Fjernavhør, en praksis der vitner og sakkyndige blir avhørt via bilde- eller lydoverføring uten å være fysisk til stede i rettsmøtet, er en teknologisk utvikling som har fått økende relevans i det norske rettssystemet. Denne metoden, som er regulert av straffeprosessloven § 109a, representerer en modernisering av rettsprosedyrer, men reiser også spørsmål om rettssikkerheten for … Les mer
I vår stadig mer digitaliserte verden har bruken av fjernmøter i rettsprosesser blitt en nødvendighet for å sikre effektivitet og tilgjengelighet. Dette er spesielt relevant i kontekster hvor deltakere av helsemessige eller logistiske årsaker ikke kan være fysisk til stede i rettssalen. Bruken av fjernmøter, vanligvis via videokonferanseteknikk, representerer en betydelig endring i gjennomføringen av … Les mer
Kjernen i denne forskriften er å tillate og regulere bruken av digitale kommunikasjonsmidler i rettsprosesser. Gjennom bruk av videokonferanser kan nå aktører som ikke er fysisk til stede i domstolene, delta effektivt i rettsmøter. Denne endringen er ikke bare en bekvemmelighet, men et viktig skritt for å gjøre rettssystemet mer tilgjengelig og inkluderende. Forskriften tar … Les mer
I rettssystemets intrikate labyrint er det mange elementer som spiller en avgjørende rolle for å sikre rettferdighet. En av disse nøkkelkomponentene er rettspsykiatriske undersøkelser. Men hva er egentlig hensikten med disse undersøkelsene, og hvorfor er de så viktige? Rettspsykiatriske undersøkelser er dypt forankret i behovet for å forstå den mentale tilstanden til en person på … Les mer
I rettssalens alvorlige atmosfære, hvor skjebner avgjøres og loven tolkes, finnes det en rolle som ofte forblir usynlig. Denne rollen er ikke dommeren, aktor, eller bistandsadvokat, men en person som gir støtte til de som skal vitne. Vitnestøtten er en frivillig fra Røde Kors eller andre organisasjoner, utstyrt med et rødt bånd og et kart … Les mer
Det er spørsmålet som stilles i denne teksten, hvor straffeprosessloven § 107b og § 105 er relevante. I § 107b står det at en bistandsadvokat kan oppnevnes av retten, eller at fornærmede eller etterlatte kan be om en spesifikk advokat. Retten kan likevel oppnevne en annen advokat hvis det er utilrådelig å fortsette med den … Les mer
I henhold til straffeprosessloven § 245 har retten mulighet til å beslutte at siktede skal forlate rettssalen under visse omstendigheter. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre vitners uforbeholdne forklaringer og beskytte deres integritet. Følgende situasjoner kan utløse beslutningen om å fjerne siktede eller andre personer fra rettssalen: Når siktede, fornærmede, etterlatte eller andre med … Les mer
Straffeprosessloven § 29 a gir regler om gjennomføring av rettsmøter som fjernmøter. I denne bloggposten vil jeg diskutere hva som menes med fjernmøter og når de kan brukes i straffesaker. Et fjernmøte er en måte å gjennomføre et rettsmøte på der deltakerne ikke er fysisk til stede på samme sted. I stedet bruker man teknologi … Les mer
Retten til bistandsadvokat har gjennomgått betydelige endringer og utvidelser i løpet av årene. I dette blogginnlegget vil vi utforske utviklingen av retten til bistandsadvokat i straffesaker, og hvordan denne retten gradvis har blitt styrket for å bedre ivareta fornærmedes interesser og behov. Vi vil se på de viktigste lovforskriftene og endringer som har påvirket retten … Les mer
Som bistandsadvokat har man flere oppgaver man må ivareta i forbindelse med hovedforhandlingen. I god tid før hovedforhandling bør bistandsadvokaten i samråd med klienten avklare hva som er klientens interesser i saken. Dette er viktig for at advokaten skal kunne ivareta klientens behov best mulig. Advokaten skal også gjøre klienten kjent med de prosessuelle rettighetene … Les mer
I straffeprosessloven § 289 a finner vi en bestemmelse som angår rekkefølgen på forklaringer til fornærmede med bistandsadvokat, tiltalte og etterlatte under hovedforhandlingen. Denne bestemmelsen tar sikte på å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring av rettsprosessen. La oss utforske hva denne bestemmelsen innebærer. Som hovedregel skal fornærmede med bistandsadvokat forklare seg før tiltalte. Dette … Les mer
I straffeprosessloven § 264 b finner vi bestemmelsene som regulerer fremsettelse av sivile krav for fornærmede i straffesaker. Her fastsetter påtalemyndigheten frister og krav for fornærmede angående endringer i angivelsen av kravet. Påtalemyndigheten har to ulike frister i henhold til bestemmelsen. For det første fastsetter påtalemyndigheten en frist for fornærmede til å be om endringer … Les mer
I straffeprosessloven § 284 finner vi bestemmelsen som regulerer rettens adgang til å utvise personer under vitneforklaringer i rettssalen. Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, dersom det er grunn til å frykte at en uforbeholden forklaring ikke vil bli gitt. Tilsvarende kan retten … Les mer
I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle … Les mer
Å være fornærmet i en straffesak kan være en svært vanskelig og traumatisk opplevelse. Å måtte se overgriperen eller tiltalte igjen kan være særlig utfordrende. Det er derfor viktig å forberede seg på best mulig måte før man møter i retten. Her er fem gode råd og tips som kan hjelpe deg som fornærmet å … Les mer
Her er fem gode tips/råd for hvordan en fornærmet i en straffesak bør forberede seg på å møte i retten: Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:
I straffesaker er det vanlig at fornærmede og etterlatte opplever en svært vanskelig og følelsesladet tid. Det kan være en stor belastning å skulle forholde seg til politiet, rettssystemet og det juridiske språket som brukes i slike saker. Derfor er det viktig å ha en bistandsadvokat som kan ivareta deres interesser og gi dem støtte … Les mer
Når man som fornærmet eller etterlatt skal møte i en hovedforhandling, kan det være naturlig å ønske en samtale med aktor på forhånd. Dette kan skyldes behov for å få oversikt over hva som vil skje i retten, hvilke spørsmål som vil bli stilt og lignende. Det kan også være et ønske om å kunne … Les mer
Det kan være svært vanskelig for en fornærmet å forholde seg til det faktum at tiltalte/overgriperen ble frikjent i en straffesak. Det kan føles som om rettferdigheten ikke har blitt gjort, og at ens lidelse og opplevelser ikke har blitt tatt på alvor. Her er fem gode råd/tips til hvordan man kan forholde seg til … Les mer
I en straffesak i Norge sitter deltakerne vanligvis på følgende måte i retten:
Straffeprosessloven § 435 regulerer særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesaker. Særskilt anke betyr at man anker bare deler av en dom, som her gjelder kun det sivile kravet. Ifølge loven skal slike saker behandles etter tvistelovens regler. Kostnadsavgjørelse i lagmannsretten – hva skjer ved særskilt anke over det sivile kravet? … Les mer
Advokat Christian Wulff Hansen 9. mars og 10. mars 2023 vært bistandsadvokat i en sak som ble behandlet i Frostating lagmannsrett i Trondheim. Saken gjaldt brudd på den gamle straffeloven fra 1902, paragraf 192b. Selv om det ikke er så ofte lengre at det brukes den gamle straffeloven, viser denne saken at den fortsatt er … Les mer
Som bistandsadvokat har jeg nettopp tilbrakt de siste to dagene i Helgeland tingrett og representert en fornærmet part i en straffesak. Å være bistandsadvokat er en viktig rolle i rettssystemet, og det gir meg muligheten til å ivareta og beskytte fornærmedes rettigheter i en ellers vanskelig situasjon. Det er viktig å forstå at det å … Les mer
Retten til å være til stede i rettsmøter er en viktig del av rettssikkerheten, både for den som er anklaget og for fornærmede eller etterlatte. I straffeprosessloven er det fastsatt at fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, med visse begrensninger som gjelder etter §§ 245 og 284. Dette … Les mer
Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer. Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige … Les mer