisk kontroll har fornærmedes behov for beskyttelse stor vekt. Dette prinsippet er understreket av en dom fra Høyesterett som viser at domfelte må akseptere betydelige begrensninger i sin bevegelsesfrihet for å oppfylle behovet for vern av fornærmede.
Kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm)
Kontaktforbud med elektronisk kontroll er en av tvangsmidlene som kan benyttes av politiet i straffesaker. Det er en del av straffeprosessloven §222d, og kan bare benyttes når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av bestemte paragrafer i straffeloven.
Kontaktforbudet kan kombineres med elektronisk kontroll, som gjør det mulig for politiet å overvåke den mistenktes bevegelser og aktiviteter. Dette kan inkludere overvåkning av telefon- og datatrafikk, samt overvåkning av GPS-posisjonen til den mistenkte.
Det er imidlertid viktig å huske på at kontaktforbud med elektronisk kontroll er en alvorlig inngripen i den mistenktes personvern og frihet. Det kan bare benyttes når det er en rimelig grunn til å tro at den mistenkte kommer til å begå en alvorlig forbrytelse, og det må være nødvendig for å avverge handlingen.
I tillegg er det strenge krav til rettssikkerhet og kontroll i bruken av dette tvangsmiddelet. Beslutninger om bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll må godkjennes av retten, og det må legges frem en skriftlig beslutning som opplyser om hva saken gjelder og formålet med bruken av tvangsmiddelet.
Det er også krav om at politiet må legge frem beslutningen for retten innen 24 timer etter at tvangsmiddelet ble tatt i bruk. Dette sikrer at beslutningen blir vurdert av en uavhengig part, og at den mistenktes rettssikkerhet ivaretas.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.