Bytte av bistandsadvokat

Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

av
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater. Dette har blitt aktuelt i saker som den såkalte «Lommemann-saken» og terrorangrepene 22. juli 2011. Som en konsekvens av denne typen saker ble straffeprosessloven § 107h tilføyd ved lov i 2012.

En koordinerende bistandsadvokat har ansvar for å organisere og samordne bistandsadvokatenes arbeid. I henhold til straffeprosessloven § 107h annet ledd første punktum skal koordinerende bistandsadvokater samordne bistandsadvokatenes syn på spørsmål som oppstår under etterforskningen og forberedelsen av hovedforhandlingen, samt bidra til en hensiktsmessig gjennomføring av saken i samarbeid med øvrige aktører.

Vilkårene for oppnevning av koordinerende bistandsadvokater er kumulative. Strpl. § 107h første ledd begrenser bestemmelsen til saker hvor antall fornærmede og andre med bistandsadvokat, samt sakens omfang og kompleksitet gjør det hensiktsmessig å oppnevne koordinerende bistandsadvokat. Justis- og beredskapsdepartementet nevner i forarbeidene til loven eksempler som terrorangrepene 22. juli 2011 og «Lommemann-saken».

Det kan oppnevnes en eller flere koordinerende bistandsadvokater, og det er ikke noe rettslig i veien for at en koordinerende bistandsadvokat også har egne klienter i samme sak. Likevel har det blitt tatt til orde for at det bør være slik at den koordinerende advokaten ikke har egne klienter i samme sak. Dette skyldes at det kan oppstå misforståelser og sammenblanding av hvilken hatt advokaten opptrer under hvis vedkommende innehar begge rollene, både overfor klientene, media og omverden for øvrig.

Avgjørelsen om oppnevning av koordinerende bistandsadvokat treffes av retten ved beslutning, og det forutsettes videre at avgjørelsen treffes under saksforberedelsen. Beslutningen bør kunne ankes av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven § 377 første ledd. Valget av en bestemt koordinerende bistandsadvokat bør derimot være uangripelig, og avgjørelsen treffes ut fra en skjønnsmessig vurdering av hva som er mest hensiktsmessig og praktisk i hver enkelt sak. Dette ble lovfestet i straffeprosessloven § 107h tredje ledd.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

av
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

av
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være «nummen» eller «fjern». PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

av
Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
  • Proposisjonen side 228
  • HR-2022-731-A avsnitt 43
  • HR-2022-2225-A avsnitt 11
  • Proposisjonen side 229
  • Rt-2013-848 avsnitt 12

Kripos-rapporten: Undersøkelse av biologiske spor i voldtektssaker

av
Kripos-rapporten: Undersøkelse av biologiske spor i voldtektssaker

I mars 2021 fullførte Kripos en omfattende rapport der de undersøkte biologiske spor i voldtektssaker. Dessverre ble rapporten aldri gjort tilgjengelig for offentligheten, og den var kun beregnet på politiets øyne.

Det tok over seks måneder med innsynsbegjæringer og klager fra NRK før Kripos omsider ga innsyn i en mindre sladdet versjon av rapporten. I rapporten har politiet gjennomgått alle voldtektssakene fra 2019 der anmeldelsen ble levert innen 48 timer etter at voldtekten skal ha funnet sted. Dette gjaldt 25 prosent av totalt 1991 anmeldte voldtekter i 2019.

Rapporten avdekker et tydelig mønster. I mer enn hver fjerde sak gjorde ikke politiet søk etter spor på åstedet eller på mistenkte personer. I disse sakene endte bare fire prosent med at noen ble tiltalt. Når politiet derimot gjennomførte sporsøk, så det annerledes ut. I disse sakene ble en mistenkt gjerningsperson tiltalt i 25 prosent av tilfellene.

Rapporten viser tydelig at det er en stor utfordring i voldtektsetterforskning når det ikke blir gjennomført tilstrekkelige sporsøk. Dette kan føre til at mistenkte gjerningspersoner slipper unna med ugjerningen og at ofrene ikke får den rettferdigheten de fortjener.

Det er viktig at politiet prioriterer grundig etterforskning i alle voldtektssaker og gjennomfører nødvendige sporsøk. Dette vil kunne øke sjansen for at gjerningspersoner blir tatt og dømt, og at ofrene får den rettferdigheten de fortjener. Det er også viktig at offentligheten får innsyn i slike rapporter for å kunne følge med på politiets arbeid og sikre at de gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte.

Kilde:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/helene-ble-voldtatt-av-en-kollega-_-en-flekk-pa-et-laken-ble-avgjorende-1.16363094

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

av
vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Hvordan forteller jeg min advokat at jeg er misfornøyd?

av
bistandsadvokat - Hvordan forteller jeg min advokat at jeg er misfornøyd?
bistandsadvokat - Hvordan forteller jeg min advokat at jeg er misfornøyd?

Hvis du er misfornøyd med din advokat, er det viktig å gi dem beskjed om dette på en klar og konstruktiv måte. Her er noen tips om hvordan du kan kommunisere din misnøye til din advokat:

  1. Lag en liste over dine bekymringer: Skriv ned alle problemene du har opplevd med din advokat. Dette vil hjelpe deg å organisere tankene dine og sikre at du ikke går glipp av viktige poeng når du kommuniserer med din advokat.
  2. Planlegg et møte med din advokat: Be om et møte med din advokat og gi dem en forhåndsvarsel om hva du vil diskutere. Dette vil gi din advokat tid til å forberede seg og gi deg en bedre samtaleopplevelse.
  3. Vær tydelig og ærlig: Når du snakker med din advokat, vær tydelig og ærlig om dine bekymringer. Beskriv hva som har skjedd og hvordan du har følt deg om situasjonen.
  4. Hold fokus på løsningen: I stedet for å bare klage på problemene, fokuser på løsninger. Spør din advokat hva som kan gjøres for å rette opp situasjonen og forbedre samarbeidet.
  5. Vurder å involvere en annen advokat: Hvis du har mistet tilliten til din nåværende advokat, kan det være lurt å vurdere å involvere en annen advokat for å hjelpe deg med å løse situasjonen. En annen advokat kan også gi deg råd om dine rettigheter og alternativer hvis du ønsker å avslutte samarbeidet med din nåværende advokat.

Husk at det er viktig å kommunisere tydelig og konstruktivt med din advokat. De fleste advokater ønsker å sikre at klientene er fornøyde, så gi dem muligheten til å forbedre situasjonen ved å gi dem tilbakemelding på en konstruktiv måte.

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

av
Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

Vold og overgrep mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer. Dessverre er ungdommene også utsatt for krenkelser fra voksne med makt, og det er en reell bekymring at ungdommene selv krenker hverandres grenser. I dette blogginnlegget skal vi se på hva som kan gjøres for å sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap og beskyttelse mot alle typer vold og overgrep.

  1. Ungdommene vet ikke nok

Som nevnt i teksten, så vet ungdommene for lite om hva som er ulovlig og forstår i for liten grad konsekvensene av det som skjer. Dette viser hvor viktig det er å gi dem riktig opplæring. Som foreldre og samfunn har vi et ansvar for å gi barn og ungdom kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan beskytte seg selv.

  1. Vold og overgrep må forebygges

Forebygging av vold og overgrep er en nøkkel i arbeidet mot denne samfunnsutfordringen. Det er viktig å starte med forebygging tidlig, og vi må lære barn og ungdom om deres rett til beskyttelse mot alle typer vold, inkludert seksuell vold. I skolene bør det undervises om temaet, og det bør være lett tilgjengelig informasjon om hvor de kan få hjelp.

  1. Barn og ungdom trenger hjelp og oppfølging

Det er viktig å gi barn og ungdom en trygg arena der de kan fortelle om overgrep og vold de har opplevd. De må også vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp og oppfølging dersom de opplever vold eller overgrep. Som samfunn må vi sørge for at det finnes tilstrekkelig med hjelpetilbud og at de er tilgjengelige for alle som trenger det.

  1. FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter som er viktige for arbeidet mot vold og overgrep. Som et land som har forpliktet seg til å oppfylle konvensjonen, må vi sørge for at vi gjør det vi kan for å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep.

Oppvekst med vold kan føre til voldsutøvelse som voksen: Forskning viser sammenhengen

av
oppvekstvold og voksen vold, sammenheng mellom oppvekstvold og voldsutøvelse, barndomstraumer og vold, oppvekstvold og psykisk helse, vold i oppveksten og aggressiv atferd, barndomstraumer og vold i nære relasjoner, sammenhengen mellom barndomstraumer og partnervold, effekten av oppvekstvold på voksenlivet, sammenheng mellom oppvekstvold og impulsivitet, barndomstraumer og konflikthåndtering, traumatiske oppvekstopplevelser og voldsatferd, oppvekstvold og emosjonelle problemer, barndomstraumer og personlighetsforstyrrelser, oppvekstvold og aggressivitet, traumer i barndommen og voldelig atferd, vold i oppveksten og sosial tilpasning, sammenhengen mellom oppvekstvold og utvikling av sosiale ferdigheter, barndomstraumer og impulsivitet, oppvekstvold og relasjonsproblemer

Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen.

En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet «Aggressive Behavior» konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i barndommen hadde økt risiko for å utøve vold mot sin partner som voksen. Studien viste også at risikoen økte jo hyppigere og alvorligere volden var, og at risikoen var større for menn enn kvinner.

En annen studie fra 2015 publisert i tidsskriftet «Child Abuse & Neglect» fant en klar sammenheng mellom opplevd vold i barndommen og utøvelse av vold som voksen. Studien viste også at denne sammenhengen var spesielt sterk hos personer som hadde opplevd vold fra foreldrene sine.

En tredje studie fra 2018 publisert i «Journal of Interpersonal Violence» undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i oppveksten og utøvelse av vold blant unge voksne. Studien fant at opplevd vold i barndommen var en signifikant prediktor for utøvelse av vold blant unge voksne.

Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever vold i oppveksten blir voldsutøvere som voksne, og at det finnes flere faktorer som spiller inn på om en person vil utøve vold eller ikke. Likevel er det en sterk sammenheng mellom opplevd vold i oppveksten og risikoen for å utøve vold som voksen.

Kilder:

  • Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Felitti VJ. Violent Childhood Experiences and the Risk of Intimate Partner Violence in Adults: Assessment in a Large Health Maintenance Organization. Aggressive Behavior. 2010;36(5):281-290.
  • Widom CS, Czaja SJ, Dutton MA. Childhood Victimization and Lifetime Revictimization. Child Abuse & Neglect. 2015;48:132-141.
  • Culyba AJ, Ginsburg KR, Fein JA, Branas CC, Richmond TS. Association Between Childhood and Adolescent Experiences of Trauma and Delinquency Profiles in an Urban Young Adult Population. Journal of Interpersonal Violence. 2018;33(1):126-151.
bistandsadvokat Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person...
vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet
Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite
Å be om hjelp: Hva utøvere a Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger...
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres? - advokat
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres?
Å bli avhørt på et barnehus kan være en skremmende opplevelse for et barn. Derfor er det viktig at avhøreren...
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller...
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner
Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære...
Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?
Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?
§239d i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør på statens barnehus sikrer at vitner som er barn blir...
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
Mens de nye endringene i voldserstatningsloven kan sees som en positiv utvikling mot mer effektive prosesser...
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen
Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller...
Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt
Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?
I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22...
Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset - advokat
Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset
Tilrettelagte avhør er en viktig del av rettssystemet i Norge når det gjelder avhør av barn og særlig...

Intimterrorisme og vedvarende vold: En farlig realitet i mange parforhold

av
vold i nære relasjoner - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på Helgeland

Kvinner mest utsatt, men kan også skje med menn: En undersøkelse om partnervold i Norge

Det er en trist realitet at både kvinner og menn i Norge er utsatt for vold fra en partner. Ifølge ferske tall fra FHI har 16 prosent av både menn og kvinner opplevd fysisk vold fra en partner. Men når det gjelder alvorlig partnervold, er tallene betydelig høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 11 prosent og 3 prosent.

Det er viktig å huske at alvorlighetsgraden av vold kategoriseres ut fra både skadepotensialet i volden, samt hyppighet, intensitet og varighet. I tillegg har 5 prosent av kvinner blitt voldtatt av en partner, og 36 prosent av både menn og kvinner har vært utsatt for kontrollerende atferd.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange i Norge som lever i vold etter samlivsbrudd, kan en studie fra OUS gi en indikasjon. Studien viser at det ikke er store forskjeller mellom de som lever i parforhold og de som er separert eller skilt når det gjelder vold og voldens egenskaper.

Forskning viser at risikoen for vedvarende vold er betydelig i relasjoner der det er felles barn, fordi man tvinges til å forholde seg til hverandre i samarbeid om barna. Det er også i relasjoner hvor det har foregått såkalt intimterrorisme at volden gjerne vedvarer.

Intimterrorisme er en gjentakende og systematisk partnervold over tid. Det kan forstås som en metode for voldsutøveren å utøve vedvarende kontroll over partneren sin, og kan bestå av både fysisk, psykisk, verbal, seksuell, økonomisk og materiell vold.

Intimterrorisme står i motsetning til episodisk vold, som er situasjonsbetinget og ofte oppstår i forbindelse med konflikter i parforholdet, og som ofte betegnes som enkelthendelser.

Det er viktig å merke seg at flest kvinner utsettes for intimterrorisme, og derfor er det flest kvinner som utsettes for vold etter et brudd, selv om det også kan skje med menn.

Vold fra en partner er en alvorlig sak, og det er viktig at både kvinner og menn har tilgang til hjelp og støtte. Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å redusere forekomsten av partnervold og styrker støtteapparatet for dem som er utsatt for vold.

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

av
voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en «normaltilstand» i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.
Bistandsadvokat
29 mai 2023
Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person...
Les
Bistandsadvokat
27 mai 2023
Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite
Å be om hjelp: Hva utøvere a Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger...
Les
Bistandsadvokat
25 mai 2023
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres?
Å bli avhørt på et barnehus kan være en skremmende opplevelse for et barn. Derfor er det viktig at avhøreren...
Les
Bistandsadvokat
24 mai 2023
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller...
Les
Bistandsadvokat
23 mai 2023
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner
Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære...
Les
Bistandsadvokat
22 mai 2023
Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?
§239d i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør på statens barnehus sikrer at vitner som er barn blir...
Les
Ukategorisert
21 mai 2023
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
Mens de nye endringene i voldserstatningsloven kan sees som en positiv utvikling mot mer effektive prosesser...
Les
Bistandsadvokat
20 mai 2023
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen
Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller...
Les
Anke av dom
19 mai 2023
Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?
I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22...
Les
Bistandsadvokat
18 mai 2023
Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset
Tilrettelagte avhør er en viktig del av rettssystemet i Norge når det gjelder avhør av barn og særlig...
Les

Behandlingsutgifter ved personskade: Hva du trenger å vite

av
Behandlingsutgifter ved personskade: Hva du trenger å vite

Behandlingsutgifter er de utgiftene som påløper som følge av medisinsk behandling for personskade som skyldes en straffbar handling. Slike utgifter kan omfatte utgifter til lege, psykolog, fysioterapeut eller spesialisthelsetjeneste, medisiner og behandlingsutstyr. For å kreve erstatning for behandlingsutgifter, må det dokumenteres med kvitteringer eller oversikt over egenandeler fra behandlende instanser. I tillegg er det viktig å påpeke at man har plikt til å begrense tapet sitt, og så langt som mulig bruke det offentlige helsetilbudet, da tapet vil bli begrenset av egenandelstaket.

Dersom man har benyttet privat behandling, kreves det en redegjørelse fra fastlegen eller den offentlige helsetjenesten for hvorfor behandlingen ikke utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, i tillegg til kvitteringer og/eller kostnadsoverslag fra behandleren. Hvis det er nødvendig med fremtidig behandling som følge av skaden, kreves det bekreftelse fra behandler på at behandlingen er nødvendig, i tillegg til en redegjørelse for behandlingens art og hvor lenge man vil ha et behandlingsbehov. For å få dekket utgifter til alternativ behandling, kreves det en redegjørelse for hvorfor behandlingen ikke kan utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, samt en medisinsk begrunnet erklæring fra behandler på at behandlingen har vært nødvendig og forbedret helsen.

Behandlingsutgifter som påløper i EU/EØS-land kan også dekkes gjennom folketrygden. For å søke om dette må man legge frem kvittering eller kostnadsoverslag fra behandler, samt bekreftelse på at behandlingen er nødvendig som følge av skaden. Det må også fremkomme et vedtak fra HELFO om hvor mye av behandlingen som vil bli refundert.

Det er viktig å huske på å sjekke med forsikringsselskapet om det er mulighet for dekning av behandlingsutgifter i forbindelse med personskader.

bistandsadvokat Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person...
vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet
Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite
Å be om hjelp: Hva utøvere a Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger...
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres? - advokat
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres?
Å bli avhørt på et barnehus kan være en skremmende opplevelse for et barn. Derfor er det viktig at avhøreren...
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller...
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner
Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære...
Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?
Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?
§239d i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør på statens barnehus sikrer at vitner som er barn blir...
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
Mens de nye endringene i voldserstatningsloven kan sees som en positiv utvikling mot mer effektive prosesser...
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen
Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller...
Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt
Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?
I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22...
Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset - advokat
Gjennomføringen av tilrettelagte avhør på barnehuset
Tilrettelagte avhør er en viktig del av rettssystemet i Norge når det gjelder avhør av barn og særlig...

Hvordan anmelde eller klage på politiet?

av
Hvordan anmelde eller klage på politiet? bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Informasjonen nedenfor vil hjelpe deg å forstå hva som kreves for å anmelde eller klage på politiet og hva som skjer etterpå.

En anmeldelse til Spesialenheten omhandler en hendelse som du mener er straffbar. Hvis noe er straffbart, må det rammes av en straffebestemmelse i straffeloven. Du kan for eksempel anmelde politiet for tjenestefeil, brudd på taushetsplikt, eller bruk av makt. Det er viktig å merke seg at det også er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet. En klage på den andre siden gjelder hvis du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven. Dersom du mener at politiet kunne ha opptrådt bedre eller du er misfornøyd med behandlingen din, er en klage den rette måten å melde fra om hendelsen.

Når du har bestemt deg for å anmelde eller klage på politiet, er det neste steget å kontakte riktig instans. Spesialenheten er en egen myndighet som etterforsker og avgjør straffesaker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Hvis hendelsen du vil rapportere tilhører politiets arbeid, kan du sende anmeldelsen til Spesialenheten. Hvis du vil sende en klage, kan du sende den til politimesteren i det politidistriktet hendelsen skjedde. Hvis din henvendelse blir vurdert som en klage, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

Når Spesialenheten mottar en anmeldelse, vil den vurdere om hendelsen er en anmeldelse eller en klage. Hvis Spesialenheten vurderer hendelsen som en anmeldelse, vil du få beskjed om at anmeldelsen er mottatt. Dersom anmeldelsen din ikke er under Spesialenhetens ansvarsområde, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

For å levere en anmeldelse, kan du gjøre det skriftlig på e-post eller brev, eller du kan forklare hendelsen i avhør. Hvis du sender en anmeldelse, må du inkludere ditt fulle navn og fødselsdato, kontaktinformasjon som postadresse, e-postadresse og telefonnummer, og navn og/eller tjenestenummer på den eller de personene du ønsker å anmelde. Det er også viktig at du gir en kortfattet beskrivelse av hendelsen og eventuelle vitner eller bevis som kan hjelpe med etterforskningen.

Når Spesialenheten mottar anmeldelsen din, vil den starte etterforskningen. Etterforskningen kan ta tid, avhengig av hvor komplisert saken er. Hvis etterforskningen fører til at det blir tatt ut siktelse, vil saken bli oversendt til påtalemyndigheten.

Artikkel 19 i FNs barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep

av
FNs barnekonvensjon, artikkel 19, barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og forsømmelse, rett til en trygg oppvekst, fysisk og psykisk integritet, rett til å bli hørt, vern mot omsorgssvikt, vern mot seksuelle overgrep, vern mot fysisk og psykisk vold, vold i hjemmet, barneekteskap, tvungen prostitusjon, tvungen arbeid, rett til å være fri fra all form for diskriminering, rett til å bli behandlet med respekt, ansvar for staten og samfunnet for å beskytte barn mot overgrep, viktigheten av å skape trygge og inkluderende miljøer for barn, vold mot barn som en menneskerettighetskrise, betydningen av å involvere og lytte til barn i beslutninger som påvirker deres liv, beskyttelse av barn på flukt, betydningen av å forebygge vold og overgrep mot barn, utfordringer knyttet til implementering av artikkel 19, samarbeid mellom ulike aktører for å beskytte barn mot overgrep, barnevernets rolle i å ivareta barns rettigheter, konsekvensene av å ignorere barns rett til beskyttelse, betydningen av å øke bevisstheten om artikkel 19 og barns rettigheter

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn rettigheter på lik linje med voksne. En av de viktigste artiklene i konvensjonen er artikkel 19, som gir barn rett til beskyttelse mot vold, overgrep og forsømmelse.

Artikkel 19 fastslår at barn har rett til å bli beskyttet mot alle former for fysisk og mentalt misbruk, inkludert seksuelle overgrep, vold og forsømmelse. Staten har ansvaret for å beskytte barn mot slike handlinger, og skal treffe tiltak for å hindre at slike overgrep skjer. Barn som er utsatt for overgrep eller vold, har rett til beskyttelse og hjelp til å komme seg ut av situasjonen.

Artikkel 19 understreker også at barn har rett til å bli hørt og tatt på alvor når de rapporterer om overgrep eller vold. Staten skal sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt, og at barnet får nødvendig hjelp og støtte. Dette inkluderer rett til advokatbistand, psykologhjelp og medisinsk behandling.

FNs barnekonvensjon har blitt ratifisert av nesten alle verdens land, og artikkel 19 har blitt anerkjent som en av de viktigste artiklene i konvensjonen. Likevel er det fortsatt mange barn som blir utsatt for vold og overgrep i dagens samfunn. Det er derfor viktig at vi fortsetter å jobbe for å beskytte barn mot slike handlinger, og at vi tar barns rettigheter på alvor.

Som enkeltpersoner kan vi bidra ved å være oppmerksomme på tegn på vold og overgrep mot barn, og rapportere det til riktig instans hvis vi ser eller hører om slike handlinger. Som samfunn kan vi jobbe for å øke bevisstheten om barns rettigheter, og sørge for at barn får den hjelpen de trenger hvis de blir utsatt for overgrep eller vold.

Artikkel 19 i FNs barnekonvensjon er en viktig påminnelse om at alle barn har rett til å bli beskyttet mot vold, overgrep og forsømmelse. Det er vår felles ansvar å sørge for at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barn får den beskyttelsen og hjelpen de trenger for å vokse opp til sunne og lykkelige voksne.

Ny behandling av sivile krav ved anke i straffesaker – en gjennomgang av straffeprosessloven § § 434

av
Ny behandling av sivile krav ved anke i straffesaker – en gjennomgang av straffeprosessloven § § 434

Når en dom i en straffesak ankes, kan partene kreve ny behandling av sivile krav dersom visse vilkår er oppfylt. Dette er regulert i straffeprosessloven § § 434, som gir ankegrunner og fremgangsmåter for begjæring om ny behandling av sivile krav.

De tre ankegrunnene er knyttet til bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, og andre ankegrunner som samtykkes av ankedomstolen. Begjæring om ny behandling av krav må for siktede inngis sammen med anke eller motanke i straffesaken.

Påtalemyndigheten er forpliktet til å underrette bistandsadvokaten og fornærmede som har fått avgjort krav etter § 3, om anke i straffesaken og ankens innhold. Dersom anken henvises til behandling, skal retten også forkynne henvisningsavgjørelsen for fornærmede og gi en frist for selv å begjære behandling av krav.

Det er viktig å merke seg at begjæring fra fornærmede eller påtalemyndigheten om behandling av krav må fremsettes så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen. Hvis anken i straffesaken ikke henvises til ankeforhandling eller et sivilt krav ellers ikke avgjøres, skal retten sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har fått pådømt krav etter § 3.

Dersom en part ønsker å kreve fortsatt behandling etter at anken i straffesaken trekkes, avvises eller ikke henvises til ankeforhandling, må parten gi retten melding om dette innen én måned etter at slik melding ble forkynt. Hvis et slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh

Gangen i en etterforskning

av
bistandsadvokat i mosjøen - Gangen i en etterforskning

En etterforskning av en straffesak er en grundig og nøye prosess som tar tid og krever grundig arbeid fra politiet og andre relevante instanser. I dette blogginnlegget vil vi se på en typisk tidslinje for hvordan en etterforskning av en straffesak kan se ut fra anmeldelse til påtaleavgjørelse.

Anmeldelse av straffbart forhold
Etterforskning av en straffesak starter med en anmeldelse av straffbart forhold til politiet. Dette kan gjøres enten på politistasjonen, via telefon eller på nett.
Registrering av anmeldelsen
Når en anmeldelse mottas, blir den registrert og behandlet av politiet. De vil sørge for å ta kontakt med anmelderen for å få nødvendig informasjon og dokumentasjon.
Avhør av vitner og mistenkte
Etter at anmeldelsen er registrert, vil politiet gjennomføre avhør av vitner og mistenkte. Disse avhørene vil være en viktig del av etterforskningen og kan gi verdifull informasjon til politiet.
Innhenting av tekniske bevis
I tillegg til avhør av vitner og mistenkte, vil politiet også samle inn tekniske bevis som fingeravtrykk, DNA-prøver, bilder og videoer.
Analyse av bevisene
Når bevisene er samlet inn, vil de bli analysert og undersøkt for å finne ut hva som har skjedd og hvem som kan ha vært involvert i det straffbare forholdet.
Konklusjon av etterforskningen
Når politiet har samlet inn og analysert alle bevisene, vil de konkludere med om det er tilstrekkelig grunnlag for å reise tiltale mot mistenkte.
Påtaleavgjørelse
Påtalemyndigheten vil deretter avgjøre om de vil reise tiltale mot den mistenkte og hva slags tiltale de vil reise. Dersom påtaleavgjørelsen går i favør av mistenkte, vil saken henlegges.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh

Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

av
Bistandsadvokat i Mosjøen sentrum - Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

Straffeprosessloven § 242 regulerer adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak. Bestemmelsen fastslår at mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten kan få innsyn i dokumentene, med mindre det kan skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.

Det kan også nektes innsyn i dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler som nevnt i ulike paragrafer i loven, eller bruk av båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd, dersom innsyn kan skade etterforskningen av andre saker. Offentlig forsvarer har imidlertid alltid rett til å få innsyn i dokumenter som er fremlagt i rettsmøte, med unntak av rettsmøter som holdes for å avsi kjennelse etter fjerde ledd.

Hvis mistenkte nektes innsyn, kan imidlertid forsvareren likevel få innsyn, men da har han en plikt til å bevare taushet om opplysningene han får innsyn i.

Hvis det er begjært anonym vitneførsel, kan verken mistenkte eller fornærmede få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Hvis retten avslår begjæringen, gjelder reglene om innsyn likevel bare hvis påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn på den siktedes vegne.

Hvis adgang til dokumentene nektes, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.

Hvis det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten til å gjøre seg kjent med dokumenter kun for den enkelte mistenkte og hans forsvarer, og ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold.

Mistenkte har også rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker, i den utstrekning de er av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes sak.

Til slutt fastslår § 242 at den som har fremmet et sivilt krav i saken, også skal få adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, i den utstrekning det er nødvendig for at han skal kunne ivareta sine interesser i saken, og såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh

Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

av
bistandsadvokat overgrep Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer:

  1. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Dette er en tilstand som kan utvikles etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Symptomene kan inkludere flashbacks, mareritt, unngåelse av påminnelser om traumet, hyperreaktivitet og økt angst.
  2. Depresjon: Overgrep kan også føre til symptomer på depresjon, som tristhet, tap av interesse for aktiviteter, tap av energi, søvnproblemer og følelser av håpløshet.
  3. Angstlidelser: Personer som har opplevd overgrep kan også utvikle ulike angstlidelser, som for eksempel generalisert angstlidelse, panikklidelse eller sosial angstlidelse.
  4. Dissosiativ lidelse: Dette er en tilstand hvor personen kan oppleve en følelse av å være utenfor seg selv eller ikke å være tilstede i øyeblikket. Symptomer kan inkludere depersonalisering (en følelse av å være utenfor kroppen) og derealisasjon (en følelse av at omgivelsene ikke er virkelige).
  5. Borderline personlighetsforstyrrelse: Dette er en tilstand som kan inkludere intense humørsvingninger, impulsivitet, tomhetsfølelse og vanskeligheter med å etablere stabile relasjoner. Overgrep kan være en av flere faktorer som bidrar til utviklingen av denne lidelsen.

Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis man opplever symptomer som påvirker livskvaliteten.

Ny behandling av sivile krav i straffesaken – En gjennomgang av straffeprosessloven § 434

av
Ny behandling av sivile krav i straffesaken - En gjennomgang av straffeprosessloven § 434

I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i sak for Høyesterett, jf. § 323.

Siktede må begjære ny behandling av krav som nevnt i § 3 samtidig med anke eller motanke i straffesaken, jf. endringsforslagene til § 310 første ledd annet punktum og § 311 første ledd annet punktum. Fristen er preklusiv. Begjæringen må oppfylle formkravene som følger av forslag til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 314.

Påtalemyndigheten skal underrette bistandsadvokaten og ellers alle med krav etter § 3 om anke i straffesaken og ankens innhold, jf. fjerde ledd. Dermed ivaretas fornærmedes og etterlattes behov for informasjon i de alvorligste sakene, og det gir mulighet for bedre forberedelse av sivile krav.

Hvis siktede har begjært ny behandling av krav som nevnt i § 3, har fornærmede mulighet til å forberede tilsvar, selv om det fremdeles vil være uklart om anken i straffesaken blir fremmet. Hvis anken ikke blir fremmet, vil siktede (som har begjært ny behandling av krav) og fornærmede få informasjon om dette og bli orientert om adgangen til å kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen på én måned for å kreve fortsatt behandling av det sivile kravet. Hvis slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Bestemmelsene i § 434 er delvis nye, og forslaget medfører en omlegging av reglene om ny behandling av krav som nevnt i § 3 i forbindelse med anke i straffesaken. Forslaget viderefører utvalgets utkast. Enkelte av disse reglene er tatt inn også andre steder i straffeprosessloven, av pedagogiske hensyn. Det er viktig at begjæring om ny behandling av sivile krav fremsettes i rett tid og oppfyller formkravene, slik at partene sikrer seg retten til ny behandling av kravene sine.

Hva er viktig når man skal velge bistandsadvokat?

av
Hva er viktig når man skal velge bistandsadvokat?

Når du har blitt offer for en straffbar handling, kan det være en tøff og traumatisk opplevelse. I slike situasjoner kan det være nyttig å ha en bistandsadvokat som kan hjelpe deg med å håndtere saken din og ivareta dine interesser. Men hvordan velger man en bistandsadvokat?

Det viktigste er å velge en advokat du føler at du kan stole på. En advokat skal ivareta dine interesser, og derfor er det viktig å velge en du føler kan yte god service og hjelpe saken din. En bistandsadvokat skal styrke saken din og være der for deg gjennom hele prosessen. Dette betyr at du bør velge en advokat som er kunnskapsrik, erfaren og engasjert i saken din.

Når du velger en bistandsadvokat, er det også viktig å ta hensyn til kostnadene. Mange advokater tilbyr gratis førstekonsultasjon, og det kan være en god idé å benytte seg av dette tilbudet for å finne en advokat som passer deg og ditt behov. Det er også verdt å merke seg at i enkelte tilfeller kan staten dekke kostnadene for bistandsadvokat, avhengig av sakens art.

Retten til bistandsadvokat avhenger normalt av at forholdet blir anmeldt til politiet. Som offer for en straffbar handling vil du som hovedregel ha krav på bistandsadvokat dersom saken gjelder seksuelt overgrep, vold i nære relasjoner, menneskehandel, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, brudd på kontakt- og besøksforbud, eller dersom du er påført betydelig fysisk eller psykisk skade.

Det kan være en vanskelig avgjørelse å velge en bistandsadvokat, men ved å ta hensyn til ovennevnte faktorer vil du øke sjansene for å finne en advokat som kan hjelpe deg gjennom prosessen på en profesjonell og empatisk måte. Husk at du ikke er alene, og at en bistandsadvokat kan hjelpe deg med å få rettferdighet og kompensasjon for det du har gått gjennom.

Ønsker du kontakt med Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Refresh

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Frostating lagmannsrett i Trondheim

av
Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Frostating lagmannsrett i Trondheim

Advokat Christian Wulff Hansen 9. mars og 10. mars 2023 vært bistandsadvokat i en sak som ble behandlet i Frostating lagmannsrett i Trondheim. Saken gjaldt brudd på den gamle straffeloven fra 1902, paragraf 192b.

Selv om det ikke er så ofte lengre at det brukes den gamle straffeloven, viser denne saken at den fortsatt er relevant. Advokat Wulff Hansen har påtatt seg oppgaven med å representere fornærmede og sørge for at dennes rettigheter blir ivaretatt.

Frostating lagmannsrett er en historisk domstol med røtter som går helt tilbake til 1500-tallet. På den tiden ble lagmannsretten organisert og ledet av en lagmann som var fast knyttet til byen. Men etter en forenkling av appellsystemet i 1797, ble lagmannsrettene og lagmannsembetene fjernet. I stedet ble det opprettet fire stiftsoverretter, der en av dem hadde sete i Trondheim og behandlet sivile saker fram til 1936.

I dag er Frostating lagmannsrett en moderne og velrenommert domstol som behandler både sivile og straffesaker. Lagmannsretten i Trondheim er en av seks lagmannsretter i Norge og den eneste i Midt-Norge. Siden 1887 har det vært en særskilt lagmannsrett for straffesaker med jury, og ved reetableringen av lagmannsrettene som ankeinstanser, ble de gamle lagtingnavnene tatt i bruk igjen. Slik fikk vi Frostating lagmannsrett med sete i Trondheim.

De forskjellige henleggelseskodene

av
De forskjellige henleggelseskodene

Påtalemyndigheten er ansvarlig for å etterforske og straffeforfølge lovbrudd i samfunnet. Etter at en etterforskning er gjennomført, kan påtalemyndigheten beslutte å henlegge saken, det vil si å avslutte den uten å bringe saken for retten. Når en sak henlegges, brukes det ulike koder for å beskrive grunnen til henleggelsen. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på de forskjellige henleggelseskodene som brukes av påtalemyndigheten og hva de betyr.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling (§ 224)

Dette er den mest vanlige henleggelseskoden som brukes av påtalemyndigheten. Når en sak henlegges på grunn av bevisets stilling, betyr det at det ikke er tilstrekkelig bevis til å ta saken til retten. Påtalemyndigheten har ikke nok bevis for å bevise at tiltalte er skyldig, og derfor velger de å henlegge saken.

  1. Henleggelse på grunn av utilstrekkelig etterforskning (§ 225)

Når en sak henlegges på grunn av utilstrekkelig etterforskning, betyr det at politiet ikke har gjennomført en tilstrekkelig etterforskning av saken. Påtalemyndigheten kan ikke ta saken til retten fordi de ikke har nok informasjon om saken, og derfor velger de å henlegge saken inntil videre.

  1. Henleggelse på grunn av gjerningspersonens død (§ 226)

Hvis en person som har begått en kriminell handling dør før saken kommer til retten, kan påtalemyndigheten velge å henlegge saken. Dette skjer fordi det ikke er mulig å straffe noen som allerede er død.

  1. Henleggelse på grunn av manglende straffbarhet (§ 227)

Når en sak henlegges på grunn av manglende straffbarhet, betyr det at handlingen som er begått ikke er straffbar. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis en person ikke er klar over at handlingen de utførte var ulovlig, eller hvis det ikke finnes noen lov som dekker handlingen.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling til tross for skjellig grunn til mistanke (§ 228)

Dette er en sjelden henleggelseskoden som brukes når det er en skjellig grunn til mistanke, men påtalemyndigheten likevel ikke har nok bevis til å ta saken til retten. I dette tilfellet kan saken henlegges, men påtalemyndigheten kan også gjenoppta saken senere hvis det dukker opp nye bevis.

I Norge er det klare regler for hvordan etterforskning og straffeforfølgning skal gjennomføres, og henleggelseskodene er en viktig del av disse reglene. Disse kodene bidrar til å sikre at etterforskningen og straffeforf

Første gang fornærmede bli avhørt

av
Første gang fornærmede bli avhørt - advokat bistandsoppdrag Helgeland

Straffeprosessloven § 236 er en bestemmelse som gjelder rettighetene til fornærmede i straffesaker. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at fornærmede blir hørt og tatt hensyn til under etterforskningen og eventuell påtale av en straffbar handling.

Første gang fornærmede blir avhørt, skal han eller hun spørres om sitt syn på om lovbruddet bør påtales. Dette betyr at fornærmede har rett til å uttrykke sin mening om hvorvidt det bør tas ut tiltale eller ikke. Påtalemyndigheten skal vurdere denne meningen i forbindelse med videre etterforskning og påtale.

I tillegg til å uttrykke sin mening om påtalespørsmålet, har fornærmede også rett til å gi uttrykk for eventuelle krav som han eller hun ønsker at påtalemyndigheten skal ta med i saken etter straffeprosessloven § 3. Dette kan for eksempel være krav om erstatning eller oppreisning.

Formålet med § 236 er å sikre at fornærmede blir hørt og tatt på alvor i straffesaker. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til rettssystemet og for å sikre at fornærmede får den oppreisningen og erstatningen han eller hun har krav på etter en straffbar handling. Det er derfor viktig at påtalemyndigheten følger bestemmelsen og tar fornærmedes synspunkter og eventuelle krav på alvor.

Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør?

av
Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør? bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner har som formål å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en skånsom og forsvarlig måte. En viktig del av denne forskriften er kravet om utskrift av avhør.

I saker der vitnet forteller om straffbare forhold eller det er grunn til å tro at noe straffbart har skjedd, skal det tas utskrift av hele avhøret i form av en dialogutskrift. Dette betyr at alt som blir sagt under avhøret skal skrives ned og lagres som dokumentasjon i saken. Det kan være viktig for senere bevisførsel og for å sikre at vitnene blir behandlet på en forsvarlig måte.

Det kan imidlertid være situasjoner der det ikke er hensiktsmessig å ta utskrift av hele avhøret. Avhørsleder kan da beslutte at det bare skal tas utskrift av deler av avhøret eller at det skrives et sammendrag kombinert med utskrift av særlig viktige uttalelser. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det er spesielle hensyn som tilsier at man må begrense informasjonen som blir dokumentert.

Det er avhørsleder som har ansvaret for å beslutte om det skal tas utskrift av hele avhøret eller ikke. Utskriften eller sammendraget skal foreligge så snart som mulig etter avhøret og avhørslederen skal lese gjennom og godkjenne sammendraget før det lagres som dokumentasjon i saken.

Det er viktig å merke seg at dersom et avhør avkrefter en mistanke eller det av andre grunner ser ut til at saken vil bli henlagt, skal det ikke tas utskrift av avhøret. I stedet skal det skrives en kort oppsummering fra avhøret.

Kravet om utskrift av avhør er viktig for å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen i saken er grundig og nøyaktig. Ved å følge forskriften kan man bidra til å sikre en rettferdig rettssak og at vitner og fornærmede blir ivaretatt på en best mulig måte.

Gjennomføringen av tilrettelagte avhør

av
Gjennomføringen av tilrettelagte avhør - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner gir klare retningslinjer for hvordan tilrettelagte avhør skal gjennomføres. Dette gjelder spesielt når det gjelder avhør av barn og andre personer som kan ha spesielle behov eller som er sårbare på grunn av en traumatisk opplevelse.

En av de viktige bestemmelsene i forskriften er § 9 som handler om gjennomføringen av tilrettelagte avhør. Her påpekes det at avhøret skal gjennomføres etter anerkjente metoder for avhør av barn og særlig sårbare voksne. Dette innebærer at avhørslederen må ha spesialkompetanse og opplæring i slike avhør, og at avhøret må gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets spesielle behov.

Et annet viktig moment er at vitnet skal avhøres i et eget rom. Dette bidrar til å skape en trygg og behagelig atmosfære for vitnet, samtidig som det reduserer sjansen for forstyrrelser og avbrytelser under avhøret. Hvis det er behov for en tolk eller andre personer som skal ivareta vitnet, kan disse oppholde seg i avhørsrommet etter avhørslederens beslutning.

En annen bestemmelse i § 9 er at andre som kan følge avhøret etter straffeprosessloven § 239d, skal følge avhøret via videooverføring i et annet rom på avhørsstedet. Dette er for å beskytte vitnet mot unødvendig eksponering og for å skape en trygg og behagelig atmosfære. Det er også mulig å lede avhøret fra et annet sted enn barnehuset, dersom avhørslederen finner det ubetenkelig etter å ha konferert med avhører og barnehuset.

Det er viktig å merke seg at forskriften legger stor vekt på å beskytte vitnet og sørge for at avhøret skjer på en måte som tar hensyn til vitnets spesielle behov. Dette kan være avgjørende for å sikre at vitnet gir en korrekt og pålitelig forklaring, samtidig som det kan bidra til å redusere belastningen på vitnet og dets familie.