Hvis vold, seksuell trakassering eller et overgrep skjer på jobb, i praksis, på studiet, julebordet eller en digital arena knyttet til arbeidsplassen eller lærestedet, kan to systemer starte samtidig. Politiet vurderer straffansvar. Arbeidsgiveren eller utdanningsinstitusjonen har sitt eget ansvar for arbeids- eller læringsmiljøet. Den ene prosessen trenger ikke vente passivt på den andre.
Straffesaken og den interne saken har forskjellige formål
Politiets spørsmål er i hovedsak:
Er det begått et straffbart forhold, og kan det bevises etter strafferettens krav?
Arbeidsgiverens spørsmål er blant annet:
Er arbeidsmiljøet fullt forsvarlig?
Har noen vært utsatt for trakassering eller seksuell trakassering?
Må risiko stoppes?
Må arbeid organiseres annerledes?
Har et varsel blitt tilstrekkelig undersøkt?
Universitetets eller høyskolens spørsmål er blant annet:
Er læringsmiljøet forsvarlig?
Har institusjonen oppfylt plikten til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering?
Må studenten beskyttes mot gjengjeldelse eller få tilrettelegging?
Derfor kan en politihenleggelse og en intern oppfølging eksistere side om side uten at systemene nødvendigvis motsier hverandre.
Arbeidsgiver har et selvstendig ansvar
Arbeidsmiljøloven § 4-3 krever et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø og sier at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden.
Arbeidstilsynet fremhever at når arbeidsgiver blir kjent med en påstand om seksuell trakassering, har arbeidsgiver:
- plikt til å undersøke påstanden,
- plikt til å følge opp involverte,
- og plikt til å gjøre nødvendige tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og hindre gjentakelse.
Dette ansvaret forsvinner ikke fordi noen også har ringt politiet.
Hva er et varsel?
Arbeidsmiljølovens kapittel 2 A gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold.
Et alvorlig seksuelt overgrep, vold, trakassering eller farlige forhold på arbeidsplassen vil ofte kunne være et kritikkverdig forhold.
Arbeidstilsynet opplyser at varsling kan skje både muntlig og skriftlig, men anbefaler skriftlighet fordi det da er lettere å dokumentere hva det faktisk ble varslet om.
Følg virksomhetens varslingsrutine hvis den er egnet. Du kan også varsle via blant annet verneombud, tillitsvalgt eller advokat innenfor lovens regler.
Arbeidsgiver skal undersøke innen rimelig tid
Arbeidsmiljøloven § 2 A-3 sier at arbeidsgiver skal sørge for at et varsel om kritikkverdige forhold blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid.
Det betyr ikke at arbeidsgiver skal drive en privat strafferettslig etterforskning.
Ved mistanke om alvorlige straffbare forhold sier Arbeidstilsynet at arbeidsgiver bør vurdere å overlate den strafferettslige delen til politiet. Samtidig kan arbeidsgiver fortsatt håndtere forhold som gjelder sikkerhet, arbeidsmiljø, organisering og forebygging.
Arbeidsgiver kan ikke love total hemmeligholdelse
Varsling skal håndteres konfidensielt.
Arbeidstilsynet sier at identiteten til varsleren og opplysninger i saken ikke skal være kjent for flere enn strengt nødvendig.
Men den det varsles om har også rett til å få nok informasjon til å gi sin versjon – kontradiksjon.
I små miljøer kan det derfor være umulig å undersøke en konkret hendelse uten at det blir klart hvem som har varslet.
Før du varsler, kan du be om en konkret forklaring på:
- hvem som mottar varselet,
- hvem som får innsyn,
- hvordan identiteten din beskyttes,
- og hvordan den det varsles om skal få kontradiksjon.
Vern mot gjengjeldelse
Arbeidsmiljøloven § 2 A-4 forbyr gjengjeldelse mot en arbeidstaker som varsler i samsvar med loven.
Gjengjeldelse kan være mer enn oppsigelse.
Loven nevner blant annet:
- trusler,
- trakassering,
- usaklig forskjellsbehandling,
- sosial ekskludering,
- advarsel,
- endrede arbeidsoppgaver,
- omplassering,
- degradering,
- suspensjon,
- oppsigelse eller avskjed.
Arbeidsgiver skal aktivt påse at varsleren har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også under og etter varslingsprosessen.
Hvis du mener du er utsatt for gjengjeldelse, bør hendelser dokumenteres konkret med dato, hva som skjedde og hvem som var til stede.
Tilrettelegging kan være nødvendig før noen har «avgjort skyld»
Arbeidsgiver må håndtere risiko mens saken pågår.
Det kan etter en konkret vurdering være aktuelt å:
- endre arbeidstid eller vakt,
- endre hvem som samarbeider,
- bruke andre lokaler,
- begrense kontakt,
- gi hjemmekontor der det er mulig,
- eller iverksette andre organisatoriske sikkerhetstiltak.
Hvilket tiltak som er lovlig og riktig avhenger av begge arbeidstakernes rettigheter og den konkrete risikoen.
Et midlertidig sikkerhetstiltak er ikke nødvendigvis en konklusjon om straffeskyld.
Den som varsles på har også rettssikkerhet
Arbeidsgiver skal ikke behandle et varsel som en ferdig dom.
Arbeidstilsynet fremhever habilitet, kontradiksjon og forsvarlig saksbehandling. Den det varsles om må få anledning til å gi sin versjon.
Det er nettopp dette som gjør det mulig å holde to hensyn samtidig:
- varsleren skal beskyttes mot nye krenkelser og gjengjeldelse,
- den utpekte skal ikke dømmes internt uten at påstandene undersøkes forsvarlig.
Hva hvis politiet henlegger?
En henleggelse betyr ikke automatisk at arbeidsgiveren skal legge bort alle arbeidsmiljøspørsmål.
Strafferetten bruker et svært strengt beviskrav for domfellelse.
Arbeidsgivers plikt til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og undersøke varsel følger av arbeidsmiljøloven og har et annet formål.
En henleggelse kan selvsagt være relevant informasjon. Men arbeidsgiveren må fortsatt ta stilling til hva som er nødvendig for å oppfylle sine egne lovpålagte plikter.
Tilsvarende kan en intern konklusjon ikke brukes som bevis på at en person er strafferettslig skyldig. Det spørsmålet tilhører straffesaken.
Studenter har egne lovfestede rettigheter
Universitets- og høyskoleloven § 10-1 pålegger institusjonen å sørge for et forsvarlig læringsmiljø.
§ 10-3 sier at universiteter og høyskoler skal arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering i læringsmiljøet.
§ 10-4 gir studenter rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved institusjonen og forbyr gjengjeldelse mot studenter som varsler.
Dette betyr at «du er bare student, ikke ansatt» ikke er et svar på alvorlige læringsmiljøproblemer.
Studentombudet kan hjelpe deg
Universiteter og høyskoler skal sørge for at alle studenter har tilgang til studentombud etter § 10-8.
Studentombudet:
- gir råd og hjelp i saker knyttet til studiesituasjonen,
- skal bidra til å ivareta studentenes rettssikkerhet,
- er uavhengig i sitt virke,
- og har taushetsplikt om personlige forhold.
Ombudet avgjør ikke saken, men kan være et viktig sted å få hjelp til å forstå institusjonens prosess.
Tilrettelegging på studiet
§ 10-5 gir studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov rett til egnet individuell tilrettelegging innen lovens rammer.
Etter et overgrep kan det oppstå behov knyttet til:
- undervisning,
- eksamen,
- praksis,
- oppmøte,
- eller fysisk tilgang til lærestedet.
Om du har et rettskrav på et bestemt tiltak avhenger av situasjonen og om tiltaket innebærer en uforholdsmessig byrde. Men det er klart lovgrunnlag for å be om en individuell vurdering.
Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder i begge miljøer
§ 13 forbyr trakassering og seksuell trakassering.
Loven sier også at arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner innenfor sitt ansvarsområde skal forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering.
Dermed finnes det flere overlappende verneregler i både arbeidslivet og utdanningen.
Hva får arbeidsgiver eller lærested vite om straffesaken?
Ikke automatisk alt.
At du varsler internt betyr ikke at arbeidsgiver eller universitet får fri tilgang til politidokumentene eller helsejournalen din.
Del det som er nødvendig for formålet.
Det kan for eksempel være:
- hva som har skjedd i arbeids- eller studierelasjonen,
- hvilken risiko du mener finnes,
- hvilke konkrete tiltak du trenger,
- og relevante dokumenter du ønsker å legge frem.
Bistandsadvokaten kan hjelpe med å vurdere om opplysninger fra straffesaken bør deles. Samtidig kan arbeidsrettslige eller studierettslige spørsmål falle utenfor bistandsadvokatoppdraget og kreve tillitsvalgt, fagforening, studentombud eller annen juridisk bistand.
Ikke la to prosesser ødelegge bevis for hverandre
Hvis arbeidsgiver eller universitet vil gjennomføre mange detaljerte intervjuer mens politiet fortsatt etterforsker, bør prosessene koordineres klokt.
Det betyr ikke at den interne saken må fryses. Men det kan være grunn til å avklare:
- hvilke spørsmål som haster av sikkerhetsgrunner,
- hva politiet allerede har sikret,
- hvilke digitale bevis som må bevares,
- og om tidspunktet for en intern utspørring kan påvirke straffesaken.
Ved alvorlige straffbare forhold er dialog med politiet ofte bedre enn at virksomheten forsøker å gjennomføre sin egen parallelle kriminaletterforskning.
En praktisk plan
Hvis noe alvorlig skjer på jobb eller studiested:
- Sørg for sikkerhet og medisinsk hjelp først.
- Bevar eksisterende dokumentasjon.
- Vurder politianmeldelse og bistandsadvokat.
- Finn varslingskanalen hos arbeidsgiver eller institusjon.
- Be skriftlig om nødvendige sikkerhets- eller tilretteleggingstiltak.
- Be om informasjon om konfidensialitet og kontradiksjon.
- Dokumenter eventuell gjengjeldelse.
- Bruk tillitsvalgt/verneombud eller studentombud der det passer.
- Sørg for at straffesaken og den interne prosessen ikke behandles som om den ene automatisk avgjør den andre.
Det viktigste
Når en straffbar handling skjer på jobb eller studiestedet, har du ikke bare ett system rundt deg.
Politiet skal vurdere straffansvar.
Arbeidsgiver skal sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.
Universitetet eller høyskolen skal sikre et forsvarlig læringsmiljø.
De tre systemene har forskjellige oppgaver – og nettopp derfor kan det være riktig at de arbeider parallelt.
Kilder og rettsgrunnlag
- Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A om varsling, særlig §§ 2 A-3 og 2 A-4
- Arbeidsmiljøloven § 4-3 om psykososialt arbeidsmiljø og trakassering
- Arbeidstilsynet, «Seksuell trakassering»
- Arbeidstilsynet, «Slik bør arbeidsgiver håndtere varsling»
- Arbeidstilsynet, «Varsling»
- Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 3 A om vold og trusler (fra 1. januar 2026)
- Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 om trakassering og seksuell trakassering
- Universitets- og høyskoleloven kapittel 10, særlig §§ 10-1, 10-3, 10-4, 10-5 og 10-8
- Prop. 126 L (2022–2023), særlig omtalen av studentenes varslingsrett og vern mot gjengjeldelse
Se oversikten over dine rettigheter.
Faglig grunnlag oppdatert 7. september 2026. Reglene må vurderes ut fra tidspunktet og forholdene i den konkrete saken. Illustrasjonsbildet er KI-generert.
Ønsker du hjelp til å avklare rettighetene dine? Ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen.
Hva er en bistandsadvokat?
En bistandsadvokat er en advokat som påtar seg oppdrag for en fornærmet i en straffesak. Med fornærmet i denne sammenhengen kan det være noen som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, men det kan også være i andre saker slik som frihetsberøvelse, utsatt for økonomisk kriminalitet osv. Noen bistandsadvokatoppdrag dekkes av det offentlige (oppnevning), mens andre ikke blir dekket.
En bistandsadvokat kan ha vervet som fast bistandsadvokat, noe som vil si at dersom den fornærmede som får oppnevnt en bistandsadvokat ikke har eget ønske om hvem dette skal være, så blir den advokaten i distriktet som har vervet som fast bistandsadvokat oppnevnt.
En bistandsadvokat har ikke en annen utdannelse enn andre advokater, men har ofte mer erfaring å jobbe med fornærmede i straffesaker. Ofte kan en bistandsadvokat også ha erfaring som forsvarer og kjenne denne rollen også.
En bistandsadvokat kan ha ulike oppgaver i en straffesak. Først og fremst skal bistandsadvokaten ivareta fornærmedes interesser og støtte vedkommende gjennom straffesaken. Dette kan innebære å gi juridisk bistand og rådgivning, hjelpe til med å forstå rettigheter og plikter i straffesaken, og å bistå med å fremme krav om erstatning eller oppreisning.
Bistandsadvokaten har også rett til å få tilgang til opplysninger og dokumenter i straffesaken, og kan delta på avhør av fornærmede og vitner. Dersom det er nødvendig, kan bistandsadvokaten også anmode om rettens beslutning om spesielle tiltak for å beskytte fornærmedes interesser, som for eksempel å begrense innsyn i opplysninger som kan skade fornærmedes integritet.
I tillegg til å ivareta fornærmedes interesser, har bistandsadvokaten også en viktig funksjon i straffesaken som representant for rettsstaten. Dette betyr at bistandsadvokaten også skal bidra til at rettssikkerheten og den objektive sannhet kommer frem, selv om dette kan være i motstrid med fornærmedes interesser eller ønsker.
Til tross for at bistandsadvokater ikke har en spesiell utdannelse, kan det være en fordel å velge en advokat som har spesialisert seg innenfor strafferett og bistandsadvokatoppdrag. Det er også viktig å finne en advokat som man har god kjemi med og som man føler seg trygg på å samarbeide med gjennom en vanskelig prosess.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.