Bistandsadvokat – Bistandsadvokaten

Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes

29. mai 2023 av advokatwulff

Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person ikke er strafferettslig ansvarlig på grunn av en tilstand som påvirker deres evne til å forstå handlingens natur og kontrollere deres atferd. Etter lovendringen i straffeloven § 20 kan en person anses utilregnelig hvis de lider av en sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming på gjerningstidspunktet.

For å avgjøre om en person er utilregnelig, må det foretas en helhetsvurdering, der graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne vektlegges. Det er domstolen, ikke sakkyndige, som avgjør om en person er utilregnelig.

Vilkåret «sterkt avvikende sinnstilstand» erstatter tidligere vilkår om «alvorlig sinnslidelse» og omfatter symptommessige psykiske lidelser, inkludert de som tidligere ble ansett som psykotiske. Det inkluderer også tilstander der svikten i virkelighetsforståelse og/eller funksjonssvikten er like stor som ved en psykosetilstand, for eksempel ved symptomtung autisme.

Det nye vilkåret kan føre til at personer som tidligere ville blitt ansett som tilregnelige, nå vil bli vurdert som fri fra straffansvar. Påtalemyndigheten må først avklare om siktedes tilstand faller inn under en eller flere av tilstandene i § 20 annet ledd og deretter foreta en helhetsvurdering etter tredje ledd for å avgjøre om personen er utilregnelig.

Det er viktig å merke seg at selv om en person anses utilregnelig, kan de fortsatt bli tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus og underkastes behandling. Utilregnelighet kan være et komplekst og kontroversielt tema i strafferettslige saker, men det er en viktig bestemmelse for å sikre at personer med alvorlige mentale lidelser får den behandlingen og hjelpen de trenger i stedet for straff.

Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite

27. mai 2023 av advokatwulff

vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet

Å be om hjelp: Hva utøvere a

Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger hjelp for å klare å bryte ut av den negative syklusen. Heldigvis finnes det mange ressurser og tjenester som er tilgjengelige for dem som ønsker å ta tak i problemet.

Blant de allmenne offentlige hjelpetjenestene som kan tilby støtte og hjelp, kan man nevne fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten og psykisk helsevern. Men det finnes også flere virksomheter som spesialiserer seg på å gi hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner.

Familievernkontorene er en slik virksomhet som tilbyr spesialisert hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner. I tillegg finnes det tilbud om sinnemestring ved Brøset i Trondheim og stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). ATV tilbyr behandlingstilbud til voksne som utøver vold i familien, og noen av tilbudene inkluderer også hjelp til ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voksne voldsutsatte og barn som lever med vold hjemme.

ATV har utviklet en anerkjent behandlingsmodell som fokuserer på fire temaområder som er viktige å jobbe med for å finne varige alternativer til vold. Disse temaområdene inkluderer ansvar, konsekvenser, kommunikasjon og respekt. Behandlingen starter alltid med å møte klienten med respekt og verdighet, og å etablere en trygg og støttende relasjon.

Det kan være vanskelig å ta det første steget mot å be om hjelp når man er en utøver av vold i nære relasjoner. Men det er viktig å huske på at det finnes hjelp tilgjengelig, og at det er aldri for sent å gjøre en endring. Ved å ta kontakt med en av de nevnte tjenestene eller virksomhetene kan man få den støtten og hjelpen som trengs for å bryte ut av voldssyklusen og starte på veien mot et sunnere og mer harmonisk liv.

Kilde: Alternativ til Vold (ATV) – https://www.atv-stiftelsen.no/tilbud/til-ut%C3%B8vere/

Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres?

25. mai 2023 av advokatwulff

Å bli avhørt på et barnehus kan være en skremmende opplevelse for et barn. Derfor er det viktig at avhøreren tar hensyn til barnets alder, utviklings- og funksjonsnivå, og tilpasser informasjonen deretter.

Avhøreren skal gi barnet informasjon om avhørssituasjonen, for eksempel hvem som vil være til stede under avhøret og hvor de befinner seg. Det kan også informeres om at avhøret vil bli tatt opp på video, og hvem som vil ha tilgang til opptaket i ettertid. Det er også viktig å informere barnet om hva opptaket skal benyttes til.

For å redusere stress og angst hos barnet, er det viktig at informasjonen formidles på en klar og forståelig måte. Avhøreren bør unngå å bruke vanskelige ord og setninger som barnet ikke vil forstå. Hvis barnet har spesielle behov eller språkvansker, kan tolk eller spesielt tilpassede hjelpemidler benyttes for å kommunisere på en best mulig måte.

Gjennom tilrettelagte avhør på barnehusene, kan barnets rettigheter ivaretas på en god måte. Informasjon om avhørssituasjonen er en viktig del av dette, og avhøreren har en stor oppgave i å tilpasse informasjonen til barnets individuelle behov. På denne måten kan barnet føle seg tryggere og mer komfortabel under avhøret, og informasjonen kan bidra til å øke kvaliteten på avhøret.

Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

24. mai 2023 av advokatwulff

I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater. Dette har blitt aktuelt i saker som den såkalte «Lommemann-saken» og terrorangrepene 22. juli 2011. Som en konsekvens av denne typen saker ble straffeprosessloven § 107h tilføyd ved lov i 2012.

En koordinerende bistandsadvokat har ansvar for å organisere og samordne bistandsadvokatenes arbeid. I henhold til straffeprosessloven § 107h annet ledd første punktum skal koordinerende bistandsadvokater samordne bistandsadvokatenes syn på spørsmål som oppstår under etterforskningen og forberedelsen av hovedforhandlingen, samt bidra til en hensiktsmessig gjennomføring av saken i samarbeid med øvrige aktører.

Vilkårene for oppnevning av koordinerende bistandsadvokater er kumulative. Strpl. § 107h første ledd begrenser bestemmelsen til saker hvor antall fornærmede og andre med bistandsadvokat, samt sakens omfang og kompleksitet gjør det hensiktsmessig å oppnevne koordinerende bistandsadvokat. Justis- og beredskapsdepartementet nevner i forarbeidene til loven eksempler som terrorangrepene 22. juli 2011 og «Lommemann-saken».

Det kan oppnevnes en eller flere koordinerende bistandsadvokater, og det er ikke noe rettslig i veien for at en koordinerende bistandsadvokat også har egne klienter i samme sak. Likevel har det blitt tatt til orde for at det bør være slik at den koordinerende advokaten ikke har egne klienter i samme sak. Dette skyldes at det kan oppstå misforståelser og sammenblanding av hvilken hatt advokaten opptrer under hvis vedkommende innehar begge rollene, både overfor klientene, media og omverden for øvrig.

Avgjørelsen om oppnevning av koordinerende bistandsadvokat treffes av retten ved beslutning, og det forutsettes videre at avgjørelsen treffes under saksforberedelsen. Beslutningen bør kunne ankes av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven § 377 første ledd. Valget av en bestemt koordinerende bistandsadvokat bør derimot være uangripelig, og avgjørelsen treffes ut fra en skjønnsmessig vurdering av hva som er mest hensiktsmessig og praktisk i hver enkelt sak. Dette ble lovfestet i straffeprosessloven § 107h tredje ledd.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

23. mai 2023 av advokatwulff

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?

22. mai 2023 av advokatwulff

§239d i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør på statens barnehus sikrer at vitner som er barn blir tatt vare på under avhør. Det er viktig å påpeke at barn som er vitner i en straffesak kan være utsatt for traumatiske opplevelser, og det er derfor avgjørende at avhørene gjennomføres på en måte som er skånsom for barnet.

Loven fastslår at tilrettelagte avhør skal følges av vitnets bistandsadvokat og siktedes forsvarer, dersom siktede er varslet om avhøret og det ikke er til skade eller fare for vitnet eller etterforskningen. Videre kan tilrettelagte avhør følges av representanter fra barnehuset, barnevernstjenesten, vitnets verge, og andre som avhørsleder mener det er hensiktsmessig å ha med.

Det er også mulig for forsvarer, vitnets bistandsadvokat, politietterforsker og påtalejurist å fremme forslag om spørsmål til vitnet før eller under avhøret. Avhørsleder vil avgjøre om spørsmålene skal stilles, og forsvarers spørsmål skal tillates stilt, med mindre hensynet til vitnet klart taler mot det. Avhørsleder har også myndighet til å pålegge de tilstedeværende taushetsplikt om opplysninger som fremkommer i avhøret.

Det er viktig å understreke at tilrettelagte avhør på statens barnehus er en av flere tiltak som er satt i verk for å ivareta barns rettigheter og behov i straffesaker. Dette er en avgjørende faktor for å kunne sikre at barn som er vitner i straffesaker får tilstrekkelig beskyttelse og omsorg, og at de kan bidra med informasjon uten å bli ytterligere traumatisert.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

20. mai 2023 av advokatwulff

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være «nummen» eller «fjern». PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

19. mai 2023 av advokatwulff

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
Proposisjonen side 228
HR-2022-731-A avsnitt 43
HR-2022-2225-A avsnitt 11
Proposisjonen side 229
Rt-2013-848 avsnitt 12

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset

18. mai 2023 av advokatwulff

Tilrettelagte avhør er en viktig del av rettssystemet i Norge når det gjelder avhør av barn og særlig sårbare voksne. Ifølge straffeprosessloven § 239 skal tilrettelagte avhør gjennomføres etter anerkjente metoder for avhør av barn og sårbare voksne. Vitnet skal avhøres i et eget rom, og dersom det er nødvendig, kan en tolk eller person som skal ivareta vitnet, være til stede i avhørsrommet.

Hovedregelen er at tilrettelagte avhør skal gjennomføres på barnehuset, selv om dette ikke alltid ligger i nærheten av vitnets bosted. Dette skyldes at det anses som det beste alternativet for vitnet. Politiet kan likevel beslutte å gjennomføre avhøret et annet sted dersom det anses som klart til det beste for vitnet, men dette må være strengt vurdert og godkjent av barnehuset.

Gjennomføring av tilrettelagte avhør utenfor barnehuset krever et egnet sted som ivaretar både vitnets særlige behov, siktedes rettssikkerhet og bevisverdien av avhøret. Hovedregelen er at alle aktørene skal være fysisk til stede på barnehuset for å sikre bedre samhandling.

Avhørslederen må ivareta både vitnets og siktedes behov og rettigheter, og det må planlegges nøye hvem ellers som skal avhøres og i hvilken rekkefølge. Avhørslederen har ansvar for å sikre bevisverdien av de tilrettelagte avhørene og erstatter dermed dommeren når det gjelder å sikre sakens fulle opplysning.

Til slutt understreker retningslinjene at tilrettelagte avhør er spesielt viktige i saker om seksuallovbrudd mot barn og saker om vold. Det er derfor avgjørende å planlegge nøye og gjennomføre avhørene på en måte som ivaretar både vitnets og siktedes behov og rettigheter.

Har etterlatte rett til hver sin bistandsadvokat?

16. mai 2023 av advokatwulff

Bistandsadvokatordningen gir mulighet for at fornærmede og etterlatte i en straffesak kan få gratis juridisk bistand fra en bistandsadvokat. Men hva skjer når det er flere etterlatte i samme sak – har hver etterlatt rett til sin egen bistandsadvokat?

Hovedregelen er at det kun oppnevnes én advokat for alle de etterlatte, i saker hvor det er flere. Dette fremkommer i forarbeidene til straffeprosessloven § 107a, Ot.prp.nr.11 (2007-2008) avsnitt 13.4. I særlige tilfeller, som for eksempel hvis det er et sterkt konfliktpreget forhold mellom avdødes ektefelle eller samboer og foreldrene, kan det likevel oppnevnes flere advokater dersom det er behov for det.

En kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg (Rt-2000-1399) bekrefter begrensningen i antall bistandsadvokater. Retten uttalte at det er formelt sett ikke utelukket å oppnevne flere bistandsadvokater i samme sak når fornærmede er død, men at dette kun kan være aktuelt rent unntaksvis. Videre ble det forstått som én advokat per sak, og at ikke hver av fornærmedes nærmeste kan få oppnevnt hver sin advokat i medhold av straffeprosessloven § 107b fjerde ledd, som gir adgang til «i særlige tilfelle» å oppnevne bistandsadvokat «til å vareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste».

En nyere kjennelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-2011-134310) bekrefter også at det som hovedregel kun skal oppnevnes én bistandsadvokat for et foreldrepar. Her var spørsmålet om foreldre til en 17-åring som var drept på Utøya 22. juli skulle få hver sin bistandsadvokat. Lagmannsretten så at det ville vanskeliggjøre arbeidet til en felles bistandsadvokat noe, men at forholdet ikke var «tungtveiende nok til å fravike den klare hovedregel om at det skal oppnevnes en felles bistandsadvokat for et foreldrepar».

Kjennelsen tar også opp spørsmålet om hvordan valget om hvilken felles bistandsadvokat som skal fattes. Far i den aktuelle kjennelsen var misfornøyd med at moren hadde tatt avgjørelsen om hvilken bistandsadvokat som skulle oppnevnes uten at hans ønsker var tatt i betraktning. Lagmannsretten uttalte at når situasjonen allerede er slik at det allerede er oppnevnt en bistandsadvokat, må vurderingen for søker nr. 2 ta utgangspunkt i den situasjonen som foreligger. I denne saken, hvor det allerede var oppnevnt et stort antall bistandsadvokater.

Et stort antall bistandsadvokater kan også føre til praktiske utfordringer i saken, både for retten og de øvrige partene. Dette kan inkludere behovet for å koordinere advokatenes arbeid, samt risikoen for at flere advokater kan føre til økt konflikt og forsinkelse av saken.

Det er derfor viktig å vurdere nøye om det er behov for flere bistandsadvokater i en sak med flere etterlatte, og kun kreve det i spesielle tilfeller. Hovedregelen om at det oppnevnes én felles bistandsadvokat bør følges, med mindre det er tungtveiende grunner som tilsier at dette ikke er tilstrekkelig.

Selv om det kan være utfordringer knyttet til valg av felles bistandsadvokat, bør dette i utgangspunktet være en felles beslutning for de etterlatte. Dersom det er uenighet mellom de etterlatte om valg av bistandsadvokat, kan retten være behjelpelig med å finne en løsning som tar hensyn til alles interesser.

Samlet sett er det altså ikke en selvfølge at hver etterlatt har rett til sin egen bistandsadvokat. Dette vil i stor grad avhenge av omstendighetene i den konkrete saken, og det er opp til retten å vurdere om det er behov for flere bistandsadvokater. Hovedregelen om én felles bistandsadvokat bør imidlertid følges, med mindre det foreligger tungtveiende grunner for å oppnevne flere.

Bistandsadvokatens plikter og rettigheter

15. mai 2023 av advokatwulff

Bistandsadvokatens rolle i straffeprosessen er av stor betydning for å sikre at fornærmedes rettigheter respekteres. Dette innebærer blant annet å samarbeide med myndighetene, inkludert politi, påtalemyndighet og domstoler, for å ivareta fornærmedes interesser.

Det er viktig å merke seg at bistandsadvokaten har en plikt til å ikke oppmuntre eller bidra til uriktige forklaringer, falske bevis eller andre former for uredelighet. Videre må bistandsadvokaten være oppmerksom på sin plikt til å videreformidle opplysninger til myndighetene, selv om det bryter med taushetsplikten.

Bistandsadvokaten skal ikke identifisere seg med sin klient, og har rett til å ikke bli identifisert med klientens synspunkter og interesser. Bistandsadvokatens arbeid omfatter det som naturlig hører inn under advokatrollen, og det er viktig å avklare tidlig i saken om det er grunnlag for å fremme et erstatningskrav.

Bistandsadvokaten skal gi annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken, inkludert rådgivning om hjelpeordninger og orientering om sakens forløp og utvikling. Videre er det bistandsadvokatens ansvar å forberede klienten på rettssaken og å bistå med å skaffe annen sakkyndig hjelp ved behov.

Bistandsadvokatoppdraget er personlig, men bistandsadvokaten kan la seg bistå av autorisert fullmektig eller annen advokat ved samme kontor for å sikre forsvarlig utførelse av oppdraget. Til slutt er det viktig å påpeke at bistandsadvokaten har en plikt til å holde seg oppdatert innenfor sitt fagfelt, spesielt innenfor erstatningsrettens område.

Kripos-rapporten: Undersøkelse av biologiske spor i voldtektssaker

14. mai 2023 av advokatwulff

I mars 2021 fullførte Kripos en omfattende rapport der de undersøkte biologiske spor i voldtektssaker. Dessverre ble rapporten aldri gjort tilgjengelig for offentligheten, og den var kun beregnet på politiets øyne.

Det tok over seks måneder med innsynsbegjæringer og klager fra NRK før Kripos omsider ga innsyn i en mindre sladdet versjon av rapporten. I rapporten har politiet gjennomgått alle voldtektssakene fra 2019 der anmeldelsen ble levert innen 48 timer etter at voldtekten skal ha funnet sted. Dette gjaldt 25 prosent av totalt 1991 anmeldte voldtekter i 2019.

Rapporten avdekker et tydelig mønster. I mer enn hver fjerde sak gjorde ikke politiet søk etter spor på åstedet eller på mistenkte personer. I disse sakene endte bare fire prosent med at noen ble tiltalt. Når politiet derimot gjennomførte sporsøk, så det annerledes ut. I disse sakene ble en mistenkt gjerningsperson tiltalt i 25 prosent av tilfellene.

Rapporten viser tydelig at det er en stor utfordring i voldtektsetterforskning når det ikke blir gjennomført tilstrekkelige sporsøk. Dette kan føre til at mistenkte gjerningspersoner slipper unna med ugjerningen og at ofrene ikke får den rettferdigheten de fortjener.

Det er viktig at politiet prioriterer grundig etterforskning i alle voldtektssaker og gjennomfører nødvendige sporsøk. Dette vil kunne øke sjansen for at gjerningspersoner blir tatt og dømt, og at ofrene får den rettferdigheten de fortjener. Det er også viktig at offentligheten får innsyn i slike rapporter for å kunne følge med på politiets arbeid og sikre at de gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte.

Kilde:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/helene-ble-voldtatt-av-en-kollega-_-en-flekk-pa-et-laken-ble-avgjorende-1.16363094

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)?

13. mai 2023 av advokatwulff

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er en norsk forskningsinstitusjon som jobber med kunnskap om vold, overgrep, og traumer. Institusjonen ble opprettet i 2004 som et ledd i en større satsning på kunnskapsutvikling og forskning innenfor dette området.

NKVTS har som mål å bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for vold og traumer. Institusjonen har også et spesielt fokus på å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og vold mot barn.

Gjennom forskning og utvikling av kunnskap, bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer. Institusjonen har også som oppgave å spre kunnskap og informasjon om temaet, både til fagpersoner og allmennheten.

NKVTS samarbeider tett med flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. De samarbeider blant annet med politi, rettsvesen, helsevesen og barnevern, samt andre forskningsinstitusjoner og organisasjoner innenfor feltet.

Institusjonen har en lang historie med å utvikle kunnskap om vold og traumer, og har gjennom årene vært en viktig bidragsyter til økt kunnskap og forståelse av dette komplekse området.

NKVTS er finansiert av Helsedirektoratet og er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Institusjonen har en rekke ansatte innenfor ulike fagområder, som psykologi, medisin, samfunnsvitenskap og juss.

Gjennom sitt arbeid bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer, og institusjonen spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap og informasjon om temaet.

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger

12. mai 2023 av advokatwulff

Krisesenteret er en livreddende ressurs for mange kvinner og barn som opplever vold og overgrep i hjemmet. På krisesenteret kan de få beskyttelse, rådgivning, støtte og omsorg i en vanskelig situasjon. Men hva skjer når barn må bo på krisesenter over lengre tid? Hvilke problemstillinger reiser det, og hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?

Det å bo på krisesenter over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for barnas utvikling og trivsel. Barn som opplever å være på flukt fra vold og overgrep kan ha økt risiko for psykiske problemer, som angst og depresjon. De kan også ha vansker med å etablere stabile relasjoner og oppleve følelsesmessig ustabilitet. Å bo på krisesenter kan også innebære å være på et sted som er preget av konstant forandring og usikkerhet, noe som kan føre til at barna opplever en høy grad av stress.

Krisesenteret vil gjøre sitt beste for å gi barna en trygg og stabil hverdag, men det kan være utfordrende å gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen over lengre tid. Krisesenteret har ofte begrenset plass og ressurser, og det kan være vanskelig å gi barna nok tid og oppmerksomhet når det er mange andre som også trenger hjelp.

En mulig løsning kan være å tilby familier som bor på krisesenter over lengre tid, en bolig utenfor krisesenteret. Dette kan gi familien en mulighet til å etablere en mer stabil hverdag og gi barna en mulighet til å bli mer trygge og stabile. En annen løsning kan være å gi barna tilgang til spesialisthjelp, som psykologisk støtte og terapi.

Det er også viktig å huske på at barn som bor på krisesenter har rettigheter. De har rett til å bli hørt, og deres meninger og ønsker må tas på alvor. Barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at alle barn har tilgang til nødvendig omsorg og beskyttelse, og at deres beste interesser blir ivaretatt.

For å hjelpe barn som bor på krisesenter over lengre tid, må det tas en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å tilby familien en trygg bolig og tilgang til spesialisthjelp, samtidig som barnas rettigheter og beste interesser blir ivaretatt. Det er viktig at samfunnet jobber for å forebygge vold og overgrep, slik at færre familier må oppleve å måtte bo på krisesenter. Men så lenge det er behov for krisesenter, må vi også jobbe for å sikre at barna får den hjelpen og støtten de trenger for å kunne leve et trygt og godt liv.

Formøte ved avhør av barn på barnehuset

11. mai 2023 av advokatwulff

Tilrettelagte avhør på barnehusene er en viktig del av arbeidet med å avdekke og etterforske kriminalitet mot barn. I denne sammenhengen spiller avhørslederen en avgjørende rolle for å sikre at avhørene blir gjennomført på en profesjonell og trygg måte for vitnet. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på § 8 i forskriften om tilrettelagte avhør, som omhandler formøtet før avhøret.

Formøtet er et viktig element i forberedelsene til et tilrettelagt avhør. Forskriften pålegger avhørslederen å sørge for at det gjennomføres et formøte før hvert avhør. Dette gir alle aktørene muligheten til å bli kjent med hverandre, og det gir avhørslederen muligheten til å drøfte praktiske spørsmål og eventuelle utfordringer med de som skal følge avhøret.

Formøtet skal gjennomføres på det stedet der avhøret skal tas. Dette gir alle aktørene en mulighet til å bli kjent med rommet og utstyret som skal brukes under avhøret. Dersom noen av aktørene skal følge avhøret via videooverføring, kan formøtet gjennomføres som en telefon- eller videokonferanse. Dette kan være hensiktsmessig i tilfeller der det er lang reisevei eller andre praktiske hindringer som gjør det vanskelig å være til stede fysisk.

Selv om formøtet er en viktig del av forberedelsene til et tilrettelagt avhør, kan avhørslederen likevel velge å gjennomføre avhøret uten formøte dersom det er nødvendig. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom avhørslederen etter å ha konferert med barnehuset, mener at formøtet ikke vil gi et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan avhøret bør gjennomføres eller at det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart. Det er likevel viktig å understreke at formøtet er en viktig del av forberedelsene, og at det normalt sett vil være ønskelig å gjennomføre dette før avhøret.

For å sikre at tilrettelagte avhør blir gjennomført på en god måte, er det viktig at avhørslederen har god kjennskap til forskriftene som gjelder for tilrettelagte avhør. Dette inkluderer forskriftene om samrådsmøter og formøter, som begge er viktige elementer i forberedelsene til et tilrettelagt avhør. Med riktig forberedelse og god kjennskap til forskriftene, kan avhørslederen bidra til å sikre at tilrettelagte avhør blir gjennomført på en trygg og profesjonell måte.

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

10. mai 2023 av advokatwulff

vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Fast bistandsadvokat

8. mai 2023 av advokatwulff

I Norge har man en ordning med faste bistandsadvokater som skal sørge for at fornærmede og etterlatte i straffesaker får tilstrekkelig juridisk hjelp og støtte gjennom hele prosessen. Denne ordningen er regulert av forskrift om faste bistandsadvokater, som blant annet fastsetter antallet faste bistandsadvokater ved den enkelte domstol og hvordan vervet kan søkes.

Ifølge forskriften fastsetter Domstoladministrasjonen antallet faste forsvarere og bistandsadvokater ved hver enkelt domstol, mens det er opp til Domstoladministrasjonen å avgjøre om det skal antas faste bistandsadvokater for Høyesterett. Faste bistandsadvokater og forsvarere antas på åremål for 6 år ved tingrett og lagmannsrett, og på 8 år ved Høyesterett. Det er også mulig å søke om gjenoppnevning etter første periode, men dette krever særlige grunner.

I tillegg fastsetter forskriften oppsigelsesfrist og muligheten for permisjon fra vervet. Det er en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder, og det er mulig å få innvilget permisjon fra vervet på inntil 6 måneder ved sykdom og inntil 3 måneder i andre tilfeller, med mulighet for å få antatt stedfortreder i permisjonstiden.

Forskriften fastsetter også en øvre aldersgrense på 70 år for faste forsvarere og bistandsadvokater, og det er krav om kunngjøring og innstilling ved ledige verv. Ledige verv ved tingrett og lagmannsrett skal kunngjøres i en av de mest leste avisene i lagsognet, og søknadsfristen bør være 3 uker fra innrykk. Etter søknadsfristens utløp avgir domstolsleder ved tingretten skriftlig uttalelse til førstelagmannen i tilhørende lagmannsrett, som gir innstilling til Domstoladministrasjonen. Ved Høyesterett kunngjør Domstoladministrasjonen selv vervet, og etter søknadsfristens utløp oversendes søknadslisten til Høyesterett, som gir innstilling til Domstoladministrasjonen.

Denne ordningen med faste bistandsadvokater er viktig for å sikre at fornærmede og etterlatte i straffesaker får den juridiske hjelpen de trenger og en rettferdig behandling gjennom hele prosessen. Forskriften fastsetter klare retningslinjer for søknadsprosessen og hvordan vervene skal fylles, og bidrar dermed til å sikre en jevn og stabil tilgang på bistandsadvokater i hele landet.

Seksuell krenkelse blant ungdommer: Hvem krenker andre og hvem blir krenket?

7. mai 2023 av advokatwulff

En undersøkelse fra NOVA i 2015 viser en betydelig økning i antall ungdommer som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en jevnaldrende venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Dette er en alarmerende trend som må tas på alvor. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvem som er de mest utsatte for seksuell krenkelse blant ungdommer, og hvem som står bak disse krenkelsene.

Hvem blir krenket? Det er ikke overraskende at jenter og unge kvinner er de mest utsatte for seksuelle krenkelser blant ungdommer. Ifølge NOVA-undersøkelsen oppgir over 20% av jentene at de har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell krenkelse fra en jevnaldrende venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Dette tallet er betydelig høyere enn for gutter, der kun 8% rapporterte om slike krenkelser.

Hvem krenker andre? Når det gjelder hvem som står bak disse krenkelsene, viser NOVA-undersøkelsen at det er jevnaldrende som oftest begår slike handlinger. Dette kan være en venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Det er viktig å merke seg at selv om det er flest jevnaldrende som står bak slike krenkelser, så er det også en del voksne som begår slike handlinger.

Hva kan gjøres? Det er viktig å ta tak i problemet med seksuelle krenkelser blant ungdommer. Det er nødvendig å snakke åpent om dette temaet og lære ungdommer om hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Skoler, foreldre og samfunnet generelt må jobbe sammen for å skape et trygt og inkluderende miljø for ungdommer.

Hvordan forteller jeg min advokat at jeg er misfornøyd?

6. mai 2023 av advokatwulff

Hvis du er misfornøyd med din advokat, er det viktig å gi dem beskjed om dette på en klar og konstruktiv måte. Her er noen tips om hvordan du kan kommunisere din misnøye til din advokat:

Lag en liste over dine bekymringer: Skriv ned alle problemene du har opplevd med din advokat. Dette vil hjelpe deg å organisere tankene dine og sikre at du ikke går glipp av viktige poeng når du kommuniserer med din advokat.
Planlegg et møte med din advokat: Be om et møte med din advokat og gi dem en forhåndsvarsel om hva du vil diskutere. Dette vil gi din advokat tid til å forberede seg og gi deg en bedre samtaleopplevelse.
Vær tydelig og ærlig: Når du snakker med din advokat, vær tydelig og ærlig om dine bekymringer. Beskriv hva som har skjedd og hvordan du har følt deg om situasjonen.
Hold fokus på løsningen: I stedet for å bare klage på problemene, fokuser på løsninger. Spør din advokat hva som kan gjøres for å rette opp situasjonen og forbedre samarbeidet.
Vurder å involvere en annen advokat: Hvis du har mistet tilliten til din nåværende advokat, kan det være lurt å vurdere å involvere en annen advokat for å hjelpe deg med å løse situasjonen. En annen advokat kan også gi deg råd om dine rettigheter og alternativer hvis du ønsker å avslutte samarbeidet med din nåværende advokat.

Husk at det er viktig å kommunisere tydelig og konstruktivt med din advokat. De fleste advokater ønsker å sikre at klientene er fornøyde, så gi dem muligheten til å forbedre situasjonen ved å gi dem tilbakemelding på en konstruktiv måte.

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

5. mai 2023 av advokatwulff

Vold og overgrep mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer. Dessverre er ungdommene også utsatt for krenkelser fra voksne med makt, og det er en reell bekymring at ungdommene selv krenker hverandres grenser. I dette blogginnlegget skal vi se på hva som kan gjøres for å sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap og beskyttelse mot alle typer vold og overgrep.

Ungdommene vet ikke nok

Som nevnt i teksten, så vet ungdommene for lite om hva som er ulovlig og forstår i for liten grad konsekvensene av det som skjer. Dette viser hvor viktig det er å gi dem riktig opplæring. Som foreldre og samfunn har vi et ansvar for å gi barn og ungdom kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan beskytte seg selv.

Vold og overgrep må forebygges

Forebygging av vold og overgrep er en nøkkel i arbeidet mot denne samfunnsutfordringen. Det er viktig å starte med forebygging tidlig, og vi må lære barn og ungdom om deres rett til beskyttelse mot alle typer vold, inkludert seksuell vold. I skolene bør det undervises om temaet, og det bør være lett tilgjengelig informasjon om hvor de kan få hjelp.

Barn og ungdom trenger hjelp og oppfølging

Det er viktig å gi barn og ungdom en trygg arena der de kan fortelle om overgrep og vold de har opplevd. De må også vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp og oppfølging dersom de opplever vold eller overgrep. Som samfunn må vi sørge for at det finnes tilstrekkelig med hjelpetilbud og at de er tilgjengelige for alle som trenger det.

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter som er viktige for arbeidet mot vold og overgrep. Som et land som har forpliktet seg til å oppfylle konvensjonen, må vi sørge for at vi gjør det vi kan for å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep.

Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep i Europa

3. mai 2023 av advokatwulff

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de viktigste internasjonale avtalene som omhandler kjønnsbasert vold og overgrep. Konvensjonen ble utarbeidet i 2011 og trådte i kraft i 2014, og har til nå blitt signert og ratifisert av 45 europeiske land, inkludert Norge.

Formålet med Istanbul-konvensjonen er å beskytte kvinner mot alle former for vold og overgrep, og å sikre at stater tar effektive tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Konvensjonen anerkjenner at vold mot kvinner er et alvorlig brudd på menneskerettighetene, og at det er et samfunnsproblem som krever en helhetlig tilnærming.

En av de viktigste bestemmelsene i Istanbul-konvensjonen er kravet om at statene må sikre at vold i nære relasjoner blir straffeforfulgt og at ofrene får tilgang til beskyttelse og hjelpetiltak. Konvensjonen krever også at det etableres nasjonale hjelpelinjer og krisesentre for kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner, og at det gis tilstrekkelige ressurser til å gi hjelp og støtte til ofrene.

Istanbul-konvensjonen har også en rekke andre bestemmelser som er viktige for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Konvensjonen krever blant annet at stater tar effektive tiltak for å endre holdninger og praksis som fører til vold og overgrep, og at det gis opplæring til politi og rettsvesen for å sikre at de håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte.

En annen viktig bestemmelse i Istanbul-konvensjonen er kravet om at stater må ta hensyn til kjønnsperspektivet i all politikk og praksis som omhandler vold og overgrep. Dette innebærer at stater må ta hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter i forbindelse med vold i nære relasjoner, og at de må utvikle tiltak som tar hensyn til kvinnenes behov og perspektiver.

Istanbul-konvensjonen har vært gjenstand for mye debatt og motstand i enkelte land, spesielt på grunn av bestemmelsene om kjønnsperspektiv og LHBTI-rettigheter. Likevel er konvensjonen en viktig avtale som gir en felles standard for beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Volden må snakkes om: Viktigheten av å detaljert diskutere voldsepisoder for bedre selvkontroll

2. mai 2023 av advokatwulff

Vold, snakke om vold, detaljert beskrivelse av voldsepisoder, forutgående hendelser, følelser, tanker, virkninger, barn som vitner til vold, bedre kjent med eget sinne, negative følelser, selvkontroll, kartlegging, første voldsepisode, verste voldsepisode, siste voldsepisode, motvirke benekting, bagatellisering, økt erkjennelse, voldsproblemets omfang, voldsproblemets alvorlighet.

Volden må snakkes om: Hvorfor det er viktig å diskutere voldsepisoder detaljert Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som berører mange mennesker. For å hjelpe ofrene og forhindre fremtidige voldsepisoder, er det viktig å diskutere volden på en konkret og detaljert måte. Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å snakke om voldsepisoder:

Forstå forutgående hendelser Når man snakker om voldsepisoder på en detaljert måte, kan man se på forutgående hendelser som kan ha ledet til volden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå hva som utløste voldsepisoden og hvordan man kan unngå å havne i en lignende situasjon i fremtiden.

Ta hensyn til følelser og tanker Ved å diskutere volden på en detaljert måte, kan man også ta hensyn til de følelsene og tankene som er involvert i voldsepisoden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå hva som skjedde og hvordan de kan håndtere følelsene og tankene bedre i fremtiden.

Tenke på virkningene Når man snakker om voldsepisoder på en konkret måte, kan man også se på virkningene av volden på de berørte partene, inkludert eventuelle barn som har vært vitne til volden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå konsekvensene av volden og motivere dem til å jobbe for å unngå lignende situasjoner i fremtiden.

Bedre selvkontroll Det er viktig at utøverne av volden blir bedre kjent med sitt eget sinne og andre negative følelser. Dette kan hjelpe dem med å oppnå bedre selvkontroll og unngå voldelige handlinger i fremtiden.

Motvirke benekting, bagatellisering og eksternalisering av volden Ved å diskutere voldsepisoder på en detaljert måte, kan man også motvirke benekting, bagatellisering og eksternalisering av volden. Dette kan hjelpe utøverne av volden til å ta ansvar for sine handlinger og jobbe for å endre dem.

Invitere til erkjennelse av voldsproblemets omfang og alvorlighet Når man diskuterer voldsepisoder detaljert, kan man også bidra til en økt erkjennelse hos utøverne av volden av voldsproblemets omfang og alvorlighet. Dette kan motivere dem til å ta ansvar for sine handlinger og jobbe for å endre dem.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

30. april 2023 av advokatwulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Oppvekst med vold kan føre til voldsutøvelse som voksen: Forskning viser sammenhengen

29. april 2023 av advokatwulff

oppvekstvold og voksen vold, sammenheng mellom oppvekstvold og voldsutøvelse, barndomstraumer og vold, oppvekstvold og psykisk helse, vold i oppveksten og aggressiv atferd, barndomstraumer og vold i nære relasjoner, sammenhengen mellom barndomstraumer og partnervold, effekten av oppvekstvold på voksenlivet, sammenheng mellom oppvekstvold og impulsivitet, barndomstraumer og konflikthåndtering, traumatiske oppvekstopplevelser og voldsatferd, oppvekstvold og emosjonelle problemer, barndomstraumer og personlighetsforstyrrelser, oppvekstvold og aggressivitet, traumer i barndommen og voldelig atferd, vold i oppveksten og sosial tilpasning, sammenhengen mellom oppvekstvold og utvikling av sosiale ferdigheter, barndomstraumer og impulsivitet, oppvekstvold og relasjonsproblemer

Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen.

En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet «Aggressive Behavior» konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i barndommen hadde økt risiko for å utøve vold mot sin partner som voksen. Studien viste også at risikoen økte jo hyppigere og alvorligere volden var, og at risikoen var større for menn enn kvinner.

En annen studie fra 2015 publisert i tidsskriftet «Child Abuse & Neglect» fant en klar sammenheng mellom opplevd vold i barndommen og utøvelse av vold som voksen. Studien viste også at denne sammenhengen var spesielt sterk hos personer som hadde opplevd vold fra foreldrene sine.

En tredje studie fra 2018 publisert i «Journal of Interpersonal Violence» undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i oppveksten og utøvelse av vold blant unge voksne. Studien fant at opplevd vold i barndommen var en signifikant prediktor for utøvelse av vold blant unge voksne.

Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever vold i oppveksten blir voldsutøvere som voksne, og at det finnes flere faktorer som spiller inn på om en person vil utøve vold eller ikke. Likevel er det en sterk sammenheng mellom opplevd vold i oppveksten og risikoen for å utøve vold som voksen.

Kilder:

Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Felitti VJ. Violent Childhood Experiences and the Risk of Intimate Partner Violence in Adults: Assessment in a Large Health Maintenance Organization. Aggressive Behavior. 2010;36(5):281-290.
Widom CS, Czaja SJ, Dutton MA. Childhood Victimization and Lifetime Revictimization. Child Abuse & Neglect. 2015;48:132-141.
Culyba AJ, Ginsburg KR, Fein JA, Branas CC, Richmond TS. Association Between Childhood and Adolescent Experiences of Trauma and Delinquency Profiles in an Urban Young Adult Population. Journal of Interpersonal Violence. 2018;33(1):126-151.

Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes

Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person...

Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite

Å be om hjelp: Hva utøvere a Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger...

Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres?

Å bli avhørt på et barnehus kan være en skremmende opplevelse for et barn. Derfor er det viktig at avhøreren...

Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller...

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære...

Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?

§239d i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør på statens barnehus sikrer at vitner som er barn blir...

En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven

Mens de nye endringene i voldserstatningsloven kan sees som en positiv utvikling mot mer effektive prosesser...

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller...

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22...

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset

Tilrettelagte avhør er en viktig del av rettssystemet i Norge når det gjelder avhør av barn og særlig...

Intimterrorisme og vedvarende vold: En farlig realitet i mange parforhold

28. april 2023 av advokatwulff

vold i nære relasjoner - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på Helgeland

Kvinner mest utsatt, men kan også skje med menn: En undersøkelse om partnervold i Norge

Det er en trist realitet at både kvinner og menn i Norge er utsatt for vold fra en partner. Ifølge ferske tall fra FHI har 16 prosent av både menn og kvinner opplevd fysisk vold fra en partner. Men når det gjelder alvorlig partnervold, er tallene betydelig høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 11 prosent og 3 prosent.

Det er viktig å huske at alvorlighetsgraden av vold kategoriseres ut fra både skadepotensialet i volden, samt hyppighet, intensitet og varighet. I tillegg har 5 prosent av kvinner blitt voldtatt av en partner, og 36 prosent av både menn og kvinner har vært utsatt for kontrollerende atferd.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange i Norge som lever i vold etter samlivsbrudd, kan en studie fra OUS gi en indikasjon. Studien viser at det ikke er store forskjeller mellom de som lever i parforhold og de som er separert eller skilt når det gjelder vold og voldens egenskaper.

Forskning viser at risikoen for vedvarende vold er betydelig i relasjoner der det er felles barn, fordi man tvinges til å forholde seg til hverandre i samarbeid om barna. Det er også i relasjoner hvor det har foregått såkalt intimterrorisme at volden gjerne vedvarer.

Intimterrorisme er en gjentakende og systematisk partnervold over tid. Det kan forstås som en metode for voldsutøveren å utøve vedvarende kontroll over partneren sin, og kan bestå av både fysisk, psykisk, verbal, seksuell, økonomisk og materiell vold.

Intimterrorisme står i motsetning til episodisk vold, som er situasjonsbetinget og ofte oppstår i forbindelse med konflikter i parforholdet, og som ofte betegnes som enkelthendelser.

Det er viktig å merke seg at flest kvinner utsettes for intimterrorisme, og derfor er det flest kvinner som utsettes for vold etter et brudd, selv om det også kan skje med menn.

Vold fra en partner er en alvorlig sak, og det er viktig at både kvinner og menn har tilgang til hjelp og støtte. Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å redusere forekomsten av partnervold og styrker støtteapparatet for dem som er utsatt for vold.