«Noen puttet noe i drinken min» – drugging, prøver og bevis
Hvis du våkner med hukommelsestap, uventet sterk beruselse eller mistanke om at noen tilsatte et stoff i drinken din, er tid viktig. Ulike stoffer kan påvises i ulikt tidsrom, og …
ARTIKKEL
Utforsk kunnskapsbiblioteket
Kategori: <span>Anmeldelse og første hjelp</span>
Hva du kan gjøre etter en hendelse, anmeldelse, dokumentasjon og første steg.
ARTIKKEL
Tvang – når noen får deg til å gjøre noe du ikke vil
Tvang er mer enn fysisk makt. Straffeloven § 251 rammer den som ved straffbar eller annen urettmessig atferd, eller ved å true med slik atferd, tvinger noen til å gjøre, …
ARTIKKEL
Oppholdstillatelse etter mishandling: hjelp når du må bryte ut
«Hvis jeg går fra ham, må jeg forlate Norge.» Den frykten kan bli et kontrollmiddel i et voldelig forhold. For personer som har familieinnvandringstillatelse gjennom ektefelle eller samboer finnes det …
ARTIKKEL
Hvordan støtte noen som har vært utsatt for vold eller overgrep?
Partner, søster, venn, forelder eller voksen datter: Når noen forteller deg om vold eller overgrep, kan du få et sterkt behov for å gjøre alt på én gang. Anmelde. Konfrontere. …
ARTIKKEL
Kan du få hjelp av bistandsadvokat før anmeldelse?
Du kan kontakte en advokat før du bestemmer deg for å anmelde vold eller overgrep. I bestemte sakstyper finnes en ordning med kostnadsfri juridisk rådgivning uten behovsprøving. Samtalen skal hjelpe …
ARTIKKEL
Støttesenter for kriminalitetsutsatte – hva kan de hjelpe deg med?
Ikke all støtte i en straffesak trenger å komme fra advokaten. Støttesenter for kriminalitetsutsatte er et landsdekkende offentlig tilbud i politiet som kan gi informasjon, veiledning og støtte fra anmeldelsen …
ARTIKKEL
Felles økonomi etter vold: kontoer, gjeld og dokumentasjon
Å forlate et voldelig eller kontrollerende forhold er ofte også et økonomisk brudd. Kontoer, boliglån, kredittkort, kausjon, husleie, strømavtaler og BankID kan gjøre at kontakten fortsetter lenge etter at samlivet …
ARTIKKEL
Hva skjer fra anmeldelse til dom?
En straffesak er ikke én sammenhengende prosess der «politiet bestemmer alt». Ansvar flytter seg mellom politiet, påtalemyndigheten og domstolene, og rollen din som fornærmet endrer seg underveis. Denne siden gir …
ARTIKKEL
Hva gjør bistandsadvokaten under etterforskningen?
# Bistandsadvokat: rettigheter for fornærmede i straffesaker Å være fornærmet i en straffesak kan oppleves belastende og uoversiktlig. Mange er usikre på hva som skjer etter en anmeldelse, hvilke rettigheter …
ARTIKKEL
Trusler etter straffeloven § 263: vanlige misforståelser om hva som faktisk er straffbart
Mange er usikre på hva som faktisk regnes som en straffbar trussel etter straffeloven § 263. Her går vi gjennom vanlige misforståelser og forklarer hva politiet ser etter når saken …
ARTIKKEL
Adressesperre i Folkeregisteret: konsekvenser og tilleggstiltak utenfor straffesporet
Hva fortrolig og strengt fortrolig adresse faktisk betyr for hvem som ser adressen, og hvilke praktiske tilleggstiltak som kan redusere eksponering utenfor politisporet. Adressesperre regulerer synlighet av adresseopplysninger i Folkeregisteret. …
ARTIKKEL
Istanbulkonvensjonen, samtykke og plikter i praksis: hva artikkel 36 faktisk fordrer
Artikkel 36 og terskelen for kriminalisering Hva «fritt gitt samtykke» betyr i rettsanvendelsen Hvorfor fysisk motstand ikke er et vilkår Artikkel 36 i Istanbulkonvensjonen er en normativ målestokk for nasjonal …
ARTIKKEL
Adressesperre i Folkeregisteret: vilkår og dokumentasjonskrav uten politianmeldelse
Gjennomgang av terskelen «dokumenteres fare» ved fortrolig adresse og forholdet til strengt fortrolig adresse, med fokus på hvilken dokumentasjon som kan bære en søknad når politianmeldelse ikke foreligger. Adressesperre er …
ARTIKKEL
Informert samtykke ved overgrepsmottak: hovedregelen, modulene og grensene mot tvang
All helsehjelp ved overgrepsmottak krever gyldig, informert samtykke fra pasienten. Innlegget forklarer hva samtykket må omfatte, hvordan det deles opp per modul, og hvorfor tydelig modulering beskytter autonomi og rettssikkerhet. …
ARTIKKEL
Øyeblikkelig hjelp ved overgrepsmottak: rettskrav, faktisk tilgjengelighet og funksjonell tolkning
Overgrepsmottak skal være døgnåpne, uten henvisning og reelt tilgjengelige for fornærmede. Innlegget forklarer hva “øyeblikkelig hjelp” faktisk forplikter til, og hvorfor tilgjengelighet må måles funksjonelt – ikke bare formelt. Det …
ARTIKKEL
Bildebasert misbruk i norsk rett: deling og trusler om deling av intime opptak uten samtykke
Strafferettslig ramme og avgrensning Særregler om deling av krenkende bilder m.m. (§§ 267 a–b) Samspillet med privatlivsvern (§ 267) og seksuallovbrudd (kap. 26) Forholdet til retten til eget bilde (åndsverkloven) …
ARTIKKEL
Strategiuenighet og rolleforståelse mellom fornærmet og bistandsadvokat
Kort forklart: Når bistandsadvokat og fornærmet ikke deler oppfatning om strategi, tempo eller kommunikasjon, oppstår en tillitskrise. Uenighet om anmeldelse, dialog med politiet, eller håndtering av medier og gjenopprettende prosesser …
ARTIKKEL
Samtykkekompetanse ved sjokk og rus: midlertidig «forseglet» sporsikring i overgrepsmottak
Temaet er hvordan et overgrepsmottak kan sikre biologiske spor når samtykkekompetansen er usikker på grunn av sjokk, dissosiasjon eller rus – uten å uthule retten til informert samtykke og uten …
ARTIKKEL
Strafforfølgningsplikten: innhold, unntak og praktisk rekkevidde
Utgangspunkt og rammer for plikten Hovedregelen er en rettslig plikt, ikke et skjønn etter behov «Forfølge» omfatter etterforskning og påtale som sammenhengende forløp Unntak må tolkes i lys av hovedregelen …
ARTIKKEL
Har fornærmede rett til å vite når den anmeldte får vite om anmeldelsen?
Rettslig ramme for informasjon til fornærmede Ingen ubetinget rett til varsel om nøyaktig tidspunkt; politiet styrer etterforskningen. Plikt til orientering i bestemte situasjoner (bl.a. varetekt og løslatelse). Anbefalinger og praksis …
ARTIKKEL
Preventiv virkning av anmeldelse og etterforskning
Når en person utsettes for et seksuelt overgrep, oppstår ofte spørsmålet om anmeldelse. For mange er det en vanskelig beslutning, preget av usikkerhet om hva man selv vil orker å …
ARTIKKEL
Hvordan får man bistandsadvokat?
Når en person utsettes for alvorlige lovbrudd, oppstår behovet for trygghet, oversikt og en profesjonell som kan tale ens sak. Den norske ordningen med bistandsadvokat er etablert for å ivareta …
ARTIKKEL
Helsehjelp ved overgrepsmottak uavhengig av anmeldelse: rettsgrunnlag, praksis og konsekvenser for bevis
Overgrepsmottak skal gi somatisk og psykososial helsehjelp, skadedokumentasjon og sporsikring uten krav om politianmeldelse. Dette beskytter bevis og respekterer selvbestemmelse. Overgrepsmottak er del av helse- og omsorgstjenesten. Oppdraget er medisinsk …
ARTIKKEL
Bistandsadvokatbytte og håndtering av tidligere representasjon
Når en klient velger å bytte bistandsadvokat, oppstår et særskilt behov for strukturert og korrekt håndtering av overgangen. Denne prosessen reguleres både av etiske regler og av krav til forsvarlig …
ARTIKKEL
Anmeldelse gir mulighet – men ikke krav
Når en person blir utsatt for straffbar adferd som vold eller seksuelle overgrep, er det fullt mulig å la være å anmelde. Det finnes verken plikt fra fornærmedes side eller …