Hva gjør en bistandsadvokat

En bistandsadvokat er ikke først og fremst en prosedyreadvokat. Rollen begynner før en sak er en sak. Da handler det om å gi et nøkternt beslutningsgrunnlag: hva innebærer en anmeldelse, hvilke rettigheter utløses, hvilke ulemper og belastninger følger, og hva finnes av andre spor dersom en anmeldelse ikke er ønskelig. Politiet tilbyr i utgangspunktet én kostnadsfri samtale hos advokat i bestemte sakstyper nettopp for å hjelpe fornærmede å vurdere om forholdet skal anmeldes. I denne samtalen klargjøres rammene: hva som faktisk må forklares og dokumenteres, hvordan prosessen ser ut fra første kontakt til eventuell dom, og hvilke forventninger som er realistiske. Ordningen er forankret i offentlig informasjon om rettighetene til fornærmede, der også adgangen til bistandsadvokat beskrives.

Når beslutningen om å anmelde er tatt, blir bistandsadvokatens arbeid mer operativt. Først må anmeldelsen struktureres slik at det vesentlige kommer frem. Det gjelder faktum, tid og sted, hva som er skjedd før og etter hendelsen, mulige vitner, tilgjengelige dokumenter og spor som bør sikres. En god anmeldelse er konkret og etterprøvbar. Advokaten kvalitetssikrer informasjonen, sørger for at klienten forstår hvilke opplysninger politiet trenger, og at klienten selv får nødvendig informasjon tilbake. Samtidig etableres en plan for videre kommunikasjon med politiet, blant annet om fremdrift, kontaktpunkt og innsyn etter hvert som saken utvikler seg. Den formelle rammen er at bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes rettigheter under etterforskning og hovedforhandling, og det offentlige dekker kostnadene når vilkårene er oppfylt.

Etter oppstart bistår bistandsadvokaten i møtet mellom klient og politi. Før første avhør forberedes klienten på avhørssituasjonen: rekkefølgen i spørsmål, betydningen av presise tidsangivelser, hvordan usikkerhet formidles uten å skape misforståelser, og hvordan supplerende dokumentasjon leveres inn. Under avhør ivaretar advokaten kontradiksjon og sørger for at relevante tema blir belyst. I etterkant følges avhørsprotokollen opp; eventuelle uklarheter eller feil rettes gjennom tilleggserklæringer. Denne praktiske håndteringen er en del av kjerneoppgavene som ble tydeliggjort da ordningen ble styrket i lovarbeidet de siste femten årene.

Mange vurderer anmeldelse nettopp for å kunne kreve erstatning. Bistandsadvokaten skal avklare om det foreligger grunnlag for oppreisning og andre erstatningsposter, og på hvilket tidspunkt det er hensiktsmessig å fremme krav. I straffesaken kan et sivilt krav legges frem for retten, og det er bistandsadvokaten som utreder, dokumenterer og prosederer kravet for fornærmede. Gjennom prosessen forklares forskjellen mellom strafferettslig beviskrav og sivilrettslig sannsynlighetsovervekt for det økonomiske kravet. Fornærmede informeres også om muligheten for erstatning fra staten etter egne regler dersom dom mot skadevolder ikke fører frem eller det ikke foreligger betalingsevne, og om hvordan et eventuelt vedtak fra forvaltningen spiller sammen med domstolsbehandlingen.

Rettighetsbildet er sammensatt, og bistandsadvokaten er oversetteren. Fornærmede har rett til informasjon fra politiet om sakens gang, rett til å bli varslet om viktige beslutninger og rett til innsyn innenfor rammene av etterforskningen. Bistandsadvokaten etterspør status, begjærer etterforskningsskritt ved behov og forklarer hvorfor enkelte begjæringer avslås. Dersom påtalemyndigheten henlegger, vurderer advokaten grunnlaget for klage, strukturerer anførslene og påpeker eventuelle mangler ved bevisvurderingen eller etterforskningen. I saker som går til retten, ivaretas talerett og adgang til å kommentere bevis, og fornærmede gis støtte i å gi forklaring i riktig rekkefølge og med nødvendig presisjon. Disse funksjonene fremgår av domstolenes og politiets egen veiledning om fornærmedes og etterlattes stilling.

Hvem som har krav på oppnevning, er lovregulert. Straffeprosessloven angir sakstyper der retten skal oppnevne bistandsadvokat, blant annet ved mishandling i nære relasjoner og en rekke seksuallovbrudd. Lovens system innebærer at retten normalt følger fornærmedes ønskede valg av advokat, men kan oppnevne andre dersom særlige forhold tilsier det. Oppnevningen kan også omfatte etterlatte i saker med dødsfall. Det avgjørende er at vilkårene i loven er oppfylt; utenfor disse sakstypene kan fornærmede likevel få fritt rettsråd for en innledende vurdering, typisk i form av rådgivning før anmeldelse. Advokatforeningens retningslinjer presiserer i tillegg profesjonskrav til hvordan oppdraget etableres og gjennomføres, herunder klientens frie advokatvalg.

I den praktiske hverdagen handler bistandsadvokatens arbeid om koordinering. Helsejournaler, bilder, elektroniske spor, varsling til arbeidsgiver eller skole, og dialog med behandlere og pårørende må settes i system. Det må også håndteres forventninger: tid før avhør, tid før påtaleavgjørelse, og konsekvensene av at saken kan få utfall som oppleves uventede. Advokaten gjør klienten i stand til å forstå hva som skjer og hvorfor, og fungerer som et fast kontaktpunkt når informasjonen kommer stykkevis. Det bidrar til at klienten gir den informasjonen som er nødvendig for etterforskningen, samtidig som vedkommende mottar relevant informasjon tilbake – i riktig tidspunkt og med godt begrunnede next steps. Denne rolletolkningen er forankret i domstolenes beskrivelse av bistandsadvokatens formål.

I retten er oppgaven å sikre at fornærmedes stemme kommer frem uten å forstyrre ansvarsfordelingen mellom aktor og forsvarer. Bistandsadvokaten reiser spørsmål som belyser fornærmedes opplevelse og konsekvenser, legger frem dokumentasjon til støtte for erstatningskravet, og gir avsluttende bemerkninger der retten åpner for det. Fornærmede forklarer seg normalt før tiltalte, og kan med bistand av advokaten kommentere bevis som fremlegges. Avgrensningen mot påtalemyndighetens rolle er tydelig, men det finnes rom for å ivareta fornærmedes interesser systematisk. Høyesterett har også avklart enkelte prosessuelle spørsmål om hvordan sivile krav skal fremmes gjennom bistandsadvokat for at rettsvirkninger skal inntre.

Det er verdt å merke seg at bistandsadvokatens arbeid også har en bakside dersom det brukes feil. Overdreven detaljstyring av etterforskningen kan virke mot sin hensikt. Et for bredt anlagt erstatningskrav kan svekke troverdigheten. For lite forarbeid før første avhør skaper misforståelser som må ryddes opp senere. Den faglige rammen – lovens oppnevningsregler, domstolenes rollebeskrivelser og profesjonens egne retningslinjer – er derfor ikke bare formaliteter, men verktøy for riktig prioritering og presis rådgivning.

For den som står på terskelen til en anmeldelse, er derfor første steg å be om en innledende samtale, avklare om vilkårene for oppnevning foreligger, og få en gjennomgang av prosess og alternativer. Dersom saken gjelder volds- eller seksuallovbrudd, bør samtidig erstatningssporet planlegges fra dag én, enten som del av straffesaken eller via forvaltningen i etterkant. Bistandsadvokaten er den som sørger for at klienten får nødvendig informasjon til rett tid, og at politiet og retten får den informasjonen de trenger for å behandle saken forsvarlig. Dette er kjernen i rollen: å gjøre beslutninger mulige og prosesser forståelige, uten å skyve klienten foran seg og uten å overta påtalemyndighetens oppgaver.