En person kan ha begått en svært alvorlig handling og likevel ikke være strafferettslig ansvarlig dersom vilkårene for utilregnelighet er oppfylt. Det betyr ikke at retten mener handlingen var akseptabel eller at den fornærmede ikke blir trodd. Straffeloven skiller mellom skyldevne og hva som faktisk har skjedd. Ved alvorlig risiko kan retten i stedet idømme særreaksjon, blant annet overføring til tvungent psykisk helsevern.
To forskjellige spørsmål
I en straffesak kan retten måtte ta stilling til:
- Har tiltalte utført handlingen?
- Kan han eller hun straffes for den?
Utilregnelighet gjelder spørsmål nummer to.
En person kan altså ha utført drap, vold eller andre alvorlige handlinger, men mangle strafferettslig skyldevne etter straffeloven § 20.
Straffeloven § 20
Straffeloven sier blant annet at en person ikke er strafferettslig ansvarlig dersom vedkommende på handlingstidspunktet var utilregnelig på grunn av:
- sterkt avvikende sinnstilstand,
- sterk bevissthetsforstyrrelse,
- eller høygradig psykisk utviklingshemming,
vurdert etter lovens nærmere kriterier.
Barn under 15 år er heller ikke strafferettslig ansvarlige, men dette følger av en egen aldersregel i § 20.
Selvforskyldt rus gir ikke uten videre straffrihet. Loven har særregler om rus.
Rettspsykiatrisk sakkyndighet
I alvorlige saker kan retten få sakkyndige vurderinger av tiltaltes psykiske tilstand.
Sakkyndige avgjør ikke skyld.
De gir faglige vurderinger som retten bruker når den anvender § 20 og eventuelle regler om særreaksjon.
Forsvarer, aktor og retten kan stille spørsmål til de sakkyndige.
Hvorfor blir han ikke «straffet»?
Norsk strafferett bygger på at straff forutsetter skyldevne.
Hvis en person på handlingstidspunktet ikke hadde den nødvendige evnen som loven krever, kan staten ikke ilegge vanlig straff bare fordi handlingen var alvorlig.
Dette kan oppleves svært vanskelig for fornærmede.
Det er likevel viktig å skille mellom:
- en frifinnelse fordi retten mener handlingen ikke er bevist,
- og en avgjørelse der handlingen er bevist, men tiltalte ikke kan straffes på grunn av utilregnelighet.
Tvungent psykisk helsevern
Straffeloven § 62 åpner for overføring til tvungent psykisk helsevern når lovens vilkår er oppfylt.
For alvorlige lovbrudd mot liv, helse eller frihet kreves blant annet at særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet og at det foreligger en nærliggende fare for nye alvorlige krenkelser.
Dette er ikke en vanlig behandlingsbeslutning etter helsevesenets ordinære regler. Det er en strafferettslig særreaksjon besluttet av domstolen.
Varer det kortere enn fengsel?
Ikke nødvendigvis.
Tvungent psykisk helsevern etter særreaksjonsreglene har ikke samme enkle tidsramme som en tidsbestemt fengselsdom.
Reaksjonen skal opprettholdes så lenge de rettslige vilkårene er oppfylt, med domstolskontroll etter reglene.
Derfor er «han fikk behandling i stedet for ti år» en misvisende måte å sammenligne på.
Får jeg informasjon?
Psykisk helsevernloven § 5-6 c har regler om informasjon til fornærmede og etterlatte ved blant annet overføringer, permisjoner/rømning og opphør når opplysningene er av betydning.
Varsling forutsetter blant annet at den fornærmede ønsker slik informasjon, og hensynet til den domfeltes sikkerhet kan begrense opplysninger.
Be bistandsadvokaten avklare hvordan varslingsbehovet registreres.
Erstatning
Utilregnelighet i strafferetten betyr ikke automatisk at alle erstatningsspørsmål forsvinner.
Sivilt ansvar har egne regler, og voldserstatningsordningen må vurderes separat.
Bistandsadvokaten bør derfor holde straffesporet og erstatningssporet fra hverandre.
Hva hvis retten er usikker?
Beviskravet for straff er strengt.
Spørsmål om tiltaltes psykiske tilstand kan være kompliserte, og retten må bygge på lovens kriterier og bevisene i saken.
Som fornærmet trenger du ikke forstå psykiatrien for å «argumentere mot» sakkyndige. Bistandsadvokaten kan forklare hvilken betydning vurderingene faktisk har for dine rettigheter.
Det viktigste
Utilregnelighet betyr ikke «ingenting skjedde». Det betyr at staten etter loven ikke kan bruke vanlig straff mot en person som manglet strafferettslig skyldevne. Ved alvorlig og vedvarende risiko kan domstolen i stedet bruke en særreaksjon som tvungent psykisk helsevern.
Kilder og rettsgrunnlag
- Straffeloven § 20 om skyldevne/utilregnelighet
- Straffeloven § 62 om tvungent psykisk helsevern
- Psykisk helsevernloven kapittel 5
- Psykisk helsevernloven § 5-6 c om varsling
- Domstolene, bistandsadvokat
Se oversikten over dine rettigheter.
Faglig grunnlag oppdatert 7. september 2026. Reglene må vurderes ut fra tidspunktet og forholdene i den konkrete saken. Illustrasjonsbildet er KI-generert.
Ønsker du hjelp til å avklare rettighetene dine? Ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om bistandsadvokat for fornærmede.