Hva som dekkes – og på hvilket rettsgrunnlag Utgangspunktet er klart: Når du har fått oppnevnt bistandsadvokat, bæres kostnadene av det offentlige. Ordningen er forankret i straffeprosessloven, ikke i den behovsprøvde fri rettshjelp-ordningen. Den gjelder i de sakstypene loven peker ut, og den gjelder uavhengig av din økonomi. Salær og utlegg reguleres av salærforskriften og … Les mer
Førstemøtet handler om presisjon. Bistandsadvokaten etablerer rammen for oppdraget, klargjør hva som er juridisk mulig, og setter en arbeidsform som tåler prosessen videre. Det som sies, registreres og avtales her, påvirker bevisbildet, innsynsløpet og håndteringen av erstatningssporet. Samtalen er konfidensiell, strukturert og rettet mot beslutninger som må tas nå, og forberedelser som må skje straks … Les mer
En bistandsadvokat er ikke først og fremst en prosedyreadvokat. Rollen begynner før en sak er en sak. Da handler det om å gi et nøkternt beslutningsgrunnlag: hva innebærer en anmeldelse, hvilke rettigheter utløses, hvilke ulemper og belastninger følger, og hva finnes av andre spor dersom en anmeldelse ikke er ønskelig. Politiet tilbyr i utgangspunktet én … Les mer
Barn og unge som kommer til Statens barnehus i Bodø, møter straffesakens rammer på en annen måte enn voksne. Prosessen er tilrettelagt for at forklaringen skal sikres tidlig og korrekt, og at belastningen for den som forklarer seg, blir så liten som mulig. I dette løpet har bistandsadvokaten et tydelig mandat: å sørge for at … Les mer
Vold og overgrep er temaer som for mange kan føles for vanskelige å snakke om. Enten det dreier seg om nåværende situasjoner eller traumer fra fortiden, kan det føles både skamfullt og skremmende å åpne seg om det. Men husk: Du trenger ikke bære det alene. Fastlegen din er en trygg, kompetent og profesjonell samtalepartner … Les mer
Å bli utsatt for alvorlige trusler, vold eller overgrep er en situasjon ingen skal måtte håndtere alene. Politiet har flere beskyttelsestiltak for å ivareta din sikkerhet, og ett av disse er vakthold. Vakthold innebærer at politiet aktivt overvåker og beskytter deg mot potensielle trusler. Dette kan variere fra økt patruljering rundt hjemmet ditt, arbeidsplassen eller … Les mer
Vold i nære relasjoner, også kjent som partnervold eller familievold, er et av de mest alvorlige og komplekse samfunnsproblemene vi står overfor. Denne typen vold inkluderer både fysisk og psykisk mishandling og trusler mellom medlemmer i en familie – enten de er nåværende eller tidligere. Barn som er vitne til vold i hjemmet, anses også … Les mer
I rettshåndhevelsens arbeid med saker om vold i nære relasjoner, er den initielle registreringen av saken et fundamentalt steg. Denne prosessen krever en presis og gjennomtenkt tilnærming, spesielt når det gjelder kodingen og vurderingen av anmeldelser. Riktig koding og registrering av saken er avgjørende, da dette ikke bare påvirker hvordan saken prioriteres, men også styrer … Les mer
I behandlingen av saker som omhandler mishandling i nære relasjoner, er det essensielt å forstå og korrekt tolke begrepet «mishandling» slik det er definert i straffeloven § 282. Denne loven omfatter et bredt spekter av handlinger, inkludert både fysiske og psykiske krenkelser, og er sentral i norsk rettspraksis. Den gir en ramme for hvordan slike … Les mer
Ettermøtet, en avgjørende fase etter hvert tilrettelagt avhør, spiller en nøkkelrolle i å sikre at vitnet blir ivaretatt på best mulig måte. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av ettermøter, hvilke deltakere som er involvert, og hva som drøftes under disse møtene. Etter hvert tilrettelagt avhør er avhørslederen ansvarlig for å sikre at det … Les mer
I arbeidet med tilrettelagte avhør er det av avgjørende betydning å sikre at avhøret gjennomføres i samsvar med anerkjente metoder som er tilpasset barn og særlig sårbare voksne. Denne artikkelen vil utforske prosessen med gjennomføringen av tilrettelagte avhør, inkludert romforhold og deltakelse av nøkkelaktører. Et tilrettelagt avhør krever grundig forberedelse og en strukturert tilnærming. Vitnet … Les mer
I norsk rettspraksis er etterforskningen en kritisk fase i rettsprosessen, noe som er detaljert i Straffeprosesslovens kapittel 18. Denne prosessen er omfattende og kompleks, og formålet strekker seg langt utover det å kun avgjøre spørsmålet om tiltale. I dette innlegget vil vi utforske de ulike dimensjonene og betydningen av etterforskning i det norske rettssystemet. Når … Les mer
Å kunne tilpasse samtalene og kartleggingen etter barnets alder spiller en avgjørende rolle når det kommer til å forstå, kommunisere og støtte barn som oppholder seg på krisesenter. Barnets alder påvirker hvordan de opplever og reagerer på ulike situasjoner i livet, og derfor må man som ansatt være bevisst på hvordan man tilnærmer seg samtaler … Les mer
I krisesenterloven er det eksplisitt nevnt at barn er en viktig målgruppe for krisesentertilbudet (krisesenterloven §1). Dette gjenspeiler at barn regnes som rettssubjekter med egne behov og rettigheter, og de betraktes som selvstendige brukere. Samtidig er det viktig å huske at det er foreldrene som har omsorgsansvaret for barnet, også under oppholdet på krisesenteret. Styrking … Les mer
I mange straffesaker er beslutningen om å sette i gang en etterforskning relativt enkel, spesielt når det foreligger en formell anmeldelse. Imidlertid, i visse situasjoner, spesielt når det er usikkerhet eller uklarhet knyttet til informasjonen, kan det være nødvendig å foreta en grundigere vurdering. I vanlige straffesaker, spesielt når det er en formell anmeldelse, er … Les mer
Når barn ikke behersker norsk tilstrekkelig til å kunne delta i samtaler om sensitive temaer, er det viktig å tilrettelegge for tolk. Barnet skal kunne forstå informasjonen som blir gitt, kunne uttrykke seg og bli forstått på en trygg måte. Krisesenterloven § 3 pålegger kommunen å sikre tilgang til kvalifisert tolk for brukere som trenger … Les mer
I straffeprosessen er det avgjørende å forstå skillet mellom etterforskning på person- og saksnivå. Dette skillet har betydning for hvordan etterforskning gjennomføres og hvilken status enkeltpersoner kan få underveis i prosessen. Undersøkelser som rettes mot en eller flere enkeltpersoner på en måte som ville gi dem status som mistenkte, eller til og med siktet, klassifiseres … Les mer
Etter oppholdet på krisesenteret kan barnet oppleve det som en stor overgang å vende tilbake til hverdagen. Som ansatt på krisesenteret spiller du en viktig rolle i barnets opphold, og muligheten for fortsatt kontakt med senteret kan ha stor betydning for barnet. Forberedelser for en trygg overgang For at barnet skal mestre den nye hverdagen … Les mer
Når barn blir vitne til straffbare handlinger, har de rettigheter som skal ivaretas for å sikre deres trygghet og rettferdighet. I denne bloggposten vil vi fokusere på barns rettigheter som vitne og viktigheten av å ta hensyn til deres behov under avhør. Støtteperson og bistandsadvokatBarn under 16 år og voksne med utviklingshemming har rett til … Les mer
I oppfølgingen av barn på krisesenteret spiller samarbeidet med barnevernstjenesten en sentral rolle. Barnevernet er den viktigste hjelpeinstansen for barn og unge som lever under skadelige oppvekstsvilkår, ifølge barnevernloven § 1-1. Derfor er det essensielt å involvere barnevernet tidlig i oppfølgingen av barna på senteret. En betydelig andel av barna som kommer til krisesenteret har … Les mer
Når barn oppholder seg på krisesenter, kan de ha behov for ulike typer samtaler for å uttrykke følelser og opplevelser på en trygg måte. Som ansatt er det avgjørende å tilrettelegge for varierte samtaleformer som skaper tillit og støtte gjennom en vanskelig tid. For de yngre barna, opp til seks år, kan rollelek være en … Les mer
Regelmessige samtaler med barn som oppholder seg på krisesenter er en viktig del av oppfølgingen. Disse samtalene bidrar til å skape kontinuitet i samarbeidet med barnet og kan være med på å bygge tillit. Ved å ha samtaler minst en gang i uken, kan du sørge for at barnet føler seg sett og verdsatt, og … Les mer
I en verden hvor individets rettigheter og frihet blir stadig mer vektlagt, er det viktig å forstå de alvorlige konsekvensene av å frata noen deres frihet. Frihetsberøvelse, som definert i straffeloven, kan manifestere seg på mange måter, fra fysisk innesperring til psykologisk press. Men hva skjer med en person som blir fratatt sin frihet, enten … Les mer
Samarbeid med andre instanser er en avgjørende del av hjelpetilbudet på krisesentre. Barn på krisesenter har de samme rettighetene til hjelp som alle andre barn. Krisesenterloven § 3 fastslår at barn skal få ivaretatt sine rettigheter i samsvar med annet lovverk under oppholdet. Samarbeidskravet gjelder også når det gjelder barn, ifølge krisesenterloven § 4. Kartlegging … Les mer
Stalking er en alvorlig form for trakassering som kan ha dype og langvarige effekter på ofrenes liv. Det er en handling som innebærer vedvarende og uønsket oppmerksomhet, ofte i form av trusler eller annen uønsket kommunikasjon. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan bistandsadvokater kan hjelpe ofre for stalking. Hva er en bistandsadvokat? En bistandsadvokat … Les mer