Når barn befinner seg på et krisesenter, er det essensielt å utføre en grundig og systematisk kartlegging av deres situasjon. Denne prosessen gir en dyptgående oversikt som legger grunnlaget for individuelt tilpasset hjelp og oppfølging.
Hvorfor er kartlegging viktig?
Samtaler med barnet, i nærvær av en omsorgsfull voksen, gir dem muligheten til å uttrykke og bearbeide sine opplevelser. Dette kan ha en positiv innvirkning på barnet, da det viser at deres erfaringer tas på alvor, og at hjelperen har kompetanse på voldens konsekvenser. Kartleggingen gir verdifull innsikt som hjelper barnet å sette ord på og reflektere over livet og de utfordrende hendelsene de har opplevd. Det er kun barnet selv som kan formidle sine unike erfaringer og perspektiver fullt ut.
Forståelse gjennom samtale med forelderen
Før vi begynner kartleggingen av barnet, er det viktig å inngå en samtale med forelderen på krisesenteret. Dette gir oss en idé om hva forelderen tror barnet har opplevd og hvordan de oppfatter barnets reaksjoner på situasjonen. Samtidig må vi være bevisste på at barnet kan ha en egen opplevelse av situasjonen, som bare barnet selv kan dele med oss.
Det er av betydning å grundig informere forelderen før vi snakker med barnet alene. Foreldrene har omsorgsansvar for barnet, også under oppholdet på krisesenteret, og oppfølgingen av barnet må skje i dialog og samråd med dem.
Metoder for kartlegging
Kartleggingen bør gjennomføres gradvis og tilpasses barnets behov, hva vi trenger informasjon om for oppfølgingen, og hva barnet ønsker å snakke om. Start med åpne spørsmål og følg opp med oppfølgingsspørsmål basert på det barnet forteller.
Gjennom kartleggingen kan vi fokusere på ulike temaer, som:
- Personlig informasjon (alder, søsken, tidligere opphold)
- Barnehage/skole
- Omfanget og alvorlighetsgraden av volden barnet har opplevd
- Reaksjoner barnet har på volden/situasjonen
- Sikkerhet
- Ønsker og behov for oppfølging fra krisesenteret
- Trivsel på krisesenteret
- Kontakt med andre tjenester (barnevern, BUP, etc.)
- Nettverk og aktiviteter
- Barnets ønsker og behov etter oppholdet
Observasjon av barnet
For å få en helhetlig forståelse av barnets situasjon og deres reaksjoner knyttet til volden, er det vesentlig å observere barnet. Dette kan være spesielt relevant for små barn, som kan ha vanskeligheter med å verbalisere sine opplevelser gjennom samtaler. Observasjonen kan inkludere barnets egen lek, samspill med søsken, andre barn og voksne, samt samspill med den voldsutsatte forelderen.
Kartlegging av små barn
Når det gjelder små barn, kan det være utfordrende å basere kartleggingen hovedsakelig på samtaler. Vi må derfor komplementere kartleggingen med observasjon og lek. Ved å være til stede med barnet og mor/far, leke med barnet og observere samspillet mellom dem, får vi verdifull innsikt.
Hjelperens egenskaper for barnet
For å gi barnet best mulig oppfølging bør en hjelper være rolig, imøtekommende, omsorgsfull, ærlig, snill, tålmodig, interessert, oppmuntrende, forståelsesfull og fortrolig. Det er viktig å være til stede både fysisk og mentalt, vise at vi ønsker å hjelpe, og ha mot til å håndtere det barnet forteller. Tillit og trygghet er avgjørende for barnet, og vi må vise ekthet i vårt engasjement for å støtte dem.
Avsluttende tanker
Systematisk kartlegging av barn på krisesenter er en uunnværlig prosess for å tilby dem skreddersydd hjelp og oppfølging. Samtalene med barnet, i samvær med en omsorgsfull voksen, gir barnet mulighet til å formidle og bearbeide sine opplevelser. Kartleggingen bør tilpasses barnets behov og alder, og inkludere observasjon og lek for små barn. Gjennom å ta hensyn til barnets ønsker og behov, kan vi som hjelpere gi dem den nødvendige støtten for å mestre deres situasjon på best mulig måte.
