Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at “nei” ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.


Kilder:

Informasjon fra politiet om rett til bistandsadvokat

Informasjon fra politiet om rett til bistandsadvokat

Straffeprosessloven §107b: Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte.

Det å være utsatt for en forbrytelse er en traumatisk opplevelse. Det kan være vanskelig å forholde seg til de juridiske aspektene av saken i tillegg til det følelsesmessige. Dette er grunnen til at bistandsadvokater er en viktig ressurs for fornærmede og etterlatte i straffesaker.

Bistandsadvokater er juridiske eksperter som gir støtte og hjelp til de som har vært utsatt for en forbrytelse. De kan hjelpe ofre og deres familier med å forstå sin rettsstilling, representere dem under etterforskningen og i retten, og bistå med søknader om erstatning.

Straffeprosessloven §107b fastsetter at politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte. Dette betyr at politiet må gi informasjon om hva en bistandsadvokat kan gjøre og hvordan man kan få tilgang til en.

I tillegg fastsetter loven at dersom fornærmede eller etterlatte ønsker en bestemt advokat, skal denne advokaten oppnevnes. Retten kan imidlertid oppnevne en annen advokat dersom oppnevnelsen av den ønskede advokaten vil føre til forsinkelse av betydning for saken eller dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne advokaten.

Dersom politiet mener at det vil kunne skade etterforskningen å vente på rettens oppnevning eller det skal tas tilrettelagt avhør, kan de tilkalle en advokat for fornærmede eller etterlatte. Den tilkalte advokaten vil ha samme stilling som en advokat oppnevnt av retten.

Det kan også være tilfeller hvor flere fornærmede eller etterlatte representeres av en felles bistandsadvokat. Dette vil være tilfelle dersom antallet fornærmede eller andre med krav på bistandsadvokat, sakens omfang og kompleksitet, prosessøkonomiske hensyn eller andre særlige forhold gjør det hensiktsmessig. Imidlertid skal ikke felles bistandsadvokat oppnevnes dersom det foreligger eller kan oppstå motstridende interesser mellom de fornærmede eller etterlatte.

Retten kan også beslutte at bistandsadvokatens oppdrag skal avgrenses, og dersom advokat er oppnevnt og fornærmede dør før saken er avgjort, avgjør retten om oppnevningen skal stå ved lag.

Det er viktig å huske at bistandsadvokater er en viktig ressurs for de som har vært utsatt for en forbrytelse. De kan hjelpe ofre og deres familier med å forstå sin rettsstilling og representere dem under etterforskningen og i retten.

Etterlattes legitime interesser i straffesaker: En anerkjent rolle som må reflekteres i straffeprosessens regelverk

bistandsadvokat christian wulff hansen i mosjøen, etterlatte, straffesaker, interesser, anerkjennelse, straffeprosessens regelverk, oppklaring, mental betydning, informasjon, involvering, støtte, ivaretakelse, rettigheter, part i saken, representasjon, advokat, rettsmøter, rettferdighet, påvirkning, sorg, usikkerhet, balansert fremstilling, følelse av rettferdighet, etterforskning, etterlatte som berørte parter, helhetlig behandling

Etterlatte står overfor en unik situasjon etter tapet av en kjær person, spesielt i tilfeller av straffbare handlinger. De har tydelige og legitime interesser i straffesaken som fortjener anerkjennelse og refleksjon i straffeprosessens regelverk. I dette blogginnlegget skal jeg utforske etterlattes rettmessige interesser og betydningen av å anerkjenne disse i alle faser av straffeprosessen.

Oppklaring av saken: Etterlatte har en naturlig og legitim interesse i at saken blir oppklart. For mange etterlatte har det stor mental betydning å få klarhet i hendelsesforløpet. Usikkerhet og spekulasjoner om hva avdøde måtte ha gjennomgått, er en ekstra tung belastning. Derfor er økt og bedre informasjon et avgjørende punkt, både i etterforskningsfasen, under rettssakens behandling og mens domfelte soner.

Økt informasjon og involvering: Etterlatte har behov for økt informasjon og involvering i straffesaken. De bør få tilgang til relevant informasjon om etterforskningen og rettsprosessen. Dette bidrar til å gi dem en følelse av å bli hørt og respektert. Etterlatte kan også ha et legitimt ønske om å gi forklaring og uttrykke hvilke konsekvenser lovbruddet har hatt for dem. Dette gir dem muligheten til å imøtegå negative påstander om avdøde og bidrar til å oppnå en mer balansert fremstilling av saken.

Støtte og ivaretakelse: Etterlatte trenger også støtte og ivaretakelse gjennom hele straffeprosessen. Dette kan omfatte tilgang til støttegrupper, psykologisk hjelp og informasjon om sine rettigheter som etterlatte. Det er viktig at rettsvesenet og andre relevante aktører er sensitive for etterlattes behov og tilbyr nødvendig støtte i en tid preget av sorg og usikkerhet.

Retten til å være part i saken: Etterlatte bør også ha anledning til å være part i straffesaken i visse tilfeller. Dette kan omfatte muligheten til å fremme sine interesser gjennom representasjon av en advokat eller gjennom å delta i rettsmøter. Å anerkjenne etterlattes rolle som part i saken styrker deres følelse av rettferdighet og gir dem en reell mulighet til å påvirke utfallet.

Etterlatte har klare og legitime interesser i straffesaker som må anerkjennes og respekteres i straffeprosessens regelverk. Oppklaring av saken, økt informasjon og involvering, støtte og ivaretakelse, samt retten til å være part i saken er alle viktige aspekter som må tas hensyn til. Ved å inkludere etterlatte på en mer aktiv og anerkjent måte, kan straffesystemet bidra til å oppnå en mer helhetlig og rettferdig behandling av saker med etterlatte som berørte parter.

Bryte Båndene: Forståelse og Frigjøring fra Traumebånd

traumebånd, frigjøring fra traumebånd, overgriper, offer, psykologisk mishandling, emosjonell mishandling, kjærlighetsbombing, nedvurdering, Stockholm-syndromet, bryte båndene, traumebånd i relasjoner, psykologisk støtte, hjelp til traumebånd, bryte syklusen, frigjøring, sunn tilværelse, traume, traumeterapi, overvinne traumebånd, bryte avhengighet, beskyttelse mot overgrep, forstå traumebånd, vei til helbredelse, grensesetting, bearbeiding av traumer

Innhold: Traumebånd, også kjent som psykologiske bånd, skaper en kraftig og utfordrende tilknytning mellom overgriperen og offeret. Disse båndene gjør det ekstremt vanskelig for offeret å frigjøre seg permanent fra overgriperens grep. Selv om det er begrenset informasjon tilgjengelig på norsk om dette emnet, har dette blogginnlegget som mål å belyse traumebånd og gi veiledning til de som trenger det.

Forståelse av Traumebånd: Et traumebånd er en syklus av psykologisk og emosjonell mishandling som danner en sterk tilknytning mellom overgriperen og offeret. Dette båndet forsterkes gjennom perioder med kjærlighetsbombing og oppmerksomhet, etterfulgt av nedvurdering og emosjonell mishandling.

“Hvorfor forlot du ham ikke bare?” Eksistensen av et traumebånd ligger i forbindelsen mellom en voldelig person og personen de mishandler. Det oppstår vanligvis når den mishandlede personen begynner å utvikle sympati eller hengivenhet for overgriperen. Dette båndet kan utvikle seg over dager, uker eller måneder.

Traumebånd er ikke begrenset til situasjoner med fangenskap, som Stockholm-syndromet refererer til. Det kan også oppstå i andre typer forhold og situasjoner.

Hvordan Bryte Traumebåndet: Bryte traumebåndet er en kompleks og utfordrende prosess. Det krever først og fremst bevissthet om båndets eksistens og å identifisere hvem som opprettholder båndet.

Det er viktig å erkjenne at traumebånd er en avhengighet som påvirker både kropp og sinn. For å bryte båndet er det nødvendig med psykologisk støtte og hjelp. Dette innebærer ikke bare å forlate det skadelige forholdet, men også å jobbe med å endre de tankemønstrene og forsvarsmekanismene som opprettholder båndet.

Veien til frigjøring kan være lang og krevende, men det er mulig å bryte traumebåndet og oppnå en sunn og trygg tilværelse.

OBS: Jeg er ikke psykolog, men forsøker å sette meg inn i og forstå forskjellige tilstander som kan være relevant i jobben som bistandsadvokat, og deler derfor min research på disse feltene her.

Betydningen av kontakt mellom bistandsadvokater og politiet i straffesaker

bistandsadvokat, politiet, kontakt, rettssaker, rettigheter, informasjonsdeling, rettighetsbeskyttelse, bevisinnsamling, vitnestøtte, effektiv rettsprosess, samarbeid, rettferdighet, straffesaker, fornærmede, etterlatte, rettssystemet, juridisk støtte, rettferdig behandling, klientinteresser, balanse, kontradiksjon, bevisfremlagt, vitneavhør, rettighetsivaretakelse, rettssikkerhet, rettsprosess, kommunikasjon, rettferdighetssystemet, juridisk veiledning, prosedyrer

I straffesaker spiller bistandsadvokater en viktig rolle i å ivareta rettighetene til fornærmede og etterlatte. Samtidig er politiet ansvarlige for å etterforske lovbrudd og sørge for at rettferdighet blir oppnådd. I denne analysen skal vi se nærmere på betydningen av kontakt mellom bistandsadvokater og politiet, og hvorfor et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for en rettferdig og effektiv rettsprosess.

  1. Informasjonsdeling: Kontakt mellom bistandsadvokater og politiet legger grunnlaget for nødvendig informasjonsdeling. Bistandsadvokater har rett til å få tilgang til etterforskningsmaterialet og dokumentasjonen som er relevant for saken. Dette gir dem muligheten til å danne et helhetlig bilde av saken og ivareta sine klienters interesser på best mulig måte.
  2. Rettighetsbeskyttelse: Bistandsadvokater er der for å sikre at fornærmede og etterlatte får ivaretatt sine rettigheter gjennom hele rettsprosessen. Gjennom kontakt med politiet kan bistandsadvokater aktivt påse at deres klienters rettigheter blir respektert, som retten til informasjon, kontradiksjon og deltakelse i rettsmøter. Dette sikrer en balanse mellom partene og bidrar til rettferdighet.
  3. Bevisinnsamling: Bistandsadvokater kan ha en viktig rolle i å bistå politiet med bevisinnsamling. Ved å ha god kontakt med politiet kan bistandsadvokater bidra med informasjon og perspektiver som kan være relevante for etterforskningen. Dette kan bidra til å styrke saken og sikre at alle relevante bevis blir fremlagt.
  4. Vitnestøtte: Under avhør og vitneførsel kan bistandsadvokater være til støtte for fornærmede eller etterlatte. Gjennom kontakt med politiet kan bistandsadvokater sørge for at deres klienter blir ivaretatt under disse prosessene. De kan hjelpe med å forberede klientene på hva de kan forvente og være til stede for å sikre at avhøret eller vitneførselen skjer på en trygg og respektfull måte.
  5. Effektiv rettsprosess: En god kontakt mellom bistandsadvokater og politiet bidrar til en mer effektiv rettsprosess. Ved å ha en åpen dialog og et godt samarbeid kan de bidra til å identifisere og løse eventuelle utfordringer eller misforståelser som oppstår underveis. Dette kan redusere unødvendige forsinkelser og sikre at saken behandles på en rettferdig og effektiv måte.

Avhørsleder ved tilrettelagte avhør

Avhørsleder ved tilrettelagte avhør - advokat

Avhørslederen ved tilrettelagte avhør på barnehusene har en viktig rolle og et stort ansvar. I henhold til straffeprosessloven §3 skal avhørslederen være en påtalejurist med utvidet påtalekompetanse og ha bestått Politihøgskolens spesialutdanning i å lede et tilrettelagt avhør. Avhørslederen har ansvar for å planlegge og forberede avhøret, og for å utføre nødvendig etterarbeid.

Blant oppgavene som avhørslederen skal utføre, er å undersøke om vitnet har en verge som kan bistå og melde fra til Fylkesmannen hvis vitnet ikke har en slik verge, og å sikre at vitnet får oppnevnt bistandsadvokat og siktede får oppnevnt forsvarer. Avhørslederen skal også beslutte hvem som skal kunne følge avhøret, fastsette tidspunkt for avhør og sørge for innkalling, og sikre vitnet forsvarlig følge.

Avhørslederen har også ansvar for å avholde samrådsmøte, formøte og ettermøte etter henholdsvis §7, §8 og §12, sørge for at det føres logg fra saksbehandlingen forut for og etter avhøret, sørge for at det føres protokoll etter §13 fra avhøret, og sørge for at det tas utskrift, eventuelt skrives sammendrag av avhøret etter §14 første ledd eller skrives oppsummering etter §14 andre ledd.

Selv om det ikke stilles krav om at avhørslederen er påtaleansvarlig på saken, vil fristene som er satt for gjennomføringen av avhør og supplerende avhør normalt kreve at avhørslederen også er påtaleansvarlig. Dette skyldes blant annet at avgjørelsen om det skal tas ut siktelse, jf. straffeprosessloven §239b tredje ledd, kan tas raskere dersom påtaleansvarlig selv har fulgt avhøret.

Avhørslederen har også et særskilt ansvar for å sikre at mistenktes rett til en rettferdig rettergang blir ivaretatt, blant annet rettighetene etter straffeprosessloven §239b, §239c og §239d. Samtidig skal avhørslederen ivareta hensynet til vitnets beste.

Inntil spesialutdanningen i ledelse av tilrettelagt avhør er på plass ved Politihøgskolen, skal avhørslederen ha en viss erfaring med dommeravhør og anses som egnet av sine foresatte. Det understrekes også at påtalemyndighetens generelle objektivitetsplikt gjelder i tilfeller hvor det tilrettelagte avhøret følges av forsvarer.

Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

Bistandsadvokat i Mosjøen sentrum - Adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak

Straffeprosessloven § 242 regulerer adgangen til innsyn i sakens dokumenter for de ulike aktørene i en straffesak. Bestemmelsen fastslår at mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten kan få innsyn i dokumentene, med mindre det kan skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.

Det kan også nektes innsyn i dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler som nevnt i ulike paragrafer i loven, eller bruk av båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd, dersom innsyn kan skade etterforskningen av andre saker. Offentlig forsvarer har imidlertid alltid rett til å få innsyn i dokumenter som er fremlagt i rettsmøte, med unntak av rettsmøter som holdes for å avsi kjennelse etter fjerde ledd.

Hvis mistenkte nektes innsyn, kan imidlertid forsvareren likevel få innsyn, men da har han en plikt til å bevare taushet om opplysningene han får innsyn i.

Hvis det er begjært anonym vitneførsel, kan verken mistenkte eller fornærmede få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Hvis retten avslår begjæringen, gjelder reglene om innsyn likevel bare hvis påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn på den siktedes vegne.

Hvis adgang til dokumentene nektes, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.

Hvis det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten til å gjøre seg kjent med dokumenter kun for den enkelte mistenkte og hans forsvarer, og ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold.

Mistenkte har også rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker, i den utstrekning de er av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes sak.

Til slutt fastslår § 242 at den som har fremmet et sivilt krav i saken, også skal få adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, i den utstrekning det er nødvendig for at han skal kunne ivareta sine interesser i saken, og såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller tredjeperson.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hva bør offer for alvorlige kriminelle hendelser tenke på?

bistandsadvokat - Hva bør offer for alvorlige kriminelle hendelser tenke på?
bistandsadvokat - Hva bør offer for alvorlige kriminelle hendelser tenke på?

Å bli offer for en alvorlig kriminell handling kan være en traumatisk og hjerteskjærende opplevelse. Det kan føles som om alt blir snudd på hodet, og livet kan plutselig føles usikkert og utrygt. Hvis du har vært offer for en alvorlig forbrytelse, kan det være vanskelig å vite hva du skal gjøre eller hvordan du skal håndtere situasjonen. Her er fem råd som kan hjelpe deg på veien til å komme deg videre etter en traumatisk opplevelse:

  1. Ta vare på deg selv: Det er viktig å sørge for at du tar vare på både kropp og sjel etter en traumatisk opplevelse. Følg legens råd og ta vare på eventuelle fysiske skader. Husk også å ta vare på deg selv mentalt. Snakk med venner og familie om det som har skjedd, eller søk hjelp fra en terapeut eller rådgiver hvis du trenger det.
  2. Husk at det ikke var din skyld: Det kan være lett å falle ned i en spiral av skyldfølelse etter å ha blitt offer for en forbrytelse. Men det er viktig å huske at det ikke var din skyld. Uansett hva som skjedde, hadde du ikke fortjent å bli utsatt for det. Prøv å fokusere på å komme deg videre i stedet for å la skyldfølelsen ta overhånd.
  3. Søk hjelp fra rettshåndhevelsen: Hvis du har blitt offer for en alvorlig forbrytelse, kan det være lurt å søke hjelp fra politiet eller få hjelp fra en bistandsadvokat. De kan hjelpe deg med å få tilgang til informasjon om saken og gi deg råd om hva du kan gjøre videre.
  4. Ta det med ro med avgjørelser: Etter å ha blitt offer for en alvorlig forbrytelse, kan du bli utsatt for et stort press for å ta avgjørelser. Det kan være lurt å ta det med ro og tenke nøye gjennom alle valgene du har før du tar noen avgjørelser. Ikke la deg presse til å ta en avgjørelse før du er klar.
  5. Prøv å komme deg videre: Til slutt, prøv å fokusere på å komme deg videre. Det kan ta tid å bearbeide det som har skjedd, men prøv å se fremover og fokusere på å bygge opp livet ditt igjen. Husk at du har styrke til å takle det som kommer, og at du ikke er alene i dette.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Tips som jenter kan følge hvis de opplever voldtekt eller seksuell trakassering på en fest

voldtektstyper, ulike kontekster, voldtektssituasjoner, festrelaterte voldtekter, bekjentskapsvoldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter, overfallsvoldtekter, familievoldtekter, voldtekt over internett, voldtektsanmeldelser, forebyggende innsats, anmeldelsestilbøyelighet, sosiale medier og voldtekt, partnervoldtekt, voldtektsforebygging, voldtektshendelser, voldtektsindikasjoner, voldtektsmønstre, anmeldelsesmønster, voldtekt og samfunn, voldtektstrender, rettslige tiltak, voldtektsproblematikk, kategorisering av voldtekt, voldtektsanalyse, forebygging av voldtekter, voldtektsstatistikk, voldtektsrisiko, voldtektskontekster, voldtektsforekomst

Voldtekt av jenter på fester når de er overstadig beruset eller sover i beruset tilstand er dessverre et stort samfunnsproblem som vi må ta tak i. Det er uakseptabelt at jenter skal føle seg utrygge når de deltar på sosiale sammenkomster, og det er viktig å ta alle nødvendige forholdsregler for å forhindre at dette skjer.

Her er fem konkrete tips som jenter kan følge hvis de opplever voldtekt eller seksuell trakassering på en fest:

  1. Kontakt noen du stoler på: Hvis du har blitt utsatt for voldtekt eller seksuell trakassering på en fest, er det viktig å kontakte noen du stoler på, enten det er en venn, et familiemedlem eller en rådgiver. Å ha noen å snakke med kan være til stor hjelp og kan gi deg styrken til å ta de nødvendige skrittene for å få hjelp.
  2. Anmeld hendelsen: Det kan være vanskelig å melde fra om en voldtekt eller seksuell trakassering, men det er viktig å huske at det er din rettighet å få hjelp og at overgriperen må holdes ansvarlig for sine handlinger. Anmeld hendelsen til politiet og sørg for at du får medisinsk behandling hvis det er nødvendig.
  3. Kontakt en bistandsadvokat: En bistandsadvokat kan hjelpe deg med å navigere gjennom det juridiske systemet og gi deg støtte og veiledning underveis. De kan også hjelpe deg med å søke om erstatning fra staten.
  4. Søk profesjonell hjelp: Å oppleve voldtekt eller seksuell trakassering kan ha alvorlige psykiske konsekvenser, og det er viktig å søke profesjonell hjelp så snart som mulig. Kontakt en psykolog eller terapeut som kan hjelpe deg med å takle traumene og arbeide gjennom dine følelser og opplevelser.
  5. Del din historie: Å dele din historie kan være en kraftig måte å spre bevissthet og hjelpe andre som kan ha opplevd det samme. Snakk med lokale organisasjoner som jobber med voldtekt og seksuell trakassering og se om du kan bidra på noen måte.

Til slutt vil jeg understreke viktigheten av å ha en sterk støttegruppe rundt deg hvis du opplever voldtekt eller seksuell trakassering. Det er viktig å ikke føle seg alene, og å ha noen som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Samfunnet har også et ansvar for å arbeide for å forhindre at slike hendelser skjer og å straffe overgriperne når de gjør det. Vi må alle jobbe sammen for å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

5 gode grunner til å anmelde seksuelle overgrep

hatkriminalitet, bistandsadvokat støtte, rettigheter for ofre, beskyttelse mot hat, juridisk rådgivning, hatkriminalitet rettssak, psykologisk støtte, bevisinnsamling, diskrimineringsofre, rettferdighet for ofre, hatmotivert vold, rettslig beskyttelse, hatforbrytelse, rettslig representasjon, ofres rettigheter, hatkriminalitet forebygging, støttegrupper, hatkriminalitet statistikk, juridisk veiledning, hatkriminalitet lovgivning, ofre for trakassering, rettsprosess, vitnebeskyttelse, hatkriminalitet rapportering, juridisk hjelp, hatkriminalitet konsekvenser, samfunnsstøtte, rettferdig rettssak, hatkriminalitet bevissthet.

Seksuelle overgrep er en alvorlig og traumatisk opplevelse som kan ha ødeleggende konsekvenser for offeret. Mange ofre velger å ikke anmelde overgrepene av ulike grunner, men det finnes flere gode grunner til hvorfor man bør vurdere å anmelde saken. Her er fem gode grunner til hvorfor en person som har opplevd seksuelle overgrep bør anmelde saken:

  1. Straffeforfølgning av overgriperen: Ved å anmelde overgrepet gir man politiet mulighet til å etterforske saken og eventuelt straffeforfølge overgriperen. Det kan føre til at overgriperen blir stilt til ansvar for sine handlinger og får sin straff.
  2. Beskyttelse av andre potensielle ofre: Dersom man anmelder overgrepet kan man også bidra til å beskytte andre potensielle ofre. Ved å ta overgriperen ut av samfunnet kan man hindre at han/hun skader flere personer.
  3. Mulighet for rettferdighet og gjenoppretting: Anmeldelse og eventuell straffeforfølgning av overgriperen kan gi en følelse av rettferdighet og gjenoppretting for offeret. Det kan også bidra til å hindre at offeret selv tar loven i egne hender.
  4. Tilgang til hjelp og støtte: Ved å anmelde overgrepet kan man få tilgang til hjelp og støtte fra profesjonelle som har erfaring med å håndtere slike saker. Dette kan være til stor hjelp for å bearbeide og komme seg videre etter en traumatisk opplevelse.
  5. Endring av samfunnets syn på overgrep: Ved å anmelde overgrepet kan man bidra til å endre samfunnets syn på overgrep og oppfordre til en åpenhet rundt temaet. Dette kan igjen føre til økt bevissthet og forebygging av seksuelle overgrep i fremtiden.

Anmeldelse av seksuelle overgrep er en vanskelig og personlig beslutning som ikke bør tas lett på. Det er viktig å være klar over at man har rettigheter som offer og at man kan få hjelp og støtte gjennom hele prosessen. Det kan være en lang og smertefull vei, men det kan også være en vei til å få tilbake kontrollen og å kunne gå videre i livet.

Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

bistandsadvokat overgrep Hvilke diagnoser kan oppstå etter å ha opplevd overgrep?

Det er flere psykiske diagnoser som kan være vanlige i etterkant av å ha opplevd overgrep. Noen av de vanligste inkluderer:

  1. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Dette er en tilstand som kan utvikles etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse. Symptomene kan inkludere flashbacks, mareritt, unngåelse av påminnelser om traumet, hyperreaktivitet og økt angst.
  2. Depresjon: Overgrep kan også føre til symptomer på depresjon, som tristhet, tap av interesse for aktiviteter, tap av energi, søvnproblemer og følelser av håpløshet.
  3. Angstlidelser: Personer som har opplevd overgrep kan også utvikle ulike angstlidelser, som for eksempel generalisert angstlidelse, panikklidelse eller sosial angstlidelse.
  4. Dissosiativ lidelse: Dette er en tilstand hvor personen kan oppleve en følelse av å være utenfor seg selv eller ikke å være tilstede i øyeblikket. Symptomer kan inkludere depersonalisering (en følelse av å være utenfor kroppen) og derealisasjon (en følelse av at omgivelsene ikke er virkelige).
  5. Borderline personlighetsforstyrrelse: Dette er en tilstand som kan inkludere intense humørsvingninger, impulsivitet, tomhetsfølelse og vanskeligheter med å etablere stabile relasjoner. Overgrep kan være en av flere faktorer som bidrar til utviklingen av denne lidelsen.

Det er viktig å merke seg at ikke alle personer som har opplevd overgrep, vil utvikle en psykisk lidelse. Det kan imidlertid være nyttig å søke hjelp fra en kvalifisert psykolog eller psykiater hvis man opplever symptomer som påvirker livskvaliteten.

Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk

holdningspolarisering, trospolarisering, polariseringseffekt, bekreftelsesbias, tvetydig bevis, politiske saker, sosiale sammenligningsprosesser, psykologi, sosiologi, filosofi, Charles Lord, Lee Ross, Mark Lepper, dødsstraff, forskningsprosjekt, avskrekkende effekt, forskningskritikk, holdningsstyrke, overbevisende forskning, støttende bevis, holdningsendring, meningsforskjeller, emosjonelle saker, tro, holdninger, bevis, uenighet, ekstreme holdninger, forskningskvalitet, holdningsforsterkning. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland
bistandsadvokat Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk

Posttraumatic stress disorder (PTSD), eller posttraumatisk stresslidelse på norsk, er en angstlidelse som kan oppstå etter særlig skremmende og redselsfulle opplevelser. PTSD kan oppstå etter erfaring med grov vold, mishandling, krig, konsentrasjonsleir, katastrofer, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker eller alvorlige forbrytelser som væpnet ran.

PTSD har samtidig forekomst av intrusive symptomer knyttet til den traumatiske hendelsen, symptomer på tanke- og atferdsmessig unnvikelse av alt som minner om hendelsen, og forekomst av symptomer på økt fysiologisk beredskap (psykofysiologisk aktivering).

Intrusive symptomer inkluderer gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen i våken tilstand og i søvne (mareritt). Situasjoner som minner om hendelsen kan også utløse angstanfall. Unnvikelse kan vises som motvilje mot å snakke om eller involvere seg i aktiviteter som kan minne om hendelsen, eventuelt sosial tilbaketrekning. Økt fysiologisk beredskap kan vises som skvettenhet ved plutselige lyder eller lysblink, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og økt irritabilitet.

Langvarig overhengende fare mot eget liv, spesielt hvis det er forbundet med hjelpeløshet, øker risikoen for utvikling av PTSD ved traumatiske hendelser. Personlige forhold (for eksempel dårlig fysisk form eller psykiske lidelser) og sosiale forhold (svakt lederskap, liten sosial støtte, kritikk fra massemediene) øker også risikoen for å utvikle PTSD. Det samme gjør hodeskader og andre kroppsskader.

Psykologisk behandling er viktigst i den akutte fasen, for å forebygge utvikling av PTSD. Vekten legges på å dempe sterkt belastende tanker, følelser eller bilder ved gjennomarbeiding av hendelsen skritt for skritt. Hvis flere er rammet, brukes gruppebehandling (se debriefing) ofte i løpet av de første to døgn for å hindre utvikling av PTSD. Ved utvikling av PTSD finnes det flere effektive psykologiske behandlingsmetoder. Ved relativt kortvarige traumatiske opplevelser er kognitiv atferdsterapi (CBT) en effektiv behandling. Ved lengre og mer komplekse traumer har behandling med Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) vist gode resultater.

Anslagsvis én prosent av befolkningen lider til enhver tid av PTSD. Blant overlevende etter alvorlige trafikkulykker vil omkring fem prosent utvikle PTSD. Omkring ti prosent av personer som er vitne til alvorlige krigs- eller terrorhandlinger, utvikler PTSD. Ved alvorlige katastrofer øker antallet til 15–20 prosent.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO

Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Landsforeningen mot seksuelle overgrep

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er en norsk organisasjon som har gjort en betydelig innsats for å beskytte rettighetene til overgrepsutsatte og styrke bevisstheten rundt dette alvorlige problemet. Organisasjonen ble grunnlagt i 2004 under navnet Blålys, Landsforeningen for seksuelt misbrukte, med en ambisiøs målsetting om å støtte overgrepsutsatte og bidra til etablering av behandlingstilbud for traumatiserte mennesker.

I løpet av årene har LMSO vokst og utviklet seg, og i 2013 byttet organisasjonen navn til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) for å reflektere organisasjonens økende engasjement og betydning som en interesseorganisasjon. Som interesseorganisasjon arbeider LMSO for å påvirke beslutningstakere og lovgivere for å fremme politikk som beskytter overgrepsutsatte, og for å øke bevisstheten rundt problemet med seksuelle overgrep i samfunnet.

LMSO tilbyr også en rekke tjenester og støtte til overgrepsutsatte, inkludert rådgivning, juridisk hjelp og støttegrupper. Organisasjonen har en sterk tilstedeværelse på nettet og i sosiale medier, og har etablert seg som en viktig ressurs for alle som er rammet av seksuelle overgrep eller som ønsker å lære mer om problemet.

LMSO har gjort en betydelig innsats for å skape bevissthet rundt seksuelle overgrep og styrke rettighetene til overgrepsutsatte i Norge. Organisasjonen fortjener anerkjennelse for sitt arbeid og støtte fra samfunnet for å fortsette å utvikle og utvide tjenestene og ressursene den tilbyr. Hvis du eller noen du kjenner er berørt av seksuelle overgrep, kan du ta kontakt med LMSO for hjelp og støtte.

Særskilt anke over sivile krav i straffesaker – hva sier straffeprosessloven § 435?

bistandsadvokat Særskilt anke over sivile krav i straffesaker - hva sier straffeprosessloven § 435?

Straffeprosessloven § 435 regulerer særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesaker. Særskilt anke betyr at man anker bare deler av en dom, som her gjelder kun det sivile kravet. Ifølge loven skal slike saker behandles etter tvistelovens regler.

Kostnadsavgjørelse i lagmannsretten – hva skjer ved særskilt anke over det sivile kravet?

Ved særskilt anke over det sivile kravet, for eksempel oppreisningserstatning, vil det ikke være aktuelt med noen kostnadsavgjørelse i lagmannsretten. Prosessfullmektigene vil normalt være oppnevnt som henholdsvis forsvarer og bistandsadvokat for tingretten. Disse oppnevningene gjelder også behandlingen av den særskilte anken over det sivile kravet, jf. straffeprosessloven § 100 tredje ledd og § 107e. Lagmannsretten avsier ingen kostnadsavgjørelse, men forsvarer og bistandsadvokat må likevel sende inn salæroppgave.

Hva sier Høyesteretts dom fra 2012 om saksomkostninger til det offentlige?

Høyesterett avsa en prinsipiell dom den 9. februar 2012 (Rt. 2012 side 201) angående saksomkostninger til det offentlige i saker som gjelder særskilt anke over sivile krav som har vært behandlet i straffesak. Dommen ble avsagt under dissens (4-1), og flertallet kom til at verken tiltalte eller fornærmede kunne kreve at den annen part skulle pålegges å refundere det offentliges utgifter.

Dommer Skoghøy som representant for flertallet uttalte blant annet at det ikke finnes noen hjemmel for at tiltalte i tilfeller hvor et sivilt krav blir behandlet som del av straffesaken, kan kreve at fornærmede skal pålegges å refundere det offentliges utgifter til forsvarer. På tilsvarende måte finnes det ingen hjemmel for at fornærmede kan kreve at tiltalte skal pålegges å betale det offentliges utgifter til bistandsadvokat.

Hva er viktig å merke seg om avgjørelsen?

Det er viktig å merke seg at avgjørelsen står i motstrid til avgjørelsen i Rt. 2011 side 531.

Foreldelsesfrist ved overgrep mot barn: Hva du trenger å vite

Foreldelsesfrist ved overgrep mot barn: Hva du trenger å vite

Overgrep mot barn er en alvorlig forbrytelse, og ofte krever det mange år for offeret å takle traumene. Men hva skjer hvis du vil anmelde et overgrep som skjedde for mange år siden? Er det foreldelsesfrist for å anmelde saker? I dette blogginnlegget vil vi forklare alt du trenger å vite om foreldelsesfrister og anmeldelse av overgrep mot barn.

Hva er foreldelsesfrist?

Foreldelse er en juridisk betegnelse på en tidsfrist for å fremme et krav eller en anklage. I Norge er det forskjellige frister for forskjellige forbrytelser, og disse fristene kan endres over tid. Foreldelsesfristen for overgrep mot barn har også endret seg de siste årene.

Foreldelsesfristen for overgrep mot barn

I 2014 ble foreldelsesfristen for enkelte seksuallovbrudd mot barn opphevet. Det betyr at tidligere foreldede saker kunne bli gjenåpnet og anmeldt på nytt. Men det er viktig å merke seg at ikke alle saker er omfattet av denne endringen i loven.

Hvordan finne ut om saken er foreldet?

Det er nødvendig med juridisk kompetanse for å vite om saken er foreldet eller ikke. Vi anbefaler deg å kontakte en bistandsadvokat som kan gi deg en mer sikker vurdering av dette. En bistandsadvokat kan også bestille time hos politiet og være med deg dersom du vil levere en anmeldelse.

Erstatningskrav og foreldelsesfrist

Dersom du vil fremme et erstatningskrav etter et overgrep, er det viktig å gjøre det innen fristen for foreldelse. Hvis ikke kan kravet gå ut på dato. Det er ulike foreldelsesregler for straffesaken og erstatningskravet, så du kan ha krav på erstatning selv om straffesaken er foreldet.

Foreldelse av straffbare handlinger

Foreldelse av straffbare handlinger avhenger av hva som er den øvre strafferammen for en bestemt lovovertredelse. Det vil si at foreldelsesfristen øker i takt med hvor straffbar handlingen anses å være. Men det er også unntaksregler som gjør at visse typer overgrep aldri foreldes.

Konklusjon

Overgrep mot barn er en alvorlig forbrytelse, og det er viktig å vite at det kan være foreldelsesfrist for å anmelde saker. Hvis du er usikker på om saken din er foreldet eller ikke, bør du kontakte en bistandsadvokat for å få hjelp. Uansett hva du velger å gjøre, husk at du har rett til gratis bistandsadvokat hvis du er utsatt for et seksuelt overgrep.

6. mars og 7. mars er bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett i sak etter straffeloven

bistandsadvokat i retten i mosjøen helgeland tingrett

Som bistandsadvokat har jeg nettopp tilbrakt de siste to dagene i Helgeland tingrett og representert en fornærmet part i en straffesak. Å være bistandsadvokat er en viktig rolle i rettssystemet, og det gir meg muligheten til å ivareta og beskytte fornærmedes rettigheter i en ellers vanskelig situasjon.

Det er viktig å forstå at det å være offer for en kriminell handling kan være en traumatisk opplevelse, og det kan være vanskelig for offeret å navigere i rettssystemet alene. Som bistandsadvokat er jeg der for å støtte og veilede min klient gjennom hele prosessen og sikre at deres rettigheter og behov blir ivaretatt.

En av de viktigste rollene jeg har som bistandsadvokat er å sikre at fornærmede har en stemme i retten. Mange ganger kan det være vanskelig for en fornærmet person å uttrykke seg klart og tydelig, spesielt når de blir konfrontert med en overgriper. Jeg er der for å tale på vegne av min klient, og sørge for at deres historie og perspektiv blir hørt.

En annen viktig rolle jeg har som bistandsadvokat er å hjelpe min klient med å forstå og navigere i rettssystemet. Prosessen kan være kompleks og forvirrende, spesielt for noen som ikke har noen erfaring med det. Som bistandsadvokat er jeg der for å forklare alle trinnene i rettsprosessen og sikre at min klient er klar over hva som skjer og hva de kan forvente.

Jeg tror at det er viktig for alle fornærmede parter å ha en bistandsadvokat med seg i retten. Å ha en advokat på deres side vil hjelpe dem med å føle seg støttet og beskyttet, og det vil også hjelpe dem med å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt på en riktig måte.

I min erfaring har jeg sett hvor viktig rollen som bistandsadvokat kan være i en rettssak. Det kan gi en trygghet til fornærmede part at noen er der for å representere og støtte dem gjennom hele prosessen. Dette er spesielt viktig i saker der overgriperen har en advokat, og fornærmede ellers ville ha vært alene i rettssalen.

Til slutt vil jeg bare understreke at rollen som bistandsadvokat er en viktig del av rettssystemet, og det er viktig at alle fornærmede parter har tilgang til denne støtten hvis de trenger det. Jeg føler meg privilegert og takknemlig for å ha muligheten til å være en del av denne prosessen og bidra til å ivareta fornærmedes rettigheter.

De forskjellige henleggelseskodene

De forskjellige henleggelseskodene

Påtalemyndigheten er ansvarlig for å etterforske og straffeforfølge lovbrudd i samfunnet. Etter at en etterforskning er gjennomført, kan påtalemyndigheten beslutte å henlegge saken, det vil si å avslutte den uten å bringe saken for retten. Når en sak henlegges, brukes det ulike koder for å beskrive grunnen til henleggelsen. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på de forskjellige henleggelseskodene som brukes av påtalemyndigheten og hva de betyr.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling (§ 224)

Dette er den mest vanlige henleggelseskoden som brukes av påtalemyndigheten. Når en sak henlegges på grunn av bevisets stilling, betyr det at det ikke er tilstrekkelig bevis til å ta saken til retten. Påtalemyndigheten har ikke nok bevis for å bevise at tiltalte er skyldig, og derfor velger de å henlegge saken.

  1. Henleggelse på grunn av utilstrekkelig etterforskning (§ 225)

Når en sak henlegges på grunn av utilstrekkelig etterforskning, betyr det at politiet ikke har gjennomført en tilstrekkelig etterforskning av saken. Påtalemyndigheten kan ikke ta saken til retten fordi de ikke har nok informasjon om saken, og derfor velger de å henlegge saken inntil videre.

  1. Henleggelse på grunn av gjerningspersonens død (§ 226)

Hvis en person som har begått en kriminell handling dør før saken kommer til retten, kan påtalemyndigheten velge å henlegge saken. Dette skjer fordi det ikke er mulig å straffe noen som allerede er død.

  1. Henleggelse på grunn av manglende straffbarhet (§ 227)

Når en sak henlegges på grunn av manglende straffbarhet, betyr det at handlingen som er begått ikke er straffbar. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis en person ikke er klar over at handlingen de utførte var ulovlig, eller hvis det ikke finnes noen lov som dekker handlingen.

  1. Henleggelse på grunn av bevisets stilling til tross for skjellig grunn til mistanke (§ 228)

Dette er en sjelden henleggelseskoden som brukes når det er en skjellig grunn til mistanke, men påtalemyndigheten likevel ikke har nok bevis til å ta saken til retten. I dette tilfellet kan saken henlegges, men påtalemyndigheten kan også gjenoppta saken senere hvis det dukker opp nye bevis.

I Norge er det klare regler for hvordan etterforskning og straffeforfølgning skal gjennomføres, og henleggelseskodene er en viktig del av disse reglene. Disse kodene bidrar til å sikre at etterforskningen og straffeforf

Første gang fornærmede bli avhørt

Første gang fornærmede bli avhørt - advokat bistandsoppdrag Helgeland

Straffeprosessloven § 236 er en bestemmelse som gjelder rettighetene til fornærmede i straffesaker. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at fornærmede blir hørt og tatt hensyn til under etterforskningen og eventuell påtale av en straffbar handling.

Første gang fornærmede blir avhørt, skal han eller hun spørres om sitt syn på om lovbruddet bør påtales. Dette betyr at fornærmede har rett til å uttrykke sin mening om hvorvidt det bør tas ut tiltale eller ikke. Påtalemyndigheten skal vurdere denne meningen i forbindelse med videre etterforskning og påtale.

I tillegg til å uttrykke sin mening om påtalespørsmålet, har fornærmede også rett til å gi uttrykk for eventuelle krav som han eller hun ønsker at påtalemyndigheten skal ta med i saken etter straffeprosessloven § 3. Dette kan for eksempel være krav om erstatning eller oppreisning.

Formålet med § 236 er å sikre at fornærmede blir hørt og tatt på alvor i straffesaker. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til rettssystemet og for å sikre at fornærmede får den oppreisningen og erstatningen han eller hun har krav på etter en straffbar handling. Det er derfor viktig at påtalemyndigheten følger bestemmelsen og tar fornærmedes synspunkter og eventuelle krav på alvor.

Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør?

Når skal det tas utskrift av et tilrettelagt avhør? bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner har som formål å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en skånsom og forsvarlig måte. En viktig del av denne forskriften er kravet om utskrift av avhør.

I saker der vitnet forteller om straffbare forhold eller det er grunn til å tro at noe straffbart har skjedd, skal det tas utskrift av hele avhøret i form av en dialogutskrift. Dette betyr at alt som blir sagt under avhøret skal skrives ned og lagres som dokumentasjon i saken. Det kan være viktig for senere bevisførsel og for å sikre at vitnene blir behandlet på en forsvarlig måte.

Det kan imidlertid være situasjoner der det ikke er hensiktsmessig å ta utskrift av hele avhøret. Avhørsleder kan da beslutte at det bare skal tas utskrift av deler av avhøret eller at det skrives et sammendrag kombinert med utskrift av særlig viktige uttalelser. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det er spesielle hensyn som tilsier at man må begrense informasjonen som blir dokumentert.

Det er avhørsleder som har ansvaret for å beslutte om det skal tas utskrift av hele avhøret eller ikke. Utskriften eller sammendraget skal foreligge så snart som mulig etter avhøret og avhørslederen skal lese gjennom og godkjenne sammendraget før det lagres som dokumentasjon i saken.

Det er viktig å merke seg at dersom et avhør avkrefter en mistanke eller det av andre grunner ser ut til at saken vil bli henlagt, skal det ikke tas utskrift av avhøret. I stedet skal det skrives en kort oppsummering fra avhøret.

Kravet om utskrift av avhør er viktig for å sikre at avhør av barn og andre særlig sårbare personer blir gjennomført på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen i saken er grundig og nøyaktig. Ved å følge forskriften kan man bidra til å sikre en rettferdig rettssak og at vitner og fornærmede blir ivaretatt på en best mulig måte.

Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep

Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep - bistandsadvokat christian wulff hansen

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å komme seg gjennom traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Dessverre er det mange barn som ikke får den hjelpen de trenger, og som sliter med å takle følgene av vold og overgrep. I dette innlegget vil vi gå gjennom noen måter vi kan støtte barn som har opplevd vold og overgrep på.

  1. Tro på barnet: Det kan være vanskelig for barn som har opplevd vold og overgrep å snakke om det som har skjedd, og de kan føle seg usikre på om noen vil tro på dem. Det er derfor viktig å vise barnet at du tror på dem og tar det de sier på alvor. Lytt til barnet og gi dem en trygg og støttende atmosfære der de kan føle seg hørt og respektert.
  2. Søk profesjonell: hjelp Barn som har opplevd vold og overgrep trenger ofte profesjonell hjelp for å takle traumatiske opplevelser og bearbeide følelser. Det kan være nyttig å søke hjelp fra en psykolog eller terapeut som har erfaring med å jobbe med barn som har opplevd vold og overgrep.
  3. Skap trygge rutiner: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle seg usikre og engstelige, og det kan hjelpe å skape trygge rutiner i hverdagen. Sørg for at barnet har faste måltider og leggetider, og at det er en trygg og forutsigbar struktur i hverdagen.
  4. Gi barnet kontroll: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle at de har mistet kontroll over livet sitt. Gi barnet kontroll der det er mulig, for eksempel ved å la dem ta valg om hva de vil spise til middag eller hvilken aktivitet de vil gjøre på fritiden.
  5. Vær tålmodig: Å bearbeide traumatiske opplevelser tar tid, og det er viktig å være tålmodig med barnet og gi dem den tiden de trenger for å komme seg gjennom det som har skjedd. Det kan være nyttig å lære seg teknikker for å takle stress og angst, som pusteøvelser og avspenningsteknikker.

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å kunne bearbeide traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Ved å vise barnet at du tror på dem, søke profesjonell hjelp, skape trygge rutiner, gi barnet kontroll og være tålmodig, kan du gi barnet den støtten de trenger for å komme seg gjennom en vanskelig tid.


Ønsker du kontakt med Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du bruke dette skjemaet:

Krisesenterloven § 2 – Krav til krisesentertilbudet

bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - Helgeland, straffesaksbehandling, kvalitetskrav, påtalemyndighet, etterforskning, effektivitet, oppklaring, objektivitet, rettssikkerhet, menneskerettigheter, standarder, metoder, rutiner, prosesser, kvalitetsmarkører, hensiktsmessighet, samarbeid, tillit, rettsutvikling, helhetsbedømmelse, kvalitetsvurdering, erfaring, veiledning, mishandling, voldtekt, grov vold, praksis, overføringsverdi.

Krisesenterloven § 2 fastslår at kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som kan benyttes av personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller midlertidig opphold. Dette tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Tilbudet skal omfatte et krisesenter eller et tilsvarende, gratis, helårs, døgnåpent, trygt og midlertidig botilbud, samt et gratis dagtilbud, en døgnåpen telefonrådgivning, og oppfølging i reetableringsfasen.

Kravet til kommunen om å sørge for god kvalitet på tilbudet inkluderer også at de ansatte skal ha kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Det er også krav om at botilbudet for kvinner og menn skal være fysisk skilt.

Krisesenterloven § 2 fastsetter at kommunene skal ha beredskap for personer som utsettes for vold i nære relasjoner, både i akutte kriseløsninger og i oppfølgingsfasen. Med “vold” menes alle former for vold eller trusler om vold, skremmende oppførsel, andre hensynsløse handlinger eller andre påtvungne begrensninger i en persons liv. Med “nære relasjoner” menes relasjoner som nevnt i straffeloven § 219 og andre nære relasjoner der de involverte har hatt gjensidige plikter eller har vært avhengige av hverandre.

Krisesenterloven § 2 fastsetter dermed rettighetene til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og det pålegger kommunene et ansvar for å sørge for et trygt og effektivt krisesentertilbud som møter deres behov. Det er viktig å sikre at dette krisesentertilbudet oppfyller kravene fastsatt i loven for å sikre rettighetene til de mest sårbare i samfunnet.

Utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen

Utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen

§93g i straffeprosessloven tar for seg utøvelsen av rettigheter som tilkommer fornærmede og etterlatte som er mindreårige eller som er fratatt den rettslige handleevnen. Bestemmelsen slår fast at slike rettigheter skal utøves av vergen til den mindreårige eller den fratatte, med mindre noe annet følger av lov.

Dersom vergene er uenige om utøvelsen av rettighetene, skal det oppnevnes en setteverge for å avklare og avgjøre spørsmålet. Dette sikrer en riktig og helhetlig ivaretakelse av den mindreåriges eller den fratattes rettigheter.

Det er viktig å påpeke at dersom en mindreårig fornærmet eller etterlatt har fylt 15 år, har vedkommende selv rett til å utøve rettighetene som tilkommer dem i saken. Dette gjelder så lenge den mindreårige ikke befinner seg i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven §20.

§93g slår også fast at rettighetene som nevnt i første ledd utøves av vergen når den mindreårige eller den fratatte er fullt ut fratatt den rettslige handleevnen. Dette gjelder også dersom den mindreårige eller den fratatte kun er delvis fratatt den rettslige handleevnen, men fratakelsen av handleevnen omfatter utøvelsen av prosessuelle rettigheter.

Dette betyr at vergen til den mindreårige eller den fratatte har et stort ansvar i å ivareta og utøve rettighetene som tilkommer den mindreårige eller den fratatte på en riktig og forsvarlig måte. Vergen må derfor være oppmerksom på både den mindreåriges eller den fratattes behov og ønsker, samtidig som de må sørge for at rettighetene utøves på en måte som er til det beste for den mindreårige eller den fratatte.

Samtidig understreker bestemmelsen at rettighetene som tilkommer fornærmede og etterlatte, også skal ivaretas på en måte som er i tråd med loven og som ivaretar hensynet til sakens utvikling og fremdrift. Dette balanserer hensynet til den mindreårige eller den fratatte med hensynet til en effektiv og forsvarlig prosess.

I sum kan vi si at §93g i straffeprosessloven er en viktig bestemmelse som sikrer at rettighetene til mindreårige og fratatte fornærmede og etterlatte blir ivaretatt på en helhetlig og forsvarlig måte. Vergen til den mindreårige eller den fratatte har et stort ansvar i å utøve rettighetene på en riktig måte, samtidig som hensynet til sakens utvikling og fremdrift må ivaretas.

Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen

voldtektens konsekvenser, langvarige helseplager, psykiske lidelser, posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordstanker, psykiske helseproblemer, offerets vei i livet, samfunnsproblem, fysiske og psykiske konsekvenser, traumer etter voldtekt, følgeskader, personlig integritet, ensomhet, sosial støtte, isolasjon, smerte, frykt, håp, overgrepet skjult, redusert selvtillit, voldtektsoffer, helbredelse etter voldtekt, ettervirkninger av voldtekt, livskvalitet, kamp mot voldtekt, håndtering av voldtektstraumer, psykologisk hjelp etter voldtekt, voldtekt og mental helse, psykologisk rehabilitering, voldtektsofre, helbredelse etter overgrep
Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen

I straffesaker er det viktig å ivareta ikke bare den tiltaltes rettigheter, men også ofrenes og pårørendes rettigheter. Dette er noe som er nedfelt i straffeprosessloven, og en av bestemmelsene som sikrer dette er § 93 f.

Ifølge denne bestemmelsen har fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen. Dette er en viktig rettighet som sikrer at ofrene og pårørende kan føle seg ivaretatt og respektert gjennom hele rettsprosessen.

Det kan være en stor påkjenning å delta i en straffesak, spesielt for ofrene og pårørende. Derfor er det viktig at de føler at deres tilstedeværelse og bidrag blir verdsatt og anerkjent. Godtgjøringen som er nevnt i § 93 f er en måte å vise dette på.

Bestemmelsen er også en del av en større sammenheng, der man ønsker å sikre at alle parter får den støtten og hjelpen de trenger gjennom hele rettsprosessen. Dette inkluderer for eksempel tilbud om bistand fra rettshjelpsordningen, og tilgang til psykolog eller annen støtte ved behov.

Det er viktig å understreke at godtgjøringen som nevnt i § 93 f ikke er noen erstatning for den lidelsen og smerten som ofrene og pårørende kan ha opplevd. Men det er likevel en måte å vise at samfunnet bryr seg om dem, og at deres deltakelse i rettsprosessen blir ansett som verdifull.

Som samfunn er det vår plikt å ivareta alle parter i en straffesak på best mulig måte. § 93 f er en viktig bestemmelse som bidrar til å oppfylle denne plikten, og som sikrer at ofrene og pårørende blir behandlet med den respekten og verdigheten de fortjener.

Stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner.

Stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner. bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

I Norge finnes det en rekke stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner. Her er en liste over noen av disse stiftelsene, sammen med en kort beskrivelse av deres arbeid og en link til deres nettsted:

  1. Stine Sofies Stiftelse – Stiftelsen ble opprettet etter drapet på Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen i 2000. Stiftelsens mål er å jobbe for et samfunn uten vold mot barn. De tilbyr støtte og hjelp til familier som har opplevd vold og overgrep. Nettside: https://www.stinesofiesstiftelse.no/
  2. DIXI – ressurssenter for voldtatte – DIXI er en stiftelse som arbeider for å hjelpe kvinner som har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep. De tilbyr blant annet rådgivning, juridisk hjelp og krisesenter. Nettside: https://www.dixi.no/
  3. Landsforeningen for voldsofre – LFV er en organisasjon som arbeider for å hjelpe voldsofre og deres pårørende. De tilbyr blant annet støttegrupper, rådgivning og juridisk hjelp. Nettside: https://www.voldsoffer.no/
  4. Krisesentersekretariatet – Krisesentersekretariatet arbeider for å styrke og utvikle krisesentrene i Norge. De tilbyr blant annet kompetanseheving, nettverksbygging og samarbeid med andre organisasjoner. Nettside: https://www.krisesenter.no/
  5. Alternativ til Vold – ATV arbeider for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. De tilbyr blant annet kurs og behandling for voldsutøvere, rådgivning og hjelp til ofre og deres pårørende. Nettside: https://atv-stiftelsen.no/
  6. Rosa Kompetanse – Rosa Kompetanse arbeider for å forebygge og bekjempe vold og trakassering i LHBTIQ+ miljøer. De tilbyr blant annet opplæring og rådgivning til organisasjoner og offentlige instanser. Nettside: https://www.rosakompetanse.no/
  7. Støttesenter mot incest Oslo – Støttesenteret er et lavterskeltilbud for voksne som har opplevd incest eller seksuelle overgrep i barndommen. De tilbyr blant annet samtaleterapi og gruppeterapi. Nettside: https://www.incestsenteret.no/
  8. NORCE – Norce er en forskningsstiftelse som arbeider for å fremme kunnskap om vold og overgrep. De utfører blant annet forskning, undervisning og formidling av kunnskap. Nettside: https://www.norce.no/

Offentlige hjelpetilbud til voldsofre

Offentlige hjelpetilbud til voldsofre bistandsadvokat christian wulff hansen i mosjøen

Når man har blitt utsatt for vold eller andre kriminelle handlinger, kan det være vanskelig å håndtere situasjonen og vite hvor man skal henvende seg for hjelp. Heldigvis finnes det flere offentlige hjelpetilbud for voldsofre i Norge som kan gi støtte og veiledning i denne vanskelige tiden. Her er en liste over noen av de viktigste hjelpetilbudene, med tilhørende linker:

  1. Kontoret for voldsoffererstatning (KvE) – gir erstatning til voldsofre som har blitt utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.voldsoffererstatning.no/
  2. Rettshjelpsordningen – gir økonomisk støtte til personer som trenger juridisk bistand, også i saker som gjelder vold og overgrep. Les mer på https://www.domstol.no/no/rettshjelp/
  3. Krisesentertilbudet – tilbyr hjelp til personer som har opplevd vold eller overgrep, og som trenger akutt hjelp og beskyttelse. Les mer på https://www.bufdir.no/Krisesenter/
  4. Psykologer i kommunene – gir tilbud om samtaler med psykologer til personer som har vært utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://helsenorge.no/psykisk-helse/psykologtjenester-i-kommunene
  5. Barnevernet – gir hjelp og beskyttelse til barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://www.barnevernet.no/
  6. Politiet – kan hjelpe med å beskytte personer som er utsatt for vold eller overgrep og etterforske saken. Les mer på https://www.politiet.no/
  7. Støttesenter mot incest (SMI) – gir støtte og hjelp til personer som har opplevd incest eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.stottesentermotincest.no/
  8. Legevakt – kan tilby akutt hjelp og undersøkelser etter en voldshendelse. Les mer på https://www.helsenorge.no/akutthjelp/legevakt/
  9. Seksuelle overgrep mot barn (SOM) – gir veiledning og støtte til personer som mistenker eller har opplevd at et barn er utsatt for seksuelle overgrep. Les mer på https://www.som.no/
  10. Redd Barna – gir hjelp og beskyttelse til barn som er utsatt for vold og overgrep i Norge og i verden for øvrig. Les mer på https://www.reddbarna.no/