«Jeg skal drepe deg» er lett å kjenne igjen som en trussel. Vanskeligere er «du kommer til å angre», et bilde av en pistol, en kniv lagt på kjøkkenbenken under en krangel eller en melding til søsteren din om at «hun bør passe seg». Straffeloven krever ikke bestemte ord. Trusselen kan fremsettes i ord eller handling, men den må gjelde straffbar atferd og være fremsatt under omstendigheter som gjør den egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
Straffeloven § 263
Etter § 263 straffes den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
Det er altså tre hovedspørsmål:
- Ble det truet i ord eller handling?
- Gjaldt trusselen straffbar atferd?
- Var omstendighetene slik at trusselen var egnet til å skape alvorlig frykt?
Ikke bare ord
En trussel kan kommuniseres med bilder, symboler eller handlinger. Et våpen, et bilde av huset ditt eller en demonstrativ handling kan få betydning sammen med historikken mellom partene.
Politiet må se hele konteksten.
Må du faktisk ha blitt redd?
Lovens formulering er «egnet til å fremkalle alvorlig frykt». Vurderingen er derfor ikke bare et spørsmål om hvordan du selv reagerte.
At du svarte sint tilbake eller prøvde å virke uredd betyr ikke automatisk at trusselen faller utenfor.
Indirekte trusler
«Det ville vært synd om noe skjedde med barna dine.»
«Jeg kjenner folk.»
«Ingen kommer til å finne deg.»
Slike formuleringer kan etter omstendighetene være trusler, men konteksten blir avgjørende. Fortell politiet om tidligere vold, våpen, stalking og hva som ble sagt før og etter.
Trusler gjennom andre
En trussel kan formidles gjennom en tredjeperson. Dokumenter hvem som mottok den, de konkrete ordene og hvorfor du mener den var ment å nå deg.
Grove trusler
Straffeloven § 264 har høyere strafferamme for grove trusler. Loven peker blant annet på om trusselen er rettet mot en forsvarsløs person, fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, eller er motivert av bestemte diskrimineringsgrunner.
Trusler i nære relasjoner
Gjentatte trusler kan inngå i mishandling i nære relasjoner etter § 282. Da er ikke spørsmålet bare om hver enkelt setning oppfyller § 263, men om truslene er en del av et alvorlig eller gjentatt mishandlingsregime.
Dokumenter
Bevar meldinger, talebeskjeder, e-post, bilder, brukernavn og tidspunkt. Skriv ned ordlyden så snart som mulig dersom trusselen var muntlig.
Oppgi vitner og sammenhengen. Ikke bare skriv «han truet meg» – skriv hva han sa eller gjorde.
Si fra om våpen
Hvis personen har tilgang til våpen, tidligere har brukt våpen i trusler eller snakker om å skaffe våpen, fortell politiet dette. Det kan være viktig for risikovurdering og sikkerhetstiltak.
Besøksforbud
Trusler kan gi grunnlag for vurdering av besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a når vilkårene er oppfylt. Ved høy risiko kan også elektronisk kontroll være aktuelt.
Akutt fare
Hvis du tror trusselen kan bli gjennomført nå: ring 112. Strafferettens bevisvurdering kan vente. Sikkerheten kan ikke.
Det viktigste
Ikke avskriv en trussel fordi ordene var indirekte eller fordi du svarte tøft. Dokumenter den nøyaktige kommunikasjonen og konteksten, slik at politiet kan vurdere både selve trusselen og det samlede risikobildet.
Kilder og rettsgrunnlag
- Straffeloven §§ 263–264
- Straffeloven §§ 266–266 a
- Straffeloven § 282
- Straffeprosessloven § 222 a
- Politiet, vold i nære relasjoner
Se oversikten over dine rettigheter.
Faglig grunnlag oppdatert 7. september 2026. Reglene må vurderes ut fra tidspunktet og forholdene i den konkrete saken. Illustrasjonsbildet er KI-generert.
Ønsker du hjelp til å avklare rettighetene dine? Ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.