Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
  • Proposisjonen side 228
  • HR-2022-731-A avsnitt 43
  • HR-2022-2225-A avsnitt 11
  • Proposisjonen side 229
  • Rt-2013-848 avsnitt 12

Hvordan forberede seg på å møte overgriperen i rettssalen?

Hvordan forberede seg på å møte overgriperen i rettssalen? bistandsadvokaten

Å være fornærmet i en straffesak kan være en svært vanskelig og traumatisk opplevelse. Å måtte se overgriperen eller tiltalte igjen kan være særlig utfordrende. Det er derfor viktig å forberede seg på best mulig måte før man møter i retten. Her er fem gode råd og tips som kan hjelpe deg som fornærmet å takle denne situasjonen:

  1. Få støtte fra en pålitelig person: Å ha noen du stoler på til å støtte deg kan være veldig nyttig. Finn en venn, familiemedlem eller en profesjonell hjelper som kan være til stede under rettssaken og støtte deg gjennom hele prosessen.
  2. Vær godt forberedt: Sørg for å være godt forberedt før du går inn i rettssalen. Ta deg tid til å gjennomgå all dokumentasjon og vitneutsagn, og vær klar over hva som kan skje i løpet av rettssaken. Det kan også være lurt å øve på hva du skal si i retten, slik at du føler deg mer selvsikker når du vitner.
  3. Vær ærlig og tydelig i din forklaring: Det er viktig å være ærlig og tydelig når du vitner i retten. Forsøk å holde deg til fakta, og unngå å overdrive eller underdrive det som skjedde. Si akkurat hva du husker og hva du følte da overgrepet skjedde.
  4. Ta vare på deg selv: Å vitne i retten kan være veldig belastende, så det er viktig å ta vare på deg selv både fysisk og mentalt. Sørg for å få nok søvn, spis sunn mat og prøv å unngå stressende situasjoner i tiden før rettssaken. Det kan også være lurt å planlegge noe hyggelig å gjøre etter at rettssaken er over.
  5. Husk at du har rett til å føle deg trygg: Det er viktig å huske at du har rett til å føle deg trygg i rettssalen. Hvis du føler deg truet eller utrygg, bør du si ifra til dommeren eller aktor. Du kan også be om å få forlate rettssalen når tiltalte skal vitne eller når det blir vist bevis som kan være traumatiserende for deg.

Å være fornærmet i en straffesak kan være en utfordrende og traumatisk opplevelse, men med riktig forberedelse og støtte kan du takle det på en god måte. Ta deg tid til å forberede deg og sørg for å ta vare på deg selv både fysisk og mentalt. Husk at du har rett til å føle deg trygg, og ikke nøl med å be om hjelp og støtte hvis du trenger det.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Fem gode tips/råd for hvordan en fornærmet i en straffesak bør forberede seg på å møte i retten

Fem gode tips/råd for hvordan en fornærmet i en straffesak bør forberede seg på å møte i retten - bistandsadvokater

Her er fem gode tips/råd for hvordan en fornærmet i en straffesak bør forberede seg på å møte i retten:

  1. Forbered deg på å gjenoppleve hendelsen: Mange fornærmede opplever det som vanskelig og ubehagelig å måtte gjenfortelle det som skjedde. Det kan være lurt å forberede seg mentalt på å måtte gjenoppleve hendelsen og å snakke om den i detalj.
  2. Få oversikt over saken: Det kan være lurt å sette seg inn i saken og hva som vil skje i retten. Snakk med advokaten din eller kontakt retten for å få informasjon om når og hvor rettssaken vil finne sted, hvem som vil være til stede og hva som forventes av deg som vitne.
  3. Øv deg på å vitne: Øv deg på å svare på spørsmål fra aktor og forsvarer, slik at du føler deg trygg og forberedt når du møter i retten. Tenk gjennom hva du vil si på forhånd og skriv gjerne ned notater som kan hjelpe deg å huske viktige punkter.
  4. Ta vare på deg selv: Det kan være en belastning å delta i en rettssak, så det er viktig å ta vare på seg selv både før og etter rettssaken. Finn på noe som kan avlede tankene dine og gi deg en pause fra det som skjer i retten.
  5. Husk at du har rettigheter: Som fornærmet har du rettigheter i straffesaken, og det er viktig å være klar over hva disse er. Snakk med advokaten din eller ta kontakt med retten for å få informasjon om dine rettigheter som fornærmet i saken.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Koordinerende bistandsadvokat

Koordinerende bistandsadvokat

I straffesaker er det vanlig at fornærmede og etterlatte opplever en svært vanskelig og følelsesladet tid. Det kan være en stor belastning å skulle forholde seg til politiet, rettssystemet og det juridiske språket som brukes i slike saker. Derfor er det viktig å ha en bistandsadvokat som kan ivareta deres interesser og gi dem støtte og hjelp gjennom prosessen.

I noen tilfeller kan det være behov for flere bistandsadvokater, og da kan retten oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater i henhold til straffeprosessloven § 107 h. Disse advokatene har ansvar for å samordne bistandsadvokatenes syn på spørsmål som oppstår under etterforskningen og forberedelsen av hovedforhandlingen. De skal også bidra til en hensiktsmessig gjennomføring av saken i samarbeid med øvrige aktører.

Dersom det er nødvendig for en hensiktsmessig gjennomføring av saken, kan retten beslutte at spørsmål som den enkelte bistandsadvokat ønsker stilt under etterforskning, bevisopptak og hovedforhandling til andre enn egen klient, skal samordnes og stilles av koordinerende bistandsadvokat. Dette kan være til hjelp både for de involverte og for en mer effektiv saksbehandling.

Det er viktig å merke seg at rettens oppnevning av en bestemt koordinerende bistandsadvokat ikke kan ankes eller brukes som ankegrunn. Dette innebærer at det ikke er mulig å klage på eller anke rettens beslutning om å oppnevne en bestemt koordinerende bistandsadvokat. Dette er en viktig regel for å sikre en effektiv og hensiktsmessig gjennomføring av saken.

Sammenfattende er koordinerende bistandsadvokater et viktig verktøy i straffesaker der det er behov for flere bistandsadvokater. De har ansvar for å samordne advokatenes synspunkter og bidra til en effektiv og hensiktsmessig gjennomføring av saken i samarbeid med rettssystemet og øvrige aktører.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Forberedelse til hovedforhandling: Kontakt med aktor

Forberedelse til hovedforhandling: Kontakt med aktor bistandsadvokater

Når man som fornærmet eller etterlatt skal møte i en hovedforhandling, kan det være naturlig å ønske en samtale med aktor på forhånd. Dette kan skyldes behov for å få oversikt over hva som vil skje i retten, hvilke spørsmål som vil bli stilt og lignende. Det kan også være et ønske om å kunne gi en personlig fremstilling av saken eller å bli sett som mer enn bare et saksnummer.

Mange har imidlertid opplevd at slike ønsker om kontakt med aktor har blitt avvist, da det hevdes å stride mot aktors objektivitetsplikt. Dette kan være frustrerende for de som ønsker å ha en samtale med aktor før hovedforhandlingen.

En undersøkelse viser at for de fleste vil ikke behovet for en samtale med aktor tilfredsstilles på samme måte om man får snakke med en annen person i påtalemyndigheten. Dette skyldes blant annet at man ønsker personlig kontakt med den som oppfattes å skulle representere en, og at det kan være belastende å måtte utlevere sin personlige historie gjentatte ganger til forskjellige mennesker.

Likevel finnes det eksempler på personer som har hatt gode erfaringer med å ha en samtale med aktor på forhånd.

Det er viktig å huske at det er opp til hver enkelt aktor å avgjøre om han eller hun ønsker å ha en samtale med fornærmede eller etterlatte før hovedforhandlingen. Dette kan avhenge av flere faktorer, som hvor omfattende saken er og hvor tett hovedforhandlingen ligger i tid. Aktor vil uansett ha en objektivitetsplikt og må sørge for å ivareta sakens interesser på en nøytral måte.

For de som ikke får mulighet til å ha en samtale med aktor på forhånd, kan det være nyttig å ha kontakt med fornærmede- eller bistandsadvokat. Disse advokatene kan gi informasjon om hva som vil skje i retten og hva som forventes av fornærmede eller etterlatte under hovedforhandlingen.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent?

Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent? bistandsadvokten
Hvordan forholde seg til at overgriperen blir frikjent? bistandsadvokten

Det kan være svært vanskelig for en fornærmet å forholde seg til det faktum at tiltalte/overgriperen ble frikjent i en straffesak. Det kan føles som om rettferdigheten ikke har blitt gjort, og at ens lidelse og opplevelser ikke har blitt tatt på alvor. Her er fem gode råd/tips til hvordan man kan forholde seg til en slik situasjon:

  1. Ta deg tid til å bearbeide følelsene dine: Det er helt naturlig å føle sinne, frustrasjon, sorg og skuffelse når man får beskjed om at tiltalte/overgriperen er blitt frikjent. Det kan være lurt å ta seg tid til å bearbeide følelsene, for eksempel ved å snakke med en terapeut eller en annen person du stoler på.
  2. Ikke ta det personlig: Det kan være lett å føle at frifinnelsen er en personlig affront mot deg og din historie, men det er viktig å huske at det er domstolens avgjørelse basert på bevisene som ble lagt frem. Det betyr ikke nødvendigvis at din historie ikke var sann, eller at din lidelse ikke er reell.
  3. Husk at det er forskjell på sannhet og bevis: Selv om det kan føles som om sannheten ikke har blitt tatt på alvor når tiltalte/overgriperen blir frikjent, er det viktig å huske på at det er forskjell på sannhet og bevis. Domstolen må forholde seg til bevisene som blir lagt frem, og det kan være tilfeller der det ikke er tilstrekkelig med bevis for å dømme noen.
  4. Ikke gi opp håpet om rettferdighet: Selv om tiltalte/overgriperen ble frikjent i denne saken, betyr ikke det nødvendigvis at det er slutt på muligheten for rettferdighet. Det kan være andre måter å få saken prøvd på, for eksempel gjennom sivilrettssaker eller gjennom å ta saken opp igjen på et senere tidspunkt.
  5. Ta vare på deg selv: Å være fornærmet i en straffesak kan være en svært belastende opplevelse, og det er viktig å ta vare på seg selv etterpå. Finn støtte hos venner og familie, ta vare på helsen din og gjør ting som gir deg glede og mening i livet ditt. Husk at du ikke er alene, og at du fortjener å bli tatt på alvor og behandlet med respekt uansett hva som skjer i retten.

Hvordan sitter deltakerne i en straffesak?

Hvordan sitter deltakerne i en straffesak? bistandsADVOKAT

I en straffesak i Norge sitter deltakerne vanligvis på følgende måte i retten:

  1. Dommer: Dommeren sitter vanligvis i midten, bak en hevet plattform. Dommeren leder rettssaken og avgjør hvilke bevis som skal presenteres. Det vil i straffesaker også være meddommere som sitter på hver sin side av dommeren.
  2. Aktor: Aktor sitter vanligvis til venstre for dommeren, og har ansvaret for å representere påtalemyndigheten i rettssaken. Aktor presenterer bevisene for retten og argumenterer for hvorfor den anklagede skal dømmes.
  3. Forsvarer: Forsvarer sitter vanligvis til høyre for dommeren og representerer den anklagede i rettssaken. Forsvarer argumenterer for at den anklagede er uskyldig og forsvarer deres rettigheter.
  4. Bistandsadvokat. Bistandsadvokaten sitter vanligvis på høyre side av aktor med sin klient/fornærmede ved sin høyre side. Noen ganger sitter bistandsadvokat og fornærmede på egne plasser bak aktor eller lengre bak i salen. Ettersom bistandsadvokatordningen er nyere enn mange rettssaler blir det noen kreative løsninger på dette.
  5. Tiltalte: Den tiltalte sitter vanligvis ved siden av forsvareren på høyre side av dommeren og er den personen som er anklaget for kriminelle lovbrudd.
  6. Vitner: Vitner kan bli kalt til å vitne i retten, og sitter vanligvis på et vitnebenk foran dommeren. De blir spurt om å gi sin vitneforklaring og svarer på spørsmål fra både aktor og forsvarer. I tillegg kan bistandsadvokat stille spørsmål.

Særskilt anke over sivile krav i straffesaker – hva sier straffeprosessloven § 435?

bistandsadvokat Særskilt anke over sivile krav i straffesaker - hva sier straffeprosessloven § 435?

Straffeprosessloven § 435 regulerer særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesaker. Særskilt anke betyr at man anker bare deler av en dom, som her gjelder kun det sivile kravet. Ifølge loven skal slike saker behandles etter tvistelovens regler.

Kostnadsavgjørelse i lagmannsretten – hva skjer ved særskilt anke over det sivile kravet?

Ved særskilt anke over det sivile kravet, for eksempel oppreisningserstatning, vil det ikke være aktuelt med noen kostnadsavgjørelse i lagmannsretten. Prosessfullmektigene vil normalt være oppnevnt som henholdsvis forsvarer og bistandsadvokat for tingretten. Disse oppnevningene gjelder også behandlingen av den særskilte anken over det sivile kravet, jf. straffeprosessloven § 100 tredje ledd og § 107e. Lagmannsretten avsier ingen kostnadsavgjørelse, men forsvarer og bistandsadvokat må likevel sende inn salæroppgave.

Hva sier Høyesteretts dom fra 2012 om saksomkostninger til det offentlige?

Høyesterett avsa en prinsipiell dom den 9. februar 2012 (Rt. 2012 side 201) angående saksomkostninger til det offentlige i saker som gjelder særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesak. Dommen ble avsagt under dissens (4-1), og flertallet kom til at verken tiltalte eller fornærmede kunne kreve at den annen part skulle pålegges å refundere det offentliges utgifter.

Dommer Skoghøy som representant for flertallet uttalte blant annet at det ikke finnes noen hjemmel for at tiltalte i tilfeller hvor et sivilt krav blir behandlet som del av straffesaken, kan kreve at fornærmede skal pålegges å refundere det offentliges utgifter til forsvarer. På tilsvarende måte finnes det ingen hjemmel for at fornærmede kan kreve at tiltalte skal pålegges å betale det offentliges utgifter til bistandsadvokat.

Hva er viktig å merke seg om avgjørelsen?

Det er viktig å merke seg at avgjørelsen står i motstrid til avgjørelsen i Rt. 2011 side 531.

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Frostating lagmannsrett i Trondheim

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Frostating lagmannsrett i Trondheim

Advokat Christian Wulff Hansen 9. mars og 10. mars 2023 vært bistandsadvokat i en sak som ble behandlet i Frostating lagmannsrett i Trondheim. Saken gjaldt brudd på den gamle straffeloven fra 1902, paragraf 192b.

Selv om det ikke er så ofte lengre at det brukes den gamle straffeloven, viser denne saken at den fortsatt er relevant. Advokat Wulff Hansen har påtatt seg oppgaven med å representere fornærmede og sørge for at dennes rettigheter blir ivaretatt.

Frostating lagmannsrett er en historisk domstol med røtter som går helt tilbake til 1500-tallet. På den tiden ble lagmannsretten organisert og ledet av en lagmann som var fast knyttet til byen. Men etter en forenkling av appellsystemet i 1797, ble lagmannsrettene og lagmannsembetene fjernet. I stedet ble det opprettet fire stiftsoverretter, der en av dem hadde sete i Trondheim og behandlet sivile saker fram til 1936.

I dag er Frostating lagmannsrett en moderne og velrenommert domstol som behandler både sivile og straffesaker. Lagmannsretten i Trondheim er en av seks lagmannsretter i Norge og den eneste i Midt-Norge. Siden 1887 har det vært en særskilt lagmannsrett for straffesaker med jury, og ved reetableringen av lagmannsrettene som ankeinstanser, ble de gamle lagtingnavnene tatt i bruk igjen. Slik fikk vi Frostating lagmannsrett med sete i Trondheim.

6. mars og 7. mars er bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett i sak etter straffeloven

bistandsadvokat i retten i mosjøen helgeland tingrett

Som bistandsadvokat har jeg nettopp tilbrakt de siste to dagene i Helgeland tingrett og representert en fornærmet part i en straffesak. Å være bistandsadvokat er en viktig rolle i rettssystemet, og det gir meg muligheten til å ivareta og beskytte fornærmedes rettigheter i en ellers vanskelig situasjon.

Det er viktig å forstå at det å være offer for en kriminell handling kan være en traumatisk opplevelse, og det kan være vanskelig for offeret å navigere i rettssystemet alene. Som bistandsadvokat er jeg der for å støtte og veilede min klient gjennom hele prosessen og sikre at deres rettigheter og behov blir ivaretatt.

En av de viktigste rollene jeg har som bistandsadvokat er å sikre at fornærmede har en stemme i retten. Mange ganger kan det være vanskelig for en fornærmet person å uttrykke seg klart og tydelig, spesielt når de blir konfrontert med en overgriper. Jeg er der for å tale på vegne av min klient, og sørge for at deres historie og perspektiv blir hørt.

En annen viktig rolle jeg har som bistandsadvokat er å hjelpe min klient med å forstå og navigere i rettssystemet. Prosessen kan være kompleks og forvirrende, spesielt for noen som ikke har noen erfaring med det. Som bistandsadvokat er jeg der for å forklare alle trinnene i rettsprosessen og sikre at min klient er klar over hva som skjer og hva de kan forvente.

Jeg tror at det er viktig for alle fornærmede parter å ha en bistandsadvokat med seg i retten. Å ha en advokat på deres side vil hjelpe dem med å føle seg støttet og beskyttet, og det vil også hjelpe dem med å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt på en riktig måte.

I min erfaring har jeg sett hvor viktig rollen som bistandsadvokat kan være i en rettssak. Det kan gi en trygghet til fornærmede part at noen er der for å representere og støtte dem gjennom hele prosessen. Dette er spesielt viktig i saker der overgriperen har en advokat, og fornærmede ellers ville ha vært alene i rettssalen.

Til slutt vil jeg bare understreke at rollen som bistandsadvokat er en viktig del av rettssystemet, og det er viktig at alle fornærmede parter har tilgang til denne støtten hvis de trenger det. Jeg føler meg privilegert og takknemlig for å ha muligheten til å være en del av denne prosessen og bidra til å ivareta fornærmedes rettigheter.

Fornærmedes rett til å være tilstede i rettsmøter

Fornærmedes rett til å være tilstede i rettsmøter

Retten til å være til stede i rettsmøter er en viktig del av rettssikkerheten, både for den som er anklaget og for fornærmede eller etterlatte. I straffeprosessloven er det fastsatt at fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, med visse begrensninger som gjelder etter §§ 245 og 284. Dette gir en mulighet for disse personene til å følge saken og se hvordan rettssaken utfolder seg.

En av begrensningene i retten til å være til stede i rettsmøter gjelder når vitneforklaringer skal skje for stengte dører med bare partene til stede og under pålegg om taushetsplikt. Dette betyr at selv om retten kan bestemme at rettsmøtet skal være lukket, har fornærmede og etterlatte fortsatt rett til å være til stede.

Hvis antallet fornærmede og etterlatte er så stort at det vil medføre uforholdsmessige omkostninger eller vil måtte skje i lokale som ellers ikke er egnet, kan retten bestemme at deltakelse skal skje ved fjernmøte eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring fra rettslokalet på et nærmere angitt sted. Dette gir personer som bor langt unna eller av andre årsaker ikke kan delta i rettsmøtet fysisk, mulighet til å delta likevel.

Før retten beslutter at deltakelse skal skje ved fjernmøte eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring, må de fornærmede og etterlatte, eller deres representanter, og forsvareren gis anledning til å uttale seg. Dette sikrer at alle parter har hatt mulighet til å uttale seg før beslutningen fattes.

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om gjennomføring av deltakelse som nevnt i første punktum. Dette gir mulighet for å tilpasse reglene etter behov og utvikling i teknologi og samfunn.

Det er viktig å merke seg at rettens beslutning om deltakelse via fjernmøte eller lyd- og bildeoverføring ikke kan ankes eller brukes som ankegrunn. Dette betyr at avgjørelsen som tas, må respekteres og etterleves.

Retten til å være til stede i rettsmøter er en grunnleggende rettighet som bidrar til rettssikkerheten for alle parter i en sak. Lovbestemmelsen gir fornærmede og etterlatte mulighet til å følge rettssaken på en trygg og sikker måte, selv om de ikke kan delta fysisk i rettsmøtet.


Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?
Hvordan  settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer.

Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere, med mindre retten finner at dette er betenkelig. Dette betyr at retten kan velge å sette inn meddommere likevel, hvis de mener at det er nødvendig.

I noen saker kan det også være behov for flere enn to meddommere. Dette kan være tilfelle i særlig omfattende saker eller i saker hvor det foreligger andre særlige grunner. Domstolens leder kan da bestemme at retten skal settes med tre meddommere i tillegg til to fagdommere.

Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, vil det bli innkalt varamedlemmer i henhold til reglene i domstolloven § 15 første ledd. Dette er for å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede.

Det er også verdt å merke seg at retten ikke kan settes med dommerfullmektig i saker som omhandler alvorlige lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Dette er for å sikre at retten består av erfarne dommere som er kvalifiserte til å håndtere slike saker på en god måte.

I vidløftige saker kan det være behov for varamedlemmer for meddommerne. Dette vil si at en eller to varamedlemmer vil følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. Dette er en viktig måte å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede og at saken kan behandles på en god måte.

Hvem er aktørene i en straffesak?

Aktørene i en straffesak kan variere avhengig av land og jurisdiksjon, men vanligvis inkluderer de følgende:

  1. Påtalemyndigheten: Påtalemyndigheten er ansvarlig for å representere staten og presentere bevisene i saken. I en straffesak vil påtalemyndigheten være representert ved en aktor.
  2. Forsvarer: Forsvarer representerer den anklagede og forsvarer deres interesser i retten. Forsvareren kan enten være en advokat som er ansatt av den anklagede, eller en offentlig tilsatt forsvarer.
  3. Dommer: Dommeren leder rettssaken og avgjør om bevisene er relevante og admissible. Dommeren avgjør også på straffeutmåling dersom domfellelse blir gjort.
  4. Vitner: Vitner kan bli kalt til å vitne om hva de så eller hørte i forbindelse med saken.
  5. Jury: I noen jurisdiksjoner kan en jury bli satt for å bestemme skyld eller uskyld og noen ganger også straffeutmåling.

Det er også mulig at det kan være andre aktører som eksperter, tolker, og andre fagpersoner, som kan være involvert i en straffesak.

Oppreisningserstatning

Oppreisningserstatning bistandsadvokat på helgeland

Skadeerstatningsloven gir mulighet for å kreve oppreisningserstatning når noen har påført en annen person skade av ikke-økonomisk art, som for eksempel tort og smerte eller krenkelse. Oppreisningserstatning kan kreves uavhengig av om det også ytes erstatning for økonomisk tap.

For å kunne kreve oppreisningserstatning etter skadeerstatningslovens § 3-5, må det foreligge en handling som er forsettlig eller grovt uaktsom. Dette innebærer at skadevolderen må ha handlet med viten og vilje eller ha opptrådt så uaktsomt at det kan sammenlignes med forsettlig handling.

Ved utmåling av oppreisningserstatning skal retten legge vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Dersom flere personer i fellesskap har påført skaden, kan det kreves separate krav om oppreisningserstatning for hver enkelt ansvarlige. I vurderingen etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere handlet i fellesskap.

Dersom noen forsettlig eller grovt uaktsomt har forårsaket en annens død, kan avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre kreve oppreisningserstatning.

Oppreisningserstatning skal dekke den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Det er viktig å merke seg at oppreisningserstatning ikke skal være en straff for skadevolderen, men en kompensasjon for skadelidte for den smerten og lidelsen som er påført.

Oppreisningserstatning er et viktig virkemiddel for å beskytte enkeltindividets integritet og verdighet, og det er viktig å være klar over muligheten for å kreve oppreisningserstatning ved skade av ikke-økonomisk art.

Bistandsadvokat i Helgeland tingrett

brønnøy tingrett sorenskriver brønnøysund

24. august 2021 til 27. august 2021 er advokat Christian Wulff Hansen bistandsadvokat i Helgeland tingrett, rettssted Brønnøysund i sak etter straffeloven §§ 291, 299 mfl.

Helgeland tingrett har rettssteder flere steder på Helgeland og er domstol for bl.a. Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana.

Hvem oppnevner bistandsadvokat?

Hvem oppnevner bistandsadvokat

Det er domstolene som oppnevner bistandsadvokaten. Dette følger av straffeprosessloven § 107b hvor det i andre ledd første punkt står at «Bistandsadvokat oppnevnes av retten.» Dersom det er viktig for saken med en raskere oppnevning kan også politiet innkalle en advokat som bistandsadvokat. Det følger av straffeprosessloven § 107b 3. ledd at

«Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på rettens oppnevning eller det skal tas tilrettelagt avhør etter § 239, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede eller etterlatte. Den tilkalte advokat får samme stilling som en advokat oppnevnt av retten.»

Det er viktig å merke seg at selv om politiet kan tilkalle en advokat som bistandsadvokat i visse tilfeller, er det likevel domstolen som skal oppnevne en fast bistandsadvokat for saken. Dette skyldes at det er domstolen som har den nødvendige oversikten over saken og kan vurdere hvilken advokat som vil være best egnet som bistandsadvokat.

Når domstolen skal oppnevne en bistandsadvokat, vil de normalt sett velge en advokat som har erfaring med saker av samme karakter som den aktuelle saken. Dette kan for eksempel være saker som gjelder voldtekt, overgrep eller andre alvorlige forbrytelser.

Det er viktig at bistandsadvokaten har en god relasjon med klienten og at de kan kommunisere godt sammen. Det kan også være en fordel hvis bistandsadvokaten har kjennskap til eventuelle traumer klienten har blitt påført som følge av hendelsen.

Bistandsadvokaten vil ha som oppgave å ivareta klientens interesser gjennom hele straffesaken, fra politiets etterforskning til domsavsigelse. Det er viktig at bistandsadvokaten er tilgjengelig for klienten og gir god informasjon om prosessen. Bistandsadvokaten skal også sørge for at klienten blir hørt og at deres interesser blir tatt hensyn til i saken.

I saker som gjelder voldtekt eller andre overgrep mot barn, vil bistandsadvokaten også ha en spesiell rolle i å ivareta barnets interesser. Dette kan for eksempel innebære å sørge for at avhør av barnet blir gjort på en skånsom og hensynsfull måte.

Bistandsadvokaten legitimerer sin egen rolle i retten

bistandsadvokatens rolle

En bistandsadvokat har som regel en todelt rolle. En rolle er å ivareta fornærmede sine behov for informasjon om saken. En annen rolle er å fremme et eventuelt erstatningskrav. Erstatningskravet tillates behandlet sammen med straffesaken.

I retten vil aktørene ikke se stort til den rollen bistandsadvokaten har hatt utenfor retten mht å være en støtte for fornærmede. I retten vil aktor og forsvarer sammen med dommerne i saken som regel være pådrivere for å få kartlagt faktum. Det som ofte gjenstår for en bistandsadvokat i retten er derfor å få frem momenter som omhandler utmålingen av erstatningssummen. Når det gjelder oppreisning vil summen noen ganger være normert, altså satt av praksis uavhengig av det konkrete faktum. Det gjør at bistandsadvokaten strengt tatt ikke har behov for å stille særlige med spørsmål.

Det kan selvfølgelig være en strategi bak flere spørsmål også i saker med normert erstatning for å se om man bør fravike normen. Enkelte bistandsadvokater stiller derimot en god del spørsmål knyttet til skyldspørsmålet og hva som faktisk har skjedd. I de fleste tilfeller vil aktor og forsvarer sammen med dommer få faktum tilstrekkelig frem. Bare en sjelden gang kan man legge til grunn at aktor gjør en såpass svak jobb at det er akseptabelt at bistandsadvokaten tar over en del av de temaene som tillegger aktor vanligvis å fremdrive.

Selv om bistandsadvokaten ikke spiller en så stor rolle i rettssalen som utenfor den, er det likevel viktig å ha en bistandsadvokat på plass hvis du har vært utsatt for en forbrytelse. Bistandsadvokaten kan hjelpe deg med å forstå prosessen og hva som skjer i saken din. De kan også gi deg råd om hvilke rettigheter du har som fornærmet, og hvordan du kan beskytte deg selv mot videre overgrep.

I tillegg kan bistandsadvokaten hjelpe deg med å fremme et erstatningskrav, som kan dekke økonomiske tap som følge av forbrytelsen, som for eksempel tap av inntekt eller helsekostnader. Bistandsadvokaten kan også hjelpe deg med å fremme et oppreisningskrav, som kan gi deg økonomisk kompensasjon for den smerten og lidelsen som forbrytelsen har forårsaket.

Selv om det ikke alltid er behov for bistandsadvokaten å stille særlige spørsmål i retten, kan det likevel være nyttig å ha dem til stede. De kan følge med på saken og stille spørsmål hvis det er nødvendig. Det kan også gi en ekstra trygghet for fornærmede å ha en bistandsadvokat til stede i rettssalen.

For å oppsummere, er en bistandsadvokat en viktig ressurs for fornærmede i en straffesak. De kan hjelpe deg med å forstå prosessen og hva som skjer i saken din, og de kan også hjelpe deg med å fremme et erstatningskrav og et oppreisningskrav. Selv om de kanskje ikke spiller en like stor rolle i rettssalen som utenfor den, kan det likevel være nyttig å ha dem til stede for å gi en ekstra trygghet og støtte for fornærmede.

Hvor sitter man i en straffesak med bistandsadvokat?

hvor i retten sitter fornærmede

Dette er en oversikt som viser hvor de forskjellige aktørene i en straffesak sitter ved en behandling i domstolen. Det er altså slik at den som er fornærmet og har bistandsadvokat sitter til høyre for sin bistandsadvokat som som regel sitter på samme benkrekke som aktor (politiadvokat/statsadvokat.) Tiltalte sitter ved sin advokat på andre siden av rommet. Dommerne sitter fremme og antall dommere vil komme an på om man er i tingretten eller lagmannsretten og alvoret i saken. Noen sakstyper gjør at det er flere dommere. Når man skal forklare seg så sitter man i en boks midt på gulvet.


Hvis du har behov for bistandsadvokat kan du ta kontakt her: