Voldsoffererstatning

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

av
voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at “nei” ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.

Kilder:

Voldsofferstatning og regress

av
Voldsofferstatning og regress

Voldsofferstatningsloven §11 om regress er en viktig bestemmelse for å sikre at skadevolderen eller andre ansvarlige for skaden tar ansvar for sine handlinger. Bestemmelsen gir rett til at den voldsutsattes eller deres etterlattes krav mot skadevolderen eller andre som svarer for skaden, går over på staten i den grad det utbetales erstatning etter loven her.

Dette betyr at staten vil utbetale erstatning til den voldsutsatte eller deres etterlatte, og deretter vil kreve tilbakebetaling fra skadevolderen eller ansvarlige parter. Det er et viktig prinsipp fordi det sikrer at de ansvarlige blir holdt økonomisk ansvarlige for skaden som er påført.

Det er viktig å merke seg at staten kun kan kreve regress når det foreligger en rettskraftig dom for erstatningskravet, eller når erstatningskravet er rettskraftig avgjort ved rettsforlik eller vedtatt forelegg. Dette sikrer at det er en grunnleggende rettslig prosess bak kravet om regress, og at det ikke kan være tvil om hvem som er ansvarlig.

Kongen kan også gi forskrift om at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen gjennomfører fengselsstraff eller forvaring, og det kan fastsettes vilkår for når forsinkelsesrenter ikke skal løpe, samt hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde.

Det er viktig å merke seg at selv om voldsofferstatningsloven §11 gir en rett til regress, kan det være vanskelig å kreve tilbakebetaling fra skadevolderen eller andre ansvarlige parter. Det kan være flere grunner til dette, blant annet at skadevolderen ikke har økonomiske midler til å betale tilbake, eller at de ikke samarbeider med myndighetene for å tilbakebetale det skyldige beløpet.

I slike tilfeller kan det være viktig for den voldsutsatte eller deres etterlatte å få juridisk hjelp for å håndtere saken. Advokater som har spesialisert seg på erstatningsrett og regress kan hjelpe den voldsutsatte eller deres etterlatte med å navigere gjennom prosessen og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt.

Til slutt er voldsofferstatningsloven §11 en viktig bestemmelse for å sikre at skadevolderen eller ansvarlige parter tar ansvar for handlingene sine. Det gir den voldsutsatte eller deres etterlatte en rett til å få erstatning for skaden de har påført, og sikrer at de ansvarlige blir holdt økonomisk ansvarlige for handlingene sine.

Muligheten til å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i forbindelse med behandling av erstatningssaken hos voldsoffererstatningsmyndighetene

av
Muligheten til å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i forbindelse med behandling av erstatningssaken hos voldsoffererstatningsmyndighetene

Voldsofferstatningsloven §10 gir voldsutsatte eller deres etterlatte muligheten til å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i forbindelse med behandling av erstatningssaken hos voldsoffererstatningsmyndighetene.

Det er ikke alltid like enkelt å skulle navigere seg gjennom en erstatningssak etter å ha blitt utsatt for vold eller trusler. Saken kan være komplisert og omfattende, og det kan være utfordrende å forstå hvilke rettigheter og krav som gjelder. Derfor er det positivt at voldsoffererstatningsmyndighetene gir muligheten for å få dekket utgifter til advokat som kan hjelpe til med å navigere i saken og forklare de ulike stegene i prosessen.

Det er viktig å merke seg at utgiftene til advokat kun dekkes etter den offentlige salærsatsen, og partene må fremme krav om dekning av advokatutgifter før vedtak om voldsoffererstatning fattes.

Videre gir §10 også muligheten for å få dekket utgifter til spesialisterklæring dersom det anses som avgjørende for utfallet av søknaden. Det vil si at dersom saken er komplisert og krever spesialistkunnskap for å avgjøre om vilkårene for erstatning er oppfylt, kan Kontoret for voldsoffererstatning oppnevne en sakkyndig som kan avgi erklæring. Disse utgiftene dekkes etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse.

Det er positivt at voldsoffererstatningsloven gir muligheten for å få dekket utgifter til advokat og spesialisterklæring i erstatningssaker. Det gir en økt trygghet og støtte for voldsutsatte og deres etterlatte som allerede har vært gjennom en krevende situasjon. Det er viktig at rettshjelpsordninger som dette er tilgjengelig for de som trenger det mest.

Tilleggserstatning

av
Tilleggserstatning
Tilleggserstatning

Voldsofferstatningsloven §8 gir mulighet for tilleggserstatning for voldsofre som har mottatt erstatning etter §6 eller §7, men som likevel ikke føler at erstatningen er tilstrekkelig. Dette kan være tilfelle hvis det har oppstått nye skader eller omfanget av skaden viser seg å være større enn først antatt.

Reglene for tilleggserstatning er imidlertid strenge, og det kreves klare bevis for at kravet ikke kunne vært fremmet eller behandlet i straffesaken eller i den opprinnelige erstatningssaken. Dette betyr at det ikke vil være mulig å kreve tilleggserstatning kun basert på en subjektiv oppfatning om at erstatningen ikke er tilstrekkelig.

I tillegg kan tilleggserstatning også gis dersom erstatningsbeløpet i dommen ble avkortet i medhold av skadeserstatningsloven, eller hvis erstatningen ble avkortet til 60 ganger grunnbeløpet i medhold av §5.

Det er viktig å merke seg at søknad om tilleggserstatning må fremsettes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet i straffesaken, eller innen ett år etter at det ble gitt erstatning etter §7.

Voldsofferstatningsloven har som formål å gi voldsofre en rettferdig kompensasjon for de skader de har påført, og tilleggserstatning er et viktig virkemiddel for å sikre at alle får den erstatningen de har krav på. Samtidig er det viktig å huske på at denne loven ikke kan reparere alle skadene som volden har påført, men den kan gi en hjelpende hånd til å komme videre og takle de økonomiske konsekvensene av volden.

Endringer i Voldsoffererstatningsloven

av
vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

1. januar 2023 markerte en milepæl i norsk lovgivning da voldsoffererstatningsloven ble erstattet med den nye voldserstatningsloven. Denne nye loven innebærer en rekke endringer som påvirker både søknadsprosessen og utbetalingen av erstatning for voldsofre. I dette innlegget skal vi drøfte noen av de mest fremtredende endringene og deres potensielle konsekvenser.

Endringer i Krav og Begrensninger

Det første vi ser er at det nå er kommet nye krav til hvor en voldshandling har skjedd, samt hvilke voldshandlinger som kan gi rett til erstatning. Disse endringene representerer en konkretisering av lovteksten, noe som potensielt kan føre til en mer konsistent og forutsigbar praksis. Samtidig kan det være at enkelte voldsofre som tidligere ville hatt rett til erstatning, nå faller utenfor de nye, mer spesifikke kravene.

Endringer i Frist for Søknad

En annen bemerkelsesverdig endring er innføringen av nye tidsfrister for å søke om erstatning. Mens man tidligere kunne fremme krav om voldsoffererstatning så lenge straffesaken ikke var foreldet, er fristen nå ett år etter en eventuell henleggelse og seks måneder etter endelig dom. Mens denne endringen kan bidra til raskere behandling av erstatningssaker, kan det også medføre at noen voldsofre mister retten til erstatning grunnet for sen søknad.

Endringer i Utbetalingsprosessen

Med den nye loven blir utbetalingsprosessen mer automatisert og effektiv. Nå skal alle som har fått tilkjent erstatning ved dom kunne få utbetalt erstatning nesten umiddelbart. Dette er en klar forbedring og vil kunne bidra til å avlaste ofrene for noe av den administrative byrden som tidligere lå på dem.

Strengere Kriterier for Tilleggserstatning

Lovendringen innfører strengere kriterier for tilleggserstatning. Dette kan bidra til at erstatningsbeløpene blir mer konsistente, men det kan også bety at noen ofre kan oppleve at erstatningen de mottar ikke veier opp for deres lidelser.

Inkludering av Skadevolder i Erstatningssaken

En siste endring verdt å nevne er at skadevolderen nå blir en del av erstatningssaken. Dette kan ha en avskrekkende effekt på potensielle fremtidige gjerningspersoner, men det kan også potensielt gi skadevolderen mer innsikt i offerets situasjon, noe som kan være problematisk.

Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner

av
Beskyttelsesfaktorer for vold i nære relasjoner, Hvordan beskytte deg mot vold i nære relasjoner, Sosiale bånd og beskyttelse mot vold, Selvbevissthet og selvtillit som beskyttelse mot vold, Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner, Økonomisk uavhengighet som beskyttelse mot vold, Tilgang til støttetjenester for ofre for vold i nære relasjoner, Advarselsignaler for vold i nære relasjoner, Å gjenkjenne vold i nære relasjoner, Tegn på en usunn relasjon, Hva du skal gjøre hvis du blir utsatt for vold i nære relasjoner, Hjelp for ofre for vold i nære relasjoner, Hva som forårsaker vold i nære relasjoner, Hvorfor det er viktig å snakke om vold i nære relasjoner, Hvordan vold i nære relasjoner påvirker ofre og overgripere, De psykologiske konsekvensene av vold i nære relasjoner, Langsiktige virkninger av vold i nære relasjoner, Hjelp til overgripere for å stoppe vold i nære relasjoner, Forebygging av vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Det kan være både fysisk og psykisk og kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene og deres familier. Det er viktig å forstå at vold ikke er akseptabelt under noen omstendigheter, og det er mulig å ta skritt for å beskytte seg mot det.

Her er noen av de viktigste beskyttelsesfaktorene for vold i nære relasjoner:

  1. Sterke sosiale bånd: Forskning viser at personer som har sterke sosiale bånd og støttespillere i livet, er mindre sannsynlig å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Dette kan være venner, familie, kollegaer eller andre personer som er en del av ens sosiale nettverk.
  2. Økt selvbevissthet og selvtillit: En sterk følelse av selvbevissthet og selvtillit kan bidra til å beskytte en person mot vold. Dette inkluderer å ha en klar forståelse av ens egne verdier og grenser, og være i stand til å kommunisere disse effektivt til ens partner.
  3. Utdanning og bevissthet: Utdanning og bevissthet om vold i nære relasjoner kan hjelpe en person med å gjenkjenne tidlige advarselsignaler og ta skritt for å beskytte seg selv og sine kjære. Dette kan inkludere å delta i programmer og kurs om emnet, eller å søke hjelp fra profesjonelle.
  4. Økonomisk uavhengighet: Økonomisk uavhengighet kan være en viktig beskyttelsesfaktor for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer å ha en stabil jobb eller inntekt, og være i stand til å ta viktige beslutninger om ens eget liv og fremtid.
  5. Tilgang til støttetjenester: Tilgang til støttetjenester som krisesentre, hjelpegrupper og helsetjenester kan hjelpe en person med å få hjelp og støtte når de trenger det mest. Det er viktig å være klar over at det finnes mange ressurser og tjenester tilgjengelig for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Det er viktig å huske at vold i nære relasjoner ikke er offerets skyld, og at ingen fortjener å bli utsatt for det. Hvis du eller noen du kjenner er utsatt for vold i nære relasjoner, er det viktig å søke hjelp og støtte så snart som mulig. Dette kan inkludere å kontakte lokale myndigheter, krisesentre eller hjelpeorganisasjoner som jobber med å støtte ofre for vold i nære relasjoner.

Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

av
Kan medvirkende til en straffbar handling dømmes til å betale erstatning til fornærmede? Og i så fall, må de betale like mye eller mindre enn hovedgjerningspersonen?

Dette er et spørsmål som ofte dukker opp når det gjelder strafferettslige saker, og det er viktig å forstå hva som er den norske rettstilstanden når det gjelder dette spørsmålet.

I henhold til norsk rett kan medvirkende til en straffbar handling også bli pålagt å betale erstatning til fornærmede. Dette betyr at hvis flere personer er involvert i en forbrytelse, kan alle bli holdt ansvarlige for skaden som er påført offeret.

Det er imidlertid viktig å merke seg at medvirkende ikke alltid vil måtte betale like mye som hovedgjerningspersonen. Erstatningsansvaret vil avhenge av den enkeltes grad av skyld og deres rolle i handlingen. Hvis en medvirkende har spilt en mindre rolle i handlingen enn hovedgjerningspersonen, vil deres erstatningsansvar kunne være mindre.

I praksis vil retten ta hensyn til flere faktorer når de vurderer erstatningsansvaret til en medvirkende. Blant annet vil de se på hvor stor grad av skyld den medvirkende har hatt, og i hvilken grad deres handlinger har bidratt til skaden som er påført offeret. Retten vil også vurdere om den medvirkende har forsøkt å hindre handlingen eller melde fra om den til myndighetene.

Det er verdt å merke seg at en medvirkende ikke kan holdes ansvarlig for mer enn det offeret faktisk har lidt. Dette betyr at dersom hovedgjerningspersonen allerede har betalt erstatning til offeret, vil den medvirkende kunne bli pålagt å betale mindre, eller ingen, erstatning.

Når det gjelder oppreisningserstatning, er hovedregelen at alle som har medvirket til en straffbar handling, kan holdes ansvarlige for å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Dette følger av straffeloven § 3-5, som fastslår at også medvirkere kan dømmes til å betale erstatning til fornærmede.

Det er imidlertid verdt å merke seg at oppreisningserstatning er en kompensasjon for den ikke-økonomiske skaden som fornærmede har lidd som følge av den straffbare handlingen. Erstatningsbeløpet fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering av saken og kan variere fra sak til sak. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at alle som har medvirket til en straffbar handling, vil bli ilagt samme beløp i oppreisningserstatning.

Behandlingsutgifter ved personskade: Hva du trenger å vite

av
voldtekt, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, kvinner, traume, psykologiske intervensjoner, voldtektsofre, stigma, psykisk helse, tidlig intervensjon, Prolonged Exposure, PE-protokoll, eksponeringsterapi, traumatiske minner, helbredelse, Akuttklinikken, Stockholm, Sverige, behandling, frykt, traumatiske opplevelse, selvmord, rusavhengighet, angstlidelser, depresjon, spise- og søvnforstyrrelser, gynekologiske problemer, nevrologiske problemer, vaskulære problemer. Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Behandlingsutgifter er de utgiftene som påløper som følge av medisinsk behandling for personskade som skyldes en straffbar handling. Slike utgifter kan omfatte utgifter til lege, psykolog, fysioterapeut eller spesialisthelsetjeneste, medisiner og behandlingsutstyr. For å kreve erstatning for behandlingsutgifter, må det dokumenteres med kvitteringer eller oversikt over egenandeler fra behandlende instanser. I tillegg er det viktig å påpeke at man har plikt til å begrense tapet sitt, og så langt som mulig bruke det offentlige helsetilbudet, da tapet vil bli begrenset av egenandelstaket.

Dersom man har benyttet privat behandling, kreves det en redegjørelse fra fastlegen eller den offentlige helsetjenesten for hvorfor behandlingen ikke utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, i tillegg til kvitteringer og/eller kostnadsoverslag fra behandleren. Hvis det er nødvendig med fremtidig behandling som følge av skaden, kreves det bekreftelse fra behandler på at behandlingen er nødvendig, i tillegg til en redegjørelse for behandlingens art og hvor lenge man vil ha et behandlingsbehov. For å få dekket utgifter til alternativ behandling, kreves det en redegjørelse for hvorfor behandlingen ikke kan utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, samt en medisinsk begrunnet erklæring fra behandler på at behandlingen har vært nødvendig og forbedret helsen.

Behandlingsutgifter som påløper i EU/EØS-land kan også dekkes gjennom folketrygden. For å søke om dette må man legge frem kvittering eller kostnadsoverslag fra behandler, samt bekreftelse på at behandlingen er nødvendig som følge av skaden. Det må også fremkomme et vedtak fra HELFO om hvor mye av behandlingen som vil bli refundert.

Det er viktig å huske på å sjekke med forsikringsselskapet om det er mulighet for dekning av behandlingsutgifter i forbindelse med personskader.

Hjemreise fra utlandet, Negativ sosial kontroll, Tvangsekteskap, Kjønnslemlestelse, Refusjonsordning i utlandet, Kunnskapsdepartementets retningslinjer, Hjelp til norske borgere i utlandet, Økonomisk bistand for hjemreise, Utenriksstasjoners rolle, Beskyttelse av norske statsborgere, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Ordinære tjenesteapparater for hjelp, Rimeligste og sikreste reisemåte, Trygg destinasjon i Norge, Medfølgende familiemedlemmer, Sosiale utfordringer i utlandet, Søknad om refusjon, Dokumentasjon av situasjonen, Tilknytning til Norge, Verifisering av opplysninger, Forhåndsgodkjenning av refusjon, Nødvendige utlegg i utlandet, Hjelpeorganisasjoners rolle, Beredskap for kritiske situasjoner, Beskyttelse av sårbare grupper, Sikre hjelpetiltak i utlandet, Humanitær assistanse fra norske myndigheter, Støtte til ofre for sosial kontroll, Krisehåndtering i utlandet, Hjelp til de som trenger det mest.
Hjelp til hjemreise ved negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: En veiledning fra Kunnskapsdepartementet
Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er alvorlige utfordringer som berører norske...
elektronisk kontroll, kontaktforbud, nødvendighetskriterium, forholdsmessighetsvurdering, rettspraksis, domfeltes rettigheter, fornærmedes vern, juridisk vurdering, beskyttelsesbehov, rettssystemet, lov og orden, strafferett, rettssaker, personlig frihet, kriminalomsorg, juridisk skjønn, rettsavgjørelser, besøksforbud, straffereaksjoner, elektronisk overvåkning, rettssikkerhet, bevegelsesfrihet, kriminalomsorgstiltak, rettssystemets rolle, juridiske vilkår, samfunnssikkerhet, dommer, lovbrudd, juridiske implikasjoner.
Kontaktforbud med elektronisk kontroll
I dagens blogginnlegg skal vi utforske de viktige vilkårene som må oppfylles for å idømme elektronisk...
Bistandsadvokat, straffeprosessloven § 93 a, fornærmedes rettigheter, etterlattes støtte, strafferett, norsk rettssystem, rettshjelp i straffesaker, pårørendes rettigheter, juridisk representasjon, rettssikkerhet, alvorlige kriminelle handlinger, juridisk støtte, rettsprosess for fornærmede, etterlatte i straffesaker, strafferettslig beskyttelse.
Bistandsadvokatens rolle i straffesaker: En støtte for fornærmede og etterlatte
Straffeprosessloven § 93 a kaster lys over en viktig del av det norske rettssystemet: rollen og betydningen...
Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barn på krisesenter, samtaler med barn, ulike typer samtaler, rollelek med barn, gruppesamtaler, søskensamtaler, samtaletyper, samtaleformer, voldsutsatt barn, trygge samtaler, barns opplevelser, vold og traumer, kommunikasjon med barn, støtte til barn, barnehus avhør, forberede barn til avhør, tilrettelagte avhør, barn og vold, barns rettigheter, barns sikkerhet, barnehagesamtaler, samtalesamarbeid, barn og familieutfordringer, følelsesuttrykk hos barn, barnehage og skole, vold i familien, barn og foreldre, kommunikasjonstips, bearbeide traumer, barn og voldserfaringer.
Ulike typer samtaler med barn på krisesenter
Når barn oppholder seg på krisesenter, kan de ha behov for ulike typer samtaler for å uttrykke følelser...
Saksbehandling i flere rettskretser, Påtalemyndigheter i straffesaker, Juridiske spørsmål, Rettssystemets kompleksitet, Saker med flere gjerningssteder, Lov om straffeprosess, Overordnet påtalemyndighet, Internasjonal rettshåndhevelse, Juridiske utfordringer, Geografisk jurisdiksjon, Rettssaker i ulike distrikter, Rettslig praksis, Internasjonal lov, Juridisk kompetanse, Saksbehandling av straffbare handlinger, Uenighet om saksbehandling, Juridiske avgjørelser, Internasjonale saker, Juridisk rådgivning, Lovlig håndtering av kriminalitet, Juridisk tolkning, Saker med flere involverte, Lov og rett, Internasjonale strafferettslige spørsmål, Påtalemyndighetens rolle, Juridisk prosedyre, Lovhåndhevelse, Rettssystemets prinsipper, Saksbehandling i ulike land, Juridisk komité.
Kan en sak ha flere påtalemyndigheter?
I rettssystemet, der lovene og reglene er satt for å opprettholde orden og rettferdighet, oppstår det...
Påtaleunnlatelse, konfliktråd, politiregister, norsk strafferett, ungdomsreaksjoner, lovendringer, DNA-registrering, ungdomsstraff, ungdomsoppfølging, juridiske reformer, strafferettslig håndtering, rettferdig straffehåndhevelse, straffeprosessloven, politiregisterloven, juridisk praksis, rettssikkerhet, kriminalitetsforebygging.
Påtaleunnlatelse, konfliktråd og politiregisteret
Det norske rettssystemet har et særegent sett av regler og praksiser knyttet til påtaleunnlatelse, konfliktråd...
Ankeprosess, norsk strafferett, straffeprosessloven § 68, påtalemyndighet, rettssikkerhet, rettsavgjørelser, statsadvokaten, politiets ankekompetanse, gjenåpning av saker, riksadvokaten, rettslige kjennelser, rettferdighet i rettsprosessen, ankefrist, rettslig gjennomgang, korreksjon av dommer, norsk rettssystem, rettslig revisjon
Hvordan fungerer ankeprosessen hos påtalemyndigheten?
Ankeprosessen i norsk strafferett er en viktig mekanisme som sikrer rettferdighet og rettssikkerhet....
Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland samarbeid barnehage skole, barn på krisesenter, barnehage skole etter krisesenteropphold, opprettholde daglige rutiner, stabilitet for barn i krise, rett til skolegang på krisesenter, trygt skolemiljø for barn, barnehage skole viktig for barn i krise, barnehage skole relasjonsbygging, unngå avbrudd barnehage skole, barns trivsel og skolegang, barns trygghet på skolen, barns rett til skole, barnehage skole vold i nære relasjoner, barnehage skole emosjonell utvikling, barns behov for stabilitet, barns trygghet og skole, barnehage skole rutiner, barnehage skole støttespillere, barnehage skole forebygging, barnehage skole livssituasjon, barns opplevelse av skole, barnehage skole etter krisesenter, barns tilbakevending til skole, barns kognitiv utvikling, barnehage skole samarbeid, barnehage skole opplevelser, barnehage skole sikkerhet, barnehage skole relasjoner, barns trivsel etter krisesenter, barnehage skole trygghet.
Samarbeid for barnets beste: Barnehage og skole etter krisesenteropphold
Når barn ankommer et krisesenter, er det avgjørende å sikre en rask tilbakevending til barnehage eller...
Norsk politis påtalemyndighet, rettssikkerhet, effektivitet i rettssystemet, politiets etterforskningsrolle, bruk av tvangsmidler, henleggelsesmyndighet, tiltalebeslutninger, konfliktrådsmegling, politiets tjenestemenn, straffbare handlinger, objektiv etterforskning, rettsprosess, kongens rolle, regionale etterforskningskontorer
Hvordan balanserer norsk politis påtalemyndighet mellom rettssikkerhet og effektivitet?
I Norges rettssystem spiller politiet en vesentlig rolle ikke bare i etterforskning og siktelser, men...
Riksadvokaten, straffeprosessloven, påtalemyndighet, rettssikkerhet, delegasjon, tiltalebeslutning, effektiv straffeforfølgning, juridisk kompleksitet, norsk rettssystem, rettspraksis, rettferdighet, Borgarting lagmannsrett, juridisk debatt, RA-2022-2, lovendring, kriminalrett, rettslige direktiver, statsadvokat, politiets påtalemyndighet, rettssaker, straffesaker, juridisk analyse, norsk lov, lovbrudd, strafferett, juridisk vurdering, rettsprosess
Hva betyr delegasjon av påtalemyndighet for norsk rettssikkerhet?
I norsk rettspraksis har riksadvokatens rolle og beslutninger alltid vært av stor betydning. Dette kommer...

Tips som jenter kan følge hvis de opplever voldtekt eller seksuell trakassering på en fest

av
voldtektstyper, ulike kontekster, voldtektssituasjoner, festrelaterte voldtekter, bekjentskapsvoldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter, overfallsvoldtekter, familievoldtekter, voldtekt over internett, voldtektsanmeldelser, forebyggende innsats, anmeldelsestilbøyelighet, sosiale medier og voldtekt, partnervoldtekt, voldtektsforebygging, voldtektshendelser, voldtektsindikasjoner, voldtektsmønstre, anmeldelsesmønster, voldtekt og samfunn, voldtektstrender, rettslige tiltak, voldtektsproblematikk, kategorisering av voldtekt, voldtektsanalyse, forebygging av voldtekter, voldtektsstatistikk, voldtektsrisiko, voldtektskontekster, voldtektsforekomst

Voldtekt av jenter på fester når de er overstadig beruset eller sover i beruset tilstand er dessverre et stort samfunnsproblem som vi må ta tak i. Det er uakseptabelt at jenter skal føle seg utrygge når de deltar på sosiale sammenkomster, og det er viktig å ta alle nødvendige forholdsregler for å forhindre at dette skjer.

Her er fem konkrete tips som jenter kan følge hvis de opplever voldtekt eller seksuell trakassering på en fest:

  1. Kontakt noen du stoler på: Hvis du har blitt utsatt for voldtekt eller seksuell trakassering på en fest, er det viktig å kontakte noen du stoler på, enten det er en venn, et familiemedlem eller en rådgiver. Å ha noen å snakke med kan være til stor hjelp og kan gi deg styrken til å ta de nødvendige skrittene for å få hjelp.
  2. Anmeld hendelsen: Det kan være vanskelig å melde fra om en voldtekt eller seksuell trakassering, men det er viktig å huske at det er din rettighet å få hjelp og at overgriperen må holdes ansvarlig for sine handlinger. Anmeld hendelsen til politiet og sørg for at du får medisinsk behandling hvis det er nødvendig.
  3. Kontakt en bistandsadvokat: En bistandsadvokat kan hjelpe deg med å navigere gjennom det juridiske systemet og gi deg støtte og veiledning underveis. De kan også hjelpe deg med å søke om erstatning fra staten.
  4. Søk profesjonell hjelp: Å oppleve voldtekt eller seksuell trakassering kan ha alvorlige psykiske konsekvenser, og det er viktig å søke profesjonell hjelp så snart som mulig. Kontakt en psykolog eller terapeut som kan hjelpe deg med å takle traumene og arbeide gjennom dine følelser og opplevelser.
  5. Del din historie: Å dele din historie kan være en kraftig måte å spre bevissthet og hjelpe andre som kan ha opplevd det samme. Snakk med lokale organisasjoner som jobber med voldtekt og seksuell trakassering og se om du kan bidra på noen måte.

Til slutt vil jeg understreke viktigheten av å ha en sterk støttegruppe rundt deg hvis du opplever voldtekt eller seksuell trakassering. Det er viktig å ikke føle seg alene, og å ha noen som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Samfunnet har også et ansvar for å arbeide for å forhindre at slike hendelser skjer og å straffe overgriperne når de gjør det. Vi må alle jobbe sammen for å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh

Hva er fristen for å søke om voldsoffererstatning?

av
Hva er fristen for å søke om voldsoffererstatning? bistandsadvokat

Fristen for å søke om voldsoffererstatning kan være en viktig faktor å huske på for de som har blitt utsatt for en forbrytelse. Ifølge voldsoffererstatningsloven er det en frist på ett år for å søke om erstatning fra datoen straffesaken ble henlagt. Dette betyr at dersom straffesaken ble henlagt før 2023, må du fremme kravet innen 1. januar 2024.

Det kan være lett å tenke at ett år er en lang tid og at det er god tid til å søke om erstatning. Men det er viktig å huske på at tiden kan gå fort, og at det kan være mange faktorer som påvirker hvor lang tid det tar å forberede og sende inn en søknad. Derfor er det viktig å være bevisst på fristen og ikke utsette søknadsprosessen unødvendig.

En annen faktor som kan påvirke fristen, er hvor lenge det har gått siden forbrytelsen fant sted. Noen ganger kan det ta lang tid før en forbrytelse blir oppdaget eller anmeldt, og dette kan påvirke når fristen starter å løpe. I slike tilfeller vil fristen begynne å løpe fra den dagen anmeldelsen ble sendt eller forbrytelsen ble oppdaget.

Det er også viktig å merke seg at fristen kan være forskjellig avhengig av hvilket land eller stat man befinner seg i. Derfor er det alltid lurt å sjekke hva som gjelder for det spesifikke tilfellet ditt og sørge for å holde seg innenfor den fastsatte fristen.

Hvis du er usikker på hva som gjelder for din situasjon eller har spørsmål om søknadsprosessen, kan det være lurt å kontakte en advokat eller en voldsofferorganisasjon for hjelp. De kan gi deg råd og veiledning om hvordan du bør gå frem og hjelpe deg med å forberede en søknad innen fristen.

I sum er det viktig å være klar over fristen for å søke om voldsoffererstatning og å ikke utsette søknadsprosessen unødvendig. Å være oppmerksom på fristen kan være avgjørende for å sikre at du får den erstatningen du har rett til etter å ha blitt utsatt for en forbrytelse.

Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

av
bistandsadvokat overgrep Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer:

  1. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Dette er en tilstand som kan utvikles etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Symptomene kan inkludere flashbacks, mareritt, unngåelse av påminnelser om traumet, hyperreaktivitet og økt angst.
  2. Depresjon: Overgrep kan også føre til symptomer på depresjon, som tristhet, tap av interesse for aktiviteter, tap av energi, søvnproblemer og følelser av håpløshet.
  3. Angstlidelser: Personer som har opplevd overgrep kan også utvikle ulike angstlidelser, som for eksempel generalisert angstlidelse, panikklidelse eller sosial angstlidelse.
  4. Dissosiativ lidelse: Dette er en tilstand hvor personen kan oppleve en følelse av å være utenfor seg selv eller ikke å være tilstede i øyeblikket. Symptomer kan inkludere depersonalisering (en følelse av å være utenfor kroppen) og derealisasjon (en følelse av at omgivelsene ikke er virkelige).
  5. Borderline personlighetsforstyrrelse: Dette er en tilstand som kan inkludere intense humørsvingninger, impulsivitet, tomhetsfølelse og vanskeligheter med å etablere stabile relasjoner. Overgrep kan være en av flere faktorer som bidrar til utviklingen av denne lidelsen.

Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis man opplever symptomer som påvirker livskvaliteten.

Ny behandling av sivile krav i straffesaken – En gjennomgang av straffeprosessloven § 434

av
Barnahus, Island, sedelighetssaker, barn, medisinske funksjoner, rettslige funksjoner, helhetlig støtte, samling av tjenester, styrke barnets opplevelse, tillitvekkende omgivelser, vanlig boligområde, dommeravhør, videofilming av avhør, aktører i avhøret, barnevern, påtalemyndighet, politi, mistenkte, bistandsadvokat, foreldre, medisinsk undersøkelse, terapi, vitne i retten, hurtig oppfølging, grundig oppfølging, sedelighetssaker med barn.

I straffesaker kan både siktede og fornærmede kreve ny behandling av sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, eller andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. Bestemmelsen gjelder også i sak for Høyesterett, jf. § 323.

Siktede må begjære ny behandling av krav som nevnt i § 3 samtidig med anke eller motanke i straffesaken, jf. endringsforslagene til § 310 første ledd annet punktum og § 311 første ledd annet punktum. Fristen er preklusiv. Begjæringen må oppfylle formkravene som følger av forslag til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 314.

Påtalemyndigheten skal underrette bistandsadvokaten og ellers alle med krav etter § 3 om anke i straffesaken og ankens innhold, jf. fjerde ledd. Dermed ivaretas fornærmedes og etterlattes behov for informasjon i de alvorligste sakene, og det gir mulighet for bedre forberedelse av sivile krav.

Hvis siktede har begjært ny behandling av krav som nevnt i § 3, har fornærmede mulighet til å forberede tilsvar, selv om det fremdeles vil være uklart om anken i straffesaken blir fremmet. Hvis anken ikke blir fremmet, vil siktede (som har begjært ny behandling av krav) og fornærmede få informasjon om dette og bli orientert om adgangen til å kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen på én måned for å kreve fortsatt behandling av det sivile kravet. Hvis slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Bestemmelsene i § 434 er delvis nye, og forslaget medfører en omlegging av reglene om ny behandling av krav som nevnt i § 3 i forbindelse med anke i straffesaken. Forslaget viderefører utvalgets utkast. Enkelte av disse reglene er tatt inn også andre steder i straffeprosessloven, av pedagogiske hensyn. Det er viktig at begjæring om ny behandling av sivile krav fremsettes i rett tid og oppfyller formkravene, slik at partene sikrer seg retten til ny behandling av kravene sine.

Barn utsatt for vold i familien – En skjult og ødeleggende virkelighet

av
Barn utsatt for vold i familien - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland

Barn er de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt og når de opplever vold i familien kan det føre til store psykiske og fysiske skader. Dessverre er dette en virkelighet for mange barn i Norge i dag. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har 21 prosent av ungdommer opplevd fysisk vold fra en eller begge foreldre i løpet av oppveksten. Dette er en alarmerende statistikk som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Det er viktig å påpeke at vold i familien ikke bare handler om fysisk mishandling. Også psykisk vold og vold mellom foreldre kan ha store konsekvenser for barna. Å være vitne til vold mellom foreldrene kan skape store traumer hos barna og føre til langvarige psykiske problemer. Det er derfor viktig å ta problemet med vold i familien på alvor og gi barna den støtten de trenger for å komme seg gjennom traumene.

Selv om det har vært en nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte siden 1960-årene, er det fortsatt en urovekkende høy andel barn som opplever grov vold fra sine foreldre. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om konsekvensene av vold og endre holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen.

For å bekjempe vold i familien er det viktig med økt oppmerksomhet og åpenhet rundt problemet. Det må også settes inn tiltak for å hjelpe familier som er rammet av vold og gi barna den støtten de trenger. Dette kan være gjennom terapi, krisesentre og andre støttetiltak som kan hjelpe barna til å bearbeide traumene og komme seg videre i livet.

Utbetaling av erstatning som ikke er tilkjent ved dom

av
Utbetaling av erstatning som ikke er tilkjent ved dom

Voldsoffererstatningsloven § 7 gir voldsutsatte og deres etterlatte muligheten til å få erstatning fra staten selv om saken ikke har blitt behandlet i domstolene. Dette kan være tilfellet når en straffesak er avsluttet uten domstolbehandling eller når erstatningskravet ikke ble behandlet i straffesaken av praktiske eller andre årsaker. Søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet.

For å få erstatning må skadevolderen være ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Det spiller ingen rolle om skadevolderen er død, ukjent eller ikke kan holdes ansvarlig for hele erstatningsbeløpet. Det er imidlertid en forutsetning at den voldsutsatte eller dennes etterlatte har bistått tilstrekkelig ved etterforskningen. I tillegg kan erstatningen settes ned dersom skaden er oppstått under slike forhold at det er urimelig at staten yter erstatning.

Den påståtte skadevolderen vil bli involvert i saken, og Kontoret for voldsoffererstatning vil fatte vedtak om erstatning og utbetale erstatningen når vedtaket er endelig avgjort.

Voldsoffererstatningsloven § 7 gir voldsutsatte og deres etterlatte en viktig mulighet til å få erstatning, selv om saken ikke har blitt behandlet i domstolene. Dette kan være spesielt viktig i saker der det vil være uforholdsmessig tyngende å vente med å få erstatningskravet behandlet til straffesaken er avsluttet eller der det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.

Det er imidlertid viktig å være klar over at søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet. Hvis saken er henlagt på grunn av strafferettslig foreldelse, må søknaden i tillegg være fremmet før kravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Derfor er det viktig at man er raskt ute med å søke om erstatning dersom man ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Den nye voldsoffererstatningsloven

av
Den nye voldsoffererstatningsloven

Den nye voldsoffererstatningsloven som trådte i kraft 1. januar 2023, har gjort betydelige endringer som kan få stor betydning for voldsutsatte personer og deres rett til erstatning. En av de viktigste endringene er kravet til hvor en voldshandling har skjedd. Nå gjelder loven kun for handlinger som har skjedd mens både skadevolder og den voldsutsatte befant seg i Norge, eller for straffbare handlinger i utlandet når den voldsutsatte er bosatt i Norge og en norsk domstol har avgjort straffesaken.

Dette betyr at en voldsutsatt bosatt i Norge ikke lenger kan få voldserstatning for handlinger som utelukkende har skjedd i utlandet og heller ikke er behandlet av norsk domstol. Dette er en betydelig endring som kan ramme mange voldsutsatte som har opplevd vold i utlandet og har søkt om erstatning i Norge tidligere.

En annen endring som kan påvirke voldsutsatte, er kravet om å søke om erstatning. Etter den nye loven er det ikke lenger nødvendig å søke om voldserstatning når domstolen har tilkjent erstatning i en straffesak. Men du må fremme krav om utbetaling av voldserstatningen til Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter rettskraftig dom. Dette kan bety at personer som har fått tilkjent erstatning tidligere og ikke har søkt om utbetaling, må gjøre det før fristen går ut.

En tredje viktig endring er at voldsutsatte ikke lenger må sannsynliggjøre at de har fått en skade som følge av voldshandlingen. Hvis en person har blitt utsatt for en handling som er nevnt i loven, vil de ha krav på erstatning. Dette er en positiv endring som vil gjøre det enklere for voldsutsatte å få erstatning for skaden de har blitt påført.

Det er viktig for alle som har vært utsatt for en voldshandling å undersøke hva endringene i den nye voldsoffererstatningsloven vil medføre for dem og om det er nødvendig å søke om erstatning før 1. januar 2023 for å ha rett til erstatning fra staten. Kontoret for voldsoffererstatning kan kontaktes ved spørsmål om loven og voldserstatning generelt. Det er også viktig å være oppmerksom på fristene for å søke om erstatning og kravene til hvor voldshandlingen må ha skjedd for å ha rett til erstatning etter den nye loven.

Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning

av
Statens innkrevingssentral (SI) og Kontoret for voldsoffererstatning- bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen sentrum

Statens innkrevingssentral (SI) har som oppgave å kreve inn utestående krav på vegne av det offentlige. Dette inkluderer også erstatning som er tilkjent fornærmede i en straffesak. I visse tilfeller kan det være aktuelt å benytte SI som et alternativ til Kontoret for voldsoffererstatning.

Når en fornærmet i en straffesak tilkjennes erstatning av domstolen, kan vedkommende selv velge om de ønsker å kreve inn erstatningen gjennom SI eller Kontoret for voldsoffererstatning. Dersom den fornærmede velger SI, vil SI kreve inn erstatningen fra den skyldige parten eller fra dennes forsikringsselskap. Hvis skyldneren ikke har mulighet til å betale kravet, kan SI i visse tilfeller også kreve inn pengene fra vedkommendes arbeidsgiver.

Det er viktig å være klar over at dersom SI krever inn erstatningen på vegne av fornærmede, vil det være en begrensning på hvor mye penger som kan kreves inn. SI kan kun kreve inn erstatning for de økonomiske tapene som er dokumentert og godkjent av domstolen, og ikke for andre tap eller skader som ikke er dokumentert i forbindelse med straffesaken.

Samtidig kan det være situasjoner der Kontoret for voldsoffererstatning er et bedre alternativ for fornærmede. Dersom det er usikkert om skyldneren vil kunne betale erstatningen, eller hvis skyldneren er ukjent eller ikke kan identifiseres, kan det være vanskelig eller umulig for SI å kreve inn pengene. I slike tilfeller kan det være bedre for fornærmede å søke erstatning gjennom Kontoret for voldsoffererstatning.

Selv om både SI og Kontoret for voldsoffererstatning jobber med å kreve inn erstatning på vegne av fornærmede, er det begrenset samhandling mellom de to organisasjonene.

Ekstern link til Kontoret for voldsoffererstatning: https://www.voldsoffererstatning.no/

Ekstern link til SI og avdeling for innkreving av erstatning: https://www.sismo.no/innkrevingsavdelingen/

Voldsoffererstatning – Regress

av
Voldsoffererstatning - Regress advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat på helgeland

Når man blir utsatt for en kriminell handling, kan man ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Dette er en erstatning som skal dekke skade som har oppstått som følge av kriminaliteten. Men hva skjer når Kontoret for voldsoffererstatning har utbetalt erstatning til den skadelidte, og det viser seg at skadevolder også er ansvarlig for å dekke kostnadene?

Da kan det kreves regress fra skadevolder. Regress betyr at Kontoret for voldsoffererstatning krever at skadevolder betaler tilbake det beløpet som er utbetalt i voldsoffererstatning til den skadelidte. Men når kan det kreves regress?

I praksis kreves det regress når straffesaken er avgjort ved dom for straff, dom for erstatning, rettsforlik, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse. Dette betyr at det må være en avgjørelse i straffesaken som fastslår at skadevolder er ansvarlig for handlingen som har forårsaket skaden.

Når det gjelder tapsposter som retten har tatt stilling til, kreves det i praksis ikke regress for et høyere beløp enn det domstolen har fastsatt i forbindelse med straffesaken. Dette betyr at dersom retten har fastsatt et erstatningsbeløp, vil dette beløpet være grensen for hvor mye som kan kreves i regress for den aktuelle tapsposten.

Når det gjelder erstatningsposter som retten ikke har tatt stilling til, kreves det imidlertid regress i henhold til det beløpet som er utmålt av Kontoret for voldsoffererstatning. Dette gjelder også når retten ikke har tatt stilling til erstatningsspørsmålet i det hele tatt. Det betyr at Kontoret for voldsoffererstatning vil fastsette erstatningsbeløpet for de tapspostene som ikke er dekket av rettens avgjørelse, og dette beløpet vil være grensen for hvor mye som kan kreves i regress.

Det føres en streng praksis for ettergivelse av regressansvaret. Normalt ettergis ikke regresskrav ut fra søkerens nåværende vanskelige økonomi, fordi situasjonen kan endre seg. Det er viktig at regresspliktige har en dialog med Kontoret for voldsoffererstatning for å diskutere hensiktsmessige nedbetalingsordninger.

Når det gjelder utvist skyld, forholder Kontoret for voldsoffererstatning og Erstatningsnemnda for voldsofre seg til det som fremkommer i dom eller forelegg.

Forskjellig type erstatning

av
Forskjellig type erstatning - bistandsadvokat i nordland

Det er flere forskjellige former for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader. De vanligste formene for erstatning er menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva som skiller disse erstatningsformene, og hvordan de forskjellige formene for erstatning dokumenteres.

Menerstatning: Menerstatning er en form for erstatning som kan kreves ved personskade. Menerstatning er en kompensasjon for den smerten og lidelsen som skadelidte har blitt påført, og beløpet fastsettes ut fra en fastsatt tabell i skadeserstatningsloven. Beløpet fastsettes ut fra skadens alvorlighet, og det er også flere andre faktorer som kan påvirke beløpet. For å dokumentere krav på menerstatning er det viktig å ha legeerklæringer og andre dokumenter som viser omfanget av skaden og smertene.

Oppreisningserstatning: Oppreisningserstatning er en annen form for erstatning som kan kreves ved personskade. Oppreisningserstatning er ment som en erstatning for den ikke-økonomiske skaden som er påført skadelidte, for eksempel som følge av krenkelser eller traumer. Beløpet fastsettes av retten, og det er flere faktorer som kan påvirke beløpet, som alvorligheten av skaden og omstendighetene rundt hendelsen. For å dokumentere krav på oppreisningserstatning er det viktig å ha legeerklæringer og andre dokumenter som viser omfanget av skaden og dens ikke-økonomiske konsekvenser, samt eventuelle politianmeldelser og andre dokumenter som kan være relevant for saken.

Erstatning for økonomisk tap: Erstatning for økonomisk tap er en tredje form for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader, som for eksempel skader på eiendom eller tap av inntekt som følge av en skade. Beløpet som kan kreves i erstatning for økonomisk tap fastsettes ut fra de faktiske økonomiske tapene som er påført skadelidte, og kan for eksempel omfatte tapte inntekter, sykehusregninger og utgifter til reparasjon av ødelagt eiendom. For å dokumentere krav på erstatning for økonomisk tap er det viktig å ha fakturaer, kvitteringer og andre dokumenter som viser de faktiske økonomiske tapene som er påført.

I alle disse tilfellene er det viktig å ha grundig dokumentasjon for å kunne kreve erstatning, og det er viktig å ha god oversikt over hvilke dokumenter som er relevante for den konkrete saken. Hvis du har blitt utsatt for en skade og ønsker å kreve erstatning, bør du kontakte en erfaren advokat

Les mer om temaet her:

  1. Advokatforeningen: Erstatningsrett – en oversikt: En kort oversikt over erstatningsrett, inkludert menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. Artikkelen gir også noen eksempler på dokumentasjon som kan være nødvendig i erstatningssaker. https://www.advokatforeningen.no/fagdokumenter/tema/erstatningsrett—en-oversikt/