Bistandsadvokater i Mosjøen

Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene

av
Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en banebrytende internasjonal avtale som tar sikte på å beskytte kvinner og jenter fra alle former for vold og overgrep. Artikkel 7 i konvensjonen fokuserer spesielt på beskyttelse av ofrene, og fastsetter en rekke forpliktelser som skal sikre at ofrene for vold og overgrep får nødvendig beskyttelse og støtte.

Artikkel 7 fastslår at statene som er parter i konvensjonen, skal iverksette nødvendige tiltak for å beskytte ofrene for vold og overgrep mot ytterligere skade. Dette inkluderer blant annet å etablere effektive beskyttelsestiltak som kan hindre gjentatte overgrep, og å sørge for at ofrene får tilgang til relevant hjelp og støtte. Artikkelen fastslår også at statene skal iverksette tiltak for å sikre at ofrene får nødvendig rettshjelp og at deres rettigheter blir ivaretatt.

En av de viktigste forpliktelsene som artikkel 7 fastsetter, er kravet om at statene skal sørge for at det finnes mekanismer for å beskytte ofrene mot trusler og sjikane fra gjerningspersonen eller personer som står i gjerningspersonens tjeneste. Dette kan inkludere å etablere beskyttelsesordrer og tiltak for å forhindre at gjerningspersonen får tilgang til ofrene.

Artikkelen fastslår også at statene skal iverksette tiltak for å sikre at ofrene får tilgang til relevant støtte og hjelp, inkludert krisesentre, hjelpetelefoner og støtte fra helsepersonell og sosialarbeidere. Staten skal også sørge for at politi og rettsvesen får nødvendig opplæring for å håndtere saker som omhandler vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Artikkel 7 understreker også at ofrene har rett til å delta i rettsprosessen og at deres rettigheter skal ivaretas. Dette inkluderer retten til å få tilgang til rettshjelp, til å bli hørt og til å gi sin egen versjon av hendelsene.

Konvensjonen pålegger også statene å iverksette tiltak for å sikre at ofrene får tilgang til nødvendig rehabilitering og støtte, inkludert psykologisk støtte og annen hjelp som kan hjelpe dem å komme seg etter traumene de har vært utsatt for.

Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?

av
Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?

Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, spesielt for kvinner som er gravide eller har barn. Forskning har vist at mødre som opplever IPV, ofte lider av lengre varighet av fysisk, psykologisk og seksuell vold sammenlignet med kvinner som ikke har barn. I tillegg kan volden øke i omfang og faregrad når kvinnen er gravid.

En studie utført av Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly undersøkte virkningen av morskap og graviditet på interaksjonelle aspekter ved IPV blant kvinner som søker hjelp. Studien avdekket at å ha barn øker risikoen for lengre varighet av IPV, uavhengig av varigheten av partnerskapet. I tillegg viser studien at varigheten av fysisk og psykologisk IPV er den eneste variabelen som øker sannsynligheten for å oppleve vold under graviditet.

Forskerne konkluderer også med at kombinasjoner av hovedkategorier av IPV under graviditet er forskjellige fra når kvinnen ikke er gravid. Mens alle fysiske IPV-variabler var signifikant lavere under graviditet, var kun mortal fare signifikant lavere i hovedkategorien seksuell vold.

Funnene i studien gir viktige innblikk i hvordan morskap og graviditet kan påvirke IPV. Selv om det er behov for ytterligere forskning på feltet, indikerer studien at kvinner som opplever IPV og som er gravide eller har barn, kan ha spesielle behov og bør få økt støtte og hjelp.

Det er viktig å forstå at IPV ikke bare påvirker offeret, men kan også ha langsiktige konsekvenser for barna som er vitne til volden. Derfor er det avgjørende at vi fortsetter å øke bevisstheten om IPV og at vi fortsetter å arbeide for å forebygge og bekjempe denne formen for vold.

Referanse:

Does It Make Any Difference if She Is a Mother?: An Interactional Perspective on Intimate Partner Violence With a Focus on Motherhood and Pregnancy – Solveig Karin Bø Vatnar, Stål Bjørkly, 2010 (sagepub.com)

Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite

av
vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet

Å be om hjelp: Hva utøvere a

Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger hjelp for å klare å bryte ut av den negative syklusen. Heldigvis finnes det mange ressurser og tjenester som er tilgjengelige for dem som ønsker å ta tak i problemet.

Blant de allmenne offentlige hjelpetjenestene som kan tilby støtte og hjelp, kan man nevne fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten og psykisk helsevern. Men det finnes også flere virksomheter som spesialiserer seg på å gi hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner.

Familievernkontorene er en slik virksomhet som tilbyr spesialisert hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner. I tillegg finnes det tilbud om sinnemestring ved Brøset i Trondheim og stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). ATV tilbyr behandlingstilbud til voksne som utøver vold i familien, og noen av tilbudene inkluderer også hjelp til ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voksne voldsutsatte og barn som lever med vold hjemme.

ATV har utviklet en anerkjent behandlingsmodell som fokuserer på fire temaområder som er viktige å jobbe med for å finne varige alternativer til vold. Disse temaområdene inkluderer ansvar, konsekvenser, kommunikasjon og respekt. Behandlingen starter alltid med å møte klienten med respekt og verdighet, og å etablere en trygg og støttende relasjon.

Det kan være vanskelig å ta det første steget mot å be om hjelp når man er en utøver av vold i nære relasjoner. Men det er viktig å huske på at det finnes hjelp tilgjengelig, og at det er aldri for sent å gjøre en endring. Ved å ta kontakt med en av de nevnte tjenestene eller virksomhetene kan man få den støtten og hjelpen som trengs for å bryte ut av voldssyklusen og starte på veien mot et sunnere og mer harmonisk liv.

Kilde: Alternativ til Vold (ATV) – https://www.atv-stiftelsen.no/tilbud/til-ut%C3%B8vere/

Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

av
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater. Dette har blitt aktuelt i saker som den såkalte «Lommemann-saken» og terrorangrepene 22. juli 2011. Som en konsekvens av denne typen saker ble straffeprosessloven § 107h tilføyd ved lov i 2012.

En koordinerende bistandsadvokat har ansvar for å organisere og samordne bistandsadvokatenes arbeid. I henhold til straffeprosessloven § 107h annet ledd første punktum skal koordinerende bistandsadvokater samordne bistandsadvokatenes syn på spørsmål som oppstår under etterforskningen og forberedelsen av hovedforhandlingen, samt bidra til en hensiktsmessig gjennomføring av saken i samarbeid med øvrige aktører.

Vilkårene for oppnevning av koordinerende bistandsadvokater er kumulative. Strpl. § 107h første ledd begrenser bestemmelsen til saker hvor antall fornærmede og andre med bistandsadvokat, samt sakens omfang og kompleksitet gjør det hensiktsmessig å oppnevne koordinerende bistandsadvokat. Justis- og beredskapsdepartementet nevner i forarbeidene til loven eksempler som terrorangrepene 22. juli 2011 og «Lommemann-saken».

Det kan oppnevnes en eller flere koordinerende bistandsadvokater, og det er ikke noe rettslig i veien for at en koordinerende bistandsadvokat også har egne klienter i samme sak. Likevel har det blitt tatt til orde for at det bør være slik at den koordinerende advokaten ikke har egne klienter i samme sak. Dette skyldes at det kan oppstå misforståelser og sammenblanding av hvilken hatt advokaten opptrer under hvis vedkommende innehar begge rollene, både overfor klientene, media og omverden for øvrig.

Avgjørelsen om oppnevning av koordinerende bistandsadvokat treffes av retten ved beslutning, og det forutsettes videre at avgjørelsen treffes under saksforberedelsen. Beslutningen bør kunne ankes av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven § 377 første ledd. Valget av en bestemt koordinerende bistandsadvokat bør derimot være uangripelig, og avgjørelsen treffes ut fra en skjønnsmessig vurdering av hva som er mest hensiktsmessig og praktisk i hver enkelt sak. Dette ble lovfestet i straffeprosessloven § 107h tredje ledd.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

av
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

av
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være «nummen» eller «fjern». PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

av
Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
  • Proposisjonen side 228
  • HR-2022-731-A avsnitt 43
  • HR-2022-2225-A avsnitt 11
  • Proposisjonen side 229
  • Rt-2013-848 avsnitt 12

Har etterlatte rett til hver sin bistandsadvokat?

av
Har etterlatte rett til hver sin bistandsadvokat? Advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen

Bistandsadvokatordningen gir mulighet for at fornærmede og etterlatte i en straffesak kan få gratis juridisk bistand fra en bistandsadvokat. Men hva skjer når det er flere etterlatte i samme sak – har hver etterlatt rett til sin egen bistandsadvokat?

Hovedregelen er at det kun oppnevnes én advokat for alle de etterlatte, i saker hvor det er flere. Dette fremkommer i forarbeidene til straffeprosessloven § 107a, Ot.prp.nr.11 (2007-2008) avsnitt 13.4. I særlige tilfeller, som for eksempel hvis det er et sterkt konfliktpreget forhold mellom avdødes ektefelle eller samboer og foreldrene, kan det likevel oppnevnes flere advokater dersom det er behov for det.

En kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg (Rt-2000-1399) bekrefter begrensningen i antall bistandsadvokater. Retten uttalte at det er formelt sett ikke utelukket å oppnevne flere bistandsadvokater i samme sak når fornærmede er død, men at dette kun kan være aktuelt rent unntaksvis. Videre ble det forstått som én advokat per sak, og at ikke hver av fornærmedes nærmeste kan få oppnevnt hver sin advokat i medhold av straffeprosessloven § 107b fjerde ledd, som gir adgang til «i særlige tilfelle» å oppnevne bistandsadvokat «til å vareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste».

En nyere kjennelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-2011-134310) bekrefter også at det som hovedregel kun skal oppnevnes én bistandsadvokat for et foreldrepar. Her var spørsmålet om foreldre til en 17-åring som var drept på Utøya 22. juli skulle få hver sin bistandsadvokat. Lagmannsretten så at det ville vanskeliggjøre arbeidet til en felles bistandsadvokat noe, men at forholdet ikke var «tungtveiende nok til å fravike den klare hovedregel om at det skal oppnevnes en felles bistandsadvokat for et foreldrepar».

Kjennelsen tar også opp spørsmålet om hvordan valget om hvilken felles bistandsadvokat som skal fattes. Far i den aktuelle kjennelsen var misfornøyd med at moren hadde tatt avgjørelsen om hvilken bistandsadvokat som skulle oppnevnes uten at hans ønsker var tatt i betraktning. Lagmannsretten uttalte at når situasjonen allerede er slik at det allerede er oppnevnt en bistandsadvokat, må vurderingen for søker nr. 2 ta utgangspunkt i den situasjonen som foreligger. I denne saken, hvor det allerede var oppnevnt et stort antall bistandsadvokater.

Et stort antall bistandsadvokater kan også føre til praktiske utfordringer i saken, både for retten og de øvrige partene. Dette kan inkludere behovet for å koordinere advokatenes arbeid, samt risikoen for at flere advokater kan føre til økt konflikt og forsinkelse av saken.

Det er derfor viktig å vurdere nøye om det er behov for flere bistandsadvokater i en sak med flere etterlatte, og kun kreve det i spesielle tilfeller. Hovedregelen om at det oppnevnes én felles bistandsadvokat bør følges, med mindre det er tungtveiende grunner som tilsier at dette ikke er tilstrekkelig.

Selv om det kan være utfordringer knyttet til valg av felles bistandsadvokat, bør dette i utgangspunktet være en felles beslutning for de etterlatte. Dersom det er uenighet mellom de etterlatte om valg av bistandsadvokat, kan retten være behjelpelig med å finne en løsning som tar hensyn til alles interesser.

Samlet sett er det altså ikke en selvfølge at hver etterlatt har rett til sin egen bistandsadvokat. Dette vil i stor grad avhenge av omstendighetene i den konkrete saken, og det er opp til retten å vurdere om det er behov for flere bistandsadvokater. Hovedregelen om én felles bistandsadvokat bør imidlertid følges, med mindre det foreligger tungtveiende grunner for å oppnevne flere.

Kripos-rapporten: Undersøkelse av biologiske spor i voldtektssaker

av
Kripos-rapporten: Undersøkelse av biologiske spor i voldtektssaker

I mars 2021 fullførte Kripos en omfattende rapport der de undersøkte biologiske spor i voldtektssaker. Dessverre ble rapporten aldri gjort tilgjengelig for offentligheten, og den var kun beregnet på politiets øyne.

Det tok over seks måneder med innsynsbegjæringer og klager fra NRK før Kripos omsider ga innsyn i en mindre sladdet versjon av rapporten. I rapporten har politiet gjennomgått alle voldtektssakene fra 2019 der anmeldelsen ble levert innen 48 timer etter at voldtekten skal ha funnet sted. Dette gjaldt 25 prosent av totalt 1991 anmeldte voldtekter i 2019.

Rapporten avdekker et tydelig mønster. I mer enn hver fjerde sak gjorde ikke politiet søk etter spor på åstedet eller på mistenkte personer. I disse sakene endte bare fire prosent med at noen ble tiltalt. Når politiet derimot gjennomførte sporsøk, så det annerledes ut. I disse sakene ble en mistenkt gjerningsperson tiltalt i 25 prosent av tilfellene.

Rapporten viser tydelig at det er en stor utfordring i voldtektsetterforskning når det ikke blir gjennomført tilstrekkelige sporsøk. Dette kan føre til at mistenkte gjerningspersoner slipper unna med ugjerningen og at ofrene ikke får den rettferdigheten de fortjener.

Det er viktig at politiet prioriterer grundig etterforskning i alle voldtektssaker og gjennomfører nødvendige sporsøk. Dette vil kunne øke sjansen for at gjerningspersoner blir tatt og dømt, og at ofrene får den rettferdigheten de fortjener. Det er også viktig at offentligheten får innsyn i slike rapporter for å kunne følge med på politiets arbeid og sikre at de gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte.

Kilde:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/helene-ble-voldtatt-av-en-kollega-_-en-flekk-pa-et-laken-ble-avgjorende-1.16363094

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)?

av
Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)? - Bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er en norsk forskningsinstitusjon som jobber med kunnskap om vold, overgrep, og traumer. Institusjonen ble opprettet i 2004 som et ledd i en større satsning på kunnskapsutvikling og forskning innenfor dette området.

NKVTS har som mål å bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for vold og traumer. Institusjonen har også et spesielt fokus på å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og vold mot barn.

Gjennom forskning og utvikling av kunnskap, bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer. Institusjonen har også som oppgave å spre kunnskap og informasjon om temaet, både til fagpersoner og allmennheten.

NKVTS samarbeider tett med flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. De samarbeider blant annet med politi, rettsvesen, helsevesen og barnevern, samt andre forskningsinstitusjoner og organisasjoner innenfor feltet.

Institusjonen har en lang historie med å utvikle kunnskap om vold og traumer, og har gjennom årene vært en viktig bidragsyter til økt kunnskap og forståelse av dette komplekse området.

NKVTS er finansiert av Helsedirektoratet og er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Institusjonen har en rekke ansatte innenfor ulike fagområder, som psykologi, medisin, samfunnsvitenskap og juss.

Gjennom sitt arbeid bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer, og institusjonen spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap og informasjon om temaet.

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

av
vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Seksuell krenkelse blant ungdommer: Hvem krenker andre og hvem blir krenket?

av
Seksuell krenkelse blant ungdommer: Hvem krenker andre og hvem blir krenket?

En undersøkelse fra NOVA i 2015 viser en betydelig økning i antall ungdommer som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en jevnaldrende venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Dette er en alarmerende trend som må tas på alvor. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvem som er de mest utsatte for seksuell krenkelse blant ungdommer, og hvem som står bak disse krenkelsene.

Hvem blir krenket? Det er ikke overraskende at jenter og unge kvinner er de mest utsatte for seksuelle krenkelser blant ungdommer. Ifølge NOVA-undersøkelsen oppgir over 20% av jentene at de har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell krenkelse fra en jevnaldrende venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Dette tallet er betydelig høyere enn for gutter, der kun 8% rapporterte om slike krenkelser.

Hvem krenker andre? Når det gjelder hvem som står bak disse krenkelsene, viser NOVA-undersøkelsen at det er jevnaldrende som oftest begår slike handlinger. Dette kan være en venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Det er viktig å merke seg at selv om det er flest jevnaldrende som står bak slike krenkelser, så er det også en del voksne som begår slike handlinger.

Hva kan gjøres? Det er viktig å ta tak i problemet med seksuelle krenkelser blant ungdommer. Det er nødvendig å snakke åpent om dette temaet og lære ungdommer om hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Skoler, foreldre og samfunnet generelt må jobbe sammen for å skape et trygt og inkluderende miljø for ungdommer.

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

av
Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

Vold og overgrep mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer. Dessverre er ungdommene også utsatt for krenkelser fra voksne med makt, og det er en reell bekymring at ungdommene selv krenker hverandres grenser. I dette blogginnlegget skal vi se på hva som kan gjøres for å sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap og beskyttelse mot alle typer vold og overgrep.

  1. Ungdommene vet ikke nok

Som nevnt i teksten, så vet ungdommene for lite om hva som er ulovlig og forstår i for liten grad konsekvensene av det som skjer. Dette viser hvor viktig det er å gi dem riktig opplæring. Som foreldre og samfunn har vi et ansvar for å gi barn og ungdom kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan beskytte seg selv.

  1. Vold og overgrep må forebygges

Forebygging av vold og overgrep er en nøkkel i arbeidet mot denne samfunnsutfordringen. Det er viktig å starte med forebygging tidlig, og vi må lære barn og ungdom om deres rett til beskyttelse mot alle typer vold, inkludert seksuell vold. I skolene bør det undervises om temaet, og det bør være lett tilgjengelig informasjon om hvor de kan få hjelp.

  1. Barn og ungdom trenger hjelp og oppfølging

Det er viktig å gi barn og ungdom en trygg arena der de kan fortelle om overgrep og vold de har opplevd. De må også vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp og oppfølging dersom de opplever vold eller overgrep. Som samfunn må vi sørge for at det finnes tilstrekkelig med hjelpetilbud og at de er tilgjengelige for alle som trenger det.

  1. FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter som er viktige for arbeidet mot vold og overgrep. Som et land som har forpliktet seg til å oppfylle konvensjonen, må vi sørge for at vi gjør det vi kan for å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep.

Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep i Europa

av
Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep i Europa

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de viktigste internasjonale avtalene som omhandler kjønnsbasert vold og overgrep. Konvensjonen ble utarbeidet i 2011 og trådte i kraft i 2014, og har til nå blitt signert og ratifisert av 45 europeiske land, inkludert Norge.

Formålet med Istanbul-konvensjonen er å beskytte kvinner mot alle former for vold og overgrep, og å sikre at stater tar effektive tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Konvensjonen anerkjenner at vold mot kvinner er et alvorlig brudd på menneskerettighetene, og at det er et samfunnsproblem som krever en helhetlig tilnærming.

En av de viktigste bestemmelsene i Istanbul-konvensjonen er kravet om at statene må sikre at vold i nære relasjoner blir straffeforfulgt og at ofrene får tilgang til beskyttelse og hjelpetiltak. Konvensjonen krever også at det etableres nasjonale hjelpelinjer og krisesentre for kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner, og at det gis tilstrekkelige ressurser til å gi hjelp og støtte til ofrene.

Istanbul-konvensjonen har også en rekke andre bestemmelser som er viktige for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Konvensjonen krever blant annet at stater tar effektive tiltak for å endre holdninger og praksis som fører til vold og overgrep, og at det gis opplæring til politi og rettsvesen for å sikre at de håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte.

En annen viktig bestemmelse i Istanbul-konvensjonen er kravet om at stater må ta hensyn til kjønnsperspektivet i all politikk og praksis som omhandler vold og overgrep. Dette innebærer at stater må ta hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter i forbindelse med vold i nære relasjoner, og at de må utvikle tiltak som tar hensyn til kvinnenes behov og perspektiver.

Istanbul-konvensjonen har vært gjenstand for mye debatt og motstand i enkelte land, spesielt på grunn av bestemmelsene om kjønnsperspektiv og LHBTI-rettigheter. Likevel er konvensjonen en viktig avtale som gir en felles standard for beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Volden må snakkes om: Viktigheten av å detaljert diskutere voldsepisoder for bedre selvkontroll

av
Vold, snakke om vold, detaljert beskrivelse av voldsepisoder, forutgående hendelser, følelser, tanker, virkninger, barn som vitner til vold, bedre kjent med eget sinne, negative følelser, selvkontroll, kartlegging, første voldsepisode, verste voldsepisode, siste voldsepisode, motvirke benekting, bagatellisering, økt erkjennelse, voldsproblemets omfang, voldsproblemets alvorlighet.

Volden må snakkes om: Hvorfor det er viktig å diskutere voldsepisoder detaljert Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som berører mange mennesker. For å hjelpe ofrene og forhindre fremtidige voldsepisoder, er det viktig å diskutere volden på en konkret og detaljert måte. Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å snakke om voldsepisoder:

Forstå forutgående hendelser Når man snakker om voldsepisoder på en detaljert måte, kan man se på forutgående hendelser som kan ha ledet til volden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå hva som utløste voldsepisoden og hvordan man kan unngå å havne i en lignende situasjon i fremtiden.

Ta hensyn til følelser og tanker Ved å diskutere volden på en detaljert måte, kan man også ta hensyn til de følelsene og tankene som er involvert i voldsepisoden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå hva som skjedde og hvordan de kan håndtere følelsene og tankene bedre i fremtiden.

Tenke på virkningene Når man snakker om voldsepisoder på en konkret måte, kan man også se på virkningene av volden på de berørte partene, inkludert eventuelle barn som har vært vitne til volden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå konsekvensene av volden og motivere dem til å jobbe for å unngå lignende situasjoner i fremtiden.

Bedre selvkontroll Det er viktig at utøverne av volden blir bedre kjent med sitt eget sinne og andre negative følelser. Dette kan hjelpe dem med å oppnå bedre selvkontroll og unngå voldelige handlinger i fremtiden.

Motvirke benekting, bagatellisering og eksternalisering av volden Ved å diskutere voldsepisoder på en detaljert måte, kan man også motvirke benekting, bagatellisering og eksternalisering av volden. Dette kan hjelpe utøverne av volden til å ta ansvar for sine handlinger og jobbe for å endre dem.

Invitere til erkjennelse av voldsproblemets omfang og alvorlighet Når man diskuterer voldsepisoder detaljert, kan man også bidra til en økt erkjennelse hos utøverne av volden av voldsproblemets omfang og alvorlighet. Dette kan motivere dem til å ta ansvar for sine handlinger og jobbe for å endre dem.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

av
Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Oppvekst med vold kan føre til voldsutøvelse som voksen: Forskning viser sammenhengen

av
oppvekstvold og voksen vold, sammenheng mellom oppvekstvold og voldsutøvelse, barndomstraumer og vold, oppvekstvold og psykisk helse, vold i oppveksten og aggressiv atferd, barndomstraumer og vold i nære relasjoner, sammenhengen mellom barndomstraumer og partnervold, effekten av oppvekstvold på voksenlivet, sammenheng mellom oppvekstvold og impulsivitet, barndomstraumer og konflikthåndtering, traumatiske oppvekstopplevelser og voldsatferd, oppvekstvold og emosjonelle problemer, barndomstraumer og personlighetsforstyrrelser, oppvekstvold og aggressivitet, traumer i barndommen og voldelig atferd, vold i oppveksten og sosial tilpasning, sammenhengen mellom oppvekstvold og utvikling av sosiale ferdigheter, barndomstraumer og impulsivitet, oppvekstvold og relasjonsproblemer

Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen.

En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet «Aggressive Behavior» konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i barndommen hadde økt risiko for å utøve vold mot sin partner som voksen. Studien viste også at risikoen økte jo hyppigere og alvorligere volden var, og at risikoen var større for menn enn kvinner.

En annen studie fra 2015 publisert i tidsskriftet «Child Abuse & Neglect» fant en klar sammenheng mellom opplevd vold i barndommen og utøvelse av vold som voksen. Studien viste også at denne sammenhengen var spesielt sterk hos personer som hadde opplevd vold fra foreldrene sine.

En tredje studie fra 2018 publisert i «Journal of Interpersonal Violence» undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i oppveksten og utøvelse av vold blant unge voksne. Studien fant at opplevd vold i barndommen var en signifikant prediktor for utøvelse av vold blant unge voksne.

Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever vold i oppveksten blir voldsutøvere som voksne, og at det finnes flere faktorer som spiller inn på om en person vil utøve vold eller ikke. Likevel er det en sterk sammenheng mellom opplevd vold i oppveksten og risikoen for å utøve vold som voksen.

Kilder:

  • Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Felitti VJ. Violent Childhood Experiences and the Risk of Intimate Partner Violence in Adults: Assessment in a Large Health Maintenance Organization. Aggressive Behavior. 2010;36(5):281-290.
  • Widom CS, Czaja SJ, Dutton MA. Childhood Victimization and Lifetime Revictimization. Child Abuse & Neglect. 2015;48:132-141.
  • Culyba AJ, Ginsburg KR, Fein JA, Branas CC, Richmond TS. Association Between Childhood and Adolescent Experiences of Trauma and Delinquency Profiles in an Urban Young Adult Population. Journal of Interpersonal Violence. 2018;33(1):126-151.
Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene
Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene
Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner,...
Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?
Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?
Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene,...
Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør - bistandsadvokat
Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør
Etter at et tilrettelagt avhør er gjennomført på barnehuset, er det viktig å følge opp vitnet på en forsvarlig...
bistandsadvokat Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person...
vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet
Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite
Å be om hjelp: Hva utøvere a Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger...
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres? - advokat
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres?
Å bli avhørt på et barnehus kan være en skremmende opplevelse for et barn. Derfor er det viktig at avhøreren...
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller...
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner
Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære...
Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?
Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?
§239d i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør på statens barnehus sikrer at vitner som er barn blir...
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
Mens de nye endringene i voldserstatningsloven kan sees som en positiv utvikling mot mer effektive prosesser...

Intimterrorisme og vedvarende vold: En farlig realitet i mange parforhold

av
vold i nære relasjoner - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på Helgeland

Kvinner mest utsatt, men kan også skje med menn: En undersøkelse om partnervold i Norge

Det er en trist realitet at både kvinner og menn i Norge er utsatt for vold fra en partner. Ifølge ferske tall fra FHI har 16 prosent av både menn og kvinner opplevd fysisk vold fra en partner. Men når det gjelder alvorlig partnervold, er tallene betydelig høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 11 prosent og 3 prosent.

Det er viktig å huske at alvorlighetsgraden av vold kategoriseres ut fra både skadepotensialet i volden, samt hyppighet, intensitet og varighet. I tillegg har 5 prosent av kvinner blitt voldtatt av en partner, og 36 prosent av både menn og kvinner har vært utsatt for kontrollerende atferd.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange i Norge som lever i vold etter samlivsbrudd, kan en studie fra OUS gi en indikasjon. Studien viser at det ikke er store forskjeller mellom de som lever i parforhold og de som er separert eller skilt når det gjelder vold og voldens egenskaper.

Forskning viser at risikoen for vedvarende vold er betydelig i relasjoner der det er felles barn, fordi man tvinges til å forholde seg til hverandre i samarbeid om barna. Det er også i relasjoner hvor det har foregått såkalt intimterrorisme at volden gjerne vedvarer.

Intimterrorisme er en gjentakende og systematisk partnervold over tid. Det kan forstås som en metode for voldsutøveren å utøve vedvarende kontroll over partneren sin, og kan bestå av både fysisk, psykisk, verbal, seksuell, økonomisk og materiell vold.

Intimterrorisme står i motsetning til episodisk vold, som er situasjonsbetinget og ofte oppstår i forbindelse med konflikter i parforholdet, og som ofte betegnes som enkelthendelser.

Det er viktig å merke seg at flest kvinner utsettes for intimterrorisme, og derfor er det flest kvinner som utsettes for vold etter et brudd, selv om det også kan skje med menn.

Vold fra en partner er en alvorlig sak, og det er viktig at både kvinner og menn har tilgang til hjelp og støtte. Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å redusere forekomsten av partnervold og styrker støtteapparatet for dem som er utsatt for vold.

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

av
voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en «normaltilstand» i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.
Bistandsadvokat
03 juni 2023
Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene
Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner,...
Les
Bistandsadvokat
02 juni 2023
Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?
Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene,...
Les
Bistandsadvokat
01 juni 2023
Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør
Etter at et tilrettelagt avhør er gjennomført på barnehuset, er det viktig å følge opp vitnet på en forsvarlig...
Les
Bistandsadvokat
29 mai 2023
Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person...
Les
Bistandsadvokat
27 mai 2023
Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite
Å be om hjelp: Hva utøvere a Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger...
Les
Bistandsadvokat
25 mai 2023
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres?
Å bli avhørt på et barnehus kan være en skremmende opplevelse for et barn. Derfor er det viktig at avhøreren...
Les
Bistandsadvokat
24 mai 2023
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller...
Les
Bistandsadvokat
23 mai 2023
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner
Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære...
Les
Bistandsadvokat
22 mai 2023
Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?
§239d i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør på statens barnehus sikrer at vitner som er barn blir...
Les
Ukategorisert
21 mai 2023
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
Mens de nye endringene i voldserstatningsloven kan sees som en positiv utvikling mot mer effektive prosesser...
Les

PTSD som resultat av å ha opplevd blind vold

av
PTSD som resultat av å ha opplevd blind vold

Voldshandlinger kan ha en alvorlig effekt på en persons psykiske helse og kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette kan være spesielt vanskelig for personer som har opplevd blind vold, da de ofte ikke forventet angrepet og kan ha følt seg hjelpeløse og traumatiserte i etterkant.

PTSD er en psykisk lidelse som oppstår som følge av en traumatisk hendelse, og kan utvikles etter å ha opplevd eller vært vitne til en voldshandling. Symptomene på PTSD kan variere fra person til person, men inkluderer ofte flashbacks, unngåelse av situasjoner som kan utløse minner om hendelsen, og økt angst og irritabilitet.

For personer som har opplevd blind vold, kan symptomene være spesielt intense. Det kan være vanskelig å sove, konsentrere seg eller utføre dagligdagse oppgaver, og de kan føle seg engstelige og paranoid om sin egen sikkerhet. Noen personer kan også oppleve depresjon eller panikkanfall som følge av hendelsen.

Å bearbeide PTSD kan være en lang og utfordrende prosess. Det første steget er å søke profesjonell hjelp, for eksempel gjennom samtaleterapi eller medisiner. En terapeut kan hjelpe en person med å lære teknikker for å håndtere angst og panikkanfall, samt bearbeide traumet og eventuelle negative tankemønstre som kan ha oppstått som følge av hendelsen.

Det er også viktig for personer som lider av PTSD å få støtte fra venner og familie. Å ha noen å snakke med og dele opplevelsene sine med kan bidra til å lette byrden og følelsen av isolasjon. Å delta i støttegrupper kan også være en god måte å møte andre som har opplevd lignende traumatiske hendelser.

Å akseptere at man har opplevd en traumatisk hendelse og arbeide med å bearbeide følelsene og reaksjonene kan bidra til å minske symptomene på PTSD. Det er viktig å huske på at det ikke finnes noen quick-fix eller mirakelkur for å overvinne PTSD, men at det er en prosess som kan ta tid og kreve tålmodighet og innsats. Å søke hjelp og støtte er det første skrittet på veien mot å leve et liv som er fri for traumets negative påvirkninger.

Patologisk sjalusi kan være farlig og ødeleggende for et forhold

av
Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Patologisk sjalusi

Patologisk sjalusi kan være farlig og ødeleggende for et forhold. Det er viktig å forstå forskjellen mellom sunn og usunn sjalusi. Sunn sjalusi kan bidra til å styrke et forhold, mens patologisk sjalusi kan føre til vold og ødeleggelse.

En person som lider av patologisk sjalusi tror at de er partnerens mester, og de er besatt av å følge med, forfølge og forsøke å “avsløre” sin partner i handlingen. Dette kan føre til at de anklager sin partner for utroskap uten bevis og fokuserer på ubetydelige hendelser for å støtte disse anklagene.

Patologisk sjalusi kan ha ulike årsaker, inkludert medisinering, schizofreni, nevrose, bipolar lidelse, hjerne skader, alkoholisme og seksuell dysfunksjon. Behandling av patologisk sjalusi vil avhenge av årsakene og kan inkludere terapi og medisiner.

For å bekjempe patologisk sjalusi, må man først erkjenne problemet og søke hjelp. Å kontakte en psykolog, en psykiater eller en sexolog kan hjelpe deg med å finne den beste behandlingen for å bekjempe patologisk sjalusi. I noen tilfeller kan en terapi som inkluderer begge parets medlemmer gi gode fordeler.

I sum kan patologisk sjalusi være farlig og ødeleggende for et forhold. Å søke hjelp fra en profesjonell er viktig for å få riktig behandling og lære å kontrollere sjalusien på en sunn måte. Sunn sjalusi kan bidra til å styrke et forhold, men patologisk sjalusi kan føre til ødeleggelse.

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

av
Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Dette er et spørsmål som ofte dukker opp når det gjelder strafferettslige saker, og det er viktig å forstå hva som er den norske rettstilstanden når det gjelder dette spørsmålet.

I henhold til norsk rett kan medvirkende til en straffbar handling også bli pålagt å betale erstatning til fornærmede. Dette betyr at hvis flere personer er involvert i en forbrytelse, kan alle bli holdt ansvarlige for skaden som er påført offeret.

Det er imidlertid viktig å merke seg at medvirkende ikke alltid vil måtte betale like mye som hovedgjerningspersonen. Erstatningsansvaret vil avhenge av den enkeltes grad av skyld og deres rolle i handlingen. Hvis en medvirkende har spilt en mindre rolle i handlingen enn hovedgjerningspersonen, vil deres erstatningsansvar kunne være mindre.

I praksis vil retten ta hensyn til flere faktorer når de vurderer erstatningsansvaret til en medvirkende. Blant annet vil de se på hvor stor grad av skyld den medvirkende har hatt, og i hvilken grad deres handlinger har bidratt til skaden som er påført offeret. Retten vil også vurdere om den medvirkende har forsøkt å hindre handlingen eller melde fra om den til myndighetene.

Det er verdt å merke seg at en medvirkende ikke kan holdes ansvarlig for mer enn det offeret faktisk har lidt. Dette betyr at dersom hovedgjerningspersonen allerede har betalt erstatning til offeret, vil den medvirkende kunne bli pålagt å betale mindre, eller ingen, erstatning.

Når det gjelder oppreisningserstatning, er hovedregelen at alle som har medvirket til en straffbar handling, kan holdes ansvarlige for å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Dette følger av straffeloven § 3-5, som fastslår at også medvirkere kan dømmes til å betale erstatning til fornærmede.

Det er imidlertid verdt å merke seg at oppreisningserstatning er en kompensasjon for den ikke-økonomiske skaden som fornærmede har lidd som følge av den straffbare handlingen. Erstatningsbeløpet fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering av saken og kan variere fra sak til sak. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at alle som har medvirket til en straffbar handling, vil bli ilagt samme beløp i oppreisningserstatning.

Behandlingsutgifter ved personskade: Hva du trenger å vite

av
Behandlingsutgifter ved personskade: Hva du trenger å vite

Behandlingsutgifter er de utgiftene som påløper som følge av medisinsk behandling for personskade som skyldes en straffbar handling. Slike utgifter kan omfatte utgifter til lege, psykolog, fysioterapeut eller spesialisthelsetjeneste, medisiner og behandlingsutstyr. For å kreve erstatning for behandlingsutgifter, må det dokumenteres med kvitteringer eller oversikt over egenandeler fra behandlende instanser. I tillegg er det viktig å påpeke at man har plikt til å begrense tapet sitt, og så langt som mulig bruke det offentlige helsetilbudet, da tapet vil bli begrenset av egenandelstaket.

Dersom man har benyttet privat behandling, kreves det en redegjørelse fra fastlegen eller den offentlige helsetjenesten for hvorfor behandlingen ikke utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, i tillegg til kvitteringer og/eller kostnadsoverslag fra behandleren. Hvis det er nødvendig med fremtidig behandling som følge av skaden, kreves det bekreftelse fra behandler på at behandlingen er nødvendig, i tillegg til en redegjørelse for behandlingens art og hvor lenge man vil ha et behandlingsbehov. For å få dekket utgifter til alternativ behandling, kreves det en redegjørelse for hvorfor behandlingen ikke kan utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, samt en medisinsk begrunnet erklæring fra behandler på at behandlingen har vært nødvendig og forbedret helsen.

Behandlingsutgifter som påløper i EU/EØS-land kan også dekkes gjennom folketrygden. For å søke om dette må man legge frem kvittering eller kostnadsoverslag fra behandler, samt bekreftelse på at behandlingen er nødvendig som følge av skaden. Det må også fremkomme et vedtak fra HELFO om hvor mye av behandlingen som vil bli refundert.

Det er viktig å huske på å sjekke med forsikringsselskapet om det er mulighet for dekning av behandlingsutgifter i forbindelse med personskader.

Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene
Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene
Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner,...
Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?
Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?
Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene,...
Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør - bistandsadvokat
Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør
Etter at et tilrettelagt avhør er gjennomført på barnehuset, er det viktig å følge opp vitnet på en forsvarlig...
bistandsadvokat Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person...
vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet
Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite
Å be om hjelp: Hva utøvere a Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger...
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres? - advokat
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres?
Å bli avhørt på et barnehus kan være en skremmende opplevelse for et barn. Derfor er det viktig at avhøreren...
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller...
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner
Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære...
Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?
Hvem er tilstede ved tilrettelagte avhør?
§239d i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør på statens barnehus sikrer at vitner som er barn blir...
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
En Kritisk Drøfting av Endringene i Voldserstatningsloven
Mens de nye endringene i voldserstatningsloven kan sees som en positiv utvikling mot mer effektive prosesser...

Hvordan anmelde eller klage på politiet?

av
Hvordan anmelde eller klage på politiet? bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Informasjonen nedenfor vil hjelpe deg å forstå hva som kreves for å anmelde eller klage på politiet og hva som skjer etterpå.

En anmeldelse til Spesialenheten omhandler en hendelse som du mener er straffbar. Hvis noe er straffbart, må det rammes av en straffebestemmelse i straffeloven. Du kan for eksempel anmelde politiet for tjenestefeil, brudd på taushetsplikt, eller bruk av makt. Det er viktig å merke seg at det også er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet. En klage på den andre siden gjelder hvis du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven. Dersom du mener at politiet kunne ha opptrådt bedre eller du er misfornøyd med behandlingen din, er en klage den rette måten å melde fra om hendelsen.

Når du har bestemt deg for å anmelde eller klage på politiet, er det neste steget å kontakte riktig instans. Spesialenheten er en egen myndighet som etterforsker og avgjør straffesaker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Hvis hendelsen du vil rapportere tilhører politiets arbeid, kan du sende anmeldelsen til Spesialenheten. Hvis du vil sende en klage, kan du sende den til politimesteren i det politidistriktet hendelsen skjedde. Hvis din henvendelse blir vurdert som en klage, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

Når Spesialenheten mottar en anmeldelse, vil den vurdere om hendelsen er en anmeldelse eller en klage. Hvis Spesialenheten vurderer hendelsen som en anmeldelse, vil du få beskjed om at anmeldelsen er mottatt. Dersom anmeldelsen din ikke er under Spesialenhetens ansvarsområde, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

For å levere en anmeldelse, kan du gjøre det skriftlig på e-post eller brev, eller du kan forklare hendelsen i avhør. Hvis du sender en anmeldelse, må du inkludere ditt fulle navn og fødselsdato, kontaktinformasjon som postadresse, e-postadresse og telefonnummer, og navn og/eller tjenestenummer på den eller de personene du ønsker å anmelde. Det er også viktig at du gir en kortfattet beskrivelse av hendelsen og eventuelle vitner eller bevis som kan hjelpe med etterforskningen.

Når Spesialenheten mottar anmeldelsen din, vil den starte etterforskningen. Etterforskningen kan ta tid, avhengig av hvor komplisert saken er. Hvis etterforskningen fører til at det blir tatt ut siktelse, vil saken bli oversendt til påtalemyndigheten.

Ny behandling av sivile krav ved anke i straffesaker – en gjennomgang av straffeprosessloven § § 434

av
Ny behandling av sivile krav ved anke i straffesaker – en gjennomgang av straffeprosessloven § § 434

Når en dom i en straffesak ankes, kan partene kreve ny behandling av sivile krav dersom visse vilkår er oppfylt. Dette er regulert i straffeprosessloven § § 434, som gir ankegrunner og fremgangsmåter for begjæring om ny behandling av sivile krav.

De tre ankegrunnene er knyttet til bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, og andre ankegrunner som samtykkes av ankedomstolen. Begjæring om ny behandling av krav må for siktede inngis sammen med anke eller motanke i straffesaken.

Påtalemyndigheten er forpliktet til å underrette bistandsadvokaten og fornærmede som har fått avgjort krav etter § 3, om anke i straffesaken og ankens innhold. Dersom anken henvises til behandling, skal retten også forkynne henvisningsavgjørelsen for fornærmede og gi en frist for selv å begjære behandling av krav.

Det er viktig å merke seg at begjæring fra fornærmede eller påtalemyndigheten om behandling av krav må fremsettes så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen. Hvis anken i straffesaken ikke henvises til ankeforhandling eller et sivilt krav ellers ikke avgjøres, skal retten sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har fått pådømt krav etter § 3.

Dersom en part ønsker å kreve fortsatt behandling etter at anken i straffesaken trekkes, avvises eller ikke henvises til ankeforhandling, må parten gi retten melding om dette innen én måned etter at slik melding ble forkynt. Hvis et slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh