Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at “nei” ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.


Kilder:

Etterlattes legitime interesser i straffesaker: En anerkjent rolle som må reflekteres i straffeprosessens regelverk

bistandsadvokat christian wulff hansen i mosjøen, etterlatte, straffesaker, interesser, anerkjennelse, straffeprosessens regelverk, oppklaring, mental betydning, informasjon, involvering, støtte, ivaretakelse, rettigheter, part i saken, representasjon, advokat, rettsmøter, rettferdighet, påvirkning, sorg, usikkerhet, balansert fremstilling, følelse av rettferdighet, etterforskning, etterlatte som berørte parter, helhetlig behandling

Etterlatte står overfor en unik situasjon etter tapet av en kjær person, spesielt i tilfeller av straffbare handlinger. De har tydelige og legitime interesser i straffesaken som fortjener anerkjennelse og refleksjon i straffeprosessens regelverk. I dette blogginnlegget skal jeg utforske etterlattes rettmessige interesser og betydningen av å anerkjenne disse i alle faser av straffeprosessen.

Oppklaring av saken: Etterlatte har en naturlig og legitim interesse i at saken blir oppklart. For mange etterlatte har det stor mental betydning å få klarhet i hendelsesforløpet. Usikkerhet og spekulasjoner om hva avdøde måtte ha gjennomgått, er en ekstra tung belastning. Derfor er økt og bedre informasjon et avgjørende punkt, både i etterforskningsfasen, under rettssakens behandling og mens domfelte soner.

Økt informasjon og involvering: Etterlatte har behov for økt informasjon og involvering i straffesaken. De bør få tilgang til relevant informasjon om etterforskningen og rettsprosessen. Dette bidrar til å gi dem en følelse av å bli hørt og respektert. Etterlatte kan også ha et legitimt ønske om å gi forklaring og uttrykke hvilke konsekvenser lovbruddet har hatt for dem. Dette gir dem muligheten til å imøtegå negative påstander om avdøde og bidrar til å oppnå en mer balansert fremstilling av saken.

Støtte og ivaretakelse: Etterlatte trenger også støtte og ivaretakelse gjennom hele straffeprosessen. Dette kan omfatte tilgang til støttegrupper, psykologisk hjelp og informasjon om sine rettigheter som etterlatte. Det er viktig at rettsvesenet og andre relevante aktører er sensitive for etterlattes behov og tilbyr nødvendig støtte i en tid preget av sorg og usikkerhet.

Retten til å være part i saken: Etterlatte bør også ha anledning til å være part i straffesaken i visse tilfeller. Dette kan omfatte muligheten til å fremme sine interesser gjennom representasjon av en advokat eller gjennom å delta i rettsmøter. Å anerkjenne etterlattes rolle som part i saken styrker deres følelse av rettferdighet og gir dem en reell mulighet til å påvirke utfallet.

Etterlatte har klare og legitime interesser i straffesaker som må anerkjennes og respekteres i straffeprosessens regelverk. Oppklaring av saken, økt informasjon og involvering, støtte og ivaretakelse, samt retten til å være part i saken er alle viktige aspekter som må tas hensyn til. Ved å inkludere etterlatte på en mer aktiv og anerkjent måte, kan straffesystemet bidra til å oppnå en mer helhetlig og rettferdig behandling av saker med etterlatte som berørte parter.

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Dette er et spørsmål som ofte dukker opp når det gjelder strafferettslige saker, og det er viktig å forstå hva som er den norske rettstilstanden når det gjelder dette spørsmålet.

I henhold til norsk rett kan medvirkende til en straffbar handling også bli pålagt å betale erstatning til fornærmede. Dette betyr at hvis flere personer er involvert i en forbrytelse, kan alle bli holdt ansvarlige for skaden som er påført offeret.

Det er imidlertid viktig å merke seg at medvirkende ikke alltid vil måtte betale like mye som hovedgjerningspersonen. Erstatningsansvaret vil avhenge av den enkeltes grad av skyld og deres rolle i handlingen. Hvis en medvirkende har spilt en mindre rolle i handlingen enn hovedgjerningspersonen, vil deres erstatningsansvar kunne være mindre.

I praksis vil retten ta hensyn til flere faktorer når de vurderer erstatningsansvaret til en medvirkende. Blant annet vil de se på hvor stor grad av skyld den medvirkende har hatt, og i hvilken grad deres handlinger har bidratt til skaden som er påført offeret. Retten vil også vurdere om den medvirkende har forsøkt å hindre handlingen eller melde fra om den til myndighetene.

Det er verdt å merke seg at en medvirkende ikke kan holdes ansvarlig for mer enn det offeret faktisk har lidt. Dette betyr at dersom hovedgjerningspersonen allerede har betalt erstatning til offeret, vil den medvirkende kunne bli pålagt å betale mindre, eller ingen, erstatning.

Når det gjelder oppreisningserstatning, er hovedregelen at alle som har medvirket til en straffbar handling, kan holdes ansvarlige for å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Dette følger av straffeloven § 3-5, som fastslår at også medvirkere kan dømmes til å betale erstatning til fornærmede.

Det er imidlertid verdt å merke seg at oppreisningserstatning er en kompensasjon for den ikke-økonomiske skaden som fornærmede har lidd som følge av den straffbare handlingen. Erstatningsbeløpet fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering av saken og kan variere fra sak til sak. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at alle som har medvirket til en straffbar handling, vil bli ilagt samme beløp i oppreisningserstatning.

Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

bistandsadvokat overgrep Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer:

  1. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Dette er en tilstand som kan utvikles etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Symptomene kan inkludere flashbacks, mareritt, unngåelse av påminnelser om traumet, hyperreaktivitet og økt angst.
  2. Depresjon: Overgrep kan også føre til symptomer på depresjon, som tristhet, tap av interesse for aktiviteter, tap av energi, søvnproblemer og følelser av håpløshet.
  3. Angstlidelser: Personer som har opplevd overgrep kan også utvikle ulike angstlidelser, som for eksempel generalisert angstlidelse, panikklidelse eller sosial angstlidelse.
  4. Dissosiativ lidelse: Dette er en tilstand hvor personen kan oppleve en følelse av å være utenfor seg selv eller ikke å være tilstede i øyeblikket. Symptomer kan inkludere depersonalisering (en følelse av å være utenfor kroppen) og derealisasjon (en følelse av at omgivelsene ikke er virkelige).
  5. Borderline personlighetsforstyrrelse: Dette er en tilstand som kan inkludere intense humørsvingninger, impulsivitet, tomhetsfølelse og vanskeligheter med å etablere stabile relasjoner. Overgrep kan være en av flere faktorer som bidrar til utviklingen av denne lidelsen.

Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis man opplever symptomer som påvirker livskvaliteten.

Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk

holdningspolarisering, trospolarisering, polariseringseffekt, bekreftelsesbias, tvetydig bevis, politiske saker, sosiale sammenligningsprosesser, psykologi, sosiologi, filosofi, Charles Lord, Lee Ross, Mark Lepper, dødsstraff, forskningsprosjekt, avskrekkende effekt, forskningskritikk, holdningsstyrke, overbevisende forskning, støttende bevis, holdningsendring, meningsforskjeller, emosjonelle saker, tro, holdninger, bevis, uenighet, ekstreme holdninger, forskningskvalitet, holdningsforsterkning. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland
bistandsadvokat Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk

Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk, er en angstlidelse som kan oppstå etter særlig skremmende og redselsfulle opplevelser. PTSD kan oppstå etter erfaring med grov vold, mishandling, krig, konsentrasjonsleir, katastrofer, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker eller alvorlige forbrytelser som væpnet ran.

PTSD har samtidig forekomst av intrusive symptomer knyttet til den traumatiske hendelsen, symptomer på tanke- og atferdsmessig unnvikelse av alt som minner om hendelsen, og forekomst av symptomer på økt fysiologisk beredskap (psykofysiologisk aktivering).

Intrusive symptomer inkluderer gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen i våken tilstand og i søvne (mareritt). Situasjoner som minner om hendelsen kan også utløse angstanfall. Unnvikelse kan vises som motvilje mot å snakke om eller involvere seg i aktiviteter som kan minne om hendelsen, eventuelt sosial tilbaketrekning. Økt fysiologisk beredskap kan vises som skvettenhet ved plutselige lyder eller lysblink, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og økt irritabilitet.

Langvarig overhengende fare mot eget liv, spesielt hvis det er forbundet med hjelpeløshet, øker risikoen for utvikling av PTSD ved traumatiske hendelser. Personlige forhold (for eksempel dårlig fysisk form eller psykiske lidelser) og sosiale forhold (svakt lederskap, liten sosial støtte, kritikk fra massemediene) øker også risikoen for å utvikle PTSD. Det samme gjør hodeskader og andre kroppsskader.

Psykologisk behandling er viktigst i den akutte fasen, for å forebygge utvikling av PTSD. Vekten legges på å dempe sterkt belastende tanker, følelser eller bilder ved gjennomarbeiding av hendelsen skritt for skritt. Hvis flere er rammet, brukes gruppebehandling (se debriefing) ofte i løpet av de første to døgn for å hindre utvikling av PTSD. Ved utvikling av PTSD finnes det flere effektive psykologiske behandlingsmetoder. Ved relativt kortvarige traumatiske opplevelser er kognitiv atferdsterapi (CBT) en effektiv behandling. Ved lengre og mer komplekse traumer har behandling med Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) vist gode resultater.

Anslagsvis én prosent av befolkningen lider til enhver tid av PTSD. Blant overlevende etter alvorlige trafikkulykker vil omkring fem prosent utvikle PTSD. Omkring ti prosent av personer som er vitne til alvorlige krigs- eller terrorhandlinger, utvikler PTSD. Ved alvorlige katastrofer øker antallet til 15–20 prosent.

Ny behandling av sivile krav i straffesaken – En gjennomgang av straffeprosessloven § 434

Barnahus, Island, sedelighetssaker, barn, medisinske funksjoner, rettslige funksjoner, helhetlig støtte, samling av tjenester, styrke barnets opplevelse, tillitvekkende omgivelser, vanlig boligområde, dommeravhør, videofilming av avhør, aktører i avhøret, barnevern, påtalemyndighet, politi, mistenkte, bistandsadvokat, foreldre, medisinsk undersøkelse, terapi, vitne i retten, hurtig oppfølging, grundig oppfølging, sedelighetssaker med barn.

I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i sak for Høyesterett, jf. § 323.

Siktede må begjære ny behandling av krav som nevnt i § 3 samtidig med anke eller motanke i straffesaken, jf. endringsforslagene til § 310 første ledd annet punktum og § 311 første ledd annet punktum. Fristen er preklusiv. Begjæringen må oppfylle formkravene som følger av forslag til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 314.

Påtalemyndigheten skal underrette bistandsadvokaten og ellers alle med krav etter § 3 om anke i straffesaken og ankens innhold, jf. fjerde ledd. Dermed ivaretas fornærmedes og etterlattes behov for informasjon i de alvorligste sakene, og det gir mulighet for bedre forberedelse av sivile krav.

Hvis siktede har begjært ny behandling av krav som nevnt i § 3, har fornærmede mulighet til å forberede tilsvar, selv om det fremdeles vil være uklart om anken i straffesaken blir fremmet. Hvis anken ikke blir fremmet, vil siktede (som har begjært ny behandling av krav) og fornærmede få informasjon om dette og bli orientert om adgangen til å kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen på én måned for å kreve fortsatt behandling av det sivile kravet. Hvis slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Bestemmelsene i § 434 er delvis nye, og forslaget medfører en omlegging av reglene om ny behandling av krav som nevnt i § 3 i forbindelse med anke i straffesaken. Forslaget viderefører utvalgets utkast. Enkelte av disse reglene er tatt inn også andre steder i straffeprosessloven, av pedagogiske hensyn. Det er viktig at begjæring om ny behandling av sivile krav fremsettes i rett tid og oppfyller formkravene, slik at partene sikrer seg retten til ny behandling av kravene sine.

Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning

Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning- bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen sentrum

Statens innkrevingssentral (SI) har som oppgave å kreve inn utestående krav på vegne av det offentlige. Dette inkluderer også erstatning som er tilkjent fornærmede i en straffesak. I visse tilfeller kan det være aktuelt å benytte SI som et alternativ til Kontoret for voldsoffererstatning.

Når en fornærmet i en straffesak tilkjennes erstatning av domstolen, kan vedkommende selv velge om de ønsker å kreve inn erstatningen gjennom SI eller Kontoret for voldsoffererstatning. Dersom den fornærmede velger SI, vil SI kreve inn erstatningen fra den skyldige parten eller fra dennes forsikringsselskap. Hvis skyldneren ikke har mulighet til å betale kravet, kan SI i visse tilfeller også kreve inn pengene fra vedkommendes arbeidsgiver.

Det er viktig å være klar over at dersom SI krever inn erstatningen på vegne av fornærmede, vil det være en begrensning på hvor mye penger som kan kreves inn. SI kan kun kreve inn erstatning for de økonomiske tapene som er dokumentert og godkjent av domstolen, og ikke for andre tap eller skader som ikke er dokumentert i forbindelse med straffesaken.

Samtidig kan det være situasjoner der Kontoret for voldsoffererstatning er et bedre alternativ for fornærmede. Dersom det er usikkert om skyldneren vil kunne betale erstatningen, eller hvis skyldneren er ukjent eller ikke kan identifiseres, kan det være vanskelig eller umulig for SI å kreve inn pengene. I slike tilfeller kan det være bedre for fornærmede å søke erstatning gjennom Kontoret for voldsoffererstatning.

Selv om både SI og Kontoret for voldsoffererstatning jobber med å kreve inn erstatning på vegne av fornærmede, er det begrenset samhandling mellom de to organisasjonene.

Ekstern link til Kontoret for voldsoffererstatning: https://www.voldsoffererstatning.no/

Ekstern link til SI og avdeling for innkreving av erstatning: https://www.sismo.no/innkrevingsavdelingen/

Voldsoffererstatning – Regress

Voldsoffererstatning - Regress advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat på helgeland

Når man blir utsatt for en kriminell handling, kan man ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Dette er en erstatning som skal dekke skade som har oppstått som følge av kriminaliteten. Men hva skjer når Kontoret for voldsoffererstatning har utbetalt erstatning til den skadelidte, og det viser seg at skadevolder også er ansvarlig for å dekke kostnadene?

Da kan det kreves regress fra skadevolder. Regress betyr at Kontoret for voldsoffererstatning krever at skadevolder betaler tilbake det beløpet som er utbetalt i voldsoffererstatning til den skadelidte. Men når kan det kreves regress?

I praksis kreves det regress når straffesaken er avgjort ved dom for straff, dom for erstatning, rettsforlik, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse. Dette betyr at det må være en avgjørelse i straffesaken som fastslår at skadevolder er ansvarlig for handlingen som har forårsaket skaden.

Når det gjelder tapsposter som retten har tatt stilling til, kreves det i praksis ikke regress for et høyere beløp enn det domstolen har fastsatt i forbindelse med straffesaken. Dette betyr at dersom retten har fastsatt et erstatningsbeløp, vil dette beløpet være grensen for hvor mye som kan kreves i regress for den aktuelle tapsposten.

Når det gjelder erstatningsposter som retten ikke har tatt stilling til, kreves det imidlertid regress i henhold til det beløpet som er utmålt av Kontoret for voldsoffererstatning. Dette gjelder også når retten ikke har tatt stilling til erstatningsspørsmålet i det hele tatt. Det betyr at Kontoret for voldsoffererstatning vil fastsette erstatningsbeløpet for de tapspostene som ikke er dekket av rettens avgjørelse, og dette beløpet vil være grensen for hvor mye som kan kreves i regress.

Det føres en streng praksis for ettergivelse av regressansvaret. Normalt ettergis ikke regresskrav ut fra søkerens nåværende vanskelige økonomi, fordi situasjonen kan endre seg. Det er viktig at regresspliktige har en dialog med Kontoret for voldsoffererstatning for å diskutere hensiktsmessige nedbetalingsordninger.

Når det gjelder utvist skyld, forholder Kontoret for voldsoffererstatning og Erstatningsnemnda for voldsofre seg til det som fremkommer i dom eller forelegg.

Forskjellig type erstatning

Forskjellig type erstatning - bistandsadvokat i nordland

Det er flere forskjellige former for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader. De vanligste formene for erstatning er menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva som skiller disse erstatningsformene, og hvordan de forskjellige formene for erstatning dokumenteres.

Menerstatning: Menerstatning er en form for erstatning som kan kreves ved personskade. Menerstatning er en kompensasjon for den smerten og lidelsen som skadelidte har blitt påført, og beløpet fastsettes ut fra en fastsatt tabell i skadeserstatningsloven. Beløpet fastsettes ut fra skadens alvorlighet, og det er også flere andre faktorer som kan påvirke beløpet. For å dokumentere krav på menerstatning er det viktig å ha legeerklæringer og andre dokumenter som viser omfanget av skaden og smertene.

Oppreisningserstatning: Oppreisningserstatning er en annen form for erstatning som kan kreves ved personskade. Oppreisningserstatning er ment som en erstatning for den ikke-økonomiske skaden som er påført skadelidte, for eksempel som følge av krenkelser eller traumer. Beløpet fastsettes av retten, og det er flere faktorer som kan påvirke beløpet, som alvorligheten av skaden og omstendighetene rundt hendelsen. For å dokumentere krav på oppreisningserstatning er det viktig å ha legeerklæringer og andre dokumenter som viser omfanget av skaden og dens ikke-økonomiske konsekvenser, samt eventuelle politianmeldelser og andre dokumenter som kan være relevant for saken.

Erstatning for økonomisk tap: Erstatning for økonomisk tap er en tredje form for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader, som for eksempel skader på eiendom eller tap av inntekt som følge av en skade. Beløpet som kan kreves i erstatning for økonomisk tap fastsettes ut fra de faktiske økonomiske tapene som er påført skadelidte, og kan for eksempel omfatte tapte inntekter, sykehusregninger og utgifter til reparasjon av ødelagt eiendom. For å dokumentere krav på erstatning for økonomisk tap er det viktig å ha fakturaer, kvitteringer og andre dokumenter som viser de faktiske økonomiske tapene som er påført.

I alle disse tilfellene er det viktig å ha grundig dokumentasjon for å kunne kreve erstatning, og det er viktig å ha god oversikt over hvilke dokumenter som er relevante for den konkrete saken. Hvis du har blitt utsatt for en skade og ønsker å kreve erstatning, bør du kontakte en erfaren advokat

Les mer om temaet her:

  1. Advokatforeningen: Erstatningsrett – en oversikt: En kort oversikt over erstatningsrett, inkludert menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. Artikkelen gir også noen eksempler på dokumentasjon som kan være nødvendig i erstatningssaker. https://www.advokatforeningen.no/fagdokumenter/tema/erstatningsrett—en-oversikt/

Oppreisningserstatning

Oppreisningserstatning bistandsadvokat på helgeland

Skadeerstatningsloven gir mulighet for å kreve oppreisningserstatning når noen har påført en annen person skade av ikke-økonomisk art, som for eksempel tort og smerte eller krenkelse. Oppreisningserstatning kan kreves uavhengig av om det også ytes erstatning for økonomisk tap.

For å kunne kreve oppreisningserstatning etter skadeerstatningslovens § 3-5, må det foreligge en handling som er forsettlig eller grovt uaktsom. Dette innebærer at skadevolderen må ha handlet med viten og vilje eller ha opptrådt så uaktsomt at det kan sammenlignes med forsettlig handling.

Ved utmåling av oppreisningserstatning skal retten legge vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Dersom flere personer i fellesskap har påført skaden, kan det kreves separate krav om oppreisningserstatning for hver enkelt ansvarlige. I vurderingen etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere handlet i fellesskap.

Dersom noen forsettlig eller grovt uaktsomt har forårsaket en annens død, kan avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre kreve oppreisningserstatning.

Oppreisningserstatning skal dekke den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Det er viktig å merke seg at oppreisningserstatning ikke skal være en straff for skadevolderen, men en kompensasjon for skadelidte for den smerten og lidelsen som er påført.

Oppreisningserstatning er et viktig virkemiddel for å beskytte enkeltindividets integritet og verdighet, og det er viktig å være klar over muligheten for å kreve oppreisningserstatning ved skade av ikke-økonomisk art.

Oppreisningserstatning – Hva betyr den nye Høyesterettsdommen?

ny normert erstatning for voldtekter - oppreisning - advokat oppreisning wulff i mosjøen

Høyesterett har nylig fastsatt standarderstatningen for oppreisning etter voldtekt til samleie av voksne begått av en voksen til 2 G. Beslutningen er viktig fordi den fastsetter et nytt utgangspunkt for fastsettelse av oppreisningserstatning i saker om seksuelle overgrep mot barn.

Skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd gir hjemmel for å fastsette oppreisningserstatning og angir også hvilke momenter det skal legges særlig vekt på ved seksuelle overgrep mot barn. Som ved straffutmålingen skal blant annet “handlingens art” og om “handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte”, vektlegges.

Høyesterett har tatt utgangspunkt i normalerstatningen for voldtekt til samleie hvor partene er voksne – 150 000 kroner, jf. HR-2011-1016-A avsnitt 19. De skjerpende momentene ved overgriperens opptreden og skadevirkningene av overgrepet er også viktig for erstatningsutmålingen.

Tiden er inne til å oppjustere standarderstatningen for voldtekt til samleie på grunn av endringene i pengeverdien og den økonomiske utviklingen i samfunnet etter at nivået sist ble fastsatt i 2011. En mulighet kunne være å fastsette et nytt standard kronebeløp. Det er imidlertid klare svakheter ved en slik normering, som medfører at beløpet stadig må justeres om ikke erstatningsutmålingene over tid skal bli ulik.

Høyesterett har fremhevet fordelene med en G-normering for fastsettelsen av erstatning etter seksuelle overgrep. En slik ordning vil gjenspeile den allmenne lønns- og velstandsutviklingen og vil bidra til likebehandling over tid. Høyesterett mener at det ikke er avgjørende betenkeligheter ved å knytte standarderstatningen for et seksuelt overgrep til grunnbeløpet i folketrygden.

Standarderstatningen for voldtekt til samleie av voksne begått av en voksen heretter bør knyttes til grunnbeløpet i folketrygden på domstidspunktet, og erstatningen bør settes til 2 G. Selv om dette utgjør en liten økning sammenlignet med nivået fra 2011-dommen, er dette et viktig steg for å sikre rettferdighet for ofrene i saker om seksuelle overgrep mot barn. Høyesterettsdommen gir en klar beskjed om at det er nødvendig å justere erstatningsnivået for å ta hensyn til økonomisk utvikling og å sørge for likebehandling over tid.

Økning i oppreisningserstatning

bistandsadvokat

I sommer økte Høyesterett normen som gjelder for oppresiningserstatning i voldtektssaker. I dommen som har fått referanse HR-2022-980-A heter det i oppsummeringen:

Ved utmåling av oppreisningserstatningen uttalte Høyesterett at standarderstatningen for voldtekt til samleie av voksne heretter bør utgjøre to ganger folketrygdens grunnbeløp på domstidspunktet eller avrundet 210 000 kroner. På grunn av fornærmedes alder ble erstatningen i saken her fastsatt til 240 000 kroner.

Det er adgang til å fravike normen i noen tilfeller, men det skal mye til for å få mer eller mindre i saker om voldtekt av voksne. For barn er det ikke en egen norm, men man tar utgangspunkt i normen og vanligvis vil summen være høyere.