Forskrift om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker

digitalisering i rettssystemet, forskrift om fjernmøter, fjernavhør i straffesaker, tilgjengelighet i rettsprosessen, videokonferanse i rettssaker, moderne rettspraksis, teknologisk tilpasning i rettssystemet, rettsprosedyrer, juridiske reformer, rettssikkerhet, digitale rettsmøter, tilrettelegging for fornærmede og etterlatte, rettsprosessens effektivitet, inkluderende rettspraksis, rettighetene til vitner og sakkyndige.

Kjernen i denne forskriften er å tillate og regulere bruken av digitale kommunikasjonsmidler i rettsprosesser. Gjennom bruk av videokonferanser kan nå aktører som ikke er fysisk til stede i domstolene, delta effektivt i rettsmøter. Denne endringen er ikke bare en bekvemmelighet, men et viktig skritt for å gjøre rettssystemet mer tilgjengelig og inkluderende.

Forskriften tar også høyde for ulike behov ved å tillate fjernmøter fra ulike lokasjoner, inkludert domstoler, politistasjoner, fengsler, og helseinstitusjoner. Dette er spesielt viktig for personer som ikke kan være til stede i retten av helsemessige grunner. Ved å tilby alternativer som fjernmøter, viser rettssystemet en tilpasning til individuelle omstendigheter og behov.

Videre regulerer forskriften også fjernavhør, en praksis som gjør det mulig for vitner og sakkyndige å avgi forklaringer uten fysisk tilstedeværelse i retten. Denne metoden er ikke bare et alternativ når utstyr for bildeavhør ikke er tilgjengelig, men også en løsning for å overkomme geografiske og logistiske barrierer.

Forskriften presiserer også viktigheten av å følge standard prosedyrer for innkalling og møteplikt, selv under fjernmøter og fjernavhør. Dette understreker at, selv om metoden for gjennomføring av rettsmøter endres, er de juridiske kravene og forpliktelsene uforandret.

Et særlig viktig aspekt ved forskriften er inkluderingen av fornærmede, etterlatte og deres representanter i rettsmøter via fjernmøteteknologi. Dette er en anerkjennelse av deres rettigheter og behov i rettsprosessen, og en tilpasning for å sikre deres deltakelse på en trygg og tilgjengelig måte.

Til sammen reflekterer disse bestemmelsene i forskriften en overgang til et mer fleksibelt og tilgjengelig rettssystem, som tar hensyn til både teknologiske muligheter og individuelle behov. Det er et eksempel på hvordan lovgivning kan utvikle seg i takt med samfunnet og teknologien, og det er et skritt fremover i å gjøre rettssystemet mer tilgjengelig og effektivt for alle involverte parter.

Kilde: Forskrift om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker – Lovdata

Hva er vitnestøtte?

vitnestøtte, rettssystem, Røde Kors, rettssal, vitne, emosjonell støtte, praktisk støtte, nøytral støtte, rettsprosess, rettferdighet, digital vitnestøtte, pandemi og rettssystem, vitneforklaring, tingretten, sivil sak, straffesak, frivillig arbeid, rettsaktører, domstol, aktor, forsvarer, juridisk støtte, rettsvesen, vitnebeskyttelse, rettslig prosedyre, sensitivt vitne, vitnestøtteordning, rettslig veiledning, rettslig rådgivning, vitnestøtte i Norge

I rettssalens alvorlige atmosfære, hvor skjebner avgjøres og loven tolkes, finnes det en rolle som ofte forblir usynlig. Denne rollen er ikke dommeren, aktor, eller bistandsadvokat, men en person som gir støtte til de som skal vitne. Vitnestøtten er en frivillig fra Røde Kors eller andre organisasjoner, utstyrt med et rødt bånd og et kart over rettssalen, klar til å gi emosjonell og praktisk støtte.

Vitnestøtten er der for å dempe nervøsiteten som kan oppstå i møtet med det ukjente. De gir en kort orientering om rettssalens oppbygging, hvem som sitter hvor, og hva man kan forvente. De tar ikke side i saken, og deres rolle er å være en nøytral og upartisk støttespiller. Deres tilstedeværelse kan være spesielt viktig for de som vitner om sensitive og vanskelige temaer, som vold eller seksuelle overgrep.

I en tid hvor digitalisering har gjort sitt inntog også i rettssystemet, har vitnestøtteordningen tilpasset seg. Under pandemien ble det vanligere å vitne digitalt, og vitnestøttene måtte i perioder holde seg hjemme. Men nå er de tilbake, fysisk til stede for å gi den støtten som trengs.

Vitnestøtte er ikke bare en “nice to have”, men en “need to have” i et moderne rettssystem. Vitnestøtten bidrar til at vitnet kan konsentrere seg om sin forklaring, noe som igjen gir retten et best mulig grunnlag for sin avgjørelse.

Men det er også utfordringer. Selv om ordningen er godt mottatt, er det mange som ikke vet om den. Kristoffer Seiersten, nasjonal fagansvarlig for ordningen, ønsker mer oppmerksomhet rundt tilbudet. Han mener at de aller fleste som skal vitne burde snakke med en vitnestøtte.

Fornærmedes rettigheter i rettssaker: Beskyttelse og ivaretakelse

retten, siktede, vitneavhør, fornærmede, anonym vitneførsel, etterlatte, beskyttelse av vitner, fravær fra rettssalen, partsrettigheter, anonymitet for vitner, sårbarhet, vitnets integritet, beskyttelsestiltak, rettssikkerhet, rettsmøter, etterforskingens øyemed, trygghet for vitner, rettigheter for fornærmede, vitneidentitet, anonymitet i rettssaker, siktedes rettigheter, taushetsplikt, rettens beslutning, rettferdig rettergang, vitnebeskyttelse, hemmelighold av opplysninger, personers utelukkelse, konfidensialitet, taushet om opplysninger, rett til informasjon, tiltak for vitnebeskyttelse

I henhold til straffeprosessloven § 245 har retten mulighet til å beslutte at siktede skal forlate rettssalen under visse omstendigheter. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre vitners uforbeholdne forklaringer og beskytte deres integritet. Følgende situasjoner kan utløse beslutningen om å fjerne siktede eller andre personer fra rettssalen:

  1. Siktedes fravær under vitneavhør: Dersom det er en særlig grunn til å frykte at vitnet ikke vil gi en uforbeholden forklaring, kan retten beslutte at siktede skal forlate rettssalen. Dette sikrer vitnet en trygg atmosfære for å avgi sin forklaring uten påvirkning eller press.
  2. Anonym vitneførsel: Under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel eller under avhør av et anonymt vitne i henhold til § 130 a og § 234 a, kan retten pålegge siktede å forlate rettssalen. Dette bidrar til å opprettholde vitnets anonymitet og beskytte deres identitet.
  3. Beskyttelse av sårbare vitner: Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller vitner under 18 år, kan retten, av særlige grunner, beslutte at siktede eller andre tilstedeværende skal forlate rettssalen. Dette gjøres for å ivareta hensynet til fornærmede, etterlatte eller vitnets velferd og trygghet. I stedet for å pålegge siktede eller andre å forlate rettssalen, kan retten også iverksette tiltak for å sikre at de ikke kan iaktta vitnet.

Når siktede, fornærmede, etterlatte eller andre med partsrettigheter har forlatt rettssalen i henhold til ovennevnte bestemmelser og deretter vender tilbake, skal de informeres om det som har blitt forhandlet i deres fravær. Likevel vil opplysninger som kan avsløre vitnets identitet i saker som nevnt i annet punktum i første ledd, ikke bli delt med dem.

I spesielle tilfeller kan retten, ved en kjennelse, ekskludere siktede, hans private forsvarer, fornærmede eller etterlatte fullstendig fra rettssalen. Dette kan skje hvis det er reell fare for at etterforskningen vil bli utsatt for skade, eller hvis hensynet til rikets sikkerhet eller forholdet til en fremmed stat krever det. Før en slik beslutning blir tatt, skal berørte parter få anledning til å uttale seg. Hvis siktede utelukkes, har han rett til å ha en forsvarer til stede under rettsmøtene for å ivareta sine interesser.

Gjennomføring av rettsmøter som fjernmøter (strprl. § 29a)

Gjennomføring av rettsmøter som fjernmøter  advokat bistandsadvokat

Straffeprosessloven § 29 a gir regler om gjennomføring av rettsmøter som fjernmøter. I denne bloggposten vil jeg diskutere hva som menes med fjernmøter og når de kan brukes i straffesaker.

Et fjernmøte er en måte å gjennomføre et rettsmøte på der deltakerne ikke er fysisk til stede på samme sted. I stedet bruker man teknologi som video- og lydoverføring for å koble deltakerne sammen. Fjernmøter kan være en nyttig måte å spare tid og kostnader på i straffesaker. De kan også være spesielt nyttige i tilfeller der det er vanskelig å samle alle deltakerne på ett sted, for eksempel når en av partene befinner seg i utlandet.

Ifølge straffeprosessloven § 29 a kan hovedforhandling og ankeforhandling ved anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet kun gjennomføres som fjernmøter dersom deltakerne samtykker og det er ubetenkelig. Det samme gjelder for rettsmøter for å behandle førstegangsfengsling.

Når det gjelder andre rettsmøter kan de også holdes som fjernmøter, men kun hvis det er særskilt bestemt eller hvis retten finner det ubetenkelig. Før retten tar beslutningen om å gjennomføre et rettsmøte som fjernmøte, må siktede, påtalemyndigheten og bistandsadvokaten få anledning til å uttale seg.

Det er viktig å påpeke at fjernmøter ikke bør brukes som standardmetode for å gjennomføre rettsmøter i straffesaker. Fysisk tilstedeværelse gir en rekke fordeler, blant annet bedre muligheter for å vurdere troverdigheten til vitner og lettere kommunikasjon mellom deltakerne. Det er også viktig å sørge for at teknologien som brukes i fjernmøter er av høy kvalitet og sikkerhet, for å sikre at rettssikkerheten til alle parter opprettholdes.

I tillegg kan “Kongen” gi forskrifter om gjennomføring av fjernmøter i straffesaker. Dette kan innebære regler for hvilken teknologi som kan brukes, og hvilke sikkerhetstiltak som må være på plass for å sikre at rettssikkerheten ivaretas.

Samlet sett gir straffeprosessloven § 29 a regler om fjernmøter i straffesaker. Selv om fjernmøter kan være en nyttig metode for å spare tid og kostnader i enkelte tilfeller, er det viktig å huske på at fysisk tilstedeværelse gir en rekke fordeler som ikke bør overses.

Bistandsadvokatens oppgaver i forbindelse med hovedforhandling

hvilken bistandsadvokat bør jeg velge?

Som bistandsadvokat har man flere oppgaver man må ivareta i forbindelse med hovedforhandlingen. I god tid før hovedforhandling bør bistandsadvokaten i samråd med klienten avklare hva som er klientens interesser i saken. Dette er viktig for at advokaten skal kunne ivareta klientens behov best mulig. Advokaten skal også gjøre klienten kjent med de prosessuelle rettighetene en fornærmet har.

Når det nærmer seg hovedforhandling skal bistandsadvokaten være grundig forberedt på både den faktiske siden og rettsspørsmålene i saken. Advokaten skal også vurdere om det er behov for en sakkyndig utredning av eventuelle skader fornærmede er påført som følge av den straffbare handlingen. Det er viktig at bistandsadvokaten søker om å få en eventuell sakkyndig oppnevnt i god tid før hovedforhandlingen.

Under selve hovedforhandlingen er bistandsadvokatens rolle å vise respekt og høflighet for retten og aktørene, samtidig som man med frimodighet og selvstendighet ivaretar klientens interesser. Det er også bistandsadvokatens ansvar å påse at klientens prosessuelle rettigheter blir ivaretatt. Dette innebærer blant annet å bidra til at klienten får nødvendig informasjon om hva som skjer i retten.

Til slutt bør bistandsadvokaten gjøre fornærmede kjent med vitnestøtteordninger dersom dette foreligger. Dette er et viktig tiltak for å hjelpe fornærmede gjennom en krevende og emosjonell prosess. Sammen med vitnestøtte kan bistandsadvokaten bidra til at klienten føler seg mer trygg og ivaretatt under hovedforhandlingen.


Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Hvordan forberede seg på å møte overgriperen i rettssalen?

økonomisk vold, relasjonsdynamikk, skjulte former for vold, kontroll og manipulasjon, partnerens makt, avhengighetsforhold, psykologisk press, økonomisk frihet, usynlig overgrep, offerets selvstendighet, partnervold, undertrykkende atferd, maktbalanse, kontrollerende forhold, skjult trussel, kvinnediskriminering, økonomisk kontroll, partnervold og økonomisk vold, frykt og manipulasjon, økonomisk vold og advokat, helbredelse etter overgrep, taushet og kontroll, skape bevissthet, motstand mot vold, rettferdighet for ofre, avdekke manipulasjon, juridisk beskyttelse, overvinne økonomisk vold, hjelp fra advokat

Å være fornærmet i en straffesak kan være en svært vanskelig og traumatisk opplevelse. Å måtte se overgriperen eller tiltalte igjen kan være særlig utfordrende. Det er derfor viktig å forberede seg på best mulig måte før man møter i retten. Her er fem gode råd og tips som kan hjelpe deg som fornærmet å takle denne situasjonen:

  1. Få støtte fra en pålitelig person: Å ha noen du stoler på til å støtte deg kan være veldig nyttig. Finn en venn, familiemedlem eller en profesjonell hjelper som kan være til stede under rettssaken og støtte deg gjennom hele prosessen.
  2. Vær godt forberedt: Sørg for å være godt forberedt før du går inn i rettssalen. Ta deg tid til å gjennomgå all dokumentasjon og vitneutsagn, og vær klar over hva som kan skje i løpet av rettssaken. Det kan også være lurt å øve på hva du skal si i retten, slik at du føler deg mer selvsikker når du vitner.
  3. Vær ærlig og tydelig i din forklaring: Det er viktig å være ærlig og tydelig når du vitner i retten. Forsøk å holde deg til fakta, og unngå å overdrive eller underdrive det som skjedde. Si akkurat hva du husker og hva du følte da overgrepet skjedde.
  4. Ta vare på deg selv: Å vitne i retten kan være veldig belastende, så det er viktig å ta vare på deg selv både fysisk og mentalt. Sørg for å få nok søvn, spis sunn mat og prøv å unngå stressende situasjoner i tiden før rettssaken. Det kan også være lurt å planlegge noe hyggelig å gjøre etter at rettssaken er over.
  5. Husk at du har rett til å føle deg trygg: Det er viktig å huske at du har rett til å føle deg trygg i rettssalen. Hvis du føler deg truet eller utrygg, bør du si ifra til dommeren eller aktor. Du kan også be om å få forlate rettssalen når tiltalte skal vitne eller når det blir vist bevis som kan være traumatiserende for deg.

Å være fornærmet i en straffesak kan være en utfordrende og traumatisk opplevelse, men med riktig forberedelse og støtte kan du takle det på en god måte. Ta deg tid til å forberede deg og sørg for å ta vare på deg selv både fysisk og mentalt. Husk at du har rett til å føle deg trygg, og ikke nøl med å be om hjelp og støtte hvis du trenger det.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Fem gode tips/råd for hvordan en fornærmet i en straffesak bør forberede seg på å møte i retten

seksuelle overgrep, støtte, traumer, behandlere, seksuell vold, stigmatisering, sosial støtte, Carlos Cuevas, terapeut, barrierer, overgrepshjelp, seksuell viktimisering, psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, depresjon, angst, identitet, kulturell bakgrunn, maskulinitet, LGBTQ+ overgrep, rase, rasisme, sosialt miljø, manglende støtte, overgriper, nasjonale samtaler, sosiale medier, APA

Her er fem gode tips/råd for hvordan en fornærmet i en straffesak bør forberede seg på å møte i retten:

  1. Forbered deg på å gjenoppleve hendelsen: Mange fornærmede opplever det som vanskelig og ubehagelig å måtte gjenfortelle det som skjedde. Det kan være lurt å forberede seg mentalt på å måtte gjenoppleve hendelsen og å snakke om den i detalj.
  2. Få oversikt over saken: Det kan være lurt å sette seg inn i saken og hva som vil skje i retten. Snakk med advokaten din eller kontakt retten for å få informasjon om når og hvor rettssaken vil finne sted, hvem som vil være til stede og hva som forventes av deg som vitne.
  3. Øv deg på å vitne: Øv deg på å svare på spørsmål fra aktor og forsvarer, slik at du føler deg trygg og forberedt når du møter i retten. Tenk gjennom hva du vil si på forhånd og skriv gjerne ned notater som kan hjelpe deg å huske viktige punkter.
  4. Ta vare på deg selv: Det kan være en belastning å delta i en rettssak, så det er viktig å ta vare på seg selv både før og etter rettssaken. Finn på noe som kan avlede tankene dine og gi deg en pause fra det som skjer i retten.
  5. Husk at du har rettigheter: Som fornærmet har du rettigheter i straffesaken, og det er viktig å være klar over hva disse er. Snakk med advokaten din eller ta kontakt med retten for å få informasjon om dine rettigheter som fornærmet i saken.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Forberedelse til hovedforhandling: Kontakt med aktor

Forberedelse til hovedforhandling: Kontakt med aktor bistandsadvokater

Når man som fornærmet eller etterlatt skal møte i en hovedforhandling, kan det være naturlig å ønske en samtale med aktor på forhånd. Dette kan skyldes behov for å få oversikt over hva som vil skje i retten, hvilke spørsmål som vil bli stilt og lignende. Det kan også være et ønske om å kunne gi en personlig fremstilling av saken eller å bli sett som mer enn bare et saksnummer.

Mange har imidlertid opplevd at slike ønsker om kontakt med aktor har blitt avvist, da det hevdes å stride mot aktors objektivitetsplikt. Dette kan være frustrerende for de som ønsker å ha en samtale med aktor før hovedforhandlingen.

En undersøkelse viser at for de fleste vil ikke behovet for en samtale med aktor tilfredsstilles på samme måte om man får snakke med en annen person i påtalemyndigheten. Dette skyldes blant annet at man ønsker personlig kontakt med den som oppfattes å skulle representere en, og at det kan være belastende å måtte utlevere sin personlige historie gjentatte ganger til forskjellige mennesker.

Likevel finnes det eksempler på personer som har hatt gode erfaringer med å ha en samtale med aktor på forhånd.

Det er viktig å huske at det er opp til hver enkelt aktor å avgjøre om han eller hun ønsker å ha en samtale med fornærmede eller etterlatte før hovedforhandlingen. Dette kan avhenge av flere faktorer, som hvor omfattende saken er og hvor tett hovedforhandlingen ligger i tid. Aktor vil uansett ha en objektivitetsplikt og må sørge for å ivareta sakens interesser på en nøytral måte.

For de som ikke får mulighet til å ha en samtale med aktor på forhånd, kan det være nyttig å ha kontakt med fornærmede- eller bistandsadvokat. Disse advokatene kan gi informasjon om hva som vil skje i retten og hva som forventes av fornærmede eller etterlatte under hovedforhandlingen.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hvordan sitter deltakerne i en straffesak?

Hvordan sitter deltakerne i en straffesak? bistandsADVOKAT

I en straffesak i Norge sitter deltakerne vanligvis på følgende måte i retten:

  1. Dommer: Dommeren sitter vanligvis i midten, bak en hevet plattform. Dommeren leder rettssaken og avgjør hvilke bevis som skal presenteres. Det vil i straffesaker også være meddommere som sitter på hver sin side av dommeren.
  2. Aktor: Aktor sitter vanligvis til venstre for dommeren, og har ansvaret for å representere påtalemyndigheten i rettssaken. Aktor presenterer bevisene for retten og argumenterer for hvorfor den anklagede skal dømmes.
  3. Forsvarer: Forsvarer sitter vanligvis til høyre for dommeren og representerer den anklagede i rettssaken. Forsvarer argumenterer for at den anklagede er uskyldig og forsvarer deres rettigheter.
  4. Bistandsadvokat. Bistandsadvokaten sitter vanligvis på høyre side av aktor med sin klient/fornærmede ved sin høyre side. Noen ganger sitter bistandsadvokat og fornærmede på egne plasser bak aktor eller lengre bak i salen. Ettersom bistandsadvokatordningen er nyere enn mange rettssaler blir det noen kreative løsninger på dette.
  5. Tiltalte: Den tiltalte sitter vanligvis ved siden av forsvareren på høyre side av dommeren og er den personen som er anklaget for kriminelle lovbrudd.
  6. Vitner: Vitner kan bli kalt til å vitne i retten, og sitter vanligvis på et vitnebenk foran dommeren. De blir spurt om å gi sin vitneforklaring og svarer på spørsmål fra både aktor og forsvarer. I tillegg kan bistandsadvokat stille spørsmål.

6. mars og 7. mars er bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett i sak etter straffeloven

bistandsadvokat i retten i mosjøen helgeland tingrett

Som bistandsadvokat har jeg nettopp tilbrakt de siste to dagene i Helgeland tingrett og representert en fornærmet part i en straffesak. Å være bistandsadvokat er en viktig rolle i rettssystemet, og det gir meg muligheten til å ivareta og beskytte fornærmedes rettigheter i en ellers vanskelig situasjon.

Det er viktig å forstå at det å være offer for en kriminell handling kan være en traumatisk opplevelse, og det kan være vanskelig for offeret å navigere i rettssystemet alene. Som bistandsadvokat er jeg der for å støtte og veilede min klient gjennom hele prosessen og sikre at deres rettigheter og behov blir ivaretatt.

En av de viktigste rollene jeg har som bistandsadvokat er å sikre at fornærmede har en stemme i retten. Mange ganger kan det være vanskelig for en fornærmet person å uttrykke seg klart og tydelig, spesielt når de blir konfrontert med en overgriper. Jeg er der for å tale på vegne av min klient, og sørge for at deres historie og perspektiv blir hørt.

En annen viktig rolle jeg har som bistandsadvokat er å hjelpe min klient med å forstå og navigere i rettssystemet. Prosessen kan være kompleks og forvirrende, spesielt for noen som ikke har noen erfaring med det. Som bistandsadvokat er jeg der for å forklare alle trinnene i rettsprosessen og sikre at min klient er klar over hva som skjer og hva de kan forvente.

Jeg tror at det er viktig for alle fornærmede parter å ha en bistandsadvokat med seg i retten. Å ha en advokat på deres side vil hjelpe dem med å føle seg støttet og beskyttet, og det vil også hjelpe dem med å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt på en riktig måte.

I min erfaring har jeg sett hvor viktig rollen som bistandsadvokat kan være i en rettssak. Det kan gi en trygghet til fornærmede part at noen er der for å representere og støtte dem gjennom hele prosessen. Dette er spesielt viktig i saker der overgriperen har en advokat, og fornærmede ellers ville ha vært alene i rettssalen.

Til slutt vil jeg bare understreke at rollen som bistandsadvokat er en viktig del av rettssystemet, og det er viktig at alle fornærmede parter har tilgang til denne støtten hvis de trenger det. Jeg føler meg privilegert og takknemlig for å ha muligheten til å være en del av denne prosessen og bidra til å ivareta fornærmedes rettigheter.

Fornærmedes rett til å være tilstede i rettsmøter

Fornærmedes rett til å være tilstede i rettsmøter

Retten til å være til stede i rettsmøter er en viktig del av rettssikkerheten, både for den som er anklaget og for fornærmede eller etterlatte. I straffeprosessloven er det fastsatt at fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, med visse begrensninger som gjelder etter §§ 245 og 284. Dette gir en mulighet for disse personene til å følge saken og se hvordan rettssaken utfolder seg.

En av begrensningene i retten til å være til stede i rettsmøter gjelder når vitneforklaringer skal skje for stengte dører med bare partene til stede og under pålegg om taushetsplikt. Dette betyr at selv om retten kan bestemme at rettsmøtet skal være lukket, har fornærmede og etterlatte fortsatt rett til å være til stede.

Hvis antallet fornærmede og etterlatte er så stort at det vil medføre uforholdsmessige omkostninger eller vil måtte skje i lokale som ellers ikke er egnet, kan retten bestemme at deltakelse skal skje ved fjernmøte eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring fra rettslokalet på et nærmere angitt sted. Dette gir personer som bor langt unna eller av andre årsaker ikke kan delta i rettsmøtet fysisk, mulighet til å delta likevel.

Før retten beslutter at deltakelse skal skje ved fjernmøte eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring, må de fornærmede og etterlatte, eller deres representanter, og forsvareren gis anledning til å uttale seg. Dette sikrer at alle parter har hatt mulighet til å uttale seg før beslutningen fattes.

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om gjennomføring av deltakelse som nevnt i første punktum. Dette gir mulighet for å tilpasse reglene etter behov og utvikling i teknologi og samfunn.

Det er viktig å merke seg at rettens beslutning om deltakelse via fjernmøte eller lyd- og bildeoverføring ikke kan ankes eller brukes som ankegrunn. Dette betyr at avgjørelsen som tas, må respekteres og etterleves.

Retten til å være til stede i rettsmøter er en grunnleggende rettighet som bidrar til rettssikkerheten for alle parter i en sak. Lovbestemmelsen gir fornærmede og etterlatte mulighet til å følge rettssaken på en trygg og sikker måte, selv om de ikke kan delta fysisk i rettsmøtet.


Ønsker du kontakt med bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du benytte dette skjemaet:

Hvem er aktørene i en straffesak?

Aktørene i en straffesak kan variere avhengig av land og jurisdiksjon, men vanligvis inkluderer de følgende:

  1. Påtalemyndigheten: Påtalemyndigheten er ansvarlig for å representere staten og presentere bevisene i saken. I en straffesak vil påtalemyndigheten være representert ved en aktor.
  2. Forsvarer: Forsvarer representerer den anklagede og forsvarer deres interesser i retten. Forsvareren kan enten være en advokat som er ansatt av den anklagede, eller en offentlig tilsatt forsvarer.
  3. Dommer: Dommeren leder rettssaken og avgjør om bevisene er relevante og admissible. Dommeren avgjør også på straffeutmåling dersom domfellelse blir gjort.
  4. Vitner: Vitner kan bli kalt til å vitne om hva de så eller hørte i forbindelse med saken.
  5. Jury: I noen jurisdiksjoner kan en jury bli satt for å bestemme skyld eller uskyld og noen ganger også straffeutmåling.

Det er også mulig at det kan være andre aktører som eksperter, tolker, og andre fagpersoner, som kan være involvert i en straffesak.

Bistandsadvokaten legitimerer sin egen rolle i retten

bistandsadvokatens rolle

En bistandsadvokat har som regel en todelt rolle. En rolle er å ivareta fornærmede sine behov for informasjon om saken. En annen rolle er å fremme et eventuelt erstatningskrav. Erstatningskravet tillates behandlet sammen med straffesaken.

I retten vil aktørene ikke se stort til den rollen bistandsadvokaten har hatt utenfor retten mht å være en støtte for fornærmede. I retten vil aktor og forsvarer sammen med dommerne i saken som regel være pådrivere for å få kartlagt faktum. Det som ofte gjenstår for en bistandsadvokat i retten er derfor å få frem momenter som omhandler utmålingen av erstatningssummen. Når det gjelder oppreisning vil summen noen ganger være normert, altså satt av praksis uavhengig av det konkrete faktum. Det gjør at bistandsadvokaten strengt tatt ikke har behov for å stille særlige med spørsmål.

Det kan selvfølgelig være en strategi bak flere spørsmål også i saker med normert erstatning for å se om man bør fravike normen. Enkelte bistandsadvokater stiller derimot en god del spørsmål knyttet til skyldspørsmålet og hva som faktisk har skjedd. I de fleste tilfeller vil aktor og forsvarer sammen med dommer få faktum tilstrekkelig frem. Bare en sjelden gang kan man legge til grunn at aktor gjør en såpass svak jobb at det er akseptabelt at bistandsadvokaten tar over en del av de temaene som tillegger aktor vanligvis å fremdrive.

Selv om bistandsadvokaten ikke spiller en så stor rolle i rettssalen som utenfor den, er det likevel viktig å ha en bistandsadvokat på plass hvis du har vært utsatt for en forbrytelse. Bistandsadvokaten kan hjelpe deg med å forstå prosessen og hva som skjer i saken din. De kan også gi deg råd om hvilke rettigheter du har som fornærmet, og hvordan du kan beskytte deg selv mot videre overgrep.

I tillegg kan bistandsadvokaten hjelpe deg med å fremme et erstatningskrav, som kan dekke økonomiske tap som følge av forbrytelsen, som for eksempel tap av inntekt eller helsekostnader. Bistandsadvokaten kan også hjelpe deg med å fremme et oppreisningskrav, som kan gi deg økonomisk kompensasjon for den smerten og lidelsen som forbrytelsen har forårsaket.

Selv om det ikke alltid er behov for bistandsadvokaten å stille særlige spørsmål i retten, kan det likevel være nyttig å ha dem til stede. De kan følge med på saken og stille spørsmål hvis det er nødvendig. Det kan også gi en ekstra trygghet for fornærmede å ha en bistandsadvokat til stede i rettssalen.

For å oppsummere, er en bistandsadvokat en viktig ressurs for fornærmede i en straffesak. De kan hjelpe deg med å forstå prosessen og hva som skjer i saken din, og de kan også hjelpe deg med å fremme et erstatningskrav og et oppreisningskrav. Selv om de kanskje ikke spiller en like stor rolle i rettssalen som utenfor den, kan det likevel være nyttig å ha dem til stede for å gi en ekstra trygghet og støtte for fornærmede.

Hvor sitter man i en straffesak med bistandsadvokat?

hvor i retten sitter fornærmede

Dette er en oversikt som viser hvor de forskjellige aktørene i en straffesak sitter ved en behandling i domstolen. Det er altså slik at den som er fornærmet og har bistandsadvokat sitter til høyre for sin bistandsadvokat som som regel sitter på samme benkrekke som aktor (politiadvokat/statsadvokat.) Tiltalte sitter ved sin advokat på andre siden av rommet. Dommerne sitter fremme og antall dommere vil komme an på om man er i tingretten eller lagmannsretten og alvoret i saken. Noen sakstyper gjør at det er flere dommere. Når man skal forklare seg så sitter man i en boks midt på gulvet.


Hvis du har behov for bistandsadvokat kan du ta kontakt her: