Menerstatning

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

av
Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Dette er et spørsmål som ofte dukker opp når det gjelder strafferettslige saker, og det er viktig å forstå hva som er den norske rettstilstanden når det gjelder dette spørsmålet.

I henhold til norsk rett kan medvirkende til en straffbar handling også bli pålagt å betale erstatning til fornærmede. Dette betyr at hvis flere personer er involvert i en forbrytelse, kan alle bli holdt ansvarlige for skaden som er påført offeret.

Det er imidlertid viktig å merke seg at medvirkende ikke alltid vil måtte betale like mye som hovedgjerningspersonen. Erstatningsansvaret vil avhenge av den enkeltes grad av skyld og deres rolle i handlingen. Hvis en medvirkende har spilt en mindre rolle i handlingen enn hovedgjerningspersonen, vil deres erstatningsansvar kunne være mindre.

I praksis vil retten ta hensyn til flere faktorer når de vurderer erstatningsansvaret til en medvirkende. Blant annet vil de se på hvor stor grad av skyld den medvirkende har hatt, og i hvilken grad deres handlinger har bidratt til skaden som er påført offeret. Retten vil også vurdere om den medvirkende har forsøkt å hindre handlingen eller melde fra om den til myndighetene.

Det er verdt å merke seg at en medvirkende ikke kan holdes ansvarlig for mer enn det offeret faktisk har lidt. Dette betyr at dersom hovedgjerningspersonen allerede har betalt erstatning til offeret, vil den medvirkende kunne bli pålagt å betale mindre, eller ingen, erstatning.

Når det gjelder oppreisningserstatning, er hovedregelen at alle som har medvirket til en straffbar handling, kan holdes ansvarlige for å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Dette følger av straffeloven § 3-5, som fastslår at også medvirkere kan dømmes til å betale erstatning til fornærmede.

Det er imidlertid verdt å merke seg at oppreisningserstatning er en kompensasjon for den ikke-økonomiske skaden som fornærmede har lidd som følge av den straffbare handlingen. Erstatningsbeløpet fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering av saken og kan variere fra sak til sak. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at alle som har medvirket til en straffbar handling, vil bli ilagt samme beløp i oppreisningserstatning.

Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

av
bistandsadvokat overgrep Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer:

  1. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Dette er en tilstand som kan utvikles etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Symptomene kan inkludere flashbacks, mareritt, unngåelse av påminnelser om traumet, hyperreaktivitet og økt angst.
  2. Depresjon: Overgrep kan også føre til symptomer på depresjon, som tristhet, tap av interesse for aktiviteter, tap av energi, søvnproblemer og følelser av håpløshet.
  3. Angstlidelser: Personer som har opplevd overgrep kan også utvikle ulike angstlidelser, som for eksempel generalisert angstlidelse, panikklidelse eller sosial angstlidelse.
  4. Dissosiativ lidelse: Dette er en tilstand hvor personen kan oppleve en følelse av å være utenfor seg selv eller ikke å være tilstede i øyeblikket. Symptomer kan inkludere depersonalisering (en følelse av å være utenfor kroppen) og derealisasjon (en følelse av at omgivelsene ikke er virkelige).
  5. Borderline personlighetsforstyrrelse: Dette er en tilstand som kan inkludere intense humørsvingninger, impulsivitet, tomhetsfølelse og vanskeligheter med å etablere stabile relasjoner. Overgrep kan være en av flere faktorer som bidrar til utviklingen av denne lidelsen.

Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis man opplever symptomer som påvirker livskvaliteten.

Ny behandling av sivile krav i straffesaken – En gjennomgang av straffeprosessloven § 434

av
Ny behandling av sivile krav i straffesaken - En gjennomgang av straffeprosessloven § 434

I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i sak for Høyesterett, jf. § 323.

Siktede må begjære ny behandling av krav som nevnt i § 3 samtidig med anke eller motanke i straffesaken, jf. endringsforslagene til § 310 første ledd annet punktum og § 311 første ledd annet punktum. Fristen er preklusiv. Begjæringen må oppfylle formkravene som følger av forslag til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 314.

Påtalemyndigheten skal underrette bistandsadvokaten og ellers alle med krav etter § 3 om anke i straffesaken og ankens innhold, jf. fjerde ledd. Dermed ivaretas fornærmedes og etterlattes behov for informasjon i de alvorligste sakene, og det gir mulighet for bedre forberedelse av sivile krav.

Hvis siktede har begjært ny behandling av krav som nevnt i § 3, har fornærmede mulighet til å forberede tilsvar, selv om det fremdeles vil være uklart om anken i straffesaken blir fremmet. Hvis anken ikke blir fremmet, vil siktede (som har begjært ny behandling av krav) og fornærmede få informasjon om dette og bli orientert om adgangen til å kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen på én måned for å kreve fortsatt behandling av det sivile kravet. Hvis slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Bestemmelsene i § 434 er delvis nye, og forslaget medfører en omlegging av reglene om ny behandling av krav som nevnt i § 3 i forbindelse med anke i straffesaken. Forslaget viderefører utvalgets utkast. Enkelte av disse reglene er tatt inn også andre steder i straffeprosessloven, av pedagogiske hensyn. Det er viktig at begjæring om ny behandling av sivile krav fremsettes i rett tid og oppfyller formkravene, slik at partene sikrer seg retten til ny behandling av kravene sine.

Ménerstatning

av
Ménerstatning bistandsadvokat

Ménerstatning er en spesiell type erstatning som gir kompensasjon for varig og betydelig skade av medisinsk art. Dette betyr at dersom du har blitt påført en personskade, enten det er en yrkesskade, trafikkskade, voldsskade eller pasientskade, kan du ha krav på ménerstatning. Det er viktig å være klar over at skaden må anses som varig og betydelig og være av medisinsk art for at du skal ha rett på ménerstatning. Det kan være både fysiske og psykiske skader som gir rett på denne erstatningstypen, men skaden må være av en slik art at den reduserer livskvaliteten betydelig over en lengre periode.

For at skaden skal anses som varig, må det antas at den vil vare i minst 7-10 år, og den varige medisinske invaliditetsgraden (VMI) må normalt være satt til minst 15 %. En skade som er av medisinsk art betyr at erstatning kun gis ved skade på legeme og helbred, og ikke ved tap av ting eller lignende. Når skaden har stabilisert seg etter 1-2 år, vil det vanligvis innhentes en spesialisterklæring fra en lege som er spesialisert innenfor den aktuelle skadetypen. Legespesialisten vil fastsette den varige medisinske invaliditetsgraden (VMI) ut fra de medisinske dokumentene som foreligger i saken og en undersøkelse av skadelidte. Erstatningsbeløpet beregnes ut fra størrelsen på VMI, grunnbeløpet i folketrygden og gjenværende levealder.

Det er viktig å påpeke at ménerstatningsutbetalingen kommer i tillegg til andre erstatningsposter, og er fritatt for skatteplikt. Erstatningen kan imidlertid medføre formuesbeskatning dersom du er i posisjon for formuesskatt. Det er viktig å forstå at den medisinske vurderingen av skaden vil være av avgjørende betydning for om du har krav på ménerstatning og hvor mye erstatning du har krav på. Derfor kan det være til stor hjelp å ha en advokat som bistår deg i prosessen.

Som advokat kan jeg påta meg bistandsadvokatoppdrag dersom du har blitt påført en personskade og ønsker hjelp til å få den erstatningen du har krav på. Jeg har god erfaring med å finne legespesialister og å sørge for at du får en bedre erstatning enn forsikringsselskapet ønsker å gi. Du kan kontakte meg på telefon 751 75800 eller via kontaktskjemaet som ligger på denne adressen: https://bistandsadvokaten.com/kontakt-bistandsadvokat/.

Menerstatning

av
Menerstatning - bistandsadvokat

Skadeerstatningsloven § 3-2. omhandler menerstatning, en spesiell type erstatning som er ment å kompensere for varige og betydelige skader av medisinsk art. Her er noen av hovedpunktene i denne bestemmelsen:

Hva er menerstatning? Menerstatning er en form for erstatning som er ment å kompensere for skader av medisinsk art som har en varig og betydelig innvirkning på skadelidtes livskvalitet og livsutfoldelse. Dette kan for eksempel være tap av en kroppsdel, tap av syn, hørsel eller taleevne, eller andre alvorlige skader.

Hvordan fastsettes menerstatningen? Menerstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse, og dets betydning for skadelidtes personlige livsutfoldelse. Det legges altså vekt på både den medisinske skaden og den praktiske betydningen den har for skadelidtes liv. Prognoser om forkortet levetid som følge av skaden skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.

Hva er viktig å huske på ved fastsettelsen av menerstatningen? Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet. Dette betyr at det tas hensyn til andre ytelser skadelidte mottar som kan anses å kompensere for skaden, som for eksempel trygdeytelser eller forsikringsytelser.

Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning

av
Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning- bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen sentrum

Statens innkrevingssentral (SI) har som oppgave å kreve inn utestående krav på vegne av det offentlige. Dette inkluderer også erstatning som er tilkjent fornærmede i en straffesak. I visse tilfeller kan det være aktuelt å benytte SI som et alternativ til Kontoret for voldsoffererstatning.

Når en fornærmet i en straffesak tilkjennes erstatning av domstolen, kan vedkommende selv velge om de ønsker å kreve inn erstatningen gjennom SI eller Kontoret for voldsoffererstatning. Dersom den fornærmede velger SI, vil SI kreve inn erstatningen fra den skyldige parten eller fra dennes forsikringsselskap. Hvis skyldneren ikke har mulighet til å betale kravet, kan SI i visse tilfeller også kreve inn pengene fra vedkommendes arbeidsgiver.

Det er viktig å være klar over at dersom SI krever inn erstatningen på vegne av fornærmede, vil det være en begrensning på hvor mye penger som kan kreves inn. SI kan kun kreve inn erstatning for de økonomiske tapene som er dokumentert og godkjent av domstolen, og ikke for andre tap eller skader som ikke er dokumentert i forbindelse med straffesaken.

Samtidig kan det være situasjoner der Kontoret for voldsoffererstatning er et bedre alternativ for fornærmede. Dersom det er usikkert om skyldneren vil kunne betale erstatningen, eller hvis skyldneren er ukjent eller ikke kan identifiseres, kan det være vanskelig eller umulig for SI å kreve inn pengene. I slike tilfeller kan det være bedre for fornærmede å søke erstatning gjennom Kontoret for voldsoffererstatning.

Selv om både SI og Kontoret for voldsoffererstatning jobber med å kreve inn erstatning på vegne av fornærmede, er det begrenset samhandling mellom de to organisasjonene.

Ekstern link til Kontoret for voldsoffererstatning: https://www.voldsoffererstatning.no/

Ekstern link til SI og avdeling for innkreving av erstatning: https://www.sismo.no/innkrevingsavdelingen/

Forskjellig type erstatning

av
Forskjellig type erstatning - bistandsadvokat i nordland

Det er flere forskjellige former for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader. De vanligste formene for erstatning er menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva som skiller disse erstatningsformene, og hvordan de forskjellige formene for erstatning dokumenteres.

Menerstatning: Menerstatning er en form for erstatning som kan kreves ved personskade. Menerstatning er en kompensasjon for den smerten og lidelsen som skadelidte har blitt påført, og beløpet fastsettes ut fra en fastsatt tabell i skadeserstatningsloven. Beløpet fastsettes ut fra skadens alvorlighet, og det er også flere andre faktorer som kan påvirke beløpet. For å dokumentere krav på menerstatning er det viktig å ha legeerklæringer og andre dokumenter som viser omfanget av skaden og smertene.

Oppreisningserstatning: Oppreisningserstatning er en annen form for erstatning som kan kreves ved personskade. Oppreisningserstatning er ment som en erstatning for den ikke-økonomiske skaden som er påført skadelidte, for eksempel som følge av krenkelser eller traumer. Beløpet fastsettes av retten, og det er flere faktorer som kan påvirke beløpet, som alvorligheten av skaden og omstendighetene rundt hendelsen. For å dokumentere krav på oppreisningserstatning er det viktig å ha legeerklæringer og andre dokumenter som viser omfanget av skaden og dens ikke-økonomiske konsekvenser, samt eventuelle politianmeldelser og andre dokumenter som kan være relevant for saken.

Erstatning for økonomisk tap: Erstatning for økonomisk tap er en tredje form for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader, som for eksempel skader på eiendom eller tap av inntekt som følge av en skade. Beløpet som kan kreves i erstatning for økonomisk tap fastsettes ut fra de faktiske økonomiske tapene som er påført skadelidte, og kan for eksempel omfatte tapte inntekter, sykehusregninger og utgifter til reparasjon av ødelagt eiendom. For å dokumentere krav på erstatning for økonomisk tap er det viktig å ha fakturaer, kvitteringer og andre dokumenter som viser de faktiske økonomiske tapene som er påført.

I alle disse tilfellene er det viktig å ha grundig dokumentasjon for å kunne kreve erstatning, og det er viktig å ha god oversikt over hvilke dokumenter som er relevante for den konkrete saken. Hvis du har blitt utsatt for en skade og ønsker å kreve erstatning, bør du kontakte en erfaren advokat

Les mer om temaet her:

  1. Advokatforeningen: Erstatningsrett – en oversikt: En kort oversikt over erstatningsrett, inkludert menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. Artikkelen gir også noen eksempler på dokumentasjon som kan være nødvendig i erstatningssaker. https://www.advokatforeningen.no/fagdokumenter/tema/erstatningsrett—en-oversikt/

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

av
Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Etter skadeerstatningsloven § 3-2 kan det fastsettes en menerstatning under visse vilkår.

§ 3-2.(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

En problemstilling som tidvis kommer opp er hvordan fastsetter man erstatningen dersom det foreligger invaliditet/skade fra tidligere.

I Rt-2006-871 har Høyesterett oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner. 1. Bruttoprinsippet. 2. Differanseprinsippet. 3. Seperasjonsprinsippet.

«Med bruttoprinsippet menes at erstatningen fastsettes ut fra den samlede medisinske invaliditet, uten at det blir gjort noe fradrag for den forutgående invaliditeten, også beskrevet som inngangsinvaliditeten eller grunnskaden.

Etter differanseprinsippet fastsettes erstatningen ut fra differansen mellom den medisinske invaliditeten etter skaden og den invaliditet som grunnskaden isolert sett hadde utgjort.

Når separasjonprinsippet anvendes, ser man bort fra grunnskaden og vurderer isolert hvilken medisinsk invaliditet den etterfølgende skadevoldende handling har påført skadelidte. Erstatningen beregnes ut fra denne invaliditeten.»

I avsnitt 47-54 gjennomfører Høyesterett en drøftelse av hvilket prinsipp som skulle anvendes og kommer til at det er differanseprinsippet som må legges til grunn, men at det likevel bør være en nedre grense i form av seperasjonsprinsippet.

Oppsummert:

  • Menerstatning kan fastsettes etter skadeerstatningsloven § 3-2 under visse vilkår.
  • En problemstilling som kan oppstå er hvordan fastsette erstatning ved invaliditet/skade fra tidligere.
  • Høyesterett har oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner: bruttoprinsippet, differanseprinsippet og separasjonsprinsippet.
  • Høyesterett konkluderer med at differanseprinsippet skal legges til grunn, men at det bør være en nedre grense i form av separasjonsprinsippet.
  • Prognoser om forkortet levetid som følge av hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.