Hva dekker voldsoffererstatning?

Hvorfor er voldsoffererstatning viktig?, Hvem kan få voldsoffererstatning?, Hva dekker voldsoffererstatning?, Hvordan søke voldsoffererstatning?, Hva er vilkårene for voldsoffererstatning?, Hvor mye kan du få i voldsoffererstatning?, Hvordan beregnes voldsoffererstatning?, Hva er forskjellen mellom økonomisk og ikke-økonomisk tap?, Hva om jeg ikke har dokumentasjon på mine utgifter?, Hvordan kan jeg bevise ikke-økonomisk tap?, Er det noen begrensninger for voldsoffererstatning?, Hvordan søker jeg om oppreisningserstatning?, Hva er forskjellen mellom oppreisningserstatning og menerstatning?, Kan jeg få voldsoffererstatning for psykiske skader?, Hvordan påvirker en eventuell dom eller frifinnelse erstatningssaken?, Hvordan kan jeg få juridisk bistand i voldsoffererstatningssaker?, Hva er fristene for å søke voldsoffererstatning?, Kan jeg få voldsoffererstatning uten politianmeldelse?, Hva om jeg ikke ønsker å politianmelde hendelsen?, Hvordan påvirker politianmeldelsen erstatningssaken?, Hva gjør jeg hvis politianmeldelsen blir henlagt?, Hvordan vet jeg om jeg har rett til voldsoffererstatning?, Hvordan påvirker tidligere traumer voldsoffererstatningssaken?, Hva skjer hvis jeg får avslag på søknaden om voldsoffererstatning?, Kan jeg anke en avgjørelse om voldsoffererstatning?, Hvordan kan jeg få erstatning for fremtidige utgifter?, Hva er de vanligste årsakene til avslag på voldsoffererstatning?, Kan jeg søke voldsoffererstatning for seksuelle overgrep?, Hva skjer hvis jeg blir utsatt for flere straffbare handlinger?, Hvilken rolle spiller dokumentasjon i voldsoffererstatningssaker?, Hva om jeg ikke har råd til advokat?, Kan jeg søke voldsoffererstatning for skader etter et trafikkuhell?, Hva er kravene for å få menerstatning?, Hvordan påvirker andre erstatningsordninger voldsoffererstatningssaken?, Hva skjer hvis jeg ikke oppfyller alle vilkårene for voldsoffererstatning?, Hva er vanlige feil å unngå når du søker voldsoffererstatning?, Kan jeg søke voldsoffererstatning for skader som oppstår i utlandet?, Hva gjør jeg hvis jeg blir truet etter å ha politianmeldt en straffbar handling?, Hva er den gjennomsnittlige ventetiden for å få voldsoffererstatning?, Hvordan kan jeg få erstatning for tapt inntekt som selvstendig næringsdrivende?, Hvilke skader kan jeg få erstatning for etter en straffbar handling?, Hva er forskjellen mellom voldsoffererstatning og forsikring?, Hvordan påvirker voldsoffererstatning min økonomiske situasjon på lang sikt? Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum,

Når vi snakker om voldsoffererstatning, åpnes en dør til et juridisk landskap som for mange kan virke uklart og forvirrende. Men la oss ta et øyeblikk og se nærmere på dette området, forstå hva det innebærer, og ikke minst, hvilke rettigheter du har som voldsoffer.

Voldsoffererstatning, som navnet antyder, er en form for erstatning som tilbys til de som har vært utsatt for en straffbar handling. Dette kan inkludere handlinger som krenker ens liv, frihet, helse, eller i verste fall, resulterer i tap av liv. Det er viktig å merke seg at denne erstatningen ikke bare gjelder for den direkte fornærmede, men også for deres etterlatte. Voldsoffererstatningsloven utgjør det juridiske rammeverket som styrer denne prosessen.

Men hvor mye kan du egentlig få i voldsoffererstatning? Her kommer vi inn på to hovedkategorier: økonomisk tap og ikke-økonomisk tap. Det økonomiske tapet omfatter alle de økonomiske konsekvensene av den straffbare handlingen. Dette kan inkludere utgifter til legebehandling, medisiner, psykologhjelp, tapte inntekter som følge av fravær fra arbeid eller skole, samt andre relevante utgifter som oppstår som en direkte konsekvens av hendelsen.

På den andre siden har vi ikke-økonomisk tap, som ofte handler om den emosjonelle og psykiske påkjenningen en person opplever etter å ha vært utsatt for en kriminell handling. Dette kan omfatte smerter og lidelser, psykiske traumer, og tap av livskvalitet. For å kunne motta erstatning for ikke-økonomisk tap, må skaden være betydelig og varig, og det må foreligge en medisinsk invaliditet på minst 15%.

Når det gjelder maksimal erstatningssum, er det fastsatt et beløp på 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette utgjør en øvre grense for hvor mye erstatning en person kan motta for en enkelt hendelse. Imidlertid kan det gjøres unntak fra denne grensen i spesielle tilfeller, avhengig av de konkrete omstendighetene rundt saken.

I tillegg til den økonomiske erstatningen og oppreisningserstatningen, er det også verdt å nevne begrepet menerstatning. Dette er en form for erstatning som tilbys til personer som har pådratt seg en betydelig og varig skade av medisinsk art på grunn av den straffbare handlingen.

Samlet sett er voldsoffererstatning et komplekst område innenfor juss som krever grundig kjennskap til loven og en forståelse av de ulike rettighetene og mulighetene som er tilgjengelige for voldsofre og deres etterlatte. Ved å kjenne til dine rettigheter og søke juridisk bistand om nødvendig, kan du sikre at du får den erstatningen og oppreisningen du har krav på etter en traumatisk hendelse.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at “nei” ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.


Kilder:

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, vefsn, nordland, norge

Begrepet vold kan være mer omfattende enn hva mange tror. Mens noen tenker på fysisk vold, som slag og voldtekt, kan den også skje i former som ikke etterlater synlige spor. Vold kan forekomme i økonomisk kontroll, manipulasjon, isolasjon, gjentakende nedsettende kommentarer, og et overdrevent behov for å kontrollere andres handlinger.

I tillegg kan vold skje i helt trivielle ting som de færreste av oss ville ha oppfattet som vold. Det er systematikken i en plagsom og trakasserende atferd som gjør det til vold. For mange kvinner er denne typen vold en realitet etter bruddet med en partner.

En av kvinnene som NRK har snakket med beskriver det like belastende at eksmannen sender henne bursdagsgaver via barna, som at han har holdt henne fast og truet henne. Dette viser hvordan selv små handlinger kan ha store konsekvenser for ofrene.

Vold kan også være svært manipulerende og kontrollerende. Noen partnere bruker systematisk psykologisk vold for å kontrollere sine partnere og sørge for at de ikke forlater forholdet. Dette kan inkludere økonomisk kontroll, isolasjon og trusler om vold eller å ta barna.

Noen kvinner som har blitt utsatt for vold etter bruddet har opplevd stalking, hacking av e-post og kontoer på sosiale medier, overdrevent mange meldinger, økonomisk belastning, innestenging i bil eller bolig, nekting av samvær med barna, drapstrusler og -forsøk, falske bekymringsmeldinger til barnevernet, søksmål, kidnappingstrusler og -forsøk, fysisk vold mot mor og barn, sosial svartmaling, personangrep, manipulering av både mor og barn, og uønsket oppmerksomhet.

Det kan være vanskelig for ofrene å forklare hva de går gjennom, og for mange kan det være vanskelig for omverdenen å forstå hva som skjer. Men det er viktig å huske at denne typen vold kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, både fysisk og psykisk.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om denne typen vold og hvordan man kan hjelpe ofrene. Dette inkluderer å tilby støtte og hjelp til ofrene, samt å oppfordre politiske myndigheter til å ta grep for å bekjempe vold i alle dens former. Vi må også arbeide for å endre holdninger og adferd som bidrar til at vold oppstår og fortsetter.

Ansvarsgrunnlag, Årsakssammenheng og Utmåling

menneskehandel, straffeloven, grov menneskehandel, offerbeskyttelse, norsk lovverk, avvergingsplikt, barneomsorgsattest, straffeloven § 258, utnyttelse, tvang, vold, ofrenes rettigheter, barn i menneskehandel, juridisk beskyttelse, politiregisterloven, Norge og menneskehandel, juridisk rådgivning, offerets alder, økonomisk gevinst, strafferamme, lovbryter, rettssikkerhet, juridisk veiledning, beskyttelse av barn, straffansvar, rettslig forpliktelse, avverge kriminalitet, rettslig beskyttelse, juridisk perspektiv. Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Erstatningsrett, et rettsområde som fremstår som komplekst, men er av avgjørende betydning i mange juridiske situasjoner, omfatter flere grunnleggende begreper som ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og utmåling.

Ansvarsgrunnlag

Ansvarsgrunnlaget er hjørnesteinen i erstatningsrett. Det gir rammen for å forstå når og hvordan en person eller organisasjon kan holdes ansvarlig for skade. Forståelse av lovfestet og ulovfestet ansvar er nøkkelen til å forstå hvilke handlinger som kan resultere i ansvar. Det er også viktig å forstå forskjellen mellom subjektive og objektive ansvarsgrunnlag samt betydningen av culpa-normen og ulovfestet objektivt ansvar. En egen diskusjon er viet til ansvarsgrunnlag for privatpersoner, med særlig vekt på ansvarsgrunnlag for næringsdrivende. Fokus skifter så til de sentrale lovfestede ansvarsgrunnlagene ved personskade, etterfulgt av en viktig diskusjon om hvordan erstatningsansvaret kan reduseres på grunn av skadelidtes medvirkning.

Årsakssammenheng

Årsakssammenheng er et annet grunnleggende begrep i erstatningsrett. Dette omfatter forholdet mellom en handling og en skade. Her må man vurdere både faktisk og rettslig årsakssammenheng. Betingelseslæren, samvirkende skadeårsaker, og selvstendig virkende/konkurrerende skadeårsaker er sentrale emner innen faktisk årsakssammenheng. I rettslig årsakssammenheng, spiller uvesentlighetslæren og adekvanslæren avgjørende roller. Her kan bruk av sakkyndige ofte være nødvendig for å avgjøre årsakssammenhengen i komplekse saker.

Utmåling

Utmåling av erstatning er en prosess som fastsetter det beløpet som skal betales til skadelidte. Her vektlegges både erstatningsutmåling for ting- og formuesskader, og utmåling for personskader. Flere aspekter ved skade på voksne, inkludert inntektstap, merutgifter, ménerstatning, barneerstatning, forsørgertap, oppreisningserstatning og yrkesskadeerstatning, blir diskutert. Avslutningsvis kommer en diskusjon om hvordan erstatningen kan reduseres på grunn av skadelidtes medvirkning og lemping.

Etterlattes legitime interesser i straffesaker: En anerkjent rolle som må reflekteres i straffeprosessens regelverk

bistandsadvokat christian wulff hansen i mosjøen, etterlatte, straffesaker, interesser, anerkjennelse, straffeprosessens regelverk, oppklaring, mental betydning, informasjon, involvering, støtte, ivaretakelse, rettigheter, part i saken, representasjon, advokat, rettsmøter, rettferdighet, påvirkning, sorg, usikkerhet, balansert fremstilling, følelse av rettferdighet, etterforskning, etterlatte som berørte parter, helhetlig behandling

Etterlatte står overfor en unik situasjon etter tapet av en kjær person, spesielt i tilfeller av straffbare handlinger. De har tydelige og legitime interesser i straffesaken som fortjener anerkjennelse og refleksjon i straffeprosessens regelverk. I dette blogginnlegget skal jeg utforske etterlattes rettmessige interesser og betydningen av å anerkjenne disse i alle faser av straffeprosessen.

Oppklaring av saken: Etterlatte har en naturlig og legitim interesse i at saken blir oppklart. For mange etterlatte har det stor mental betydning å få klarhet i hendelsesforløpet. Usikkerhet og spekulasjoner om hva avdøde måtte ha gjennomgått, er en ekstra tung belastning. Derfor er økt og bedre informasjon et avgjørende punkt, både i etterforskningsfasen, under rettssakens behandling og mens domfelte soner.

Økt informasjon og involvering: Etterlatte har behov for økt informasjon og involvering i straffesaken. De bør få tilgang til relevant informasjon om etterforskningen og rettsprosessen. Dette bidrar til å gi dem en følelse av å bli hørt og respektert. Etterlatte kan også ha et legitimt ønske om å gi forklaring og uttrykke hvilke konsekvenser lovbruddet har hatt for dem. Dette gir dem muligheten til å imøtegå negative påstander om avdøde og bidrar til å oppnå en mer balansert fremstilling av saken.

Støtte og ivaretakelse: Etterlatte trenger også støtte og ivaretakelse gjennom hele straffeprosessen. Dette kan omfatte tilgang til støttegrupper, psykologisk hjelp og informasjon om sine rettigheter som etterlatte. Det er viktig at rettsvesenet og andre relevante aktører er sensitive for etterlattes behov og tilbyr nødvendig støtte i en tid preget av sorg og usikkerhet.

Retten til å være part i saken: Etterlatte bør også ha anledning til å være part i straffesaken i visse tilfeller. Dette kan omfatte muligheten til å fremme sine interesser gjennom representasjon av en advokat eller gjennom å delta i rettsmøter. Å anerkjenne etterlattes rolle som part i saken styrker deres følelse av rettferdighet og gir dem en reell mulighet til å påvirke utfallet.

Etterlatte har klare og legitime interesser i straffesaker som må anerkjennes og respekteres i straffeprosessens regelverk. Oppklaring av saken, økt informasjon og involvering, støtte og ivaretakelse, samt retten til å være part i saken er alle viktige aspekter som må tas hensyn til. Ved å inkludere etterlatte på en mer aktiv og anerkjent måte, kan straffesystemet bidra til å oppnå en mer helhetlig og rettferdig behandling av saker med etterlatte som berørte parter.

Voldsofferstatning og regress

Voldsofferstatning og regress

Voldsofferstatningsloven §11 om regress er en viktig bestemmelse for å sikre at skadevolderen eller andre ansvarlige for skaden tar ansvar for sine handlinger. Bestemmelsen gir rett til at den voldsutsattes eller deres etterlattes krav mot skadevolderen eller andre som svarer for skaden, går over på staten i den grad det utbetales erstatning etter loven her.

Dette betyr at staten vil utbetale erstatning til den voldsutsatte eller deres etterlatte, og deretter vil kreve tilbakebetaling fra skadevolderen eller ansvarlige parter. Det er et viktig prinsipp fordi det sikrer at de ansvarlige blir holdt økonomisk ansvarlige for skaden som er påført.

Det er viktig å merke seg at staten kun kan kreve regress når det foreligger en rettskraftig dom for erstatningskravet, eller når erstatningskravet er rettskraftig avgjort ved rettsforlik eller vedtatt forelegg. Dette sikrer at det er en grunnleggende rettslig prosess bak kravet om regress, og at det ikke kan være tvil om hvem som er ansvarlig.

Kongen kan også gi forskrift om at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen gjennomfører fengselsstraff eller forvaring, og det kan fastsettes vilkår for når forsinkelsesrenter ikke skal løpe, samt hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde.

Det er viktig å merke seg at selv om voldsofferstatningsloven §11 gir en rett til regress, kan det være vanskelig å kreve tilbakebetaling fra skadevolderen eller andre ansvarlige parter. Det kan være flere grunner til dette, blant annet at skadevolderen ikke har økonomiske midler til å betale tilbake, eller at de ikke samarbeider med myndighetene for å tilbakebetale det skyldige beløpet.

I slike tilfeller kan det være viktig for den voldsutsatte eller deres etterlatte å få juridisk hjelp for å håndtere saken. Advokater som har spesialisert seg på erstatningsrett og regress kan hjelpe den voldsutsatte eller deres etterlatte med å navigere gjennom prosessen og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt.

Til slutt er voldsofferstatningsloven §11 en viktig bestemmelse for å sikre at skadevolderen eller ansvarlige parter tar ansvar for handlingene sine. Det gir den voldsutsatte eller deres etterlatte en rett til å få erstatning for skaden de har påført, og sikrer at de ansvarlige blir holdt økonomisk ansvarlige for handlingene sine.

Muligheten til å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i forbindelse med behandling av erstatningssaken hos voldsoffererstatningsmyndighetene

Muligheten til å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i forbindelse med behandling av erstatningssaken hos voldsoffererstatningsmyndighetene

Voldsofferstatningsloven §10 gir voldsutsatte eller deres etterlatte muligheten til å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i forbindelse med behandling av erstatningssaken hos voldsoffererstatningsmyndighetene.

Det er ikke alltid like enkelt å skulle navigere seg gjennom en erstatningssak etter å ha blitt utsatt for vold eller trusler. Saken kan være komplisert og omfattende, og det kan være utfordrende å forstå hvilke rettigheter og krav som gjelder. Derfor er det positivt at voldsoffererstatningsmyndighetene gir muligheten for å få dekket utgifter til advokat som kan hjelpe til med å navigere i saken og forklare de ulike stegene i prosessen.

Det er viktig å merke seg at utgiftene til advokat kun dekkes etter den offentlige salærsatsen, og partene må fremme krav om dekning av advokatutgifter før vedtak om voldsoffererstatning fattes.

Videre gir §10 også muligheten for å få dekket utgifter til spesialisterklæring dersom det anses som avgjørende for utfallet av søknaden. Det vil si at dersom saken er komplisert og krever spesialistkunnskap for å avgjøre om vilkårene for erstatning er oppfylt, kan Kontoret for voldsoffererstatning oppnevne en sakkyndig som kan avgi erklæring. Disse utgiftene dekkes etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse.

Det er positivt at voldsoffererstatningsloven gir muligheten for å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i erstatningssaker. Det gir en økt trygghet og støtte for voldsutsatte og deres etterlatte som allerede har vært gjennom en krevende situasjon. Det er viktig at rettshjelpsordninger som dette er tilgjengelig for de som trenger det mest.

Tilleggserstatning

Tilleggserstatning
Tilleggserstatning

Voldsofferstatningsloven §8 gir mulighet for tilleggserstatning for voldsofre som har mottatt erstatning etter §6 eller §7, men som likevel ikke føler at erstatningen er tilstrekkelig. Dette kan være tilfelle hvis det har oppstått nye skader eller omfanget av skaden viser seg å være større enn først antatt.

Reglene for tilleggserstatning er imidlertid strenge, og det kreves klare bevis for at kravet ikke kunne vært fremmet eller behandlet i straffesaken eller i den opprinnelige erstatningssaken. Dette betyr at det ikke vil være mulig å kreve tilleggserstatning kun basert på en subjektiv oppfatning om at erstatningen ikke er tilstrekkelig.

I tillegg kan tilleggserstatning også gis dersom erstatningsbeløpet i dommen ble avkortet i medhold av skadeserstatningsloven, eller hvis erstatningen ble avkortet til 60 ganger grunnbeløpet i medhold av §5.

Det er viktig å merke seg at søknad om tilleggserstatning må fremsettes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet i straffesaken, eller innen ett år etter at det ble gitt erstatning etter §7.

Voldsofferstatningsloven har som formål å gi voldsofre en rettferdig kompensasjon for de skader de har påført, og tilleggserstatning er et viktig virkemiddel for å sikre at alle får den erstatningen de har krav på. Samtidig er det viktig å huske på at denne loven ikke kan reparere alle skadene som volden har påført, men den kan gi en hjelpende hånd til å komme videre og takle de økonomiske konsekvensene av volden.

Endringer i Voldsoffererstatningsloven

vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

1. januar 2023 markerte en milepæl i norsk lovgivning da voldsoffererstatningsloven ble erstattet med den nye voldserstatningsloven. Denne nye loven innebærer en rekke endringer som påvirker både søknadsprosessen og utbetalingen av erstatning for voldsofre. I dette innlegget skal vi drøfte noen av de mest fremtredende endringene og deres potensielle konsekvenser.

Endringer i Krav og Begrensninger

Det første vi ser er at det nå er kommet nye krav til hvor en voldshandling har skjedd, samt hvilke voldshandlinger som kan gi rett til erstatning. Disse endringene representerer en konkretisering av lovteksten, noe som potensielt kan føre til en mer konsistent og forutsigbar praksis. Samtidig kan det være at enkelte voldsofre som tidligere ville hatt rett til erstatning, nå faller utenfor de nye, mer spesifikke kravene.

Endringer i Frist for Søknad

En annen bemerkelsesverdig endring er innføringen av nye tidsfrister for å søke om erstatning. Mens man tidligere kunne fremme krav om voldsoffererstatning så lenge straffesaken ikke var foreldet, er fristen nå ett år etter en eventuell henleggelse og seks måneder etter endelig dom. Mens denne endringen kan bidra til raskere behandling av erstatningssaker, kan det også medføre at noen voldsofre mister retten til erstatning grunnet for sen søknad.

Endringer i Utbetalingsprosessen

Med den nye loven blir utbetalingsprosessen mer automatisert og effektiv. Nå skal alle som har fått tilkjent erstatning ved dom kunne få utbetalt erstatning nesten umiddelbart. Dette er en klar forbedring og vil kunne bidra til å avlaste ofrene for noe av den administrative byrden som tidligere lå på dem.

Strengere Kriterier for Tilleggserstatning

Lovendringen innfører strengere kriterier for tilleggserstatning. Dette kan bidra til at erstatningsbeløpene blir mer konsistente, men det kan også bety at noen ofre kan oppleve at erstatningen de mottar ikke veier opp for deres lidelser.

Inkludering av Skadevolder i Erstatningssaken

En siste endring verdt å nevne er at skadevolderen nå blir en del av erstatningssaken. Dette kan ha en avskrekkende effekt på potensielle fremtidige gjerningspersoner, men det kan også potensielt gi skadevolderen mer innsikt i offerets situasjon, noe som kan være problematisk.

Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner

Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner, Hvordan beskytte deg mot vold i nære relasjoner, Sosiale bånd og beskyttelse mot vold, Selvbevissthet og selvtillit som beskyttelse mot vold, Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner, Økonomisk uavhengighet som beskyttelse mot vold, Tilgang til støttetjenester for ofre for vold i nære relasjoner, Advarselsignaler for vold i nære relasjoner, Å gjenkjenne vold i nære relasjoner, Tegn på en usunn relasjon, Hva du skal gjøre hvis du blir utsatt for vold i nære relasjoner, Hjelp for ofre for vold i nære relasjoner, Hva som forårsaker vold i nære relasjoner, Hvorfor det er viktig å snakke om vold i nære relasjoner, Hvordan vold i nære relasjoner påvirker ofre og overgripere, De psykologiske konsekvensene av vold i nære relasjoner, Langsiktige virkninger av vold i nære relasjoner, Hjelp til overgripere for å stoppe vold i nære relasjoner, Forebygging av vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Det kan være både fysisk og psykisk og kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene og deres familier. Det er viktig å forstå at vold ikke er akseptabelt under noen omstendigheter, og det er mulig å ta skritt for å beskytte seg mot det.

Her er noen av de viktigste beskyttelsesfaktorene for vold i nære relasjoner:

  1. Sterke sosiale bånd: Forskning viser at personer som har sterke sosiale bånd og støttespillere i livet, er mindre sannsynlig å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Dette kan være venner, familie, kollegaer eller andre personer som er en del av ens sosiale nettverk.
  2. Økt selvbevissthet og selvtillit: En sterk følelse av selvbevissthet og selvtillit kan bidra til å beskytte en person mot vold. Dette inkluderer å ha en klar forståelse av ens egne verdier og grenser, og være i stand til å kommunisere disse effektivt til ens partner.
  3. Utdanning og bevissthet: Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner kan hjelpe en person med å gjenkjenne tidlige advarselsignaler og ta skritt for å beskytte seg selv og sine kjære. Dette kan inkludere å delta i programmer og kurs om emnet, eller å søke hjelp fra profesjonelle.
  4. Økonomisk uavhengighet: Økonomisk uavhengighet kan være en viktig beskyttelsesfaktor for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer å ha en stabil jobb eller inntekt, og være i stand til å ta viktige beslutninger om ens eget liv og fremtid.
  5. Tilgang til støttetjenester: Tilgang til støttetjenester som krisesentre, hjelpegrupper og helsetjenester kan hjelpe en person med å få hjelp og støtte når de trenger det mest. Det er viktig å være klar over at det finnes mange ressurser og tjenester tilgjengelig for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Det er viktig å huske at vold i nære relasjoner ikke er offerets skyld, og at ingen fortjener å bli utsatt for det. Hvis du eller noen du kjenner er utsatt for vold i nære relasjoner, er det viktig å søke hjelp og støtte så snart som mulig. Dette kan inkludere å kontakte lokale myndigheter, krisesentre eller hjelpeorganisasjoner som jobber med å støtte ofre for vold i nære relasjoner.

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Dette er et spørsmål som ofte dukker opp når det gjelder strafferettslige saker, og det er viktig å forstå hva som er den norske rettstilstanden når det gjelder dette spørsmålet.

I henhold til norsk rett kan medvirkende til en straffbar handling også bli pålagt å betale erstatning til fornærmede. Dette betyr at hvis flere personer er involvert i en forbrytelse, kan alle bli holdt ansvarlige for skaden som er påført offeret.

Det er imidlertid viktig å merke seg at medvirkende ikke alltid vil måtte betale like mye som hovedgjerningspersonen. Erstatningsansvaret vil avhenge av den enkeltes grad av skyld og deres rolle i handlingen. Hvis en medvirkende har spilt en mindre rolle i handlingen enn hovedgjerningspersonen, vil deres erstatningsansvar kunne være mindre.

I praksis vil retten ta hensyn til flere faktorer når de vurderer erstatningsansvaret til en medvirkende. Blant annet vil de se på hvor stor grad av skyld den medvirkende har hatt, og i hvilken grad deres handlinger har bidratt til skaden som er påført offeret. Retten vil også vurdere om den medvirkende har forsøkt å hindre handlingen eller melde fra om den til myndighetene.

Det er verdt å merke seg at en medvirkende ikke kan holdes ansvarlig for mer enn det offeret faktisk har lidt. Dette betyr at dersom hovedgjerningspersonen allerede har betalt erstatning til offeret, vil den medvirkende kunne bli pålagt å betale mindre, eller ingen, erstatning.

Når det gjelder oppreisningserstatning, er hovedregelen at alle som har medvirket til en straffbar handling, kan holdes ansvarlige for å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Dette følger av straffeloven § 3-5, som fastslår at også medvirkere kan dømmes til å betale erstatning til fornærmede.

Det er imidlertid verdt å merke seg at oppreisningserstatning er en kompensasjon for den ikke-økonomiske skaden som fornærmede har lidd som følge av den straffbare handlingen. Erstatningsbeløpet fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering av saken og kan variere fra sak til sak. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at alle som har medvirket til en straffbar handling, vil bli ilagt samme beløp i oppreisningserstatning.

Behandlingsutgifter ved personskade: Hva du trenger å vite

voldtekt, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, kvinner, traume, psykologiske intervensjoner, voldtektsofre, stigma, psykisk helse, tidlig intervensjon, Prolonged Exposure, PE-protokoll, eksponeringsterapi, traumatiske minner, helbredelse, Akuttklinikken, Stockholm, Sverige, behandling, frykt, traumatiske opplevelse, selvmord, rusavhengighet, angstlidelser, depresjon, spise- og søvnforstyrrelser, gynekologiske problemer, nevrologiske problemer, vaskulære problemer. Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Behandlingsutgifter er de utgiftene som påløper som følge av medisinsk behandling for personskade som skyldes en straffbar handling. Slike utgifter kan omfatte utgifter til lege, psykolog, fysioterapeut eller spesialisthelsetjeneste, medisiner og behandlingsutstyr. For å kreve erstatning for behandlingsutgifter, må det dokumenteres med kvitteringer eller oversikt over egenandeler fra behandlende instanser. I tillegg er det viktig å påpeke at man har plikt til å begrense tapet sitt, og så langt som mulig bruke det offentlige helsetilbudet, da tapet vil bli begrenset av egenandelstaket.

Dersom man har benyttet privat behandling, kreves det en redegjørelse fra fastlegen eller den offentlige helsetjenesten for hvorfor behandlingen ikke utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, i tillegg til kvitteringer og/eller kostnadsoverslag fra behandleren. Hvis det er nødvendig med fremtidig behandling som følge av skaden, kreves det bekreftelse fra behandler på at behandlingen er nødvendig, i tillegg til en redegjørelse for behandlingens art og hvor lenge man vil ha et behandlingsbehov. For å få dekket utgifter til alternativ behandling, kreves det en redegjørelse for hvorfor behandlingen ikke kan utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, samt en medisinsk begrunnet erklæring fra behandler på at behandlingen har vært nødvendig og forbedret helsen.

Behandlingsutgifter som påløper i EU/EØS-land kan også dekkes gjennom folketrygden. For å søke om dette må man legge frem kvittering eller kostnadsoverslag fra behandler, samt bekreftelse på at behandlingen er nødvendig som følge av skaden. Det må også fremkomme et vedtak fra HELFO om hvor mye av behandlingen som vil bli refundert.

Det er viktig å huske på å sjekke med forsikringsselskapet om det er mulighet for dekning av behandlingsutgifter i forbindelse med personskader.

Kan jeg bytte bistandsadvokat midt i en sak, Hvordan bytter jeg bistandsadvokat, Hva er prosessen for å bytte bistandsadvokat, Når kan jeg skifte advokat i en straffesak, Hvilke rettigheter har jeg til å bytte bistandsadvokat, Hvordan velger jeg en ny advokat i straffesaken, Er det mulig å skifte advokatfirma underveis i rettsprosessen, Hva må jeg gjøre for å endre juridisk representasjon, Hvordan kan jeg finne en ny bistandsadvokat, Hva skjer med den gamle advokaten hvis jeg bytter, Hvordan sikrer jeg at jeg velger den rette advokaten, Hvor lang tid tar det å bytte bistandsadvokat, Hva er de vanligste grunnene til å bytte advokat, Hvordan vet jeg om det er riktig tidspunkt å bytte advokat på, Hva er fordelene ved å bytte bistandsadvokat, Hvordan kan jeg vite om det er lurt å bytte advokat, Hva er alternativene hvis jeg er misfornøyd med min nåværende advokat, Hva er de potensielle risikoene ved å bytte bistandsadvokat, Hvordan sikrer jeg en jevn overgang til en ny advokat, Hvor kan jeg få råd om å bytte bistandsadvokat, Hvordan kan jeg sikre at bytte av advokat ikke forsinkes, Hva er de vanligste fallgruvene ved å bytte bistandsadvokat, Hva er mine rettigheter hvis jeg vil bytte bistandsadvokat, Hvordan påvirker bytte av bistandsadvokat rettssaken min, Hvilke kriterier bør jeg vurdere når jeg velger en ny advokat, Hvor kan jeg finne informasjon om bytte av bistandsadvokat, Er det mulig å bytte advokat uten å måtte starte saken på nytt, Hva er de første stegene jeg bør ta hvis jeg vil bytte advokat, Hvordan kan jeg sikre at jeg ikke mister viktig informasjon ved bytte av advokat, Hva er mine rettigheter hvis jeg er misfornøyd med min nåværende bistandsadvokat, Hvordan kan jeg unngå konflikter ved å bytte bistandsadvokat, Hva er de vanligste spørsmålene å stille en potensiell ny advokat, Hvor lang tid tar det å finne en ny bistandsadvokat, Hva er de vanligste bekymringene ved å bytte bistandsadvokat, Hvordan kan jeg sikre at jeg får den rette juridiske bistanden, Hvilken rolle spiller min nåværende bistandsadvokat hvis jeg vil bytte, Hva er mine rettigheter hvis jeg vil bytte advokatfirma, Hvordan kan jeg unngå å miste tillit fra domstolen hvis jeg bytter advokat, Hva er den vanligste grunnen til å bytte bistandsadvokat, Hvordan kan jeg sikre en jevn overgang hvis jeg velger å bytte advokat, Hva er de potensielle fordelene og ulempene ved å bytte bistandsadvokat
Bytte av bistandsadvokat underveis i saken
Spørsmålet om det er mulig å bytte bistandsadvokat når saken allerede er påbegynt, er av betydning for...
Hvordan skal en bistandsadvokat håndtere mediepress?, Hva bør en bistandsadvokat informere klienten om angående medias rolle?, Når kan bistandsadvokaten uttale seg offentlig om en sak?, Hva bør være hovedregelen når det gjelder samtykke fra klienten for medieuttalelser?, Hvilke unntak kan gjøre det nødvendig for bistandsadvokaten å uttale seg uten samtykke?, Hvilke begrensninger gjelder for bistandsadvokaten når det gjelder informasjon til pressen?, Er det tillatt for bistandsadvokaten å dele opplysninger fra straffesaksdokumentene uten samtykke fra politiet?, Hva er de viktigste hensynene bistandsadvokaten må ta når det gjelder mediehåndtering?, Hva er den primære rollen til bistandsadvokaten i møte med media?, Hvorfor bør samtykke fra klienten alltid innhentes før bistandsadvokaten uttaler seg offentlig?, Hvilke konsekvenser kan det ha dersom bistandsadvokaten bryter begrensningene for medieuttalelser?, Hva bør bistandsadvokaten gjøre dersom klienten ikke ønsker medieomtale?, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å ivareta klientens interesser i møte med media?, Hva er den juridiske betydningen av samtykke i mediehåndtering?, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at medieomtalen ikke skader klienten?, Hvilken rolle spiller presseetikk i bistandsadvokatens arbeid med media?, Hvordan kan bistandsadvokaten balansere ytringsfrihet og klientfortrolighet i mediehåndtering?, Hvilke utfordringer kan bistandsadvokaten møte når det gjelder pressehåndtering i alvorlige straffesaker?, Hva er de vanligste strategiene bistandsadvokaten bruker for å håndtere mediepress?, Hvordan kan bistandsadvokaten kommunisere med pressen på en effektiv måte?, Hvilke retningslinjer bør bistandsadvokaten følge når det gjelder uttalelser i media?, Hva er de mest effektive metodene for bistandsadvokaten å veilede klienten i mediehåndtering?, Hva er de potensielle risikoene ved å gi offentlige uttalelser som bistandsadvokat?, Hvilken rolle spiller rettssystemet i å regulere bistandsadvokatens medieuttalelser?, Hva er de viktigste prinsippene innen advokatetikk som gjelder for mediehåndtering?, Hva bør være målet for bistandsadvokatens mediehåndtering i straffesaker?, Hvilken betydning har kommunikasjonsevner for bistandsadvokatens arbeid med media?, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at medieomtalen ikke påvirker rettssakens utfall?, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å sikre en rettferdig mediedekning av saken?, Hva er de mest effektive metodene for bistandsadvokaten å håndtere pressen i straffesaker?
Bistandsadvokatens rolle i møte med media
I saker som omhandler alvorlige overgrep, kan mediene legge press på både bistandsadvokaten og klienten....
Hva gjør en bistandsadvokat ved henleggelse av en straffesak? Hvordan håndterer påtalemyndigheten etterforskning av straffesaker? Hvilke grunner kan føre til henleggelse av en straffesak? Hva er straffeprosesslovens krav til påtalemyndigheten ved henleggelse? Hvordan kan man klage på en henleggelsesbeslutning? Hva er den rettslige betydningen av henleggelse i en straffesak? Hvordan vurderer bistandsadvokaten bevisets stilling i en henlagt sak? Hvordan kan man sikre klientens interesser etter en henleggelse? Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte i en henlagt straffesak? Hvordan påvirker politiets ressurssituasjon utfallet av en sak? Hva er den typiske årsaken til henleggelse av overgrepssaker? Hvordan kan man sikre riktig kapasitet hos politiet for å håndtere straffesaker? Hvilke konsekvenser kan manglende etterforskning ha for en straffesak? Hvordan kan politimesteren forelegges en henlagt sak? Hvilke rettigheter har en person som har anmeldt en straffbar handling? Hvordan påvirker straffeprosessloven påtalemyndighetens avgjørelse om henleggelse? Hva er forskjellen mellom henleggelse og tiltalebeslutning? Hvordan kan en bistandsadvokat gi juridisk veiledning ved henleggelse av en sak? Hva er de vanligste grunnene til at en sak henlegges uten etterforskning? Hvordan påvirker henleggelse av en straffesak klientens mulighet til erstatning? Hvordan kan man vurdere om det er rimelig grunn til etterforskning av en sak? Hvilke krav stiller politiet til bevis i en straffesak før det tas ut tiltale? Hvordan kan politiet bidra til å sikre rettssikkerheten i en henlagt sak? Hva er prosedyren for å klage på en henleggelse av en straffesak? Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å redusere antall henleggelser av straffesaker? Hvilke konsekvenser kan manglende kapasitet hos politiet ha for straffeforfølgningen? Hvordan kan politiet bidra til å styrke tilliten til rettssystemet etter en henleggelse? Hvordan påvirker henleggelse av en sak fornærmedes mulighet til å få oppreisning?
Henleggelser og bistandsadvokat
I straffesaker spiller bistandsadvokaten en viktig rolle, selv når saken blir henlagt av påtalemyndigheten....
Hvordan finner jeg en god bistandsadvokat, Hva er prosessen for å få bistandsadvokat, Hvordan fungerer fritt advokatvalg i straffesaker, Hva er viktigheten av bistandsadvokat, Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte, Hvordan kan en bistandsadvokat hjelpe i en straffesak, Hvorfor er juridisk bistand viktig i rettssystemet, Hvilke typer saker kan en bistandsadvokat hjelpe med, Hvordan kan jeg sikre rettferdig behandling i en straffesak, Hva er forskjellen mellom en bistandsadvokat og en vanlig advokat, Hvordan søker jeg om voldsoffererstatning, Hvordan velger jeg en spesialisert bistandsadvokat, Hvordan blir en bistandsadvokat oppnevnt, Hva er de vanligste oppgavene til en bistandsadvokat, Hvordan påvirker bistandsadvokaten rettssikkerheten, Hvordan kan jeg få hjelp til rettshjelp, Hvilken rolle spiller politiet i å tilby bistandsadvokat, Hvordan kan jeg sikre rettferdig behandling i en straffesak, Hvordan fungerer juridisk representasjon i strafferetten, Hva er rettssystemets ansvar overfor fornærmede og etterlatte, Hva er forskjellen mellom juridisk bistand og advokatbistand, Hvordan kan jeg sikre meg en god advokat i en straffesak, Hvordan kan jeg søke om voldsoffererstatning, Hvilke rettigheter har jeg som fornærmet eller etterlatt, Hvordan fungerer prosessen med å velge en bistandsadvokat, Hva er kriteriene for å få en bistandsadvokat, Hva er kostnadene knyttet til bistandsadvokat, Hva er kvalifikasjonene til en god bistandsadvokat, Hvordan kan jeg vite om jeg har rett til bistandsadvokat, Hvordan kan jeg sikre meg rettferdig behandling i retten, Hva er fordelene med å ha en bistandsadvokat, Hva er viktigheten av juridisk bistand i straffesaker, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til rettferdighet, Hvordan fungerer prosessen med å finne en bistandsadvokat, Hvilken rolle spiller advokatvalg i straffesaker, Hvordan fungerer voldsoffererstatning, Hvordan kan jeg søke om erstatning som voldsoffer, Hvordan påvirker en bistandsadvokat rettsprosessen, Hva er rettshjelpens betydning i straffesaker, Hva er kvalitetene til en god bistandsadvokat, Hva er fordelene ved å ha en bistandsadvokat i rettssaker, Hvordan velger jeg den rette bistandsadvokaten for min sak
Hvordan får man seg bistandsadvokat?
Bistandsadvokatens inntreden i rettssaker markerer ofte et vendepunkt for fornærmede og etterlatte. Deres...
Hva er voldsoffererstatning? Hvordan søker man om voldsoffererstatning? Hva er vilkårene for å bli tilkjent voldsoffererstatning? Hvor kan man få hjelp til å utarbeide en søknad om voldsoffererstatning? Hva er kontoret for voldsoffererstatning? Hva er en straffbar handling i denne sammenhengen? Hvilken rolle har bistandsadvokaten i søknadsprosessen? Hva er forskjellen mellom oppreisning og erstatning? Hvordan beregnes erstatning for inntektstap? Hva er menerstatning? Hvilken kompetanse kreves for å håndtere saker om voldsoffererstatning? Hvordan påvirker tidligere domstolspraksis vurderingen av oppreisning? Hva er forskjellen mellom juridisk veiledning og juridisk bistand? Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte i søknadsprosessen? Hvilken rolle spiller advokaten under søknadsprosessen? Hva er vanlige utfordringer i søknadsprosessen? Hvordan kan advokatbistand bidra til å sikre rettferdig erstatning? Hvor lang tid tar vanligvis behandlingen av en søknad om voldsoffererstatning? Hva er de vanligste årsakene til avslag på søknader om voldsoffererstatning? Hvordan kan man klage på avslag på søknad om voldsoffererstatning? Hva er konsekvensene av å få avslag på søknad om voldsoffererstatning? Hvilken rolle har rettspraksis i vurderingen av erstatningens størrelse? Hvordan kan man kontakte Kontoret for voldsoffererstatning? Hva skjer etter at søknaden om voldsoffererstatning er innvilget? Hvordan påvirker voldsoffererstatningen skadelidtes økonomiske situasjon? Hvordan kan man få gratis juridisk bistand i søknadsprosessen? Hvilken betydning har bistandsadvokatens erfaring for søknadsprosessen? Hvordan kan man søke om voldsoffererstatning etter en straffesak?
Hvor kan man få hjelp til å utarbeide en søknad om voldsoffererstatning?
Bistandsadvokatens rolle ved krav om voldsoffererstatning er av avgjørende betydning for å sikre at fornærmede...
Hva er bistandsadvokatens rolle under etterforskningen? Hvordan kan jeg få juridisk bistand i en straffesak? Hva innebærer politiavhør? Hvilke rettigheter har jeg som fornærmet i en straffesak? Hvordan fungerer innsynsrett i politidokumenter? Hva er forskjellen mellom forsvarer og bistandsadvokat? Hvordan kan jeg få besøksforbud eller voldsalarm? Hva er politiets ansvar under etterforskningen? Hvordan ivaretar bistandsadvokaten klientens interesser? Hvilke rettigheter har jeg som etterlatt i en straffesak? Hvordan kan jeg kontakte påtalemyndigheten? Hvordan fungerer vitneavhør i en straffesak? Hva er straffeprosessen? Hvilke skritt kan bistandsadvokaten ta under etterforskningen? Hvordan kan jeg sikre meg rettshjelp i en straffesak? Hvordan ivaretar politiet rettssikkerheten til de involverte? Hva er straffbare handlinger? Hvordan velger jeg riktig advokat for min sak? Hvordan bidrar bistandsadvokaten til rettferdighet i straffesaker? Hva er klientens rolle under politiavhør? Hvordan kan jeg få juridisk veiledning under etterforskningen? Hvordan bidrar bistandsadvokaten til å opplyse saken? Hva er mine rettigheter hvis jeg blir anklaget for en kriminell handling? Hvordan kan jeg sikre meg at politiet tar riktige juridiske vurderinger? Hvilke konsekvenser kan feil etterforskning ha for sakens utfall? Hvordan påvirker politiarbeidet rettssikkerheten til alle involverte parter? Hvordan kan jeg bidra til politiets etterforskning som vitne? Hvordan kan jeg sikre meg rettslig representasjon i en straffesak? Hvordan kan jeg få innsyn i politiets dokumenter? Hvordan kan jeg vite om jeg har krav på bistandsadvokat i en straffesak?
Bistandsadvokatens rolle i straffesaker
Bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i straffesaker, spesielt under etterforskningsstadiet,...
Hva gjør en bistandsadvokat i en straffesak, Hvem er partene i en straffesak, Hva er rollen til fornærmede og etterlatte, Hvordan bistår en bistandsadvokat under etterforskningen, Hva er bistandsadvokatens ansvar under rettsforhandlingene, Hva innebærer det å være til stede i rettsmøter, Hvilke rettigheter har bistandsadvokaten under avhør, Hvem kan bistandsadvokaten stille spørsmål til, Hvem dekker kostnadene for bistandsadvokaten, Hva skjer hvis det oppstår ekstra kostnader, Hvordan søker man om voldsoffererstatning, Hva er forskjellen mellom en bistandsadvokat og en vanlig advokat, Hvilken betydning har bistandsadvokaten i rettssystemet, Hvordan ivaretar bistandsadvokaten interessene til fornærmede og etterlatte, Hva er de vanligste oppgavene til en bistandsadvokat, Hvordan sikrer bistandsadvokaten at klienten blir behandlet med respekt, Hva kan en bistandsadvokat gjøre hvis påtalemyndigheten henlegger saken, Hva er hensikten med voldsoffererstatning, Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte under en straffesak, Hvordan kan bistandsadvokaten hjelpe med erstatning fra skadevolder, Hva er forskjellen mellom statlig dekning og privat betalt advokat, Hvorfor er det viktig å ha juridisk representasjon i en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å opprettholde tilliten til rettssystemet, Hva er de potensielle utfordringene ved å velge en advokat utenfor rettskretsen, Hvorfor bør man søke om voldsoffererstatning, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at avhør blir gjennomført på en forsvarlig måte, Hva er de vanligste typene kostnader i en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å sikre rettferdighet for klienten, Hvilke rettigheter har en bistandsadvokat under etterforskningen, Hvorfor er det viktig å ha støtte og veiledning gjennom en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å redusere den emosjonelle belastningen for klienten, Hvilken rolle spiller bistandsadvokaten i avhør av vitner og sakkyndige, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å forhindre uetisk behandling av klienten, Hvilken betydning har bistandsadvokaten for fornærmede og etterlatte, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å sikre at klienten blir hørt og ivaretatt, Hva er de potensielle konsekvensene av å ikke ha juridisk representasjon i en straffesak, Hvilken rolle har staten i å sikre tilgang til rettshjelp, Hva er fordelene med å ha en bistandsadvokat i en straffesak, Hva er de vanligste utfordringene for fornærmede og etterlatte i en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å opprettholde rettssikkerheten, Hva er de viktigste oppgavene til en bistandsadvokat under rettsforhandlingene
Bistandsadvokatens Ansvar
I rettssaker er det ofte påtalemyndigheten og den tiltalte som stjeler rampelyset, med fokus på skyldspørsmål...
Hvordan kan jeg få juridisk bistand på egen regning? Hva sier straffeprosessloven om advokat på egen regning? Hvilke rettigheter har fornærmede i en straffesak? Hvordan kan etterlatte få juridisk hjelp? Hva er forskjellen på juridisk bistand og advokatbistand? Hvordan fungerer rettshjelp i straffesaker? Hvilke kostnader er knyttet til å engasjere en advokat? Kan jeg få dekket advokatutgifter gjennom forsikring? Er det offentlige støtteordninger for juridisk bistand? Hva er de vanligste spørsmålene om advokat på egen regning? Hvor finner jeg informasjon om juridisk bistand i straffesaker? Hvordan velger jeg riktig advokat for min sak? Hva er de typiske kostnadene ved å ha en privat advokat? Hvilke muligheter har jeg for økonomisk bistand til advokatutgifter? Hvordan søker jeg om offentlig støtte til advokathjelp? Hvilke rettigheter har jeg i en rettssak som fornærmet? Kan jeg få rettshjelp selv om jeg ikke oppfyller kravene for bistandsadvokat? Hvordan påvirker økonomi valget om juridisk bistand? Hva er de vanligste spørsmålene om advokatutgifter? Hva er de første stegene i å engasjere en privat advokat? Hvilke rettigheter har jeg som etterlatt i en straffesak? Hvordan sikrer jeg meg at advokatutgiftene mine dekkes? Er det mulig å forhandle om advokatens honorar? Hvordan påvirker økonomien valget av advokat? Hva bør jeg tenke på før jeg engasjerer en advokat? Kan jeg få gratis juridisk rådgivning som etterlatt? Hvordan fungerer rettslig representasjon for etterlatte? Hva er de vanligste spørsmålene om rettshjelp? Hvordan søker jeg om offentlig støtte til juridisk bistand? Hvordan påvirker økonomien valget om privatadvokat?
Betale for bistandsadvokat selv
I henhold til straffeprosessloven § 107f annet ledd, har personer som ikke oppfyller kravene for å få...
Hvordan kan jeg få bistandsadvokat etter vold? Hva gjør en bistandsadvokat ved ran? Hvilke rettigheter har jeg som offer for frihetsberøvelse? Hvordan søker jeg juridisk bistand etter en kriminell handling? Hva er prosessen for å få juridisk støtte som offer for vold? Hvordan kan jeg få erstatning som offer for ran? Hvorfor er det viktig å ha juridisk bistand som offer for kriminalitet? Hvordan kan en advokat hjelpe etter en voldshendelse? Hva er mine rettigheter hvis jeg har blitt utsatt for frihetsberøvelse? Hvordan fungerer advokathjelp for ofre for kriminelle handlinger? Hvordan søker jeg om bistandsadvokat etter en kriminell handling? Hva er fordelene med å ha en bistandsadvokat etter ran? Hvilken rolle spiller en advokat etter frihetsberøvelse? Hva kan jeg forvente av juridisk støtte etter vold? Hvordan får jeg erstatning etter en kriminell skade? Hva er de juridiske rettighetene mine som offer for kriminalitet? Hvordan kan en advokat hjelpe meg med strafferetten? Hvilken hjelp kan jeg få som offer for kriminell handling? Hvordan søker jeg om voldsoffererstatning? Hva er første skritt etter å ha blitt utsatt for ran? Hvordan fungerer advokatbistand for ofre for vold? Hvordan kan jeg få hjelp etter en kriminell hendelse? Hvilken betydning har bistandsadvokat for ofre for frihetsberøvelse? Hvordan kan jeg finne en advokat etter en kriminell hendelse? Hva er kravene for å få advokatbistand etter ran? Hvordan søker jeg om erstatning etter en kriminell skade? Hvilken støtte kan jeg forvente fra en advokat etter frihetsberøvelse? Hvordan fungerer juridisk representasjon for ofre for kriminelle angrep? Hvordan kan jeg få rettshjelp etter en voldshendelse? Hvordan søker jeg om offerstøtte etter en kriminell handling? Hvordan kan en advokat hjelpe meg med strafferettslig hjelp?
Bistandsadvokat når utsatt for ran, vold eller frihetsberøvelse
I situasjoner preget av vold, ran eller frihetsberøvelse, kan behovet for juridisk bistand være avgjørende...
Hva innebærer henleggelse av en straffesak? Hvilke grunner kan påtalemyndigheten ha for å henlegge en sak? Hvordan påvirker manglende kapasitet påtalemyndighetens beslutning om henleggelse? Hvilke rettigheter har fornærmede i en straffesak? Hva er forskjellen mellom henleggelse på grunn av bevisets stilling og andre grunner? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påklages? Hvordan følger henleggelsen formkravene i påtaleinstruksen? Hvilke instanser kan omgjøre en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker grunnen til henleggelse muligheten for ny etterforskning? Hva er straffeprosesslovens betydning for henleggelsesbeslutninger? Hva er forskjellen mellom henleggelse og påtaleunnlatelse? Hvordan kan fornærmede ivareta sine rettigheter ved henleggelse? Hvilke rettigheter har siktede etter en henleggelse? Hvordan kan provokasjon fra fornærmede påvirke henleggelsen av en sak? Hvordan kan overordnet myndighet gripe inn i en henleggelsesbeslutning? Hvilke konsekvenser har manglende etterforskning for fornærmede? Hvordan påvirker bevisets stilling muligheten for gjenåpning av saken? Hvordan kan fornærmede få innsikt i grunnen til henleggelsen? Hvilke frister gjelder for klage over en henleggelsesbeslutning? Hvordan kan straffesaksregisteret STRASAK være relevant for henleggelsesbeslutningen? Hvordan kan forsvareren bistå siktede ved en henleggelse? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan fornærmede reagere på en henleggelsesbeslutning? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan fornærmede klage over en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker provokasjon og gjengjeldelse henleggelsen av en legemsfornærmelsessak? Hvordan kan bevis av vekt påvirke gjenåpningen av en sak? Hvordan kan politiets kompetanse påvirke henleggelsesbeslutningen? Hvordan påvirker rettssystemets prinsipper henleggelsesprosessen? Hvordan kan fornærmedes rettigheter ivaretas etter en henleggelse? Hvordan kan siktede reagere på en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker klagefristen fornærmedes mulighet til å klage over en henleggelse? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets tillit til rettssystemet? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets syn på rettferdighet? Hvordan kan forsvareren bistå siktede etter en henleggelse? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets tillit til rettssystemet? Hvordan kan forsvareren bistå siktede etter en henleggelse? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets syn på rettferdighet?
Henleggelse av en straffesak
Henleggelse av en straffesak er en juridisk prosess hvor påtalemyndigheten beslutter å ikke fremme saken...

Hva bør offer for alvorlige kriminelle hendelser tenke på?

bistandsadvokat - Hva bør offer for alvorlige kriminelle hendelser tenke på?
bistandsadvokat - Hva bør offer for alvorlige kriminelle hendelser tenke på?

Å bli offer for en alvorlig kriminell handling kan være en traumatisk og hjerteskjærende opplevelse. Det kan føles som om alt blir snudd på hodet, og livet kan plutselig føles usikkert og utrygt. Hvis du har vært offer for en alvorlig forbrytelse, kan det være vanskelig å vite hva du skal gjøre eller hvordan du skal håndtere situasjonen. Her er fem råd som kan hjelpe deg på veien til å komme deg videre etter en traumatisk opplevelse:

  1. Ta vare på deg selv: Det er viktig å sørge for at du tar vare på både kropp og sjel etter en traumatisk opplevelse. Følg legens råd og ta vare på eventuelle fysiske skader. Husk også å ta vare på deg selv mentalt. Snakk med venner og familie om det som har skjedd, eller søk hjelp fra en terapeut eller rådgiver hvis du trenger det.
  2. Husk at det ikke var din skyld: Det kan være lett å falle ned i en spiral av skyldfølelse etter å ha blitt offer for en forbrytelse. Men det er viktig å huske at det ikke var din skyld. Uansett hva som skjedde, hadde du ikke fortjent å bli utsatt for det. Prøv å fokusere på å komme deg videre i stedet for å la skyldfølelsen ta overhånd.
  3. Søk hjelp fra rettshåndhevelsen: Hvis du har blitt offer for en alvorlig forbrytelse, kan det være lurt å søke hjelp fra politiet eller få hjelp fra en bistandsadvokat. De kan hjelpe deg med å få tilgang til informasjon om saken og gi deg råd om hva du kan gjøre videre.
  4. Ta det med ro med avgjørelser: Etter å ha blitt offer for en alvorlig forbrytelse, kan du bli utsatt for et stort press for å ta avgjørelser. Det kan være lurt å ta det med ro og tenke nøye gjennom alle valgene du har før du tar noen avgjørelser. Ikke la deg presse til å ta en avgjørelse før du er klar.
  5. Prøv å komme deg videre: Til slutt, prøv å fokusere på å komme deg videre. Det kan ta tid å bearbeide det som har skjedd, men prøv å se fremover og fokusere på å bygge opp livet ditt igjen. Husk at du har styrke til å takle det som kommer, og at du ikke er alene i dette.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Tips som jenter kan følge hvis de opplever voldtekt eller seksuell trakassering på en fest

voldtektstyper, ulike kontekster, voldtektssituasjoner, festrelaterte voldtekter, bekjentskapsvoldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter, overfallsvoldtekter, familievoldtekter, voldtekt over internett, voldtektsanmeldelser, forebyggende innsats, anmeldelsestilbøyelighet, sosiale medier og voldtekt, partnervoldtekt, voldtektsforebygging, voldtektshendelser, voldtektsindikasjoner, voldtektsmønstre, anmeldelsesmønster, voldtekt og samfunn, voldtektstrender, rettslige tiltak, voldtektsproblematikk, kategorisering av voldtekt, voldtektsanalyse, forebygging av voldtekter, voldtektsstatistikk, voldtektsrisiko, voldtektskontekster, voldtektsforekomst

Voldtekt av jenter på fester når de er overstadig beruset eller sover i beruset tilstand er dessverre et stort samfunnsproblem som vi må ta tak i. Det er uakseptabelt at jenter skal føle seg utrygge når de deltar på sosiale sammenkomster, og det er viktig å ta alle nødvendige forholdsregler for å forhindre at dette skjer.

Her er fem konkrete tips som jenter kan følge hvis de opplever voldtekt eller seksuell trakassering på en fest:

  1. Kontakt noen du stoler på: Hvis du har blitt utsatt for voldtekt eller seksuell trakassering på en fest, er det viktig å kontakte noen du stoler på, enten det er en venn, et familiemedlem eller en rådgiver. Å ha noen å snakke med kan være til stor hjelp og kan gi deg styrken til å ta de nødvendige skrittene for å få hjelp.
  2. Anmeld hendelsen: Det kan være vanskelig å melde fra om en voldtekt eller seksuell trakassering, men det er viktig å huske at det er din rettighet å få hjelp og at overgriperen må holdes ansvarlig for sine handlinger. Anmeld hendelsen til politiet og sørg for at du får medisinsk behandling hvis det er nødvendig.
  3. Kontakt en bistandsadvokat: En bistandsadvokat kan hjelpe deg med å navigere gjennom det juridiske systemet og gi deg støtte og veiledning underveis. De kan også hjelpe deg med å søke om erstatning fra staten.
  4. Søk profesjonell hjelp: Å oppleve voldtekt eller seksuell trakassering kan ha alvorlige psykiske konsekvenser, og det er viktig å søke profesjonell hjelp så snart som mulig. Kontakt en psykolog eller terapeut som kan hjelpe deg med å takle traumene og arbeide gjennom dine følelser og opplevelser.
  5. Del din historie: Å dele din historie kan være en kraftig måte å spre bevissthet og hjelpe andre som kan ha opplevd det samme. Snakk med lokale organisasjoner som jobber med voldtekt og seksuell trakassering og se om du kan bidra på noen måte.

Til slutt vil jeg understreke viktigheten av å ha en sterk støttegruppe rundt deg hvis du opplever voldtekt eller seksuell trakassering. Det er viktig å ikke føle seg alene, og å ha noen som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Samfunnet har også et ansvar for å arbeide for å forhindre at slike hendelser skjer og å straffe overgriperne når de gjør det. Vi må alle jobbe sammen for å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

5 gode grunner til å anmelde seksuelle overgrep

hatkriminalitet, bistandsadvokat støtte, rettigheter for ofre, beskyttelse mot hat, juridisk rådgivning, hatkriminalitet rettssak, psykologisk støtte, bevisinnsamling, diskrimineringsofre, rettferdighet for ofre, hatmotivert vold, rettslig beskyttelse, hatforbrytelse, rettslig representasjon, ofres rettigheter, hatkriminalitet forebygging, støttegrupper, hatkriminalitet statistikk, juridisk veiledning, hatkriminalitet lovgivning, ofre for trakassering, rettsprosess, vitnebeskyttelse, hatkriminalitet rapportering, juridisk hjelp, hatkriminalitet konsekvenser, samfunnsstøtte, rettferdig rettssak, hatkriminalitet bevissthet.

Seksuelle overgrep er en alvorlig og traumatisk opplevelse som kan ha ødeleggende konsekvenser for offeret. Mange ofre velger å ikke anmelde overgrepene av ulike grunner, men det finnes flere gode grunner til hvorfor man bør vurdere å anmelde saken. Her er fem gode grunner til hvorfor en person som har opplevd seksuelle overgrep bør anmelde saken:

  1. Straffeforfølgning av overgriperen: Ved å anmelde overgrepet gir man politiet mulighet til å etterforske saken og eventuelt straffeforfølge overgriperen. Det kan føre til at overgriperen blir stilt til ansvar for sine handlinger og får sin straff.
  2. Beskyttelse av andre potensielle ofre: Dersom man anmelder overgrepet kan man også bidra til å beskytte andre potensielle ofre. Ved å ta overgriperen ut av samfunnet kan man hindre at han/hun skader flere personer.
  3. Mulighet for rettferdighet og gjenoppretting: Anmeldelse og eventuell straffeforfølgning av overgriperen kan gi en følelse av rettferdighet og gjenoppretting for offeret. Det kan også bidra til å hindre at offeret selv tar loven i egne hender.
  4. Tilgang til hjelp og støtte: Ved å anmelde overgrepet kan man få tilgang til hjelp og støtte fra profesjonelle som har erfaring med å håndtere slike saker. Dette kan være til stor hjelp for å bearbeide og komme seg videre etter en traumatisk opplevelse.
  5. Endring av samfunnets syn på overgrep: Ved å anmelde overgrepet kan man bidra til å endre samfunnets syn på overgrep og oppfordre til en åpenhet rundt temaet. Dette kan igjen føre til økt bevissthet og forebygging av seksuelle overgrep i fremtiden.

Anmeldelse av seksuelle overgrep er en vanskelig og personlig beslutning som ikke bør tas lett på. Det er viktig å være klar over at man har rettigheter som offer og at man kan få hjelp og støtte gjennom hele prosessen. Det kan være en lang og smertefull vei, men det kan også være en vei til å få tilbake kontrollen og å kunne gå videre i livet.

Hva er fristen for å søke om voldsoffererstatning?

Hva er fristen for å søke om voldsoffererstatning? bistandsadvokat

Fristen for å søke om voldsoffererstatning kan være en viktig faktor å huske på for de som har blitt utsatt for en forbrytelse. Ifølge voldsoffererstatningsloven er det en frist på ett år for å søke om erstatning fra datoen straffesaken ble henlagt. Dette betyr at dersom straffesaken ble henlagt før 2023, må du fremme kravet innen 1. januar 2024.

Det kan være lett å tenke at ett år er en lang tid og at det er god tid til å søke om erstatning. Men det er viktig å huske på at tiden kan gå fort, og at det kan være mange faktorer som påvirker hvor lang tid det tar å forberede og sende inn en søknad. Derfor er det viktig å være bevisst på fristen og ikke utsette søknadsprosessen unødvendig.

En annen faktor som kan påvirke fristen, er hvor lenge det har gått siden forbrytelsen fant sted. Noen ganger kan det ta lang tid før en forbrytelse blir oppdaget eller anmeldt, og dette kan påvirke når fristen starter å løpe. I slike tilfeller vil fristen begynne å løpe fra den dagen anmeldelsen ble sendt eller forbrytelsen ble oppdaget.

Det er også viktig å merke seg at fristen kan være forskjellig avhengig av hvilket land eller stat man befinner seg i. Derfor er det alltid lurt å sjekke hva som gjelder for det spesifikke tilfellet ditt og sørge for å holde seg innenfor den fastsatte fristen.

Hvis du er usikker på hva som gjelder for din situasjon eller har spørsmål om søknadsprosessen, kan det være lurt å kontakte en advokat eller en voldsofferorganisasjon for hjelp. De kan gi deg råd og veiledning om hvordan du bør gå frem og hjelpe deg med å forberede en søknad innen fristen.

I sum er det viktig å være klar over fristen for å søke om voldsoffererstatning og å ikke utsette søknadsprosessen unødvendig. Å være oppmerksom på fristen kan være avgjørende for å sikre at du får den erstatningen du har rett til etter å ha blitt utsatt for en forbrytelse.

Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

bistandsadvokat overgrep Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer:

  1. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Dette er en tilstand som kan utvikles etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Symptomene kan inkludere flashbacks, mareritt, unngåelse av påminnelser om traumet, hyperreaktivitet og økt angst.
  2. Depresjon: Overgrep kan også føre til symptomer på depresjon, som tristhet, tap av interesse for aktiviteter, tap av energi, søvnproblemer og følelser av håpløshet.
  3. Angstlidelser: Personer som har opplevd overgrep kan også utvikle ulike angstlidelser, som for eksempel generalisert angstlidelse, panikklidelse eller sosial angstlidelse.
  4. Dissosiativ lidelse: Dette er en tilstand hvor personen kan oppleve en følelse av å være utenfor seg selv eller ikke å være tilstede i øyeblikket. Symptomer kan inkludere depersonalisering (en følelse av å være utenfor kroppen) og derealisasjon (en følelse av at omgivelsene ikke er virkelige).
  5. Borderline personlighetsforstyrrelse: Dette er en tilstand som kan inkludere intense humørsvingninger, impulsivitet, tomhetsfølelse og vanskeligheter med å etablere stabile relasjoner. Overgrep kan være en av flere faktorer som bidrar til utviklingen av denne lidelsen.

Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis man opplever symptomer som påvirker livskvaliteten.

Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk

holdningspolarisering, trospolarisering, polariseringseffekt, bekreftelsesbias, tvetydig bevis, politiske saker, sosiale sammenligningsprosesser, psykologi, sosiologi, filosofi, Charles Lord, Lee Ross, Mark Lepper, dødsstraff, forskningsprosjekt, avskrekkende effekt, forskningskritikk, holdningsstyrke, overbevisende forskning, støttende bevis, holdningsendring, meningsforskjeller, emosjonelle saker, tro, holdninger, bevis, uenighet, ekstreme holdninger, forskningskvalitet, holdningsforsterkning. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland
bistandsadvokat Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk

Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk, er en angstlidelse som kan oppstå etter særlig skremmende og redselsfulle opplevelser. PTSD kan oppstå etter erfaring med grov vold, mishandling, krig, konsentrasjonsleir, katastrofer, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker eller alvorlige forbrytelser som væpnet ran.

PTSD har samtidig forekomst av intrusive symptomer knyttet til den traumatiske hendelsen, symptomer på tanke- og atferdsmessig unnvikelse av alt som minner om hendelsen, og forekomst av symptomer på økt fysiologisk beredskap (psykofysiologisk aktivering).

Intrusive symptomer inkluderer gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen i våken tilstand og i søvne (mareritt). Situasjoner som minner om hendelsen kan også utløse angstanfall. Unnvikelse kan vises som motvilje mot å snakke om eller involvere seg i aktiviteter som kan minne om hendelsen, eventuelt sosial tilbaketrekning. Økt fysiologisk beredskap kan vises som skvettenhet ved plutselige lyder eller lysblink, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og økt irritabilitet.

Langvarig overhengende fare mot eget liv, spesielt hvis det er forbundet med hjelpeløshet, øker risikoen for utvikling av PTSD ved traumatiske hendelser. Personlige forhold (for eksempel dårlig fysisk form eller psykiske lidelser) og sosiale forhold (svakt lederskap, liten sosial støtte, kritikk fra massemediene) øker også risikoen for å utvikle PTSD. Det samme gjør hodeskader og andre kroppsskader.

Psykologisk behandling er viktigst i den akutte fasen, for å forebygge utvikling av PTSD. Vekten legges på å dempe sterkt belastende tanker, følelser eller bilder ved gjennomarbeiding av hendelsen skritt for skritt. Hvis flere er rammet, brukes gruppebehandling (se debriefing) ofte i løpet av de første to døgn for å hindre utvikling av PTSD. Ved utvikling av PTSD finnes det flere effektive psykologiske behandlingsmetoder. Ved relativt kortvarige traumatiske opplevelser er kognitiv atferdsterapi (CBT) en effektiv behandling. Ved lengre og mer komplekse traumer har behandling med Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) vist gode resultater.

Anslagsvis én prosent av befolkningen lider til enhver tid av PTSD. Blant overlevende etter alvorlige trafikkulykker vil omkring fem prosent utvikle PTSD. Omkring ti prosent av personer som er vitne til alvorlige krigs- eller terrorhandlinger, utvikler PTSD. Ved alvorlige katastrofer øker antallet til 15–20 prosent.

Særskilt anke over sivile krav i straffesaker – hva sier straffeprosessloven § 435?

bistandsadvokat Særskilt anke over sivile krav i straffesaker - hva sier straffeprosessloven § 435?

Straffeprosessloven § 435 regulerer særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesaker. Særskilt anke betyr at man anker bare deler av en dom, som her gjelder kun det sivile kravet. Ifølge loven skal slike saker behandles etter tvistelovens regler.

Kostnadsavgjørelse i lagmannsretten – hva skjer ved særskilt anke over det sivile kravet?

Ved særskilt anke over det sivile kravet, for eksempel oppreisningserstatning, vil det ikke være aktuelt med noen kostnadsavgjørelse i lagmannsretten. Prosessfullmektigene vil normalt være oppnevnt som henholdsvis forsvarer og bistandsadvokat for tingretten. Disse oppnevningene gjelder også behandlingen av den særskilte anken over det sivile kravet, jf. straffeprosessloven § 100 tredje ledd og § 107e. Lagmannsretten avsier ingen kostnadsavgjørelse, men forsvarer og bistandsadvokat må likevel sende inn salæroppgave.

Hva sier Høyesteretts dom fra 2012 om saksomkostninger til det offentlige?

Høyesterett avsa en prinsipiell dom den 9. februar 2012 (Rt. 2012 side 201) angående saksomkostninger til det offentlige i saker som gjelder særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesak. Dommen ble avsagt under dissens (4-1), og flertallet kom til at verken tiltalte eller fornærmede kunne kreve at den annen part skulle pålegges å refundere det offentliges utgifter.

Dommer Skoghøy som representant for flertallet uttalte blant annet at det ikke finnes noen hjemmel for at tiltalte i tilfeller hvor et sivilt krav blir behandlet som del av straffesaken, kan kreve at fornærmede skal pålegges å refundere det offentliges utgifter til forsvarer. På tilsvarende måte finnes det ingen hjemmel for at fornærmede kan kreve at tiltalte skal pålegges å betale det offentliges utgifter til bistandsadvokat.

Hva er viktig å merke seg om avgjørelsen?

Det er viktig å merke seg at avgjørelsen står i motstrid til avgjørelsen i Rt. 2011 side 531.

Ny behandling av sivile krav i straffesaken – En gjennomgang av straffeprosessloven § 434

Barnahus, Island, sedelighetssaker, barn, medisinske funksjoner, rettslige funksjoner, helhetlig støtte, samling av tjenester, styrke barnets opplevelse, tillitvekkende omgivelser, vanlig boligområde, dommeravhør, videofilming av avhør, aktører i avhøret, barnevern, påtalemyndighet, politi, mistenkte, bistandsadvokat, foreldre, medisinsk undersøkelse, terapi, vitne i retten, hurtig oppfølging, grundig oppfølging, sedelighetssaker med barn.

I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i sak for Høyesterett, jf. § 323.

Siktede må begjære ny behandling av krav som nevnt i § 3 samtidig med anke eller motanke i straffesaken, jf. endringsforslagene til § 310 første ledd annet punktum og § 311 første ledd annet punktum. Fristen er preklusiv. Begjæringen må oppfylle formkravene som følger av forslag til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 314.

Påtalemyndigheten skal underrette bistandsadvokaten og ellers alle med krav etter § 3 om anke i straffesaken og ankens innhold, jf. fjerde ledd. Dermed ivaretas fornærmedes og etterlattes behov for informasjon i de alvorligste sakene, og det gir mulighet for bedre forberedelse av sivile krav.

Hvis siktede har begjært ny behandling av krav som nevnt i § 3, har fornærmede mulighet til å forberede tilsvar, selv om det fremdeles vil være uklart om anken i straffesaken blir fremmet. Hvis anken ikke blir fremmet, vil siktede (som har begjært ny behandling av krav) og fornærmede få informasjon om dette og bli orientert om adgangen til å kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen på én måned for å kreve fortsatt behandling av det sivile kravet. Hvis slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Bestemmelsene i § 434 er delvis nye, og forslaget medfører en omlegging av reglene om ny behandling av krav som nevnt i § 3 i forbindelse med anke i straffesaken. Forslaget viderefører utvalgets utkast. Enkelte av disse reglene er tatt inn også andre steder i straffeprosessloven, av pedagogiske hensyn. Det er viktig at begjæring om ny behandling av sivile krav fremsettes i rett tid og oppfyller formkravene, slik at partene sikrer seg retten til ny behandling av kravene sine.

Ménerstatning

forebygging av vold, barneoppdragelse, tidlig intervensjon, psykisk avstraffelse, fysisk avstraffelse, sosial kontroll, beskytte barn, familievold, veiledning til foreldre, støtte til foreldre, profesjonell kompetanse, helsearbeidere, barnevern, lærere, samfunnsansvar, informasjonskampanjer, trygg barndom, lovgivning, hjelpekanaler, vold i hjemmet, overgrep mot barn, sårbarhet, psykiske arr, trygg atmosfære, foreldreveiledningsprogrammer, støttegrupper, identifisere tegn på vold, rådgivning, emosjonell støtte, barns rettigheter

Ménerstatning er en spesiell type erstatning som gir kompensasjon for varig og betydelig skade av medisinsk art. Dette betyr at dersom du har blitt påført en personskade, enten det er en yrkesskade, trafikkskade, voldsskade eller pasientskade, kan du ha krav på ménerstatning. Det er viktig å være klar over at skaden må anses som varig og betydelig og være av medisinsk art for at du skal ha rett på ménerstatning. Det kan være både fysiske og psykiske skader som gir rett på denne erstatningstypen, men skaden må være av en slik art at den reduserer livskvaliteten betydelig over en lengre periode.

For at skaden skal anses som varig, må det antas at den vil vare i minst 7-10 år, og den varige medisinske invaliditetsgraden (VMI) må normalt være satt til minst 15 %. En skade som er av medisinsk art betyr at erstatning kun gis ved skade på legeme og helbred, og ikke ved tap av ting eller lignende. Når skaden har stabilisert seg etter 1-2 år, vil det vanligvis innhentes en spesialisterklæring fra en lege som er spesialisert innenfor den aktuelle skadetypen. Legespesialisten vil fastsette den varige medisinske invaliditetsgraden (VMI) ut fra de medisinske dokumentene som foreligger i saken og en undersøkelse av skadelidte. Erstatningsbeløpet beregnes ut fra størrelsen på VMI, grunnbeløpet i folketrygden og gjenværende levealder.

Det er viktig å påpeke at ménerstatningsutbetalingen kommer i tillegg til andre erstatningsposter, og er fritatt for skatteplikt. Erstatningen kan imidlertid medføre formuesbeskatning dersom du er i posisjon for formuesskatt. Det er viktig å forstå at den medisinske vurderingen av skaden vil være av avgjørende betydning for om du har krav på ménerstatning og hvor mye erstatning du har krav på. Derfor kan det være til stor hjelp å ha en advokat som bistår deg i prosessen.

Som advokat kan jeg påta meg bistandsadvokatoppdrag dersom du har blitt påført en personskade og ønsker hjelp til å få den erstatningen du har krav på. Jeg har god erfaring med å finne legespesialister og å sørge for at du får en bedre erstatning enn forsikringsselskapet ønsker å gi. Du kan kontakte meg på telefon 751 75800 eller via kontaktskjemaet som ligger på denne adressen: https://bistandsadvokaten.com/kontakt-bistandsadvokat/.

Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep

Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep - bistandsadvokat christian wulff hansen

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å komme seg gjennom traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Dessverre er det mange barn som ikke får den hjelpen de trenger, og som sliter med å takle følgene av vold og overgrep. I dette innlegget vil vi gå gjennom noen måter vi kan støtte barn som har opplevd vold og overgrep på.

  1. Tro på barnet: Det kan være vanskelig for barn som har opplevd vold og overgrep å snakke om det som har skjedd, og de kan føle seg usikre på om noen vil tro på dem. Det er derfor viktig å vise barnet at du tror på dem og tar det de sier på alvor. Lytt til barnet og gi dem en trygg og støttende atmosfære der de kan føle seg hørt og respektert.
  2. Søk profesjonell: hjelp Barn som har opplevd vold og overgrep trenger ofte profesjonell hjelp for å takle traumatiske opplevelser og bearbeide følelser. Det kan være nyttig å søke hjelp fra en psykolog eller terapeut som har erfaring med å jobbe med barn som har opplevd vold og overgrep.
  3. Skap trygge rutiner: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle seg usikre og engstelige, og det kan hjelpe å skape trygge rutiner i hverdagen. Sørg for at barnet har faste måltider og leggetider, og at det er en trygg og forutsigbar struktur i hverdagen.
  4. Gi barnet kontroll: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle at de har mistet kontroll over livet sitt. Gi barnet kontroll der det er mulig, for eksempel ved å la dem ta valg om hva de vil spise til middag eller hvilken aktivitet de vil gjøre på fritiden.
  5. Vær tålmodig: Å bearbeide traumatiske opplevelser tar tid, og det er viktig å være tålmodig med barnet og gi dem den tiden de trenger for å komme seg gjennom det som har skjedd. Det kan være nyttig å lære seg teknikker for å takle stress og angst, som pusteøvelser og avspenningsteknikker.

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å kunne bearbeide traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Ved å vise barnet at du tror på dem, søke profesjonell hjelp, skape trygge rutiner, gi barnet kontroll og være tålmodig, kan du gi barnet den støtten de trenger for å komme seg gjennom en vanskelig tid.


Ønsker du kontakt med Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du bruke dette skjemaet:

Menerstatning

Menerstatning - bistandsadvokat

Skadeerstatningsloven § 3-2. omhandler menerstatning, en spesiell type erstatning som er ment å kompensere for varige og betydelige skader av medisinsk art. Her er noen av hovedpunktene i denne bestemmelsen:

Hva er menerstatning? Menerstatning er en form for erstatning som er ment å kompensere for skader av medisinsk art som har en varig og betydelig innvirkning på skadelidtes livskvalitet og livsutfoldelse. Dette kan for eksempel være tap av en kroppsdel, tap av syn, hørsel eller taleevne, eller andre alvorlige skader.

Hvordan fastsettes menerstatningen? Menerstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse, og dets betydning for skadelidtes personlige livsutfoldelse. Det legges altså vekt på både den medisinske skaden og den praktiske betydningen den har for skadelidtes liv. Prognoser om forkortet levetid som følge av skaden skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.

Hva er viktig å huske på ved fastsettelsen av menerstatningen? Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet. Dette betyr at det tas hensyn til andre ytelser skadelidte mottar som kan anses å kompensere for skaden, som for eksempel trygdeytelser eller forsikringsytelser.

Barn utsatt for vold i familien – En skjult og ødeleggende virkelighet

Barn utsatt for vold i familien - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland

Barn er de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt og når de opplever vold i familien kan det føre til store psykiske og fysiske skader. Dessverre er dette en virkelighet for mange barn i Norge i dag. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har 21 prosent av ungdommer opplevd fysisk vold fra en eller begge foreldre i løpet av oppveksten. Dette er en alarmerende statistikk som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Det er viktig å påpeke at vold i familien ikke bare handler om fysisk mishandling. Også psykisk vold og vold mellom foreldre kan ha store konsekvenser for barna. Å være vitne til vold mellom foreldrene kan skape store traumer hos barna og føre til langvarige psykiske problemer. Det er derfor viktig å ta problemet med vold i familien på alvor og gi barna den støtten de trenger for å komme seg gjennom traumene.

Selv om det har vært en nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte siden 1960-årene, er det fortsatt en urovekkende høy andel barn som opplever grov vold fra sine foreldre. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om konsekvensene av vold og endre holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen.

For å bekjempe vold i familien er det viktig med økt oppmerksomhet og åpenhet rundt problemet. Det må også settes inn tiltak for å hjelpe familier som er rammet av vold og gi barna den støtten de trenger. Dette kan være gjennom terapi, krisesentre og andre støttetiltak som kan hjelpe barna til å bearbeide traumene og komme seg videre i livet.

Utbetaling av erstatning som ikke er tilkjent ved dom

Utbetaling av erstatning som ikke er tilkjent ved dom

Voldsoffererstatningsloven § 7 gir voldsutsatte og deres etterlatte muligheten til å få erstatning fra staten selv om saken ikke har blitt behandlet i domstolene. Dette kan være tilfellet når en straffesak er avsluttet uten domstolbehandling eller når erstatningskravet ikke ble behandlet i straffesaken av praktiske eller andre årsaker. Søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet.

For å få erstatning må skadevolderen være ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Det spiller ingen rolle om skadevolderen er død, ukjent eller ikke kan holdes ansvarlig for hele erstatningsbeløpet. Det er imidlertid en forutsetning at den voldsutsatte eller dennes etterlatte har bistått tilstrekkelig ved etterforskningen. I tillegg kan erstatningen settes ned dersom skaden er oppstått under slike forhold at det er urimelig at staten yter erstatning.

Den påståtte skadevolderen vil bli involvert i saken, og Kontoret for voldsoffererstatning vil fatte vedtak om erstatning og utbetale erstatningen når vedtaket er endelig avgjort.

Voldsoffererstatningsloven § 7 gir voldsutsatte og deres etterlatte en viktig mulighet til å få erstatning, selv om saken ikke har blitt behandlet i domstolene. Dette kan være spesielt viktig i saker der det vil være uforholdsmessig tyngende å vente med å få erstatningskravet behandlet til straffesaken er avsluttet eller der det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.

Det er imidlertid viktig å være klar over at søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet. Hvis saken er henlagt på grunn av strafferettslig foreldelse, må søknaden i tillegg være fremmet før kravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Derfor er det viktig at man er raskt ute med å søke om erstatning dersom man ønsker å benytte seg av denne muligheten.