Fornærmet mellom 15 og 18 år: hvilke rettigheter kan du utøve selv?
Hvis du er 15, 16 eller 17 år og er fornærmet i en straffesak, har du en rett mange ikke kjenner til: Du kan selv bestemme at du vil utøve …
ARTIKKEL
Utforsk kunnskapsbiblioteket
Kategori: <span>Barn og særlig sårbare</span>
Rettigheter og oppfølging når barn eller særlig sårbare er utsatt for lovbrudd.
ARTIKKEL
Vold mot gravide – når volden rammer både deg og svangerskapet
Graviditet gjør ikke vold mindre alvorlig – tvert imot kan både den gravide og fosteret være særlig sårbare. Vold kan være fysisk, psykisk, seksuell eller kontrollerende, og den kan også …
ARTIKKEL
Flytte med barnet etter vold: bosted, varsling og sikkerhet
«Kan jeg bare flytte?» er et av de spørsmålene der ett ord i barneloven kan skjule flere helt forskjellige situasjoner. Flytting innen Norge er ikke det samme som flytting til …
ARTIKKEL
Samvær etter at han er dømt
En straffedom for vold eller overgrep avgjør ikke automatisk hvem barnet skal bo hos eller om en forelder skal ha samvær. Straffesaken og foreldretvisten følger forskjellige lover, forskjellige prosesser og …
ARTIKKEL
Når barna brukes til kontakt og overvåking
«Be mamma ringe meg.» «Send meg et bilde av hvor dere er.» «Hvor sover mamma nå?» Barn kan bli brukt som kanal når direkte kontakt mellom foreldrene er vanskelig, konfliktfylt …
ARTIKKEL
Barn under 15 år som fornærmet – hvem bestemmer for barnet?
Når et barn under 15 år er fornærmet i en straffesak, kan barnet ha sterke meninger og klare ønsker, men det er vergen som utøver de formelle straffeprosessuelle rettighetene. Samtidig …
ARTIKKEL
Bilder som aldri er tatt – deepfake og AI-generert overgrepsmateriale
Et seksualisert bilde kan være falskt og likevel være en reell krenkelse. Med kunstig intelligens kan noen sette ansiktet ditt inn i et nakenbilde, endre klær til nakenhet eller lage …
ARTIKKEL
Barnet skal til tilrettelagt avhør – hva skjer på Statens barnehus?
Når et barn skal forklare seg om vold eller seksuelle overgrep, er målet at barnet i størst mulig grad skal slippe å møte i en vanlig rettssal og fortelle det …
ARTIKKEL
Gjerningspersonen er under 15 år – hva skjer med saken min?
Barn under 15 år kan ikke straffes etter norsk strafferett. Det betyr likevel ikke at politiet må late som om hendelsen aldri skjedde. Lovbrudd begått av barn kan etterforskes, fakta …
ARTIKKEL
Barn som ser og hører vold mellom foreldrene
Et barn trenger ikke bli slått for å bli rammet av vold. Barn som ser, hører eller lever med frykten for vold mellom omsorgspersoner kan bli sterkt påvirket. I straffesaker …
ARTIKKEL
Adressesperre i Folkeregisteret: kompetanse og saksbehandling ved fortrolig og strengt fortrolig adresse
Oversikt over hvem som beslutter adressesperre, hvilke terskler som gjelder for fortrolig (tidl. kode 7) og strengt fortrolig adresse (tidl. kode 6), og hvordan beslutninger forankres og registreres. Adressesperre er …
ARTIKKEL
Avvergingsplikt – rettslig forankring, praktisering og ansvarslinjer
Rettslig ramme og terskler Gjelder for alle, uten hensyn til taushetsplikt Inntrer når avverging fortsatt er mulig og risikoen er sikker eller mest sannsynlig Omfatter en lukket krets av alvorlige …
ARTIKKEL
HR-2025-2108-A: Avgrensningen av straffeloven § 266 når barn er vitne til vold i hjemmet
Høyesterett presiserer rekkevidden av «hensynsløs atferd» ved vold i nærvær av barn, og fastholder at slike omstendigheter som hovedregel hører hjemme i straffutmålingen – ikke som egen overtredelse av § …
ARTIKKEL
Adressesperre i Folkeregisteret: terskler, virkninger og utlevering ved fortrolig og strengt fortrolig adresse
Redegjørelse for nivåene «fortrolig adresse» (tidl. kode 7) og «strengt fortrolig adresse» (tidl. kode 6), hva som utløser dem, hvem som har tilgang, og hvordan utlevering håndteres. Adressesperre er et …
ARTIKKEL
Fristreglene for tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239 e
Fristreglene i straffeprosessloven § 239 e er konstruert for å styre tempoet i etterforskningen der beviset i stor grad knytter seg til forklaringen fra et barn eller en annen sårbar …
ARTIKKEL
Jeg har anmeldt – men ingen bistandsadvokat: må jeg skaffe advokat selv?
Rett til bistandsadvokat og når oppnevning skjer Hvem som har krav på oppnevning, og hva retten dekker. Når oppnevningen normalt gjøres – og hvem som kan ta initiativet. Hva du …
ARTIKKEL
Grooming på digitale plattformer: rettslig håndtering og barnefaglig risiko
Strafferettslig plassering og etterforskningsgrep Kontakt med barn for seksuelt formål og tilrettelegging før overgrep Bruk av digitale kanaler som modus; systematikk og eskalering Beslag, sikring av elektroniske spor og internasjonal …
ARTIKKEL
Barnekomiteen og Barnekonvensjonen: Tolkningens bevegelighet
Opprettelsen av FNs barnekomité bygger på konvensjonens artikler 43–45. Dette organet er etablert for å følge opp at statene som har ratifisert Barnekonvensjonen, gjennomfører sine forpliktelser i praksis. Komiteen mottar …
ARTIKKEL
Hvordan avverge – konkrete valg når risikoen er reell
Vurdering og første grep Skiller mellom akutt fare og situasjoner som tåler kort avklaring Samarbeider med den utsatte der det er mulig Velger tiltak som faktisk reduserer risiko Avverging handler …
ARTIKKEL
Barnekonvensjonen: barns rettigheter og nasjonal innarbeidelse
FN vedtok konvensjonen om barnets rettigheter i 1989, og den trådte i kraft i 1990–1991. Norge ratifiserte den 8. januar 1991, og den ble inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven …
ARTIKKEL
Lanzarote-konvensjonen: norske forpliktelser og internasjonale virkemidler
Lanzarote-konvensjonen ble vedtatt av Europarådet 25. oktober 2007 i Lanzarote på Kanariøyene, og trådte i kraft internasjonalt 1. juli 2010. Norge undertegnet konvensjonen samme år, men først i 2018 ble …
ARTIKKEL
Politiavhør av barn og særlig sårbare som mistenkt: hva som faktisk gjelder – og hvordan du bruker rettighetene
Når politiet varsler avhør av et barn eller en særlig sårbar person med mistenkt-status, må etterforskingen og selve avhøret gjennomføres med utgangspunkt i det samme rettighetsbildet som for voksne, men …
ARTIKKEL
Triangulering og «proxy gaslighting» via barn og nettverk
Triangulering i familiesystemet er en struktur, ikke en følelse. Når to voksne setter barn eller tredjeparter inn mellom seg, endres kommunikasjonsveiene fra direkte dialog til indirekte formidling. Barn kan få …
ARTIKKEL
Tilrettelagte avhør i barnehus – rettslige rammer og praktiske hensyn
Tilrettelagte avhør utgjør en særskilt prosessform innen straffeprosessen, og er utviklet for å sikre at barn og andre særlig sårbare vitner kan forklare seg i en form som både ivaretar …
ARTIKKEL
Bistandsadvokat for barn og unge ved Statens barnehus i Bodø
Barn og unge som kommer til Statens barnehus i Bodø, møter straffesakens rammer på en annen måte enn voksne. Prosessen er tilrettelagt for at forklaringen skal sikres tidlig og korrekt, …