En dom er et offentlig dokument i en helt annen forstand enn politiforklaringen din. Men «offentlig» betyr ikke at alle dommer publiseres uredigert på Google eller Lovdata. Det finnes flere nivåer av innsyn, særregler for pressen, anonymisering og mulighet for forbud mot offentlig gjengivelse når privatliv eller fornærmedes interesser krever det.
Offentlighet og nettpublisering er ikke det samme
Norske domstoler bygger på offentlighet. Rettsavgjørelser kan som utgangspunkt være tilgjengelige for innsyn etter reglene i domstolloven og forskrift om offentlighet i rettspleien.
Men det er en viktig forskjell mellom:
- at noen kan be domstolen om utskrift,
- at pressen får tilgang gjennom domstolenes ordninger,
- at domstolen selv legger avgjørelsen på nett,
- og at en ekstern database publiserer avgjørelsen.
En dom blir derfor ikke automatisk «søkemotoroffentlig» i fulltekst fordi den er avsagt.
Pressen har en egen innsynsordning
Forskrift om offentlighet i rettspleien § 10 pålegger domstolene å ha en særskilt pressemappe med dommer og enkelte andre avgjørelser.
Rettsavgjørelsene skal ligge der i minst fire uker, og mappen skal ikke inneholde avgjørelser som er eldre enn tre måneder.
Hvis det gjelder forbud mot offentlig gjengivelse, skal pressen gjøres kjent med dette.
At pressen kan lese en dom betyr altså ikke nødvendigvis at den fritt kan publisere alt som står i den.
Kan domstolen legge dommen på nett?
Ja, men det finnes begrensninger.
Etter forskriften § 11 kan domstolene legge rettsavgjørelser på åpne eller lukkede nettsider. De er ikke pålagt å legge ut alle dommer.
I straffesaker der siktelsen ikke er allment kjent, skal avgjørelsen anonymiseres så langt det er nødvendig for å hindre identifisering av siktede. Opplysninger som kan identifisere fornærmede kan bare legges ut dersom dette finnes ubetenkelig.
Uanonymiserte avgjørelser skal som hovedregel fjernes fra slike nettsider innen tre måneder.
Fornærmede kan ha et sterkere personvernbehov enn tiltalte
I voldtekts-, seksuallovbrudds- og familiesaker kan selve faktumbeskrivelsen røpe svært private forhold selv om navnet er fjernet.
Anonymisering er derfor ikke bare å erstatte «Kari Nordmann» med «A».
Det kan også være nødvendig å fjerne:
- bosted,
- arbeidssted,
- familierelasjoner,
- svært særpregede hendelser,
- medisinske opplysninger,
- eller andre kombinasjoner som gjør personen gjenkjennelig.
Forskriften pålegger domstolen en konkret vurdering ved nettpublisering.
Retten kan forby offentlig gjengivelse
Domstolloven § 130 gir retten adgang til å forby offentlig gjengivelse av hele eller deler av en rettsavgjørelse dersom hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det.
Et slikt forbud er noe annet enn lukkede dører under hovedforhandlingen. Det regulerer hva av selve avgjørelsen som senere kan gjengis offentlig.
Forbudet kan ikke alltid omfatte selve domsslutningen dersom den kan gjengis uten å røpe identitet.
Bistandsadvokaten bør tenke på offentlighet før dommen
Hvis saken inneholder opplysninger som kan gi alvorlige sikkerhets- eller personvernkonsekvenser, bør dette ikke først tas opp etter at journalister har fått dommen.
Bistandsadvokaten kan før eller under hovedforhandlingen vurdere spørsmål om:
- lukkede dører,
- referatforbud,
- anonymisert offentlig gjengivelse,
- og hvilke identifiserende opplysninger som ikke bør fremgå mer detaljert enn nødvendig.
Retten avgjør spørsmålene etter lovens vilkår. Men de må ofte reises for at retten skal få et godt bilde av risikoen.
«kan jeg kreve at dommen ikke kommer på lovdata?»
Du kan ikke generelt kreve at en rettsavgjørelse aldri skal være tilgjengelig i juridiske databaser.
Lovdata og andre rettskilder har egne redaksjonelle og tekniske løsninger for publisering og anonymisering, mens domstolene har ansvar for de avgjørelsene de utleverer og for eventuelle gjengivelsesforbud.
Hvis du mener en publisert avgjørelse gjør deg identifiserbar i strid med gjeldende begrensninger, bør bistandsadvokaten først avklare:
- hva retten faktisk har bestemt,
- hvilken versjon som er publisert,
- og hvem som er ansvarlig for den konkrete publiseringen.
«anonymisert» betyr ikke alltid «ingen kjenner meg igjen»
I en liten kommune kan «en 37 år gammel lærer i X kommune» være mer identifiserende enn et navn ville vært i Oslo.
Det samme gjelder særegne familieforhold, arbeidsplass, idrettslag eller hendelsessted.
Dersom gjenkjenningsrisikoen har særlig betydning – for eksempel på grunn av hemmelig adresse eller sikkerhetstiltak – bør den beskrives konkret for retten.
Pressen har også et selvstendig redaktøransvar
At en opplysning juridisk kan gjengis betyr ikke at alle medier vil publisere den.
Redaktørstyrte medier er også bundet av presseetiske regler, blant annet hensynet til identifisering, privatliv og sårbare personer. Dette er et annet regelsett enn domstolloven.
Bistandsadvokaten kan ikke bestemme hva pressen skriver, men kan være et kontaktpunkt og formidle klare ønsker om anonymitet.
Sosiale medier er en annen risiko
Selv om profesjonelle medier anonymiserer, kan privatpersoner kombinere opplysninger og spre navn i sosiale medier.
Et rettslig forbud mot offentlig gjengivelse gjelder etter sin ordlyd ikke bare journalister. Brudd kan få rettslige konsekvenser.
Dersom du opplever identifisering, trusler eller deling av sensitive opplysninger etter dommen, dokumenter det og få vurdert om innholdet skal meldes til plattform, politi eller andre.
Få dommen forklart før du leser nettet
Når dommen kommer, bør den første gjennomgangen helst skje med bistandsadvokaten:
- Hva ble resultatet?
- Hvilke opplysninger om deg står i dommen?
- Er det forbud mot offentlig gjengivelse?
- Er dommen anonymisert?
- Er det opplysninger som skaper en sikkerhetsrisiko?
- Hva gjør vi hvis pressen tar kontakt?
Da møter du offentligheten med en plan – ikke som en overraskelse.
Kilder og rettsgrunnlag
- Forskrift om offentlighet i rettspleien §§ 10–11
- Domstolloven § 130 om forbud mot offentlig gjengivelse
- Domstolloven kapittel 7 om offentlighet i rettspleien
- Vær Varsom-plakaten
Se oversikten over dine rettigheter.
Faglig grunnlag oppdatert 7. september 2026. Reglene må vurderes ut fra tidspunktet og forholdene i den konkrete saken. Illustrasjonsbildet er KI-generert.
Ønsker du hjelp til å avklare rettighetene dine? Ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.