Voldtekt er en alvorlig kriminell handling som omfatter ulike former for seksuell omgang utført mot en persons vilje eller uten vedkommendes samtykke. Dette kan inkludere bruk av tvang, trusler, makt eller vold for å oppnå seksuell kontakt med en annen person. Når det gjelder barn under 14 år, er all form for seksuell omgang automatisk … Les mer
Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å … Les mer
Etterlatte står overfor en unik situasjon etter tapet av en kjær person, spesielt i tilfeller av straffbare handlinger. De har tydelige og legitime interesser i straffesaken som fortjener anerkjennelse og refleksjon i straffeprosessens regelverk. I dette blogginnlegget skal jeg utforske etterlattes rettmessige interesser og betydningen av å anerkjenne disse i alle faser av straffeprosessen. Oppklaring … Les mer
Dette er et spørsmål som ofte dukker opp når det gjelder strafferettslige saker, og det er viktig å forstå hva som er den norske rettstilstanden når det gjelder dette spørsmålet. I henhold til norsk rett kan medvirkende til en straffbar handling også bli pålagt å betale erstatning til fornærmede. Dette betyr at hvis flere personer … Les mer
Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer: Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis … Les mer
Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk, er en angstlidelse som kan oppstå etter særlig skremmende og redselsfulle opplevelser. PTSD kan oppstå etter erfaring med grov vold, mishandling, krig, konsentrasjonsleir, katastrofer, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker eller alvorlige forbrytelser som væpnet ran. PTSD har samtidig forekomst av intrusive symptomer knyttet til den traumatiske hendelsen, … Les mer
I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i … Les mer
Statens innkrevingssentral (SI) har som oppgave å kreve inn utestående krav på vegne av det offentlige. Dette inkluderer også erstatning som er tilkjent fornærmede i en straffesak. I visse tilfeller kan det være aktuelt å benytte SI som et alternativ til Kontoret for voldsoffererstatning. Når en fornærmet i en straffesak tilkjennes erstatning av domstolen, kan … Les mer
Når man blir utsatt for en kriminell handling, kan man ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Dette er en erstatning som skal dekke skade som har oppstått som følge av kriminaliteten. Men hva skjer når Kontoret for voldsoffererstatning har utbetalt erstatning til den skadelidte, og det viser seg at skadevolder også er ansvarlig for å … Les mer
Det er flere forskjellige former for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader. De vanligste formene for erstatning er menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva som skiller disse erstatningsformene, og hvordan de forskjellige formene for erstatning dokumenteres. Menerstatning: Menerstatning er en form for erstatning … Les mer
Skadeerstatningsloven gir mulighet for å kreve oppreisningserstatning når noen har påført en annen person skade av ikke-økonomisk art, som for eksempel tort og smerte eller krenkelse. Oppreisningserstatning kan kreves uavhengig av om det også ytes erstatning for økonomisk tap. For å kunne kreve oppreisningserstatning etter skadeerstatningslovens § 3-5, må det foreligge en handling som er … Les mer
Høyesterett har nylig fastsatt standarderstatningen for oppreisning etter voldtekt til samleie av voksne begått av en voksen til 2 G. Beslutningen er viktig fordi den fastsetter et nytt utgangspunkt for fastsettelse av oppreisningserstatning i saker om seksuelle overgrep mot barn. Skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd gir hjemmel for å fastsette oppreisningserstatning og angir også hvilke … Les mer
I sommer økte Høyesterett normen som gjelder for oppresiningserstatning i voldtektssaker. I dommen som har fått referanse HR-2022-980-A heter det i oppsummeringen: Ved utmåling av oppreisningserstatningen uttalte Høyesterett at standarderstatningen for voldtekt til samleie av voksne heretter bør utgjøre to ganger folketrygdens grunnbeløp på domstidspunktet eller avrundet 210 000 kroner. På grunn av fornærmedes alder … Les mer