Kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm)

Kontaktforbud med elektronisk kontroll er en av tvangsmidlene som kan benyttes av politiet i straffesaker. Det er en del av straffeprosessloven §222d, og kan bare benyttes når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av bestemte paragrafer i straffeloven.

Kontaktforbudet kan kombineres med elektronisk kontroll, som gjør det mulig for politiet å overvåke den mistenktes bevegelser og aktiviteter. Dette kan inkludere overvåkning av telefon- og datatrafikk, samt overvåkning av GPS-posisjonen til den mistenkte.

Det er imidlertid viktig å huske på at kontaktforbud med elektronisk kontroll er en alvorlig inngripen i den mistenktes personvern og frihet. Det kan bare benyttes når det er en rimelig grunn til å tro at den mistenkte kommer til å begå en alvorlig forbrytelse, og det må være nødvendig for å avverge handlingen.

I tillegg er det strenge krav til rettssikkerhet og kontroll i bruken av dette tvangsmiddelet. Beslutninger om bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll må godkjennes av retten, og det må legges frem en skriftlig beslutning som opplyser om hva saken gjelder og formålet med bruken av tvangsmiddelet.

Det er også krav om at politiet må legge frem beslutningen for retten innen 24 timer etter at tvangsmiddelet ble tatt i bruk. Dette sikrer at beslutningen blir vurdert av en uavhengig part, og at den mistenktes rettssikkerhet ivaretas.

Elektronisk kontroll med kontaktforbud kan være en effektiv måte å beskytte personer mot krenkelser fra noen som har begått en forbrytelse mot dem tidligere. Men med denne kontrollen kommer også en plikt for påtalemyndigheten til å slette opplysninger som er registrert i forbindelse med kontrollen, dersom de ikke lenger er relevante for forebyggelse eller etterforskning av straffbare forhold.

Denne plikten til å slette opplysninger er nedfelt i straffeprosessloven § 216 n, og er en viktig beskyttelse av personvernet til de som er underlagt kontrollen. Det er påtalemyndighetens ansvar å sikre at opplysninger som er registrert, slettes så snart som mulig etter at de ikke lenger er relevante.

Det kan være situasjoner der opplysninger som er registrert fortsatt er relevante for å forebygge krenkelser eller etterforske brudd på kontaktforbudet. For eksempel kan en enkelt registrert opplysning være av liten betydning i seg selv, men sammen med andre opplysninger kan den bidra til å avdekke et mønster av brudd på kontaktforbudet. I slike situasjoner kan det være nødvendig å lagre opplysningene inntil et eventuelt atferdsmønster er avkreftet.

Likevel, det er viktig å huske på at sletteplikten i straffeprosessloven § 216 n er en viktig beskyttelse av personvernet til de som er underlagt kontrollen. Opplysninger som ikke lenger er relevante for forebyggelse eller etterforskning av straffbare forhold, må slettes så snart som mulig. Det er derfor viktig at politidistriktet har klare rutiner for å sikre at registrerte opplysninger blir forelagt påtalemyndigheten for beslutning om sletting eller videre lagring.

Som samfunn har vi et ansvar for å beskytte personvernet til alle borgere, selv de som har begått en forbrytelse. Sletteplikten i straffeprosessloven § 216 n er et viktig verktøy for å oppnå denne beskyttelsen og for å sikre at elektronisk kontroll med kontaktforbud brukes på en måte som respekterer personvernet til de som er underlagt kontrollen.