Hvis du er 15, 16 eller 17 år og er fornærmet i en straffesak, har du en rett mange ikke kjenner til: Du kan selv bestemme at du vil utøve rettighetene dine som fornærmet. Da er det ikke foreldrene eller vergen som samtidig styrer de samme straffeprosessuelle rettighetene. Det betyr ikke at du bestemmer om noen skal tiltales eller dømmes – men det betyr at straffeprosessen i større grad kan være din egen.
Hovedregelen for barn under 18 år
Straffeprosessloven § 93 g sier at rettighetene til en fornærmet under 18 år som hovedregel utøves av vergen.
For de fleste barn vil vergen være en eller begge foreldrene.
Men loven har en uttrykkelig grense ved 15 år.
Fra du har fylt 15, kan du selv ta over rettighetene
§ 93 g andre ledd sier:
En mindreårig som har fylt 15 år, kan på ethvert tidspunkt i saken selv utøve rettighetene som fornærmet eller etterlatt.
Det betyr at du ikke må vente til et bestemt trinn.
Du kan gjøre det:
- under etterforskningen,
- etter henleggelse,
- etter tiltale,
- eller senere i saken.
Unntaket gjelder dersom du er i en tilstand som loven særskilt viser til i vergemålsreglene.
Hvis du velger å utøve rettighetene selv, kan vergen ikke samtidig gjøre det samme
Dette følger uttrykkelig av forarbeidene til regelen.
Prop. 139 L (2022–2023) gjengir at dersom en mindreårig mellom 15 og 18 år selv velger å utøve sine straffeprosessuelle rettigheter, kan vergen ikke samtidig utøve de samme rettighetene.
Det er viktig.
Ordningen er ikke:
«Du bestemmer litt, og foreldrene bestemmer resten.»
På de straffeprosessuelle rettighetene du selv utøver, er utgangspunktet at du har kompetansen.
Betyr det at foreldrene ikke får vite noe?
Ikke helt så enkelt – men mer enn mange tror.
Riksadvokatens rundskriv om henleggelse fra 2025 sier uttrykkelig at når en mindreårig over 15 år utøver sine rettigheter alene, har politiet og påtalemyndigheten som utgangspunkt taushetsplikt også overfor vergen. Underretning til vergen krever da eget rettslig grunnlag.
Det betyr at foreldrene ikke automatisk får samme informasjon bare fordi du er under 18.
Samtidig finnes det andre regler om foreldre, verge, helse, omsorg og sikkerhet som kan ha betydning i konkrete situasjoner. Det er derfor feil å love at «ingen kan noen gang fortelle foreldrene dine noe».
Men straffeprosessloven gir deg et reelt selvstendig rom fra fylte 15 år.
Hvordan sier du at du vil utøve rettighetene selv?
Si det tydelig til:
- politiet,
- påtalemyndigheten,
- eller bistandsadvokaten din.
Be om at det noteres i saken.
Du trenger ikke bruke kompliserte juridiske ord. Du kan si:
«Jeg har fylt 15 år og ønsker å utøve rettighetene mine som fornærmet selv etter straffeprosessloven § 93 g.»
Hvis du er usikker på hva det innebærer, kan du be om en forklaring før du bestemmer deg.
Du kan også la vergen håndtere rettighetene
Retten til å ta over betyr ikke at du må gjøre alt alene.
Mange 15-, 16- og 17-åringer ønsker at en trygg forelder fortsatt skal hjelpe.
Loven gir deg mulighet til å velge selvstendighet. Den pålegger deg ikke å stå alene i en vanskelig straffesak.
Det kan også være mulig å få praktisk og følelsesmessig støtte fra en forelder selv om du selv utøver de formelle rettighetene.
Hva hvis en av foreldrene er den du har anmeldt?
Da kan det være en klar interessekonflikt.
En verge som selv er involvert i saken kan ikke uten videre ivareta dine interesser. Vergemålsreglene og straffeprosessloven har regler om å oppnevne en midlertidig verge eller setteverge når den ordinære vergen er inhabil eller ikke kan ivareta oppgaven.
Hvis dette gjelder deg, si fra til politiet eller bistandsadvokaten straks.
Du skal ikke måtte bruke den personen du mener har utsatt deg for et lovbrudd som din representant i saken mot den samme personen.
Hva hvis foreldrene er uenige?
§ 93 g sier at dersom vergene er uenige seg imellom om hvordan rettighetene skal utøves, skal det oppnevnes setteverge.
Men har du fylt 15 år og velger å utøve rettighetene selv, er nettopp poenget at du har en egen rett til å gjøre det.
Du kan ha rett til bistandsadvokat
Straffeprosessloven § 107 a gir fornærmede rett til bistandsadvokat i en rekke alvorlige saker, blant annet mange seksuallovbrudd, mishandling i nære relasjoner og andre saker der lovens vilkår er oppfylt.
Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller når sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier behov.
Bistandsadvokaten er advokaten for dine interesser.
Hvis du utøver rettighetene selv, er det særlig viktig at advokaten snakker med deg – ikke bare med foreldrene dine.
Hva kan du bestemme selv i straffesaken?
Å «utøve rettighetene» kan blant annet ha betydning for:
- informasjon du har krav på,
- kontakt med politi og påtalemyndighet,
- innsyn der loven gir adgang,
- klage over visse avgjørelser,
- spørsmål knyttet til bistandsadvokat,
- sivile krav og andre prosessuelle rettigheter innenfor lovens rammer.
Nøyaktig hvilke rettigheter som er aktuelle avhenger av saken.
Hva kan du ikke bestemme?
Du eier ikke påtalemyndigheten.
Selv om du er 17 år og utøver rettighetene selv, kan du ikke bestemme:
- om politiet skal henlegge eller fortsette etterforskningen,
- om påtalemyndigheten skal ta ut tiltale,
- om retten skal dømme,
- hvilken straff tiltalte skal få.
Dette er offentlige avgjørelser.
Du kan heller ikke uten videre velge bort en lovlig vitneplikt hvis du blir innkalt. Straffeprosessloven § 93 d viser til reglene om vitners møte- og forklaringsplikt.
Å ha selvstendige rettigheter betyr altså ikke at du har veto over straffesaken.
Første avhør: politiet skal fortelle deg om rettighetene dine
Straffeprosessloven § 93 e sier at første gang fornærmede avhøres, skal politiet informere om rettighetene i saken.
Hvis du er 15–17 år og ingen har forklart deg muligheten etter § 93 g, er det helt legitimt å spørre direkte om den.
Du trenger ikke vente på at en voksen skal ta initiativet.
«jeg vil ikke at mamma eller pappa skal lese forklaringen min»
Ta det opp før eller så tidlig som mulig.
Ikke anta at alle i systemet automatisk vet hva du ønsker. Si tydelig at:
- du vil utøve rettighetene selv,
- du ønsker å vite hvilke opplysninger foreldrene kan få,
- og du vil varsles før opplysninger deles hvis loven gir rom for det.
Bistandsadvokaten kan hjelpe deg å avklare hva som er beskyttet, hva andre har innsyn i og hva som eventuelt må deles av andre rettslige grunner.
Du trenger ikke velge mellom å være selvstendig og å få støtte
Dette er kanskje det viktigste.
At saken er «din», betyr ikke at du må møte politiet, retten eller reaksjonene etterpå uten voksne du stoler på.
Du kan ønske:
- bistandsadvokat,
- en trygg forelder,
- søsken,
- en annen nær voksen,
- helsehjelp,
- eller annen støtte.
Prosessuell selvstendighet er retten til å bestemme over rettighetene dine. Det er ikke et krav om å være følelsesmessig alene.
Hvis du bare skal huske tre ting
- Fra fylte 15 år kan du selv utøve rettighetene dine som fornærmet i straffesaken.
- Hvis du gjør det, kan vergen ikke samtidig utøve de samme straffeprosessuelle rettighetene.
- Du kan fortsatt be om hjelp og støtte – særlig fra bistandsadvokat og andre trygge personer.
Du er mindreårig. Men i straffeprosessen er du fra fylte 15 år gitt en selvstendig stemme som loven forventer at myndighetene respekterer.
Kilder og rettsgrunnlag
- Straffeprosessloven § 93 g om fornærmede mellom 15 og 18 år
- Straffeprosessloven § 93 e om informasjon om rettigheter
- Straffeprosessloven § 107 a om rett til bistandsadvokat
- Prop. 139 L (2022–2023), punkt 27.2.2 om mindreårige fornærmedes selvstendige rettigheter
- Prop. 112 L (2014–2015), omtale av verge og setteverge for mindreårige fornærmede
- Riksadvokaten, Rundskriv nr. 2/2025 om henleggelse – blant annet taushetsplikt overfor verge når ungdommen utøver rettighetene alene
Se oversikten over dine rettigheter.
Faglig grunnlag oppdatert 7. september 2026. Reglene må vurderes ut fra tidspunktet og forholdene i den konkrete saken. Illustrasjonsbildet er KI-generert.
Ønsker du hjelp til å avklare rettighetene dine? Ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.